Surt og salt og søtt er kanskje livet. Men noen morgener er gyllen og alt har balanse.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg våkner til «mjau» som akkurat vil det, får meg til å våkne. Og jeg skjønner og vet jeg glemte i gårkveld…

Det viser seg stemme, vannskåla er tom. Iris drikker begjærlig, stakkars, hun var tørst. Etterpå vil de ut, i sol og vår. De står klar for å hoppe fra baderomsvinduet, men jeg sier de skal komme og åpner døra ut.

Dagen er min.

Jeg drar av sengetøyet, det er nytt og var artig å legge på til påske.

Gulrutetet krepp.

Det har vært en glede hver kveld og legge seg i det.

Jeg er så glad i å få lufta sengetøy, henge det ut.

Mens jeg pusler med dette tenker jeg, tenk om jeg skulle dø i morgen-.

Hva føltes verst med det, utenom å kunne legge seg i rent, pent og godt sengetøy.

Er det noe jeg skulle gjort, reist til, kjøpt?

Og svaret faller ned middelbart. Har jeg gledet meg nok?

Kjente det la kursen enda sterker.

Gleden i alt.

Det er godt med denne lørdagen, plante og så. I alt som vil eksploderer i et grønt inferno. Og jeg tenker på alt rundt meg. Alle mine.

I gårkveld da jeg kunne trille hjem i min egen bil. I halvmørket, med musikk og rolig fart. Slapp forbi meg bilen som la seg opp i baken. Den vræla forbi med alt for mye testetoron.

Var dette bilen jeg har hørt noen kvelder og som virker vil oppleve en ulykke…

Jeg hørte den siden etter jeg var hjemme og vurderte å ringe politiet. Sannsynelig noen med et så ferskt sertifikat at det ikke er tørt ennå. Noen som skal ha både mange gleder og opplevelser foran seg. Jeg tror jeg vil ta den telefonen.

Men endelig å ha sin egen bil tilbake.

Eldstemann kom hjem dagen før og spurte om han fikk kjøre da jeg henta bilen. Vi var på tur til fødselsdagsfeiring.

Vi fikk et fint døgn, snakka mye.

Kjente bekymringene kunne skrus ned. Han var nok litt sliten, men ved godt mot. Et ungt par som har mer å bygge enn mange, men jeg vil tro.

Gleden er så viktig.

Våren er viktig.

Livet er viktig.

Jeg har så mange rundt meg som trenger så mye; det er alderdom, sykdom og syndrom.

Dom og drom.

Min jobb er å vatne og nære gleden. Ingen ting blir bedre av å ikke gjøre det.

Framme ved den mest fantastiske årstida, der alt skal spire og gro.

Dagen ligger foran med sine frøpakker og sol. Pusene er kommet inn, slikker seg rundt munnen etter et godt måltid.

Iris kom inn, høylytt mjauende. Og ute var ingen Achia å se, så jeg begynte å kalle. Og etter litt kom hun i lange byks fra andre siden av huset.

Nå har de lagt seg ned for å hvile, godt fornøyd.

Og jeg, jeg skal nyte min dag i glede og i litt sårhet over alt som har en ganske høy pris. For mange. Og vanne og gjødsle gleden.

Ønsker dagen din full av gleder.

♥

I går ble mobilen satt på vekking. Dager en ikke gleder seg til tenker en ikke på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg våkna før klokka ringte og skjønte den var satt på varsling en time før jeg tenkte.

Det var dags for tannlege og ikke slik vanlig time. Det skal settes inn en bro.

Pusene fikk ut en liten tur, kopper ble vaska og så var det klart for turen til tannlegen.

Ting jeg gruer meg til tenke jeg ikke på, det holder når jeg ligger i stolen.

Der fikk jeg en durabel mengde med bedøvelse. To tenner skulle files ned. Jeg lå med lukka øyner og inn i mellom studerte jeg lyset i lampa. Den hadde så fine farger, prøvde å få hjernen til å huske dette for å kunne tegen det siden. For noe må en finne på når en ligger i en tannlegestol. Og jeg nøt synet av lampa og ville gjerne tegne den.

Så var jeg ferdig.

Tror nok jeg var litt tommelumsk. Skulle føre over penger fra en konto til en annen og sleit litt med å huske hvordan det skulle gjøres. For fornøyelsen var ikke rimelig.

