BforB

Vil prøve… for har lyst. Men du verden så oppbrukt. Litt egokjør likevel. Så da slenger jeg noen bokstaver inn på nettet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvordan en kløner seg i gjennom dagene. 

Det er ikke så lett å få til det jeg ønsker.

Fred og fryd.

I går fikk jeg en telefon med opplysning om vannlekkasje. Der ute på museet. 

Det ble noen telefoner og meldinger. 

I dag gikk turen utover og der var et vått kjøkken. Her et golvet i rommet under kjøkkenet, det er våte tegninger i det gamle tregolvet.

Ingenting av slikt passer.

Den egentlig plana for dagen var jobbing nede, så inn til mor der vi skulle ha et lite kaffeselskap.

Det ble en lang dag for pus. Han ville ha oppmerksomhet nå da jeg kom hjem med både å fange meg og kos.

Så etter en dag opp og ned, samtaler og noe opprydding… våkna forresten veldig tidlig på grunn av vinden og regnet, så da blir jeg også en kløne med kommunikasjon. Vet liksom ikke hva som kommer ut av munnen, best å slippe og snakke, egentlig.

Etter endt arbeidsdag var det opp til mor for å dekke et kaffebordet med fint servise som måtte håndvaskes. Ikke så ofte det er kaffeselskap lengre, så måtte dekke et fint bord.

I tillegg kom  hjemmetjenesten mye senere enn hva de bruker, utfordringer for de også. Dette førte til at middagen kolliderte med kaffeselskapet. Jeg sa at hun som kom kunne dra videre, så jeg tok dette, hang opp klærne som var vaska og tok ut av oppvaskemaskina.

På slutten var jeg helt våt i panna og  i bilen hjemover prikka det i kroppen som jeg hadde feber.

Så konklusjon er enkelt at det ble for mye. Vanskelig å styre slikt som bare legger seg oppå.

Men nå er jeg hjemme.

Pus vil være oppi meg. Nærmere 10 timer aleine er alt for mye.

Det er onsdagskveld og dagen er over.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så blir ikke dagen slik jeg tenkte, men det går bra. Naturen er svart og hvit og våt.

Jeg skulle begynne å jobbe tidlig.

Ha en lang dag.

I dag.

Var tanken.

Men nå er det ikke tidlig lengre. Fant ut at jeg spiste før jeg gikk ned. Ned for å jobbe.

Nitimen maser i bakgrunnen. Men det er opp til meg å sette den av. 

Når det først ikke blir en lang jobbe-dag, tror jeg det er bra. Jeg trenger det.

Det har vært folk rundt meg siden en stund før jul, periodne aleie har vært korte. Med besøkene hos mor og pus i hus, får jeg sannsynlig for lite stilletid.

Ikke misforstå, jeg liker mennesker, liker familie, liker barna, flokken min. Når de er her, når de bruker tid sammen med meg. 

Men samtidig føler jeg lunta blir kortere, når jeg må ha kapasitet til å gi det lille ekstra, forstå sykdom, fortstå egosimen som kan være en følgesvenn, forstå tunghørthet og glemsel, forstå at jeg har disse i liva mine, disse som trenger mer. 

I går fikk jeg spørsmål om jeg ville være med på en kosert. Jeg kjente jeg hadde lyst å finne på en hvit løgn for ikke å såre. Sa litt strengt til meg sjøl at jeg må gi meg lov til å si at jeg ikke vil. Og så gjorde jeg det. Måte på hvor langt en skal dra seg sjøl med å være behagelig. En blir bare mer irritert av slikt.

Når du ikke har klart å markere deg, vist hva du står for og blir forbigått, da føler en irritasjon. Jeg har følt mye av det. Det er godt snart bli fri for det.

På en måte er det verken andre eller min skyld, det ble slik, kanskje skulle det være slik.

Det handler om å gjøre seg fri. Fri fra det en ikke trenger.

