For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.

Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.

Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.

Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.

Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.

Snakka jeg, hørte ingen meg.

Nesten som jeg ikke fantes.

Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.

Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.

Jeg var.

Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.

At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.

Jeg tror jeg er i en lavfase nå.

Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes. 

Som sagt, det blir bedre.

Sola skinner.

Luften er kald.

Og det er en dag i mai.

Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.

♥

Solglimt på morgenen. Søndagen har stått opp og dagen ligger der som et søtt drops med litt sting.

Tenkte det før jeg sto opp, hvor heldig jeg er. Ingen ting jeg gruer meg til, alt jeg skal er bare som en spasertur i barnddommens søndager. Ikke for det, de kunne være skumle også. For i min barndom spaserte vi søndagstur. Spesielt om turen var lang, for egentlig var det ganske kjedelig. Og noen steder kunne det værre kyr. Det var nifst det.

Så dagens «spasertur» er som de korte uten kyr og med en kjeks eller appelsin som belønning halvveies.

Jeg tenker jeg skal ut å finne noen rabarbrastilker og lage syltetøy. I tillegg vil jeg rote sammen en vaffelrøre og ta med meg til kaffe hos mor. Godt inspirert av gårdagen dugnad.

Der hadde noen med rabarbrasyltetøy til å ha på vaflene etter vi var ferdig. Det var skikkelig godt og dugnaden var trivelig. Nesten tyve oppmøtte.

Hjemme igjen orka jeg lite, sjøl om jeg trodde jeg skulle få til mye. Føltes slik. Jeg satte meg bare litt ned og litt ble til mye.

Og så sovna jeg.

Pusene var veldig opptatt av uteverden da jeg kom på badet i dag. Ett eller annet tok oppmerksomheten.

Åpna vindu og Iris spratt ut. Og så spratt hun inn. Achia lå i vinduskarmen uten å ta noe hopp.

Jeg gjorde mine nye rutiner og fikk en tydleig pekepinn på at karbohydratene i det siste ikke er forenlig med en smilende vekt.

Og enda tenker jeg på vafler i dag…

Men det er helg, kan ikke bli helt manisk. Behøver bare ikke spise vafler, pannekake og spaghetti hver dag. Tenker faktisk pølsegrateng i dag… men kanskje jeg ikke har makaroni i hus.

I morgen, imorgen er nok en dag -.

Jeg skal lage meg en fin søndag først. Og nå skal jeg ut å sjekke rabarbraen… må jeg nok luke litt samtidig.

♥

Vannglass og trykke inn noen setninger for dagen, før den starter på ordentlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har en plan om å stille på dugnad, til tross for gårdagen…

Før jeg sier mer om den dagen vil jeg si noe.

For den uka her har vært en fest hvordan alt har gått. Med denne kontrollen min og lysten til å bevege seg. Så i går dansa jeg ned til bilen og åla meg rundt inne i bilen med støvsuger og vaskefille. Og jeg tenkte; så bra, at dette går så fint.

Det var mot slutten noen muskler skikkelig kløp når jeg gjorde uvante bevegelser. Uansett all good.

Bilen ble levert for EU-kontroll og jeg traska glad ut i verden. Da oppdaga jeg at jeg hadde en kropp. På tur nedover til sentrum ville liksom ikke høyrebeinet være med på dette, det vil si, jeg fikk kjenne at jeg hadde en hofte, eller hoftekuler.

Og det skal en ikke.

Jeg pausa på en benk da jeg var kommet til sentrum og da jeg kom opp til søsteren min så jeg sliten ut, sa hun.

Dette var den kjipe delen av gårsdagen, den utrolige positive delen var at da jeg henta bilen etter kontrollen sto de bak disken med store smil og sa:

– Bilen ble godkjent.

De var glade de også, sa de. Tenker de tenkte på den store kostnaden jeg hadde for litt siden.

Da jeg kom hjem var jeg ikke til så mye mer. Stekte meg to tykke pannekaker til middag som tydligvis slo ut på vekta i dag.

Men i dag skal jeg altså prøve meg på dugnad, ta med vaskesutstyr til bygdas samfunnhus.

Drøyer det litt over tida, for tror fire timer vasking ikke er så lurt. Så det er planen i dag.

Ellers er det lørda her også.

Nakken er smurt inn med olje, for den er heller ikke helt i orden. Det starta også i går. Noen ganger er vi svakere. jeg tenker på alle nye vitaminer jeg putter inn, kan de sette kroppen ut en periode før kroppen tar imot?