Etterpå rulla jeg hjem igjen.

Dagen gikk.

En dag med lang samtale om viktige ting, mat etter hvert. Nå skal jeg snart ut på hjul igjen. Etternøleren fra påska kom også. Nå ligger eldstemann på rommet sitt, jeg skal atter til tannlegen. Denne gangen med moren min. Og så er det avtaler både foran og etter henting og tannlege. Litt mye, men inn i mellom går slikt.

Vi er ved en fredag og ute jubler våren.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De gule påskedagene går likt som alle dager, de går fort. Og så er vi i gang med dagene etter.

Når det er mange folk i hus blir det heller ikke tid til å blogge.

Så drar alle igjen.

I år ble det med mer bulder og brak enn vanligvis.

Så plutselig har pusene og jeg har huset for oss sjøl.

Denne påska var litt vanskelig å få oversikt over. Ankomsttid og avreiser ble forandret. Noen ble syke og noen fikk en ulykkelig slutt.

Men vi har kost oss til tross for slikt.

Gjorde malinga på egg enkel, men fikk farga de lett med løkskall.

Og det var påskeegg leiting.

Mellomste gjemte de ved lykkens plass.

Og ting gikk opp.

Vi fant egga alle.

Vi fikk turer i skogen både her og der.

Her er sommerfjøset for mormors eneste ku en gang i tiden. Det var noen rester etter golvet ennå, men veggene som enda sto i min barndom, er borte.

Her er det ett eller annet som blir studert.

For det er både mineraler og vekster som må studeres.

Fra trærne henger rakler.

Jeg fikk mekka sammen en sitronbollekake som vi steikte hos mor, med noen kaffekopper til.

Vi ble mange rundt et lite kaffebord.

Her er en tur med prøvesitting mellom tvillingtrea.

Noen busser gikk ikke fram hit jeg bor. Det å bo i grisgrente støk er ikke alltid så enkelt om en ikke har bil.

Jeg fikk låne en bitteliten bil med to dører til slutt, for min bil står på verksted og den jeg fikk låne etter jeg møtte en hjort så pelsdotter og glass lå strødd.

Yngste og hennes kjære reiste tidligere for gruppa BRÅK, som kjæresten spiller i, skulle ha konsert på Oppdal.

Det var påskeaften og kjæresten til mellomste tok buss og måtte hentes fordi bussen ikke går helt fram.

Som et lite mirakel fikk vi alt til å gå opp, ba flere inn til lammelår der en av gjestene var moren min der samarbeidet med tid og hjemmetjeneste må planlegges. Lammelåret ble lantidsteikt og de fløtegratinerte potetene ble kokt lett først, vi rakk en tur innom butikk og med å kjøre litt lenger fikk vi spart tid bort fra en ekstra sløyfe rutebussen tar.

Da folket kom kunne vi sette oss ved bordet og mor rakk å komme hjem til seg sjøl for kveldstell.

Elstemann skulle også komme, men ble ikke bra for kvalme og hodepine, så kanskje kommer han i dag.

Mellomste og hennes kjære ville ta bussen tilbake på søndag, for en fridag før hverdagen starta på igjen.

På søndag var været både surt og vått, så jeg syntes bare plankene som skulle ryddes kunne ligge. Og det er da det skjer, en nabo kjører forbi og vinker, samtidig som det blir vinket tilbake blir det tatt ett skritt tilbake der det står en blomstertønne…

Fallet var ikke til å unngå.

Det er bare å komme seg til lege, få tatt røntgen og funnet ut ståa. Han har det vondt.

Jeg blir sittende sammen med de i mange timer, det går ikke så fort på slike steder.

Røntgenbildet skal tolkes.

Til slutt måtte jeg dra, det begynner å mørkne og det har begynt å snø. Turen tilbake over fjella med snø som la seg som en slush substans, det var bare å ta i ro med den lille bilen. Jeg vil absolutt ikke skade flere lånebiler. Den holdt på å gå tom for bensin også, men kom meg fram. 

Det var brudd, det ble gipsing og en dårlig slutt på en påskeferie for de som satt tilbake på akutten.

For meg var det godt å plassere seg i ro, hjemme igjen.

Og så går dagene videre, i går hadde yngstesøster fødselsdag, så vi hadde en liten forfeiring sammen med mor og litt mer feiring ut i uka.