Så slik er det fint å bare rusle rolig gjennom denne dagen. Skal likevel ned etter hvert. 

Liver skal være godt, det skal være glede og latter.

Og jeg har det, har fått mer.

Tror jeg var født med både latter, glede og følsomhet.

Som eldst i en søskenflokk kan det hende en lærer seg etterrettelighet og strenghet.

For det tok jeg nok med meg ut i livet.

I 17 års alderen skrev jeg mange dikt om fugler i bur.

Det er godt med en rolig dag.

Ikke skulle ut i regn, vind og svart og hvit natur.

Bare ta et bilde innen fra.

I morgen ønsker jeg å starte på en gjennomgang av året som har gått. Eller dagen etter…

Det er litt lurt og ha en «vareopptelling».

Her på blogg.

Kan du være for streng mot deg sjøl?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Utfordringen i helga hadde dette temaet…

…og helgen varer helt til mandag.

Men det er ikke sant, for det er ikke sant. For jeg har jobbet i flere timer med jobb. Nå gikk jeg opp.

Tok fram data´n.

Ute blåser det.

Det er helgeutfordringa til Utifriluft jeg prøver å ha en innledning til. For en utfordring om hva som gjør meg glad kunne jeg ikke la gå forbi.

For hva gjør meg glad?

Det vil jeg si er en hel masse. Tror ikke det finnes noe som gjør meg gladere enn alt anna. Så jeg får bare ta hånda opp i krukka å se hva jeg finner…

Og dette var dette som kom opp.

Truls!

Det gikk litt fort i svingen da jeg i høst foreslo for sønnen, at om han flytta utover kunne vi ordne oss en katt på deling. 

Litt slik skjødesløst forslag.

Jeg har egentlig bestemt meg for at så lenge jeg bor her aleine vil jeg ikke ha ansvaret for et dyr. Noe jeg fortsatt mener. 

Det var bare at når det var foreslått fanga bordet.

Sønnen har en kamerat som har en mor… ikke noe uvanlig med det. Men moren hadde katter, altså flere. Og de skulle selges.

Moren til kattungene var en Maine coon, faren var av den huslige typen som spredte seg i rundt. Sannsynlig flere fedrer mente moren til kameraten.

Jeg ønska et av avkommene til en av de andre fedrene.For jeg er ikke så glad i svarte og hvite katter med rosa nese.

Da starta en overbevisningstaktikk. 

Etter litt skjedde noe.

Og da vi fikk beskjed om at vi kunne få pusen før jul var gleden stor helt til Oslo -.

Er det sant, var det vantro spørsmålet som kom.

Og så kom alle hjem til jul og storebror med en veske.

Den lille frøsen som ikke er redd har spredt en enorm glede til alle.

Også til meg.

Han gjør meg glad til tross for noen skarpe klør.

♥

I de fleste tilfeller prøver en å bygge opp det som er ramlet ned. Dette er et innlegg om akkurat det.

For jeg er bygd ganske kraftig ned. Når man går inn på nettsteder flommer de over av råd og produkt om hvordan kroppen skal komme opp på toppen. Nytt år og nye muligheter… liksom. Jeg tror ikke på at dette er noe for meg. Men etter helseproblemer fra brukket tå til nakkeprolaps og en del mellom disse ytterpunktene, som betennelser som kommer og går, har tilværelsen blitt mindre fysisk. Så det er ikke bare å dure massivt på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er i utforskningsmodus.

Slik som bare å ta en dusj fører til behov for hvile i etterkant. 

Nå har jeg over lang, lang tid hatt morgenens drikkemønster.

Tror jeg kan gå flere år bak i tid; Lunka vann og lime, lunka vann og sitron. Lunka vann, sitron og gurkemeie…

Variasjoner over et tema.

Nå går jeg over til å drikke kun lunka vann, minst to store glass, før alt.

Det var sønnen som kom med et innspill, om at med dette var anbefalt i østlig tankegang.

