BforB

Når en går kurs må en ta av tid. For det er en jobb…ikke sant?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt skole.

Noe en må.

Ta av tid til det en må.

Disse må’ene puster en i nakken.

Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.

For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.

For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.

For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.

Og nå har jeg gjort det igjen.

Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…

Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.

Allerede.

I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.

Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.

Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.

Interesse.

Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.

Nå har jeg genuin interesse.

Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.

Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.

Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.

Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.

Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.

Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.

Men så har vi denne maten.

For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.

For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.

Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.

For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.

Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.

Så dette både skal og må prøves ut.

Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.

Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.

Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.

Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.

Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.

Jeg tror på dette.

Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.

Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?

♥

Lett dag, oppholds, planer og program. Ikke stress, bare stas.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.

Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.

I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.

De fikk over 64 år sammen.

Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.

Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.

I går rusla jeg ned til sjøen.

Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.

Jeg hadde ikke vært nede på flere uker.

Kanskje måneder.

Kanskje var det i august da jeg enda bada.

Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.

Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.

Full av lykke. 

Men nå var plana å sanke tang.

Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.

Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.

I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.

De vokser på grisetang og ser slik ut:

Det blir spennede å prøve dette ut.

Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.

Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.

Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.

Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.

Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.

Sola skinner ute og i min indre verden.

Håper dagen din også er nydelig.

♥

Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.

Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…

Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.

Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.  

Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.

Spekesild.

Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.

Det føles riktig i dag. Så må straks dra.

Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.

Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.

Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.

Men nå skal jeg leve gjennom denne lørdagen.

♥

Rart dette, når alle dagar er «fredager». Ukens beste dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På tur rett inn i helga.

I går gikk turen rett opp. I hvertfall et stykke.

Det ble tur, og til tross for en lengre, bratt bakke, føltes det ikke som en anstrengende tur. Utsikten var nydelig da vi kom opp.

Det var veldig hyggelig å møte tidligere kollega, det er 5 år siden vi jobba sammen. Praten gikk både om fortid og nåtid.

Plutselig skjønte vi at sola holdt på å bli utskifta av regnbyger.

Fantastiske regnbuer viste seg i forskjellige former, men de tok jeg ikke bilde av.

Eldstemann syntes jeg hadde vært lenge borte, så turen tok nok lengre tid enn hva jeg tenkte. Han hadde bestemt seg for å reise om kvelden, men så var det det at temperaturen ville bli ned i en grad. Med sommerdekk hadde jeg ikke lyst ut å kjøre, som jeg måtte om han skulle reise. Forbi meg gikk det ikke buss før i dag tidlig, derfor ble det til at han reiste da. Jeg var med ned til veien, fint å se dagen våkna.

Himmeretningene og lyset.

Det er så fint.

Neste på mitt program var å levere bilen, både for skifte til vinterdekk og sjekk på hvorfor rattet begynne å vibrere når jeg kjører.

Da jeg var kommet et stykke på vei oppdager jeg at telefonen lå igjen hjemme. Det føltes ikke godt. Mobilen har blitt som en del av kroppen. En løs del av kroppen.

Jeg hadde sendt melding til snekkeren om når han trodde han fikk tid til å komme, så han kunne komme til å ringe…

Jeg hadde også avtalt med søstra mi om at vi kunne ringes om verkstedsbesøket tok lang tid.

Men jeg orka ikke snu for å hente mobilen. Det kunne fort bli for lite tid. Sette opp farten på glatte veier med sommerdekk er ikke lurt.

Så da kjørte jeg «naken» videre.

Og glatt var det, da jeg gikk ut av bilen var underlaget ikke noe jeg ønsket å bevega meg for mye på.

Det viste seg at det var tatt av to timer på undersøkelesen. Etter og ha virra litt hjelpeløst med tanken på hva jeg skulle finne på uten mobil, fant jeg en bok.

Og så kom en jeg kjente og plutselig gikk tida fort.

Eigeren kom bort og sa at de hadde funnet feilen. Det var noe som hadde løsna slik at det kom bort i bremsa, delene var bestilt og alt gikk på garantien. Jeg var glad på mine vegner, men lei meg på eigerens vegner.

Plutselig står søstra mi i bil utenfor vinduet og jeg løper ut. Men hun ser ikke meg, så hun kjøre videre rundt bygninga – den er ganske stor. Jeg begynte å løpe for å nå henne igjen, på glatta. Så jeg fikk dagens joggetur,

Bakom bygninga stoppa bilen, da jeg tok opp døra skvatt hun. Fokuset hennes hennes var på å sende melding og ringe mobilen min som lå trygt hjemme.

