Det hvite som heter snø, har lagt seg igjen. Som en lett dumdyne, så lett at jeg tror den forsvinner snart. For det er ikke vinter nå.
Jeg har fredag, slik vi alle har.
Og så har jeg ferie.
Ikke en slik ferie jeg skal bruke til noe annet enn ikke å stresse.
Jeg er litt glad og litt trist her jeg sitter.
Det er noe som har blitt kalt følelsesmenneske, jeg er nok det. Som ikke alle mennesker har følelser.
Gamle mars-følelser snirkler seg rundt meg og i meg. Gamle følelser av den tida vi er i nå. Masse vemod.
Vemod fra lengt som ikke var.
Og så hadde jeg et møte som tok helt fra meg piffen. Men det ordner seg, fikk bare en øvelse, en trening av der en ikke vil ha hodet sitt. Så da må stemningsrapporten endres.
Det var godt å slå av data’n, krysse ut det som sto i programmet. Være i mål for dagen, for uka.
I dag sto Trulsepus ute i snøen med noe i munnen. Den hadde fanga sin første mus, en spissmus. Jeg fikk tatt den i halen og kasta langt bort. Den var død.
I kveld var jeg klar. Ikke som i «klar, ferdig GÅå», men den andre måten.
I går var jeg igang med arbeid.
Da dagen var slutt var jeg en oppbrukt person.
En sulten, oppbrukt person.
Dagen før fant jeg i den store fryseren, som nesten er tom, veldig gammel fersk, fisk. Den smakte helt ok og ikke ble jeg syk, så det er bare å kjøre på med de neste pakkene. Det ble en avvart av ball. Det ble middagen i dag også.
I dag skulle jeg ut til museet, hadde et møte om formidling. Det var kaldt, tidligvår og vakkert der.
På tur hjem orket jeg ikke en gang lydbok, chill musikk ble valgt.
Og så fikk jeg besøkt mor. Kokte kaffe og hadde litt telefontrening. Da jeg skulle sette koppene i oppvaskmaskinen var det rene kopper i den, så da syntes jeg at koppene måtte settes på plass. Derfor møtte jeg neste utfordring, opprydding av kopper som var blitt vasket tidligere og satt på feil plass… Da var det å få satt de på riktig plass i tillegg. Jeg skjønner at system ikke alltid er så lett å forstå, men når serviser heller ikke er satt samla engang, har det nok med travelhet å gjøre… og kanskje ikke bry seg om slikt, muligens.
Så jeg var slik passe oppbrukt da jeg kjørte hjem. For da hadde jeg blitt denne oppbrukte personen.
Bra at middagen var såpass enkel. Takket være i går.
Må bare legge inn et bilde fra i går, etter jeg kom opp og gikk ut…
Var det fuggel eller fisk i treet?
En skjære eller en katt?
I alle fall har denne kvelden vært av det rolige slaget.
I morgen blir det en grei hjemmedag og jobbedag… men et møte om kvelden, i privat regi.
Uansett, etter den syke uka sist er jeg tilbake på sporet.
Ved gjennomgåelse og oppregning av dette som er tid, viser det seg at det har gått ni dager siden sist jeg var her inne. Jeg kan ikke skylde på noe, det ble bare slik. Eller noe har jeg i ermet. For jeg ble syk, slik ordentlig med feber og under dyna.
I dag våkna jeg full av virketrang, tenkte på om jeg skulle pusse opp soverommet mitt, sy ferdig ting som ikke ble ferdig da symaskina gikk heden, strikke ferdig prosjekt, kanskje sy kjolen til bryllupet på sensommeren… så jeg sto opp og begynte å henge opp klær.
Det viste seg at energien bare var i hodet, kroppen var ikke i samme tilstand og feberen ikke helt landa. Men skikkelig godt at jeg følte jeg hadde lyst.
Slik kortfatta har disse dagen innehold møte i banken, besøk av sønnen, feiring av fastelavn, vind, masse vind, ikke finne igjen bankkort, men det gikk i glemmeboka, jobb med flere møter.
Fikk tidlig i uka ikke gjennomført alle oppgaver, som tenkt. Var ikke helt i vigør.
På onsdag skulle jeg ha to møter, det siste begynte klokka 12. Fram til møtet begynte det å gå helt galt, dvs, det føltes som jeg holdt på å fryse ihjel. Tok på meg utapåjakke i det varme rommet og hakka nesten tenner. Etter møtet var ferdig gikk jeg i dusjen og nesten skolla meg, før jeg gikk til sengs med varmeteppe. Det viste seg at temperaturen i kroppen nærma seg 40.