Det er to ting jeg må få opp og det er metabolismen og fysiske bevegelsen. Dette hører ganske godt sammen.

Drikkinga tenker jeg å fortsette med utover dagen, slik som å føre chaga-te inn igjen. Jeg har mye av sorten liggende og den har mange helsegevinster.

Inne på Urtesiden står blandt anna:

“Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»

Så det er for dumt å ikke bruke det en har i skapet, spesielt med så god omtale.

I tillegg fikk jeg nettopp Johannesurt eller Prikkperikum. Når jeg søker på hva det skal hjelpe for står «nedstemthet». Det sliter jeg heldigvis ikke med. Men leser jeg videre ser jeg det kan brukes blant anna mot harde muskler med varme omslag. Så det vil jeg prøve for nakken.

Har forresten fått svar fra St. Olav om at jeg hadde hatt problemene i nakken for kort tid for inngrep og de anbefalte konvensjonell behandling.

Nå vil jeg så klart unngå et medisinsk inngrep i nakken for alt i verden. Men varme omslag av Johannesurt kan jeg forsøke. 

I tillegg til dette har jeg vurdert Osteopati. Dette har ikke refusjonsrett, så behandlingen blir dyrere – men hjelper det er det verdt det. De tre fingrer på venstre hånd har feil følelsesreaksjon fordi nervene er i press. Dette kompliserer hverdagen. 

Etter hvert vil jeg få mer inn for å forbedre helsen, ikke minst bevegelse. Kanskje bare noen turer opp og ned gårdsveien… Og så har jeg øvelsene mine jeg skal i gang med og ikke minst meditasjon. Så planen står i kø.

Tenker forresten å føre inn noe av det samme jeg gjør i jobben i privatlivet også. For å få unna slikt som jeg skal gjøre i «morgen». Morgenen kommer aldri, for den er der alltid i framtiden. Bare litt redd for at jeg har forsøkt dette tidligere. Men kanskje tiden er der nå.

I hvert fall er det disse enkle tingene jeg skal starte fokusen med. For å komme meg i gang med et mer fungerende liv. Bygge meg opp.

Blir godt når jeg er kommet dit at jeg slipper å hvile etter dusjen.

Har du erfaringer med noe av det jeg nevner her?

♥

Nei da, ikke første fredagen i år. Men den andre, altså den første, var så smal mellom alle helgedagene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er i alle fall fredag igjen. Jeg har jobbet en uke . Og jeg kom nesten opp i full tid. Bare 20 minutter for lite. Jeg begynner året som i fjor. Under streng kontroll og planlegging.

Her skrev jeg om systemet mitt.

Nå er det helg.

Sønnen kom nettopp med en kopp kaffe. 

Han er hjemme.

Pusen elsker å ha mange folk rundt seg.

Nå skal vi ta oss en tur til butikken. I kveld skal vi være kjempetypisk, er det ikke taco da man skal spise på fredag?

Tror ikke jeg har spist taco på evigheter.

Det ble handling, det ble taco…som forresten skrives med «k» som tako, hørte jeg på radioen i dag.

Og så var fredagen over og det samme var jeg.

Gleder meg til at jeg skal få denne forma mi opp igjen. Nå er den helt elendig.

Noen som ikke har dårlig form er han her.

Han raser rundt og er skikkelig raptus. Plutselig var han på toppen av gardinen. Jeg løfta han ned.

Nå skal jeg poste dette innlegget som ble starta i går. Slik er blogglivet mitt, tafatt, magert og blir lite etter. Om det er en periode eller en utfasing veit jeg ikke. I alle fall må det fylles på med mer energi i dette livet mitt. Og det tror jeg at jeg skal klare.

♥

Utvid helga til en mandag. Det går da an.

Det var Kari som foreslo å utvide helga.

For i helga var det for lite mulighet til å delta i Utifriluft sin utfordring. Lenge siden sist nå, at jeg har deltatt. 

