Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.
Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.
Men da floa var oppe lå jeg under dyna.
Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.
I sol.
Og sola var varm.
Over veien, ned over jordet, inn i skogen.
Regnet hadde ikke gjort stien full av søle.
Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.
Det var fortsatt varmt.
Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…
Å gå opp igjen på bare føtter.
Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra.
Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.
Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.
Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.
Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med.
Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.
Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.
Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.
Jeg våkna til dagen, men hadde ikke så lyst til å stå opp. Prøvde istedet å sovne igjen.
Men en må stå opp til en ny dag.
Etter vasking av kopper tok jeg en smak på gårsdagens produksjon av ripsgele, den smakte absolutt.
Ellers var det mye å gå igang med. Og til slutt gjorde jeg det jeg måtte. Ringe bilverkstedet.
Fikk vite de hadde manko på folk, ferietid og slikt. Men henne på telefonen skulle prøve å finne ut mer.
En stund etter ble jeg oppringt.
– Jeg ringer fra NRK, sa stemmen.
Kjente igjen stemmen, en stemme som kommer gjennom høytaleren når det er lokalsendinger.
Fikk vite de ville være på tur forbi museet i morgen. Jeg sa at jeg hadde ferie og var billøs, men fortalte om lekeutstillinga. Han syntes det hørtes interessant ut.
Så kom jeg på venneforeninga og lederen av den. Journalisten kjente godt til henne, hun var ordfører i en årrekke. Han fikk telefonnummeret og jeg fikk snakka med henne etterpå. Så da blir det et innslag av museet slik på tampen av min tid der, på lokalradioen.
Og etter noen timer ringte de fra verkstedet. Jeg kunne komme med en gang, så skulle de få til et søk.
Da jeg skal til å dra, ringer enda en telefon. Jeg har tatt kontakt med folk som jeg har hatt kontakt med gjennom jobben, om at jeg er i ferd med å gå av. Noen ble en ekstra begeistra for, så synd jeg var for mye i farta til å kose meg med samtalen.
Turen inn til sentrum gikk greit helt til siste bakken. Den var tung, men kom meg opp.
Og så kom bilen til doktoren.
Hva ble resultatet, jo at de ikke fant resultatet.
Den må undersøkes mer, det skjer på onsdag. Etterpå blir det gjennomgang av kostnader og hva som er det beste å velge…
Så det skjer. Og det er en ny bolk med utfordringer.
Jeg har allerede sett på biler.
Brukte biler.
Men det beste er bare å være i den tiden som heter «nå», så får jeg ta det som skjer etter hvert som det skjer.
Jeg har vært ute å plukka rips, håper det såpass mye pektin i dem at jeg får til å lage gele. Det syns jeg er godt, spesielt til vilt.
Det gikk fort å plukke en og en halv kilo.
På fredag hadde jeg en plan om en rolig dag med bærplukking. Så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten, de fikk ikke på tv’n til mor. Og de hadde gjort alt de hadde kunnet.
Jeg dro innover til henne, det viste seg at signala hoppa og kanalene ikke gikk an å aktivisere. Ringte support og fikk vite signalboksene var utkobla. De hadde sendt beskjed både på telfon og e-post, fikk jeg vite. Så for mor, som ikke har mailadresse eller bruker telefon lengre, falt denne informasjonen ut. For mor er tv’n bortimot livsviktig.
Jeg var ganske oppgitt over situasjonen.
Planen min var å bade da floa var oppe, denne dagen.
Mor ble mer og mer desperat over situasjon og framtidsutsikten etter hvert som det gikk opp for henne hva dette betydde. Kankje nesten en uke uten tv…
Hos mor er det varmt, jeg holdt etter hvert på å gå i oppløsning av varme og at mor ikke hører. Jeg bar til henne lesestoff, bilder, prøvde å sette på radio etter og ha lett lenge etter den, satt på lydbok-, men ingenting hjalp.
Så til slutt dro jeg.
Hjemme var det over en time siden floa hadde vært oppe, men det fikk ikke hjelpe. Jeg slengte fra meg bilen i oppkjørselen, tok av meg sandalene og veien gikk strake veien ned til sjøen.
Der jeg vrengte av meg klærne og kom meg uti. Som en hvalros lå jeg blandt tangkloksene og prøvde å svømme. Noen steder tok magen ned i grusen. Å svømme upå dybden, utenfor marbakken, gjør jeg ikke når jeg er aleine.
Det var likevel så godt å komme seg ut i sjøen og jeg var der en stund, før jeg labba opp.
Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle løses, dette med tv’n.
I går fikk jeg en plan; Reise til Kristiansund for å få tak i denne boksen og heldigvis hadde de åpent.
Før jeg låste døra, gikk jeg innom kontoret for et brilleetui.