Så dagene etter var jeg ikke helt på topp. Feberen var borte fra morgenen og steig flere grader til kvelds. Da handler det om å prøve å gjøre det mest mulig komfortabelt.
I går tenkte jeg å prøve og komme meg i butikk, det var da jeg kom på kortholderen.
Jeg har ikke stengt kontoen foreløpig, men førte beløp over på andre kontoer. Har spurt begge stedene som jeg trodde jeg var sist fredag, uten at det hjalp. Kan også være at jeg bare har forlagt det hjemme – derfor jeg ikke har sperra korta.
Men jeg greidde å gjennomføre butikkgangen om kvelden. Tenkte egentlig å dra tidlig om morgenen, måtte ta en dusj for man blir liksom ikke så representativ etter flere dager med temperaturer i sving. Den dusjing tok såpass på at jeg sovna etterpå og sov til sent på dagen i går.
Men i morgon, i morgon, er nok en dag…
Det er vår og jeg tener å friskmelde meg for jobb i morgen.
Jeg har mange arbeidsoppgaver å ta fatt i. Har bare litt over 12 uker igjen i arbeidslivet og den tida som kommer nå er full av fridager. Da har jeg trukket fra ferien jeg har igjen.
En rar tid på så mange vis.
De ukene jeg har igjen er kanskje allerede for fulle av gjøremål, for jeg er en uforbederlig tidsoptimist.
Nå har jeg utstillinga, plukke ut tekstiler for å skrive mest mulig om det jeg tar ut, lage et opplegg til en ungdomskole, pluss pakke sammen, gå igjennom og ha en slags oversikt over det som har vært jobben min.
Det er søndag.
Jeg sitter med et ullkast rundt nakken med en bomullslapp med mynteolje under. Prolapsen i nakken virker ikke som den vil gå tilbake, i alle fall er nok nerven i klem. Tommeltott og pekefinger på vensterhånd er doven med feil følelsesreaksjoner. Det er over et halvt år nå og har ikke ønske om at det skal bli kronisk. Jeg har ikke smerter, men det er forstyrende.
Som jeg har sagt tidligere, noe må en regne med. For jeg sjøl syns jeg er heldig, jeg har så mye som er skikkelig spennende og som jeg gleder meg til.
Livet føles virkelig som en artig reise.
Og det å være i nåtid er ikke det verste stedet å være. Kjenne på alt her og nå. Glede seg til det som kommer.
Noen ganger må krigeren i en fram, da blir en litt som en sjakkbrikke, vil en bare greie å være bonden, kanskje tårnet eller aller helst dronninga, det viser seg når en går inn i kampen. Har også noen slike partier i framtida.
For det første kaver jeg litt vel mye, sjøl om jeg prøver… virkelig prøver, og ha god bakkekontakt. Tror jeg har fortalt at bilen skal være EU-godkjent innen først mars. Jeg har fått time på verkstedet i morgen, om det som er bestilt er kommet.
I dag skulle jeg ha møte med kommunen og banken – trodde jeg.
Står på badet og pussser tenner, klar for å kjøre inn til sentrum. Da ringer telefonen og jeg ser det er fra verkstedet.
– Kan du komme nå, sier stemmen i telefonen.
Og det kan jeg så klart, men det er ikke beregna inn i tida. Har litt tid igen da jeg får levert inn bilen og får en lånebil.
Men uansett stiger stresset.
Da jeg kommer til Rådhuset er stressnivået høyt. Saksbehandleren begynner å forklare i overmonn, samtidig som jeg roter med å skrive feil.
Jeg hadde to ærender der, ene var å slå sammen de to bruksnummerene jeg har. Det andre få til en oppmåling og utfylling av papir til han som har bygd inn på min eiendom, slik at grensene stemmer..
Prater med folk underveis.
Det er en drøy time til bankmøtet, så rekker helgehandelen til mor og gjøre den grøvste handelen for meg sjøl også. Eldstemann kommer utover i morgen og jeg har tenkt å prøve meg på dumplings.
Da jeg går ut fra butikken kjenner jeg meg litt svett, ikke alltid jeg er sosial nok til slik det blir. Det blir så mange inntrykk.
Kjører bort i banken, en halv time før jeg skal inn. Fint å se igennom det som skal opp i møtet, tenker jeg. Rådgiveren kommer framom, da sier hun;
– Er det ikke morgen du har time?
Og det var det.
Hadde bestilt på feil dag, for det var noen dager jeg trodde møtet med kommunen var på fredag.
Kjente jeg syntes det var greit at møtet neste dag, sjøl om rådgiveren begynte å snakke om å få plass til meg i dag.