Men vi står den av, vi står alt av. Humøret er på topp og gleder meg til jeg er hjemme igjen. Hos pusene. De er forresten ute nå, så jeg må få de inn før jeg drar.

Riktig fin lørdag.

♥

Dagen ligg foran meg med lett program, som en lett joggetur. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om en times tid skal jeg være ute med støvsugeren.

Bilen.

Syns jeg vil ta en liten rens. Lett den også. Bilen skal på EU-kontroll i dag. Jeg krysser fingrene for «null hull». Syns en «ny»bil har kosta meg nok langt inn i framtida. Regner med kontrollen tar noe tid, så da labber jeg ned bakkene til sentrum og gjennom det.

Ikke noe stort sentrum.

Så er det litt bakker opp.

Skal ta en kopp kaffe hos lillesøster og snakke «litt» om hvilke ting hun bør gjøre for å komme videre med den Brukerstyrt-Personlig-Assisten-saken. Så kjører hun meg opp igjen til verkstedet og forsvinner inn til mor. Jeg tar meg ikke tid til å være med dit i dag, var der i går.

– Jeg gikk bort til vinduet og da jeg så den svarte bilen komme oppover veien ble jeg så glad, sa hun da jeg kom.

Så da er plana husstell og slikt når jeg kommer hjem.

Kjøpte meg et nytt feiesett i går, det ga ny giv.

Pusene fikk ut etter jeg kom hjem, da det begynte å mørkne skulle jeg slippe de inn. Da lå de å knaskra på en mus…

Da fikk de være ute en stund til, hadde ikke så lyst å få de inn akkurat da.

Til i kveld skal ingen prosessert snavell kjøpes.

Jeg har nesten gått ned en kilo denne uka (som blir en hel uke i morgen) og jeg føler vitamintablettene allerede virker. Det må være placeboeffekt, men har det noe å si da…

Må forresten fortelle hva jeg laget meg til middag i går; skvallerkål og brenneslesuppe!

Den var like vilt smakende som hovedindigrensene var ville.

Helt fantastisk nydelig.

Så slik er dagene mine i korte trekk og nå er det helg straks.

Gleder du deg til helga?

♥

Jeg gikk meg bort i dagen i en stol. Men slik gikk egentlig ikke an.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så da ettermiddagen var voksen og sola viste seg, fant jeg fram turtøy. Jeg ville forsøke en StikkUt tur som var ny i år. Et sted som ikke er så langt unna. En lett tur som ikke er så lang. Til en setergrend som heter Hjelasetra.

Disse fjella fasinerer meg.

Men det er vanskelig å få fram proposisjonene.

Våren var kommet mye kortere og hvitveisen dekte marka.

Det lå masse snø oppe i fjella.

Veien var enkel, ikke så mye stigning.

Passerte små idyller.

Det var bekker fulle av liv ned mengder av froskeegg.

Og så lå setergrenda foran meg.

Det er mange hus i denne grenda, og de er mer «modernisert» og omgjort. Mange av dem ble bygd på 1900-tallet.

Men noen eldre varianter står også.

Kan hende noen av husa er ombygd før det ble strengere med kulturminner.

Jeg gikk veien til endes. En gang i min barndom dro foreldra og flere onkler og tanter hit. Vi fulgte elva innover, lengre enn hva vi kan se på bildet.

Der på en grasslette telta vi, det var virkelig fint der. Men det var også noen fule kyr, de ville ta oss. Temmelig skremmende for meg som i utganspunktet var redd kyr og hester. Det gikk bra, vi ble ikke angrepet og vi overnatta ved elva.

Og elva er imponerende med sine stryk og små fosser.

Da jeg gikk tilbake brekte jeg nesten nakken for å se oppover fjellet, spekulerte på om det gikk å komme seg opp der i bratta.

Ikke det at jeg tenker det.

Det var en nydelig tur med sterk følelse av vår, lydene fra elva og fuglekvitteret.

Tenker jeg vil prøve å gå denne turen siden og kanskje fortsette lengre innover langs elva for å finne igjen stedet vi overnatta tidlig på 70-tallet. Men først ønsker jeg å rekke alle lette turene i kommunen, det er 13 turer. Det er også nabokommuner en kan besøke.

Nå har jeg i hverfall gått en i år. Utenom den turen jeg sjøl har ansvaret for.