Jeg ble med henne hjem, vi spiste, snakka og hun hadde besøk for en økt med trening.

Vi hadde det trivelig, jeg var med ut på boden hennes for å se om hun fant vintersko. 

Var nesten overraksa over at klokka ikke var mer enn ett da vi kjørte. Morgenen og formiddagen hadde hatt så mange hendelser. Egentlig hadde jeg tenk å handle for mor, men det får bli i morgen. Søster tok besøk hos henne i dag.

Så slik kom jeg meg tidlig hjem på en ekte fredag. Kattene syntes det var greit å komme ut i stua, leke og fyke.

Jeg skal etter hvert tenne opp i ovnen og tenne noen talglys. Men aller først skal jeg ta en økt med noe som heter husarbeid.

Og så må dere ikke bli skremt i kveld…

♥

Så kom de blå. I natt. De biter seg fortsatt fast i skyggene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For i dag våkna jeg til en rimhvit verden.

Friskt.

Jeg måtte ut og ned til veien med plastavfall.

Godt med den friskheta.

I tillegg er himmelen blå og fjella har sol på. Om litt skal jeg pakke en sekk, usikker på om jeg skal koke med meg kaffe, vanlig te eller chagate. Eller kanskje bare en flaske vann.

Ingen lang tur, vi skulle dra på en tur i fjellet men det blir for tidlig mørkt.

Har tenkt i hele sommer å ta denne turen, men i dag blir det.

I går var jeg ute ved museet. Lekeutstillinga ble pakka ned og jeg fikk henta mitt. Og det rare, museet hadde blitt annerledes. Det var ikke «mitt» lengre. Jeg var ferdig med det og det med meg. Fantastisk godt.

De tidligere kollegaene spurte hvordan jeg hadde det som pensjonist.

Jeg så de så noen som «ferdig»  med livet og jeg gjorde et forsøk på å fortelle om at livet hadde begynt.

Men det har ingen ting å si de ikke forsto, like greit. De har enda mange år igjen før de kan kose seg med det jeg er i.

Eldstemann var med, vi kjørte tilbake en annen vei som han ikke har vært med på. Han syntes det var fint. Så tok han en buss og jeg dro til mor.

– Det er så stygt det røde treet, syntes mor.

Jeg syntes det var fint. Sa at det sto i stil med sola i fjellet.

Hun var ikke enig i at det var fint.

Vi pludra, drakk kaffe, jeg fikk orden på ovnen som gikk i svart i helga da mellomste søster skulle lage middag der. Fikk ringt elektrikker og så viste det seg det bare var et batteri som måtte skiftes. I denne dingsten her.

Det hadde begynt å bli mørkt da jeg dro, som vanlig syntes mor jeg skulle vært der lengre. Eldste kom tilbake med en buss, så han måtte plukkes opp.

Vi har det koselig.

I går ble det lettsalta torsk og eggesmør til middag etter jeg hadde vært med på prat på nett om alger. Jeg må komme meg ned til sjøen snart, når det er fjære. Det er flere tangtyper som er ypperlig å plukke nå.

Vi så på Spillet, eldstemannen hadde ikke sett det før, jeg begynte å se på det i år. Det er interessant å se menneskers reaksjoner.

Eldstemann drar tilbake i dag eller i morgen. Og i morgen skal jeg skifte dekk på bilen og få en gjennomgang på hvorfor rattet rister. Jeg skal kjøre piggfritt denne vinteren, så det blir spennende å se hvordan går.

Da må jeg til å pakke sekken. Blir fint å komme seg i sola. Og det blir fint å treffe en tidligere kollega, lenge siden sist.

Riktig fin høstdag til deg.

Skinner sola på høstdagen din?

♥

Det er et gyllent lys i regnværet. Regn skal det være i hele dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og kanskje snø.

Over 600 meter.

I kurven ved siden av meg, der jeg har lagt klær som skal repareres, ligger to puser og sover. Bakom står tegnebordet, med både fargestifter, blokker, bøker og en hjemmets mappe.

Bordet skulle vært rydda slik at det bare var å sette seg ned ved det.

Og klærne skulle vært reparert.

Det ble mye skulle…

I går satte jeg et strek over skulle. For jeg følte jeg skulle ha besøkt mor. Jeg var der på lørdag og hun hadde besøk på søndag. Så da følte jeg dette «skulle». I dag får jeg ikke til å besøke henne.