Så jeg tar tak i et blikkfang både fargemessig og smaksmessig.

Desserten vi bruker på julekvelden.

Himmelriks munnfull.

Nå pakker vi jule ned, men mitt blikkfang er julekveldens dessert.

♥

I farta, på en måte… Kan en egentlig være i farta når en nesten er i ro?

Og er jeg i ro?

Njaa…

Det er i hvert fall et helt nytt år. 

Du vet, et år som er nytt, blir annerledes enn tidligere år, et år med nye sjanser, et NYTT år rett og slett.

Jeg føler du smilet nå…; slank, sprek og sunn, liksom…

Sææærliig!            

Nå må jeg ile til med å si at jeg er ganske sunn, faktisk. Og det har ikke hatt så mye å si om jeg har blitt både slank og sprek, bør nok ha et lite fokus i den retning -.

Men dette året blir faktisk helt annerledes.

Virkelig.

På enden av sommeren blir jeg pensjonist og det ser virkelig fram til det. Ikke fordi jeg tror alt blir fryd og gammen. Men jeg har aldri prøvd å bli det, så det blir veldig spennende. 

Likevel, først har jeg noen måneder med slik det har vært. Altså gammelt nytt.

Utenom at jeg har fått meg en samboer.

Han sitter å vagler på knærne mine nå.

Vi har vært ute på glatte veier i kveld, jeg bak rattet og han i en veske.

Han likte det overhodet ikke. Mjauinga var like intens både dit og tilbake.

Mor var lykkelig over besøket, tror nesten pusen gjorde størst lykke. 

Det har vært så mye vær, så vi har holdt oss mest i ro.

Det har blåst, regna, snødd, føket og tordna. Var likevel framom mor første nyttårsdag, etter nyttårskonsertene.

En natt blåste det slik at jeg ikke fikk sove. Og ja, jeg var redd. Her var jeg oppe en tur, utelysa på treet satt fortsatt på, men vinduet var nesten dekket av snøfokken.

Jeg har også funnet veien ned, altså vært på jobb. Dit fant pusen veien også.

Det er mye som må på plass måneden framover. Jeg ønsker å levere fra meg et oversiktlig produkt. Det er nå jeg må registrere gjenstander som ikke er kommet på plass, rydde i mapper, kaste, gå igjennom bilder, sortere. Rydde både fysisk og virtuelt. I tillegg skal jeg få opp utstillinga jeg ikke fikk til i vår på grunn av at helsa svikta flere ganger, i år skal den bli.

Tror dette vil bli nok de månedene som er igjen. Det vil nok bli en del møter, mye som skjer for de som skal fortsette. Flytte inn i nytt bygg, årets landsmøte for museum osv.

Det er nytt år, vi er kommet fire dager ut i året.

Pus vil helst drikke av glass.

Jeg skal prøve å få til det jeg ikke har klart de siste par åra, gjennomgang av året som gikk.

Og året som kommer.

Jeg gleder meg.

Jeg er heldig. 

Detter er sååå bra.

♥♥♥

.

Under en time igjen av et gammelt år.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så har vi brukt opp enda et år. Livet er et år kortere.

Livet har samle enda mer.

Av alt.

GODT NYTTÅR!

♥

Været vil være med slik at det vises og høres. Det blåser igjen.

Både førjulsvinteren og nå i jula har det blåst i perioder. Utover kvelden vil det bli vind med opp i 25 meter i sekund i kasta. Da høres det.

Jeg sitter med beina på en skammel.

Pusen, unge herr Truls, hviler hodet sitt på ene foten.

Det er stille, utenom trafikken på veien og vinden. Og så knitrer og durer det inne i ovnen. Rundt omkring er det tente lys.

– Du tar deg sikkert et glass eggelikør når vi er dratt.

Det var mellomste som spurte.

Nå er alle dratt; eldste, mellomste, yngste og faren.

Jeg sa som sant var at det var vemodig at dem reiste. Men at det var også godt å få tilbake stillheta si.