Der fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, men den kan jeg skrive om siden. En virkelig rar opplevelse…
Mellomstesøster, som ennå ferierer, ble med. Først dro hun opp til mor for at hun også kunne bli med på turen. Så slik dro vi tre til byen. Boksen ble henta. Mor fikk kjøpt seg både sko, veske og kjole til bryllupet til barnebarnet siste helga i august, Og jeg fant meg også kjole til dagen.
Jeg fant også en kjole til.
Hjemme hos mor ble boksen koblet opp, signala kom igjen ut og alt var bare fryd.
Virkelig!
Jeg ble med ned til søstern etterpå, der det ble et kveldsbad.
Så ble vi sittende å snakke lenge og da jeg reiste hjem var det blitt sensommerkveld.
Jeg hadde ikke kjørt så langt, før jeg følte noe var galt. Bilen dro liksom ikke bra. I bakker gikk farten ned og det dukka opp feilmelding på dashbordet.
Ringte NAF og de mente at så lenge varselampene viste gult, måtte jeg bare kjøre hjem.
Og det gjorde jeg…med nød og neppe.
Så nå står bilen utenfor i regnet og i morgen må jeg ringe vekstedet.
Jeg sitter her med data’n i fanget og innlegget kan ta alle veier. Og jeg aner ikke hva som kommer ut gjennom fingrene.
For det er en rar dag og en fin dag. Og så skjer det så mye i dette livet mitt. Slikt kan nesten paralysere. Kan skrive at jeg også har hatt noen krevende dager. Faktisk av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel det som har holdt meg borte fra tastaturet. Hold meg borte fra bading. Holdt meg nede, rett og slett.
Tror alle kjenner til rydding, gjennomgang av mange års liv.
I disse dager er det atten år siden jeg flytta hit, flytta til hjemplassen min. Jeg går igjennom disse åra i arbeidslivet. Kombinasjonen av å flytte hjem, begynne å jobbe i et helt nytt miljø og samtidig være fryktelig sliten, var ingen god match. Resultatet av dette møter jeg i gamle dokument, srifter, minner og følelser som flyter opp.
En dag klarte jeg ikke gå ned på kontoret, jeg var fastlåst i en stillesittende stilling i timer.
Og det har tatt på. Jeg er heller ikke ferdig.
Men i dag tar jeg meg helt fri, for det er første dag i siste ferien min. Jeg får ta resten i neste uke. Da skal det regne.
Likevel har det skjedd andre ting.
For en par dager siden tok mellomste søster og jeg på oss turklær og fant en StikkUt tur.
Finn utsikt og godt å komme seg litt opp i skogen.
I går var det feiring av mor, hun fylte 93 år.
Jeg glemte å ta bilder mens selskapet varte.
Vi var en liten samling av oss søstrene, representasjon både av et barnebarn med mann og oldebarn som fikk alle til å ta på seg duddelidei-ansiktet man får når en ser en baby som er sosial, smilende og nærmer seg året.
Også et par tantebarn av mor kom.
Og vi åt søtt og drakk kaffe. Folk syntes det var koselig å møtes, men mor, som er uten høreapparat ennå, mista mye av samtalene.
Etterpå var jeg med mellomssøster som feirer ferie i ferieleiligheta, der hoppa vi uti sjøen fra flytebrygga. Jeg tok årets første stup og kroppen sa «oj», men det var egentlig ikke kaldt.
Fin avslutning på en dag.
I dag våkna jeg med en glad stemme inni meg. Jeg suller og koser meg. Vasker kopper, spiller dataspill, hører radio og har lyst til å rekke både å ta inn ripsbær og slå plenen. Og faktisk bør det være overvinnelig denne feriedagen som har fin temperatur, som både er overskyet og har gimt av blå himmel.
Og snart begynner neste kapitell av livet mitt.
Det er helt fantastisk spennende.
Riktig fin dag til deg som nå vet, sammen med meg, hvordan innlegget ble.
Jeg bevilger meg lunsj oppe. Jeg er igang med å avslutte.
Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med.
I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.
Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.
Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.
Tenkte meg ned for å ta et bad.
Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-
Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.
Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.
Men en kan finne på mye etter en er ferdig.
Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.
Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.
Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.
Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.
Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.
i dag er det en bedre dag.
Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.
Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.
Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.
Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.
Jeg valgte meg en rolig søndag og en ganske rolig helg.
Det har vært mange innom over et par uker. På fredag for siste med bussen om kvelden. Og så sto jeg der alene.
Det vil si, jeg hadde kjørt henne et stykke, så jeg satt i bilen da bussen rulla bort. Etter vi hadde spist på veien.
Mellomste…
… og mor sjøl.