I stedet tok jeg på meg sko og gikk meg en lang tur langs veien.

I går, altså.

Det ble mørkt før jeg var tilbake. Ikke alle bilfører er like flinke til å blende. Da mister en veien, rett og slett. Og lyset skjærer i øynene. Men den turen langs veien gjorde godt. Til tross for.

I går la jeg også på nytt sengetøy på senga på sovrommet nede i kjelleren.

Senga ble montert for et par helger siden. Den som hadde stått der ramla sengebunnen ut av, så det har vært madrass på golvet en stund. Det var med god følelse jeg la på en seng, en seng med føtter opp fra golvet.

Eldstemann skal komme i dag. Det er han som endelig har seng igjen.

Jeg må hente han en halv time herfra, håper det går greit med sommerdekk. Skal skifte på fredag. Men er det glatt kan jeg ta en annen vei, en som er litt lengre.

Og så håper jeg han rekker den første bussen han tenkte, slik at jeg rekker innom Felleskjøpet for å kjøpe. Det er kattemat og sand som står på lista.

Hverdager.

Nå har jeg drukket mine glass med lunka vann og gjort øvelser. Skal sette på en vask. Og ellers krype tilbake i mitt eget tankeunivers. Tenkte jeg skulle ta dere med inn dit, men det får bli en annen dag.

Denne dagen er godt igang.

Ønsker alle en god dag.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siste uka i oktober. Straks er det to måneder igjen av dette året.

En ny uke og en ny mandag står jeg foran.

Det regner grått, det skal være vått i hele dag. Ser temperaturen siger nedover på Yr, men ikke rødt ennå.

Uka har ikke det største programmet.

Økonomisk er kanskje denne måneden den verste i en pensjonists liv. Og muligens den neste. På nyåret slår forhåpentligvis andre skattetrekk til. Enda betaler jeg nesten det samme som da jeg var i jobb. Under en tusenlappe for fire uker er ikke så mye, det er det budsjettet forteller meg – men da er alle regninger betalt.

Nå skal jeg få det til, dette er ingen klage, bare spenning. Jeg har mat i fryseren, nesten full tank på bilen.

Jeg får sannsynlig besøk av eldste denne uka og mellomste og et par til om et tre uker. Skal nok greie å ha mat til det også.

Men jeg må nok leie ut leiligheta nedunder etter hvert, ennå står den full av jobben jeg hadde. Forhåpentligvis blir det henta neste uke. Denne uka skal jeg ut til museet for å hente det jeg lånte ut til lekeustillinga i sommer. Så snart tror jeg jobben er et helt avslutta kapitell og nøkkelen levert.

Det må handles inn kattsand og kattmat. Pusene er noen veldig fornemme frøkener, det skal ikke være mye i kassen før de ser seg rundt etter et annet område. Så her har det vært mye vasking og slusing. Men det virker å bedre seg, så har god tro om at dette skal gå bra.

Sist uke hadde jeg et besøk som kom med full pose av katteting. Matskåler, katteleker, klorestativ og reisebur.

Vurderer å kjøpe et klatrestativ, kattehule og en kattekasse til. Greit med en kattkasse i hver etasje.

Nå har jeg satt opp sperringer for trappa ned.

Så om jeg nesten ikke har noe på programmet føler jeg at det holder det jeg har.

I går gjorde jeg noe jeg håper jeg gjør i dag også. Jeg tok på meg joggesko, gikk fram og tilbake mellom huset og fjøset. Vil tro det er omtrentlig hundre meter. Jeg gikk den ene veien og løp den andre. Jeg skal ikke skryte på meg at det ble mange runder, men om dette økes litt og litt blir det ikke så verst.

Nå tok jeg ikke øvelsene mine i går, men i dag er de gjort.

Og det beste, jeg føler meg ikke så utslått i dag som jeg har gjort en stund.

For alt blir.

Var forberedt på at denne høsten  ikke ville bli bare sus og dus, at jeg kunne falle sammen også. Men håper jeg er på tur opp nå.

Jeg skal da komme meg bort til både å skrive, tegne og male.

Har også planer om maling av vegger.

Det er bare at energien må på plass.

Og den kommer.

Den kommer.

Egentlig er alt dette enormt spennende, hva som skjer, hva en greier, opplevelser, tanker og livet sjøl.

Litt av en reise dette livet.

♥

I dag skal jeg svare på helgas utfordring mens det er helg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helgene går så fort slik at plutselig er de over.

Dette skjer i ett sett.