Det er fint med slike turløyper.

Det er sikkert flere i ditt område også.

♥

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

Hvordan er været der du her?

♥

Det frista ikke så fryktelig, men jeg hørte ikke etter. Tok på meg støvlene å gikk ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Morgenen var utrivelig og nesten sur. Tre pluss er ikke noe å rope hurra for. Men jeg hadde bestemt meg, ut før første måltidet. Ned til sjøen er det en stund siden jeg har vært, så bestemte meg for det. Kanskje kombinert med sanking.

Det er så rart dette, når en kommer seg ut er det deilig. Jeg skal henge følelsen opp inne i hodet som en stor plakat.

Tanken var å sanke inn brennesle, de er så passe til det nå.

Det som overraska var hvor mange steder den spruta  opp nede i skogen.

Jeg klipte og klipte og fikk med en del, men tenker å sanke mye mer slik at jeg også har gjennom vinteren.

Ellers var det mange krusseduller som kom opp. Så etter om jeg så noe som kunne være strutseving.

Detter ligna litt, men var det sikkert ikke…

Nede ved sjøen var floa på vei opp, kikka litt etter grisetangdokker, men vannet var kommet for høyt.

Den lille stranda, sommerplassen min, og svømmerenna jeg åpna for i fjor.

Jeg gleder meg til sommer og turene ned hit. Håper det blir like varmt som i fjor.

Plutselig var det som et lite under skjedde.

Stien foran lå i sol.

Å se sola mellom greiene gjorde den lille turen nydelig.

Nå skal jeg straks lage meg mat, finne ut hva jeg skal gjøre med brennesla. men tror likevel jeg skal ta en dusj først, ble litt frossen av turen.

Ønsker deg er vakker vårsøndag.

♥

Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sola flommer over dagen, første dagen i mai. Det er bare å starte og nyte.

Det er så tydelig at dette er en ny dag, nye muligheter og evne til å motta dagen slik jeg vil.

I går satt onsdagen i kroppen med det alt for stramme programmet.

Rart dette.

Da jeg la meg om kvelden var jeg hudløs over for å ha vært for sosial, hatt for mange planer. Så gårsdagen gikk på ren vilje på grunn av overforbruket dagen før.

I dag er det en ny dag, med glede og helt fri fra å skulle.

Bare ville.

Det er så godt.

Slå opp dørene og se utover…

Jeg tømmer den første kassen med sommerklær over senga. Nå skal vinterklær pakkes ned. I løpet av dagen.

Tar inn klær som har hengt ute, som lukter friskt og nede ved føttene ser det slik ut.

Gleden over å glede seg.

Legge ut putene i utemøbler.

Pusene som hopper opp på rekkverket for å bli strøket. Litt slik sky.

«Allways look on the bright side of life» synges ut av radioen. Nitimen står på.

Tar en runde i hagen for å se på det som kommer.

Grasløken  som jeg satt hit i fjor vokser kraftig.

Ved rabarbraen må det jobbes både å ta bort svallerkål og ned med slikt som skygger.

Tenker jeg skal sette ned toppløkplanta jeg fikk kjøpt om dagen, hit.

Den hvite syrinen som ble meia ned for noen år siden, har vokst opp og vil i år blomstre igjen.

Firmaet som hogg den ned skulle erstatte syringen, noen som aldri skjedde til tross for purring. Men nå kommer den. Så i år vil jeg få både hvite og blå syrinblomster.

I går fikk jeg handla for mor, hun gikk å la seg før jeg gikk. Det var fryktelig varmt hos henne, så fikk satt ned temperaturen. Mauren var borte. Fikk sett mer på BPA ordninga og ringte søster mi. Det er så tydelig hun bør få dette innvilga. Sa vi måtte purre, det er to måneder siden siste avgjørelse i den saken. Lovte henne å sette opp en liste hva som bør gjøres ut av det som kom opp på søket mitt i går.

Fikk kjøpt meg strikkepinner, så nå kan jeg legge opp til bolen til genseren jeg er i gang med. Men samtidig har jeg både en jakke og en genser til som jeg vil få montert.

Og faktisk, en veldig positiv ting i går, jeg kjente på lyst til å sette meg ned for å tegne. Det var denne tegneingen jeg har lyst til å gjøre ferdig. Så det får jeg gå ned å fortsette på en dag.

Hvordan skal 1. mai brukes av deg?

Uansett må du nyte den så godt du kan.

♥