Jeg syns det er så fint og ha mine hjemme, men jeg trives også når jeg er for meg sjøl. Jeg er heldig slik.
Det fantastisk fine været dro også sin kos. Men det hadde ikke noe å si. Og når det nesten er-, eller er 20 grader, da er det liksom helt greit at det ikke er like fint.
Jeg sjekka flo og fjære, så da vannstanden var oppe var jeg nede ved sjøen.
Og vannet, vannet var helt fantastisk. Som jeg befinner meg i en drøm. Bare legge seg ned og legge på svøm. Denne renna av rydda tang er over 25 meter, så da kan en svømme seg en liten distanse.
Enn å ha en egen strand uten innsyn.
Gjorde det samme i dag, svømte rundt, rydda tang og lot meg flyte med føtter medså mye flyteevne at de nesten ligger over vannet. Det er en slik enorm nytelse at har jeg kunnet, har jeg delt med dere.
Rusle ned og labbe opp, uten sko.
I denne urskogen.
Ormopplevelsen fra tidligere, da det var vår, har forsvunnet såpass at det er greit igjen å gå uten sko. Har også funnet ut at badedrakt er helt unødvendig, det er en slik frihet. Bare ta med et lite håndkle og vannflasken.
Har et ønske om å fortsette dette lenge, men det kan så klart bli problem både med floa, temperatur og planer.
I går for lillesøster og jeg inn til mor for å lage middag, men jeg rakk altså turen ned til sjøen først.
Tenker dette gjør godt både for kropp og sjel. Jeg får både gått et stykke og svømt.
I kveld blir det en tidlig kveld. For i morgen er de siste dager kommet.
Slutten på jobbelivet. 31. juli er siste dag.
Tenk det.
Så håper disse tre ferieukene har gjort underverk på effektiviteten. For det er en del å komme seg igjennom.
Men denne sommeren skal leve i minnet, den vakreste sommeren jeg har opplevd.
Noe hardt, etterspør Utifriluft denne helga. Og jeg sitter med min skål med stein.
Stein samlet inn i minnenes rike.
Vakre steiner.
Jeg må ha med den og den tenkte jeg, der jeg lå på magen.
Barna har blitt 22 år eldre enn sist gang jeg var her. De liker også å finne steiner. Den ene verre enn den andre.
Kuppelvika på Ørlandet.
Sist jeg var her gikk et ekteskap mot slutten, det var ingen god stemning, det er hardt å være menneske i slikt. Men der på magen på de varme steinene fantes en lykke. En varme og en mykhet.
I å lete etter steiner.
De vakreste.
Alle disse åra etter den gangen, kan vi som hørte sammen være sammen uten å høre sammen. Uten følelse av krise.
Bare kjenne det myke i det harde. Steinene som er slipt av havet. Stranda like herlig å besøke med alle sine steiner som ligger som runde, slipte og varme av sol.
Så harde og myke, så full av lykke med striper av triste minner – men likevel så gode.
Det er ved slutten av ferien. Mandag er det jobb, om enn i kort tid. Bare noen dager før ny ferie.
Mellomste datter, som reiste hjem i dag, har laga seg en badekalender. Hun hadde bada hver dag i to uker. I dag kom vi oss også uti, sjøl om det var regn i lufta og skodda hang nedover fjellsida. Vi bada i varmt sjøvann, svømte mange ganger fram og tilbake i renna mellom tangfloksene.
Før vi gikk barføtt opp gjennom skogen.
Sjøl vet jeg ikke hvor mange badedager det har vært etter hverandre, men det har vært bading bort i mot hver dag for meg også. I lengre tid.
Når jeg ser på bilder får jeg svaret, jeg har badet hver dag siden 12. juli, nær så 17., da var jeg på Berkåk med en og henta to, noen reiste og noen kom med tog.
Og siden 15, juli har jeg hatt fra en til flere folk i huset. Så blogging har det ikke vært tid til.
Det har vært sommeren sin.
Og enda er den ikke ferdig. Men nå blir det roligere i huset.
Jeg tror at nå skal jeg rekke mer både lesing og skriving her inne.
Men i kveld er jeg for trøtt til et lengre innlegg.
Siste ferieuka er i gang. Dagen i dag er likt med dager nesten tilbake til evigheten. Hver dag med temperaturer opp i- og over 30 grader. Bading og nyting.
Det er gode dager.
Alle barna har vært innom og noen er her nå. Tror muligens alle kommer i morgen, da jeg på nytt runder et år. Litt usikker på feiring, men går nok for åpent hus uten for stram regi. Eneste aber er sand og støv som må bort. For husarbeid har det vært for varmt for.
Akkurat nå er det flo, tenker å drikke et glass vann og så ned til sjøen for en dukkert.
