Det hang rakler i trea og jeg rakla meg en tur. Opp i skogen. En annen skog.

 

 

 

 

Egentlig hadde jeg planlagt en kort jobbedag og skulle jeg gjenta søndagen. Kanskje skulle jeg til og med ta samme tur.

Var tanken.

Men da jeg oppdaga det at laderen min lå igjen hos mor. Så dit måtte jeg.

I tillegg ble arbeidsdagen lengre enn tenkt. Det skjer så mye. 

Jeg måtte også lade opp telefonen da jeg var framme, for nå var tanken å ta turen opp i skogen oppom mor.

 

Sola var forsvunnet bak fjella da jeg begynte på turen.

Rakler henger fra et tre i starten av turen, et rakletre. Et litt ufokusert bilde.

Somer inn på fastlandet og sundet som går parallellt med sundet jeg befinner meg ved.

Her ser du ned på Mjosundet. Det betyr smalt sund.

Huset du ser der nede var lager til butikken som lå til høyre, da jeg var lita. Det huset syns ikke på dette bildet.Lagerhuset hadde også fryseri. Senere ble det postkontor. I dag er det frisørsalong og en leilighet i huset.

Butikken ble lagt ned og var i mange år en populær pub, nå er det kontor og leiligheter. 

Meg og tær.

Jeg elsker tre.

Først kommer et grånende tre og under det ett av disse flotte furuene.

Det er flere bekker som krysser veien opp mot fjellet.

Vann.

Veien var i parti ganske isete. Så valgte å snu før jeg tenkte. Lufta var også litt slik spiss.

Kjente at jeg gikk meg ikke inn i turmodus. Så det var riktig å snu.

Jeg syns skjegget på trea er så fint.

Mer vann.

En av de bratte partia.

 

Syns du det er best å gå i en bratt vei opp eller at veien går bra ned?

 

Jeg syns nesten det er tyngre å gå bratt nedover.

Bildet yder ikke den bratte veien rettferdighet. Den ser mye flater ut enn den er.

Nederst i bakken befinner dette berget seg.

Firkantete blokker.

Her står grinda som skilte utmarka fra innmarka.

Den har fått ferie… eller fri. Det er slutt på tida for husdyra i denne skogen.

Dette bildet ble tatt fordi det hvite fjellet i bakgrunnen med snø på var så fint.

I virkeligheta.

Bilder tar mange ganger bort den følelsen en har når en er i naturen. Dette fjellet forsvant inn i himmelen på et anna bilde. Det er for langt unna.

Derimot fjellet her er mye nærmere.

Ertvågsfjellet.

Oppå det har jeg vært mange ganger.

En 1. juledag i ungdommen tok jeg turen opp for å se sola og forstå meninga med livet.

Jeg så sola -.

En liten lund med grantrær var hogget ned.

Jeg måtte rene ringene og fant ut at jeg var ganske lita da disse trærne var planta.

Og så var jeg nede ved rakletreet.

Usikker på om det er bjørk eller hassel.

Men fine var de der de hang med lovnad om varmere tider.

Inne hos mor ble det kaffe, kanelboller og feiring for henne som fylte år og bor et stykke unna.

 

 

 

♥