Så starter jeg bilen og skal kjøre til mor. Men så passerer jeg et byggefirma. Og plutselig får jeg det for meg at jeg skal stikke innom.
Sier som sant er at dette har jeg aldri gjort før og at jeg samtidig skulle ha gjort det lenge.
Jeg har skrevet om lekkasjen i taket mer enn en gang.
Plutselig er jeg der at jeg legge fram problemet og han ene hadde alt på det rene, om hvilket hus jeg snakka om. Sannsynlig er jeg et bygderykt… men egentlig bryr jeg meg ikke lengre.
Det ble et veldig positivt møte, arbeidet trodde han andre ville koste mye mindre enn det jeg tror. Da fikk jeg lyst til å gråte, tenk om…
Han skulle komme framom en dag for å se på det.
Da jeg kjørte videre var jeg i en blanding av lettelse og lyst til å tute.
Kom hjem til mor, i dag var hun ekstra tunghørt. Men jeg prøvde å fortelle så godt jeg kunne fra mitt løp.
Det viste seg at verkstedet ikke hadde fått bilen ferdig, men jeg hadde låneblilen.
Da jeg kom hjem i kveld, satt på plass varene, satt mat inn i ovnen til middag, gikk jeg ned på kontoret. For jeg hadde enda en oppgave igjen, rapporten som skal inn til helga, var ikke helt ferdig.
Jeg, maten og alt, var ferdig til Dagsrevyen. Det var utrolig deilig å kunne sette seg ned, kose meg med maten og føle jeg hadde brukt dagen skikkelig godt.
I tillegg får jeg en telefon fra en som tilbyr seg å hjelpe til med en oppgave på museet. Og helt til slutt fikk jeg en melding fra noen ungdommer som kunne tenke seg å jobbe på museet i sommer. Det er liksom jeg er helt i flyt.
I kveld skal jeg nyte følelsen, for den er god. Og så må jeg jobbe litt med møtet i morgen også.
Kan slutte innlegget slik som jeg starta det; dagen var ikke så verst.
Midt i uka, straks er februar bare et minne og vinteren like så.
En av de travlere ukene reiser gjennom livet mitt. Ikke verre enn at det går greit. Og i dag blir det en hjemmedag.
Kontordag både gjennom jobb og privat.
Privat har jeg både møte med banken og kommunen i morgen.
Gjennom jobb skal jeg fylle ut en utfordrende rapport om det meste ved museet.
I går var det dag utpå museet, det kom noen mennesker innom. Og så kom en rørlegger for å ordne opp etter vannskaden i vinter, men han kom ikke i mål.
Etter dette var det møte og sommerens aktivitet begynte å legges. Da dette var over skulle jeg innom en dame. Hun og mannen hadde solgt huset, et småbruk. Hun hadde liggende så mye tekstiler som hun ville vite om museet var interessert i.
Det var duker, puter, sengletepper, masse fra 1920-tall og oppover.
Bidermeierperioden lå nok i flere design.
Det kom også fram mye hjemmesydd barnetøy.
Her var litt av alle bildene jeg tok.
Skal legge det fram for inntakskomiteen i museet, dette syns jeg vi bør ta inn.
Det ble en lang dag og i dag tar jeg det rolig, men må straks ned på kontoret.
Skal gjøre mine treningsoppgaver før jeg går i gang med dagen. Og så vil nok dagen gå før jeg poster. Akkurat nå er det ikke tid til å sitte her mer.
Så gikk dagen, jobba intenst og konsentrert.
Etterpå kjente jeg at det som passa best var en tur ut.
Nydelig temperatur på slutten av februar. I hagen til mor fant jeg disse.
Dagen gikk som tenkt. Egentlig ikke så mye mer å si.
Var oppe og i jobb før halvåtte. På tur inn til sentrum ble det bulder og brak. En greie som sikkert skal beskytte rundt hjula, lå og slura ned på ene hjulet. Jeg stoppa mange ganger for å prøve å feste det, uten at det hjalp. Til slutt falt en del av.
Så har jeg fått kostnadene og utbedringene etter EU-kontrollen. Den skal jeg ha ferdig til 1. mars, så da håper jeg bare delene kommer innen fredag.
Sa det, at jeg er lei av min loslitte tilværelse; bil, meg sjøl og hus.
Det er nok.
Jeg må gjøre noe.
Etter jeg hadde vært med søster mi til en timeavtale, kjørte vi inn til mor. Hun var veldig glad for besøket. Og det blomstra altså i februar.
