“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 5 – BLÅ

 

Dager som forsvinner i alle blåner. Denne dagen forsvant også som en blå røyk.

 

 

 

 

Etter å ha vært oppe siden halv seks og nettopp landet i stolen, med alskens gjøremål lagt attom… må jeg bare si at fredagsfølelsen er enorm.

Sjøl om dagen straks bikker midnatta.

Jeg er hjemme!

Jeg deler blå bilder.

Starter med en blått bilde malt i akryl.

Jeg er veldig glad i å male og tegne ansikter.

 

En kveldsblå himmel med en halv måne på, en gang i vinter.

 

Bølgenes blå klukking og surkling inn mot en blågrå stein en sommerdag.

 

Eller en blå bok  som jeg fikk gleden av å illustrere.

 

En flokk svømmende ungdommer i Trondheimsfjorden en blådisig dag sist sommeren.

 

Eller ‘my self, I‘ med blått hår, som jeg posta her en gang av en grunn, men hvorfor jeg hadde tegnet på meg blått hår huskes ikke.

 

En blå himmel med blå skyer en sommerdag.

 

Hva med å våkne til en blå dag i en hengekøye, mens fuglene kvitrer og morgensola begynner å varme opp dagen. Det er da en vet hva lykke er.

 

Ett tre, som har vokst seg gammelt, tørka og skrukkete.

Himmelen er like blå bak et slikt tre, som om det hadde vært ungt.

 

En kald kveld med varme i huset.

Blikkstille.

 

Bading i de blå bølgene en kald høstdag.

 

Eller blå steiner som ligger i en tilfeldig form på en strand. 

 

 

♥

 

 

 

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 4 – GUL

 

 

 

 

Sola skinner gult gjennom vinduet, slik en snartur. For i dag regner det igjen, egentlig.

 

 

Jeg skal ikke skrive noe om at gult er kult…

Men at gulfarge er en gladfarge, det er er den.

 

Noe av det jeg ønsker meg i hagen er gullregn.

Syns det er et nydelig tre når det blomstrer.

Det er en giftig plante.

Som lita visste jeg det, så turde ikke en gang å ta på stammen.

Tenkte det kunne føre til den visse død.

Jeg var et barn med respekt.

 

Det vokser så mye gult.

Slik som smørblomster eller engsoleie.

Igjen tilbake til barndommen, ble man gul på haka sa vi at da likte den som ble det, smør.

 

Det er mange gule blomster, her er fra en tur i strandkanten.

 

 

Fra et måltid med gule roser.

Folk er gått i fra.

Bare litt gult omriss ligger igjen. 

 

Og nå må jeg gå i fra blogging for denne gang.

Jeg har rota meg bort i koder som ikke funka og dagens enkle løsninger på å gjøre det vanskelig for folk.

Jeg har brukt noen timer på å opprette status.

Nå kan jeg dra på jobb vel vitende om at jeg skal komme meg inn for å utføre det jeg skal.

 

 

Vi snakkes.

Dere må bare ikke gi meg opp.

En vakker dag vil jeg kunne sitte i ro og ta meg tid.

 

 

 

♥

 

 

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 3 – TURKIS

 

 

 

 

I dag skulle jeg legge inn et bilde av turkis sjø, for ro. Men det er for travelt til å finne bildet.

 

 

 

 

Jeg står på farten.

Fordi jeg var for sliten til å rydde i bilen i går må jeg rekke det nå.

For kanskje må jeg bruke bilen min i dag.

Til det vi skal.

Slikt jeg skal.

Jeg rekker egentlig ikke dette blogginnlegget, jeg rekker ikke å kommentere eller svare.

Så det blir et smykke.

 

Døtrene en sommerdag vagla opp på kjøkkenet.

Og så ‘høna’ sjøl, en gang på åttitallet.

Ingen sjø for ro, med andre ord.

Da må jeg fyke.

Ha en lekker dag.

 

 

♥

 

 

 

 

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 2 – ROSA

 

 

 

 

Det har snødd. Så da deler jeg masse rosa blomster og noe andre rosa bilder.

 

 

 

Tenker tilbake på rosa dager, rosa roser. Fra et besøk der søster til mormor mi bodde. Roser mot en hvit vegg, så sarte i fargene.

Rosa asters i regn når sommeren nærmer seg slutten.

Og en flammende rosa himmel en vinterdag. 

En vinterdag som trenger votter og lue. Dette var en gave for noen år tilbake.

Rosa blomster i krukker på terrassen. 

Drikke te ut av en rosa kopp.

Nyt sakte.

Tårer, vakre og sarte.

Fra en rosa periode i livet.

Rosa geranium, et must i krukker om sommeren.

Ny høst på gang, blomstene takker for seg mens hesteskoen tar vare på lykka.

Yoga på en rosa matte.

Rosa margeritter og et glass vann en varm dag.

Georginer i Danmark.

Trening i et rosa mylder på Tenerife.

Takk for at du besøkte meg en rosa maidag med snø på marka.

 

♥

 

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 1 – GRØNN

 

 

 

 

 

Egentlig er jeg i farten, mandagen er her. Dagen er lang og nokså opptatt.

