Vi er framme ved en uke i juni, den andre. I dag skinner sola. Ellers har det bøtta ned.

 

 

 

 

Det har regna, regna og regna.

I går skulle sola komme en stund.

 

Uka gikk som i en eneste stor vannsprut.

Heldigvis forsvant piggene i halsen.

 

Datter og kjæreste kom utover slik som var bestemt, sjøl om det ikke ble noen reise.

Etter to overnattinger hos mor, der de hadde hjelpt til med smått og stor, kom de innom meg før dem reiste opp på sætra.

 

Neste dag lovte jeg å komme opp med grøt, for det føles så riktig.

Jeg kommer opp til tom bod.

Gikk ned til elva for å ta turen langs den, for tenker de har dratt ut med gummibåten de hadde tatt med.

Begynner å gå langs elvabredden.

Men hadde ikkje gått langt da jeg hørte glade rop.

Der kom de, bærende på gummibåten mellom seg.

Og yngste stråla over hele seg, over den fine opplevelse av å flyte på elva i en gummibåt.

Og dem var sultne, så da var det bare å få grøten på plass.

Ute begynte det å regne.

 

Men vi bestemte oss for å kjøre en tur innover til fjellet dit veien endte.

Veiene er smale og vi møtte litt trafikk og jeg fikk bruk for at speila kunne legge inn til sida på bilen.

Våt natur for forbi vinduene.

Yngste syntes det var artig å leika seg med lukkeåpning på apparetet. Og jeg låner gladelig bilder hun tok.

Tilbake var det bare å pakke sammen.

Våt båt skulle ned i sekken og begge to fikk rydda og pakka.

De skulle tilbake til byen til en kunstutstilling de ville ha med seg.

De snakka om det var rart å komme tilbake etter døgnet på sætra der de hadde starta dagen med å tenne opp i ovnen, lage seg mat og tatt en morgendukkert i kulpen nedenfor sætra.

Ett så fritt og godt liv.

 

En opplevelse for sjela.

 

 

 

♥