Ein vårdag

 

Sola vermde i nakken. Kvitveisen blomstra i bakken. Og ein sommar låg framom….

 

Og vi skulle inn i vår første sommar i kommunen eg voks opp i og flytta frå som 16 åring. Jentene og eg hadde flytta på haustparten. Denne vårdagen er vi på besøk hos beseforeldra. Mormor og yngste på tur innover vegane, der mor sprang som lita og eg nokre år seinare. På tur inn til butikken.

Yngste balanserer i veg på steinane i sjøkanten. Attom ryggen hennar ligg garden morfaren min vaks opp, oldefaren hennar. Ringen er slutta, eg er attende til min eigen barndom med mine barn. Jenta skal snart avslutte femte klassetrinn.

Mormor og ho har sto sympati for kvarandre. Det er ein god kjensle at jentene får veksa opp saman med besteforeldre, at dei får vera ein del av ein stor familie.

Det kjenner eg på denne april dagen for sju og eit halvt år sidan. Med sommaren framom og sola i nakken.

No er butikken lagt ned og jentene har flytta vidare for å skape sine vaksenliv……

Eg er liksom berre her

Dagane går. Dagar fulle av haust. Eg fann ut noko i dag.

Eg tenkte å delta i ein konkurranse. Så eg leita etter bilete som skulle passa til den. Da kom eg over ein minnepenn med gamle bilete. Det viste seg at eg fekk ikkje til å lasta opp bilete eg skulle senda frå ein tur. Ein tur i juni 2010, med bålrøyk og solstrålar. Så denne konkurransen måtte eg berre stå over.

Men eg fann ut noko anna. At eg ville opprette ein kategori som skal heite gamle bilete. Kva som er eit gamalt bilete er relativt. Men eg startar med nokre som vart knipsa på slutten av 70-talet / starten av åtti talet.

Det er sommar og eg er heime frå Oslo. Søstrene mine og eg bestemmer oss for og sminke oss.

Så vi sminka oss etter beste evne. To av bileta er frå at eg er oppsminka og to er frå ein meir naturleg utgåve av meg. Men uansett, med eller utan sminke var eg sterkt misfornøgd med meg sjølv.

Dette førte til stor ufridom.

Når eg vart mor mange år etter desse bileta var teke, var eg svært fokusert på at utsjåande ikkje skulle vere eit tema i oppdraging. Dei skulle bli trygge på seg sjølve som dei individa dei var ut i frå kven dei var som menneske. For det er det som er viktig. Ikkje kor lang nasen er eller kor langt det er mellom augo.

Det er kor trygg ein er på seg sjølv som menneske som er viktig.

Da, no og alltid.