 

 

 

 

Egentlig skulle jeg vært et annet sted, men jeg øver meg, øver meg sterkt på å ikke presse tida.

Akkurat det har jeg vært så “flink” til, presse.

I helga har jeg vært mye ute, og når jeg har folk her konsentrerer jeg meg om det.

 

Det betyr at resten av alt kan gå på halv tolv.

Meir på halv tolv enn vanlig.

 

Energien min strekker ikke til for et pent hjem.

 

Planene for hus forduftet i friluftsliv denne helga.

Egentlig syns jeg ikke det var så feil valg.

Men når det kommer folk hjem til meg, andre som ikke vet om tilstanden min noe særlig, blir det mer stress i hodet.

Følelsen av “hva folk vil tro” popper sterkt ut.

 

Nå har jeg funnet ut at jeg skal bruke leiligheta nede. Så da bør det gå greit nok.

 

 

Ellers, etter mye, har jeg tatt et blikk på meg sjøl og tidligere planer om meg sjøl.

Så klart forsvinner min plan når det blir mye annet.

Det vet jeg.

 

Helse og fokus på det som er lurt, blir det heller ikke plass til.

I dag gikk jeg på vekta, etter påske og masse besøk.

Vet ikke om det var vekta eller jeg som sukka tyngst.

De kiloa som jeg burde ha tatt av, har plussa seg på de jeg allerede hadde.

 

Jeg vil…så jeg får det til.

Alt, er plana.

Eller kanskje ikke alt…

 

 

 

 

Først er det denne dagen, planlegging, oversikt og komme i mål med den.

 

 

Jeg har flere planer også.

Her på blogg.

Tufta på en annen blogger og et innlegg.

En liten serie, som jeg vil invitere dere til å delta i også.

Den er krevende.

Kommer tilbake til dette.

 

Nå må jeg ut i regnet, for dagen er godt i gang.

 

 

Riktig fin mandag, tenk det, ha en HEL uke å disponere.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Vi du vær med på en liten tur i dag også? En liten og bratt tur, bilde for bilde.

 

 

 

 

 

Helga er straks over og en ny uke står klar. Ei skikkelig lysegrønn mai-uke.

Kom mai du skjønne milde…og alt det der.

 

 

Eldstemann har vært hjemme hele uka, det har vært så trivelig.

Han skulle egentlig reise på onsdag, men så kunne han bli fram til i dag.

 

Torsdag hadde vi frokost ute i sludd og regn, som jeg skrev om HER.

På lørdag, etter handling og besøk hos mor, pakka vi sekken igjen.

Tror klokka var over åtte på kvelden, da vi dro ned til sjøen.

Han hadde delt opp og laga fine vedskier av ett av trea som hadde blåst ned og som jeg skrev om HER.

 

Han hadde funnet en ny rasteplass like ved fiskeplassen.

Og han hadde spent opp presenning.

Det blåste og regna.

Jeg prøvde på nytt fiskelykka, uten å miste angelen.

Og uten å få fisk.

 

Min eldste ble mer og mer irritert.

Vi skulle koke poteter for å ha sammen med flatbrød og spekepølse.

Men det tok ikke fyr, uansett hvor mye han prøvde.

Det begynte å bli mørkt, kaldt og kroppen min begynte skikkelig å verke.

Til slutt ga vi opp, i mørket tok vi veien opp igjen.

 

 

Det ble en sen middag på oss og samtidig fikk vi begge påfyll av naturkunnskap.

Osp egner seg ikke som ved og det var osp han hadde lagt sin flid i å lage lage ved av.

Så da lærte vi det!

 

Da vi satte oss ned for å spise og se tv ble det umulig å holde seg våken.

 

 

 

I dag skulle vi ta turen ned igjen.

Og det er den turen du kan få være med på, om du vil.

 

 

Her er nedgangen.

 

 

 

Ned den veien her.

 

 

Nedover jordet.

 

 

Innover skogen. 

 

 

Så er vi ved den gjengrodde skogsveien.

 

 

Her ligger restene etter ospa. 

 

 

Så lå sjøen foran.

 

 

Og her er presenningen som ble spent ut.

 

 

Det ble lagt steiner over den våte jorda, så ingen brannfare. 

 

 

Sola kom også forsiktig fram.

 

 

Sønnen ble ivrig på å fiske og kjente det nappa.

 

 

Men ingen fisk i dag heller.

 

 

Vi grilla igjen pølse og drakk kaffe.

 

 

Skikkelig fint, med sjøen som bølga forbi, måkene som tok seg noen runder og fuglekvitteret i skogen. 

 

 

Det gikk en buss som skulle nås.

Så tida kom til at turen måtte gå opp igjen.

 

 

Opp gjennom bratta.

 

 

Hvitveisen blomstra over alt.

 

 

Det var godt å sparke av seg støvlene og ta seg stort glass kaldt vatn da jeg kom inn.

 

 

Nå er eldstemann dratt, jeg kan se tilbake på fine samtaler og fine opplevelser.

Før vi går inn i en ny uke med mye innhold; jobb, Molde, flere møter og mye mer på agendaen.

 

Fin søndagskveld og takk til deg som ble med på dagens tur.

 

 

 

♥