Rekker jeg å svare på en blogge-utfordring er mange ganger helga over og folk er egentlig ferdig med utfordring. Spesielt når jeg legger den inn i natta mot mandag, som sist helg.

Timene transporteres for fort.

Faktisk har tida fra forrige helgs utfordring, da jeg var lita, gått fort. Kanskje er det alt vannet i rundt, med flo og fjære som kan for denne.

Jeg har skrevet om dette før, at jeg er født ombord i en båt. Jeg bodde på en øy, så jeg var omflødd av vann.

Jeg ble nokså forskrekka da jeg oppdaga at utbygging av veier ikke er mye eldre enn meg. Og for å komme seg bort fra denne øya jeg bodde på kom ferjene etter jeg var født.

For å komme meg på ungdomskolen måtte jeg ta en ferje.

For å komme meg til by’n måtte jeg ta to ferjer.

I dag er det en ferje til Kristiansund og på sambandet går to ferjer.

Etter jeg flytta tilbake til kommunen jeg er født, bor jeg i dag på fastlandet. Hadde jeg bodd her som lita, har det blitt en transport med tre ferjer. Men de som bodde her jeg bor reise ikke til by’n, men til Trondheim.

I dag er det mange broer som er bygd over fjorder og sund. Kommunen er bygd sammen av 8 broer. Men fortsatt er det tre forskjellige ferjekaier rundt om i kommunen, den ene går til Kristiansund, den andre til Smøla og den siste går til Halsa, tidligere Halsa kommune, i dag Heim kommune.

Så svaret på Utifrilufts utfordring denne helga er altså ferje. Den er en viktig forlengelse av veien slik det blir i samfunn med mange øyer, fjorder og sund.

♥

Fargene, lyset, naturen, menneskene, alt har sine valører. Og alt ser en ikke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For alt skal ikke ses.

Noe trenger beskyttelse. Trenge å gjemme seg for å være trygg.

Noen velger å gjemme seg.

Noe ser vi.

Noe ser vi ikke.

To rådyr som blir til tre kommer bort i høstens farger.

Mennesker velger også å gjemme seg, det kan være at lærdom har vært for kostbar. Det å bli usynlig er den beste beskyttelse.

Og noen trenger det, for det kan stå om livet.

Slik som for rådyr om høsten.

♥

Noen dager og andre dager… Dagene går i fart og nettene med. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ingen sakke på døgnene. Jeg har nå prøvd ut om de går saktere når jeg ingen ting gjør. Nesten ingen ting.

Det går like fort fordi.

Dagene fyker avgårde som de har noe i hælene.

Jeg sliter over alt som ikke er på plass og flere ting som havner i samme kategori. Jeg kan våkne på natta, tankene suser som hurtitog over alt som ikke er på plass.

I helga våkna jeg slik, tenkte på at jeg måtte spørre de unge om hjelp. Det har vært snakka om det mange ganger, at når de er her og om å hjelpe…

Det har vist seg at når de har vært her har jeg ikke hatt kapasitet til å organisere.

I helga hadde jeg. Så tenker at jeg likevel har litt mer energi nå, to måneder etter jobbslutt. Men likevel liker jeg ikke denne fullstendig utladinga, dette fravær av tiltak.

For en par dager siden våkna jeg med en drøm klart i minnet. Jeg hadde drømt om faren min, han sa til meg at han var tom for serantonin.

– Serantonin, tenkte jeg da jeg våkna, hva er det…

Det var helt borte fra hukommelsen.

Da jeg hadde stått opp googla jeg, ennå var ikke hukommelsen kommet på plass.

Et hormon…å ja, det var det det var!

Og så leser jeg hva som står om en har manko av dette hormonet; soveproblem, lavt humør og dårlig regulering av metthetsfølelse. 

Bare å hake ut. Jeg som ikke har hatt søvnproblemer har i det siste slitt mer med søvn, tilværelsen føles tungt med alle oppgaver og ikke den store gleden flakser i mitt indre. I det siste har jeg følt på sult. Jeg bruker bare å bli slapp når jeg blir sulten.

Hva som hjelper for å få opp nivået på serantonin er bevegelse, sollys og inntak av tryptofan. Sistnevnte finnes i ost, egg og laks. Det finnes også i en del alger. Så velkommen til algekuset som straks starter.

Her må det nok bygges serantonin.

Det jeg syns er rart er drømmen, hvor kom den fra, liksom…

Tilfeldig eller en beskjed.

Hva tror du?

♥