Roen.

For det har også vært et lite maraton.

For alle.

En salig blanding av følelser, frustrasjon og å være glad i hverandre.

Enklere om alle hadde bodd nært hverandre, slik at vi kunne ha besøkt hverandre hjemme hos hverandre. Men likevel er det fint å kunne være sammen, godt og slitsomt.

Nå er jeg tilbake til mitt liv på tampen av et år.

Fikk en bok fra mellomste søster i går, da jeg kjørte mor hjem til seg sjøl. 

Den skal skrives i. Jeg vil gi meg den tiden slik at jeg kan følge meg sjøl, mine tanker, gjøren og laden, inn i en sekvens av min livsreise.

For mor var det en veldig fin overgang å møte de, få servert kaffe og kos hjemme hos seg sjøl.

Etter hun fikk en av julegavene sine, fotbehandling, kjørte vi herifra og framom lillesøster.

Hun hadde også fått seg en pus for en måned siden.

Litt godt gjort at vi begge ordner oss katt nesten samtidig.

29. desember og to dager igjen av et år.

Her er fra i gårkveld, da sønnen diska opp med elgsteik. Den smakte nydelig.

Jeg vil sitte her en stund til, bare kjenne på at jeg er til.

Tenke på glede og på sorg.

På livet og på at dem som kjørte skal komme velberga fram til sine reisemål i dag.

♥

Romjul i «rom» sjø uten rom. Men i et rom. Og det er det rom for.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Juletreet står og lyser, kanskje det største noen gang. Det gikk akkurat fra golv til tak. Måtte kutte litt av toppen for å få på stjerna.

Det var eldste og mellomste som var i skogen og hogg det.

– Det ligner på Barbapappa, sa jeg.

Da ble det en diskusjon om hvem som visste hvem det var. Og alder på oss som visste det.

Det har vært mange diskusjoner. Ikke så enkelt når alle har sine liv og en skal enes i barndommens rike i så mange dager.

Akkurat nå har jeg en stille stund mens julemusikken kommer fra radioen.

Det har ikke vært menge av de stundene. I går kom jeg meg en tur ut. Lenge siden jeg har tatt turen ned til sjøen.

Det regna.

Mørket kom.

Men godt gjorde det.

I går hadde vi en dag uten julemat, det ble søtpotetsuppe til likt med i fjor. Mellomste som sto for det.

I dag blir det elgkjøtt, eldstemann som tar den tørnen i og med det er takket være han vi skal ha akkurat det.

Folk har kommet og gått. 

I dag skal jeg kjøre mor hjem, hun har vært her siden veslejulaften. Vi skal framom yngste søster, hun var her julekvelden. Til frokost første juledag kom kjæresten til mellomste, han reiste i går tidlig. Litt senere kom faren til «barna» og han blir til i morgen. Da reiser alle. Gjengen min skal på felles nyttårsfest. Jeg tror jeg bare går inn i det nye året aleine. 

Tenke over.

Det er mye som kan tenkes.

Yngste skreiv og sendte ut et bilde på nettet om at han var vår «lykkepille» .

Og det er sant det hun skreiv. Ellers ville han gjerne sitte attmed oss ved bordet når vi spiste.

Folk begynner å stå opp.

Pusen som er «lykkepille» mjauer og vil leike.

– Jeg kan ta han med til deg, sa eldste.

Men det syntes ikke faren var aktuelt. Så ble det en ny diskusjon.

God vi har unge Truls, han aktiviserer oss.

Og vi har det koselig, tross alt.

Mye mat.

Magen min vil ikke ha mye, sjøl om den byder på volum. Det ble likevel fort nok.

Greit nok nok at lysten til å spise seg fra sans og samling ikke var til stede.

Jeg må straks til her; koke kaffe, lage eggrøre…

For dagen er igang.

Og så gikk dagen sin gang.

Til lykke med jula.

♥