Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Her om dagen gikk jeg seks år tilbake i tid. Tenk det, så mange år siden jeg posta dette innlegget.

Grunnen at jeg gikk tilbake var at jeg hadde fått en kommentar på et gammelt innlegg, nå. Så jeg gikk inn for å lese innlegget som er HER.

Jeg greier ikke en gang skrive overskrifta jeg brukte den gang. For bare navnet gjør at magen min ‘snur’ seg. Men for å svare måtte jeg lese gjennom hva jeg hadde skrevet.

Må si at jeg greide ikke lese gjennom først, for motviljen min er fortsatt så stor.

Og dette er min historie, ikke verken rådgiving eller anbefaling.

Det er bare det jeg erfarte.

For etter jeg starta opp med medisinsk behandling forsvant aldri den psykiske motviljen. Det var med små pakker med papirserviett med desinfiserende i pakken med sprøytene, de måtte jeg slutte med å bruke tidlig. Husker jeg var med far til legevakta for han hadde slått seg og de vaska såret med desinfisering.

Jeg nesten brakk meg, den lukta klarte jeg ikke mer, den ga en slik sterk motvilje.

For fire år siden skrev jeg Nesten og litt , da var jeg i gang med en omlegging.

Fikk et større fokus på mat. I dette innlegget var det ketodietten som jeg var i gang med.

Den ble aldri praktisert helt fullt ut.

Det jeg har gått mer og mer bort fra er prosessert mat, i dag er det meste luka ut.

Lettprodukt er det lenge siden jeg har brukt, men var heller aldri en storforbruker.

Men tilbake til sprøyten, den unevnelige. Kroppen reagerte negativ med for høy leverprøver, håravfall, munnsår og ene øyet ble mindre og ofte rødt.

Jeg fikk etter hvert en biologisk sprøyte, etter en stund ble det skifta til en annen biologisk i tillegg til den aller første jeg fikk.

Det som var bra var at betennelsene gikk ned, jeg greidde igjen å løpe opp en trapp.

Men sliten, slitenhet har vært et stort problem og er det fortsatt.

Nå er det slik at flere av de diagnosene jeg etter hvert var så «heldig» å få også kan føre til fatigue. Uten at det var noe hjelp i det for meg. Og blodprøvene var alltid litt feil. Motviljen mot den første unevnelige sprøyten gikk ikke over, følte den fryktelig feil.

Så en gang fra da til nå, husker ikke når, men kanskje et par år siden, kanskje mer…når det skjedde er radert bort fra minnet. HER er et innlegg for et par år siden om den prosessen.

Jeg tror jeg slutta med den biologiske sprøyta på vårparten i fjor. I alle fall var legen jeg var hos enig at prøvene tilsa at jeg ikke hadde den forventa effekten av å ta sprøyter.

Jeg har ikke tatt noen medisin slik omtrentlig det siste ett og et halve året. Så om det er flaks, tilfeldigheter eller et kosthold nesten uten prosessert mat som er grunnen kan jeg ikke vite. For det er ingen direkte tydelige opphovninger ved ledd.

Det lugger nok, for kroppen er fortsatt sliten, viser feil verdier og leting etter hvordan jeg skal gjøre, fortsetter.

Vasking av tanker, tenke nye, prøve med å snu det meste på hodet…og fortsatt har jeg mye å prøve på.

Egentlig er det det min blogg handler om, hvordan leite etter å leve bedre og bedre.

Så enkelt et mitt konsept.

Og så vanskelig. 

♥