Det var veldig godt å komme hjem nå i kveld, til en pastellhimmel som holdt på å mørkne. Jeg gikk meg en liten tur og bare nøt at verden virket som en vårkveld. Temperaturer over 10 pluss er faktisk ikke å forakte på slutten av februar.
Og grunnen… den får ligge i kveld, ikke fordi jeg vet den heller. Men vi mennesker har vel ikke vært så flinke med naturen, verken på det ene eller andre viset.
Pus har blitt glad i å være ute. Han spratt ut i sted, da jeg åpna døra. Og så står middagen i ovnen; skar opp løk, potet og rulla små boller av kjøttdeig av lam. Hadde over hjemmlaga tomasaus.
I gårkveld sprang jeg rund med både mobil og foroapparat. Himmelen gløda og jeg gløda av synet.
Sola som kommer mer og mer til syne og helga har spredt mye sol. Til tross for at det er søndag, gikk jeg ned for å jobbe. Til i morgen tidlig skal alle barnehistorier være levert. Jeg ønska jeg skulle klare å få til 52 historier, og jeg klarte det. Jeg skal lese gjennom det, rette opp feiler og sende det i kveld. Og jeg er glad for jeg kom i mål.
Fikk måkka terrassen. Ikke det at det var så mye snø, men ble nokså kaldt. Jeg var barfot.
Senere fikk jeg også gått meg en tur. Tok med meg en utskrift til en som har bygd inn på min eiendom. Informerte han om at han måtte ta kostnadene for en oppmåling. I og med han hadde vært snekker før, tenkte jeg han kunne gi et prisestimat på reperasjonen av taket. Men det kunne han ikke. Så da må jeg gå videre med saken. Altså, finne noen som kan si hva dette kan komme til å koste. For taket må gjøres noe med denne sommeren.
Etterpå gikk meg en tur, men den ble kort. Det var glatt og isete, så gjorde turen kortere.
Traff en annen nabo, snakka om å ha et grunneiermøte.
Slik har dagen rusla rolig avgårde.
Ny uke venter.
I morgen starter det med mandagsmøte, etter det tar jeg meg fri for å være med som støtte for lillesøster. Kanskje et bseøk hos mor etter det. Tirsdag er det åpen museum, da skal jeg ut dit. Onsdag har jeg vurdert en tur til byen som ligger norover. Yngste er på tur dit nå, så har vært koselig og møttes. Men det kan nok fort hende det blir for mye. Torsdag er det møte med kommunen. Og så blir det kansje dette grunneiermøtet.
Tror fort denne uka blir full nok for min sin del, av gjøren og laden.
Men det som skal bli ekstra godt er så trykke på «send» i kveld.
For skal kjøre gjennom den lille treningsøkta mi. Øker den opp til tre repitisjoner i dag. Men det er ikke så intenst at jeg behøver å ta på treningsklær… det er bare den psykiske delen. Da må jeg gjøre det.
Skal også rydde i dag. Jeg er så lei av rot og rusk. Det er for mye av det.
Kjente jeg ble veldig skuffa da jeg skjønte jeg ikke fikk henta oppvaskmaskinen jeg fikk tilslag på. Men kanskje skal jeg bare være glad. Og så skjønner jeg at jeg ikke kan satse på hjelp, må greie å innkalkulere det i handelen. Det vil bety at jeg ikke kan kjøpe brukt, men nytt. Uansett får jeg legge bort skuffelsen, tenke at det skjedde akkurat det som skulle skje. Ønsker meg bare så enormt en oppvaskmaskin som virker.
Har fått en invitasjon. Til bryllup i slutten av august. Jeg har så lyst til å kvittet meg med en del kilo som ikke er av det gode å dra på. Da kan det være greit og ha bryllupet som et mål. Det er et halvt år og bør kunne være et greit tidsrom. En gave å gi meg sjøl også, inn i min nye tilværelse som p-person.
Det er lørdag. En god følelse. Har tenkt å la dagen være en fin dag, ikke dra noe sted, men ut i området her går bra. Ser reumatismeforeninga skal på tur i morgen, kanskje jeg skal slå følge. Siste året har jeg egentlig vært fraværende i dette fellesskapet. For på en måte har jeg «sagt opp» denne diagnosen også. Sa opp fibro for en del år siden. Men jeg har stivhet i kroppet, så kanskje skal jeg være medlem et år til. I alle fall er det ikke skadelig med bevegelse.
Og til slutt vil jeg fortelle om noe som jeg har lyst til å lage. Lyst til å smake og drikke. Det heter Masala Chai.
Har du smakt den?
I går kjøpte jeg inn svar te og grovtknust kardemommekapsler. Dette blir spennende å prøve i løpet av dagen.
