Dagen loffa inn i solnedgong og mørke. Berre for det den fekk lov -.
For da eg vakna i dag var verda skral. Eg forsto eigentleg ikkje att fram på den. For eg var innstilt på det eg skulle. Men så forsto eg plutseleg at eg trong det ikkje. Eg trong ingenting. Så eg drog dyna over nasen og tenkte at neste tysdag var det trening i bassenget igjen. Det er godt å være i bassenget, men i dag trong eg det ikkje. Det eg trong aller mest var å ikkje skulle noko. Anna enn ta meg ein tur i skogen i sola.
Slik vart det. Etter kaffi på terrassen tok eg turen til skogen. Og eg fann akkurat det eg ville finna.
Etterpå vart det soppestuing til middagen.
Medan dagen hadde gått kom sola framom fjella ein gong til. Den fekk naturen til å verta glødande. Eg måtte ut for å fanga ljoset før det forsvann.
– Og til slutt fekk eg lyst til å fange meg sjølv.
På bilete.
Men noko så håplaust som å mime glad og lykkeleg inn i ein spegel skal ein leita lenge etter.
Eg må dele. Trur vi alle har prøva det. Eller mest alle i alle fall -.
Og til tross for miming, eg er både glad………og av og til slumpar eg til å være lykkeleg også. Om det ikkje kjem så godt til syne på ein selfie.
Slumpar du til å ta bilete av deg sjølv?
Synest du at du får det godt til?