I dag skal jeg skrive om noe som ikke er et tema. Men også jeg skjønner at det er viktig.

 

 

 

 

Temaet er ikke noe som nå er i gang, men noe som er sneket inn.

Over lang tid.

Og så kommer det nye ting til og det er bra.

 

 

Alt startet da jeg fikk en diagnose for fem eller seks år siden og som jeg ‘sa opp’ i vår.

For eksempel, det kunne hende jeg bomma en røyk ved anledning, sjøl om det bort i mot hundre år siden jeg slutta.

Å bomme ble det bom slutt på.

 

 

Jeg  fikk etter hvert mange nye problemer med medisiner jeg måtte ta. 

I fjor var kroppen min ikke glad, faktisk var jeg i elendig form fysisk.

Husker denne turen, som jeg nå snart skal igjen.

Er spent på hvordan den blir i år.

I løpet av noen år nå, så har maten fått et økt fokus. Prøvde meg delvis på keto og periodisk faste prakiserer jeg slapt. Turen innom matbutikken er forenkla; mel, nøtter, frukt, grønnsaker og meiriprodukt i hovedsak. Kjøper kjøtt og fisk mest mulig uarbeida. Prøver også å kjøpe mest mulig økologisk og har en plan om å handle direkte med forhandler. Lager det meste av maten fra grunnen.

Dette har skjedd gradvis og er bare en sakte omlegging over flere år.

Jeg ser vekta også går sakte nedover, fra i fjor til i år er ca. ti kilo borte.

 

 

 

Og så er noe aktivitet.

Jeg har skrevet om skulder-rotasjon av armer tidligere, som har økt bevegeligheten kraftig.

 

 

 

Dette er altså egentlig ikke noe tema, men i dag har jeg likevel lyst til å skrive om morgenen min.

 

For her om dagen kom noe inn igjen, som jeg måtte ta ut for mange måneder siden på grunn av en betennelse i hoften.

 

Så nå ser morgenene slik ut:

• Når jeg våkner gjør jeg disse vridninger med armene/skuldrene mine.
• Når jeg kommer på badet er det noen øvelser for forfengelighet, så har jeg funnet noen mageøvelser som jeg vipper bekkenet fram og tilbake en del ganger og etterpå gjør jeg kombinerte mage og øvelser for skuldre mot en vegg.
• For noen dager siden la jeg til en pulsøvelse som virkelig får opp puls.
• Jeg har enda en skulderøvelse jeg praktiserer, for jeg setter så pris på at armene mine kan beveges.
• Men nå – endelig, plutselig er jeg i gang. Etter å ha tenkt lenge jeg ville starte på. Nå er de Tibetanske ritene igjen en del av det jeg gjør.

 

Det gikk veldig greit å ta de inn.

Og jeg, jeg er superglad.

 

 

I dag våkna jeg klokka seks og kjente jeg gledde meg til min lille treningsøkt.

Fikk også en liten økt med meditasjon etter å ha dusja.

Men jeg sier dette veldig lavt, nesten hvisker det. For det er ikke et tema.

 

 

Ha en nydelig fredag, helg igjen.

 

 

 

♥