Håper livet blir både rolig og snilt for både de jeg kjenner og meg sjøl en god stund, nå. 

♥

En utfordring jeg velger  delta på, på påskens siste dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er Frodith som inviterer til urfordringen og her er de som deltar. 

Avisen og frykten

Klokka var halvfem da hun låste opp porten, hun løp opp den første oppgangen. Ned igjen og gjennom bakgården.

Greidde hun å slå sin rekord på runden. To timer og femtito minutter hittil.

Ny dør å låse opp, to etasjer opp og der lå avisdungen utenfor døra. Enda en avis landa på haugen.

Hvorfor ble ikke avisene tatt inn?

Hadde det skjedd noe?

Hun grøssa, tenkt om…

På navskiltet sto Hedvig og Kristian Hansen.

Hvorfor hadde de ikke stoppa leveringene?

Like før jul hadde det ligget en firkløver utenfor døra, hun snudde… og der hørte hun skriket.

Igjen.

Det grøssa i hele kroppen. Akkurat når hun løpned denne trappen.

I går hadde det forresten ikke skreket.

Hun kom seg ut, natteluften var frisk. En trikk skramla ned nabogata. Dagen var i ferd med å starte. Noen måker flaksa opp da hun kom løpende med vogna si.

En ny uke var igang og hun var oppe til runden. Hun hadde forsovet seg, men var i farta. Utenfor døra til Hedvig og Kristian Hansen var alle avisene tatt bort.

Endelig!

Bakom døra hørte hun en radio som sto på og bak de ruglete vinduene var det lys. Hun ble stående litt utenfor døra og pakka ned alle indre bilder hun hadde fått for seg om alt det grusomme som kunne ha skjedd. Alt var slik det skulle.

Hun snudde seg og gikk for en gangs skyld rolig ned den slitte trappa.

Trinnet der skriket kom, kom igjen. Og så skjønte hun det, det var knirket i trappa som hørtes som et skrik.

Hun lo litt inni seg, som en sa hun traff i en oppgang en mørk vinternatt; et avisbud kunne ikke være så lettskremt som henne.

♦

Vær og føre, tang og ting, påske og kyllinger, tid og time for show. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tiden er som den er, som alt bare er.

I dag tar jeg meg litt tid i min gule stol. Hva passer egentlig bedre enn en gul stol i påsken…

I dag får jeg besøk og er alt klart? Overhodet ikke… eller under hodet-.

– Jeg vil heller ha en mor som ikke er utslitt enn et rent golv, det var ene datter som skreiv dette i en melding.

Og det kan virke som jeg har blitt verna fra å stå på til utslittheten tar meg. Når kvelden kommer går det ikke mer, bare. Og jeg har en teori om at til sammen har det blitt litt mye, på en måte; Hjort, biler, mor, slitenhet, bekymringer og alt det andre over tid.

Jeg sitter her med vannglasset mitt, gurgla meg i saltvann først…noe jeg kom over skulle være lurt. Sikkert bare tull, men har gjort dette noen dager.

Måtte prøve det igjen likevel i dag, i går tålte jeg ikke å gurglinga, jeg ble skikkelig kroppssjuk og begynte å spy. Det samme skjedde etterpå da jeg skulle drikke ingefær/sitronvannet. Tror dette var en reaksjon på alt. Og alt kan jeg så klart ikke skrive om.

Men det er godt å sitte her, få bokstaver som skal ha en slags meining, opp på skjermen. Egentlig ganske artig denne øvelsen, skrive hummer og kanari…

– Skal vi møtes, en slekning spurte.

En grav som ikke hadde blitt plantet på. De som har gjort det begynner å bli for gamle.

I går sto jeg opp tidlig for å unngå alt folk på butikken, dro framom kirkegården og satte ned blomster både på fars- og besteforeldrene mine sin grav.

Følte ikke tiden min strakk til for å gjøre det til en sosial happening.

Har en annen kirkegård også, der er det fem graver uten blomster.

Jeg har sagt til barna at når jeg ikke bor i kroppen min, gjør de hva de vil. Ønsker de en grav eller et minnested, for meg er det greit om asken min blir strødd også. Det er barna som skal leve med at jeg er borte, ønsker de å plante blomster på en grav eller leve videre med minner uten plikt, er det deres valg. Håper ikke dette virker støtene, er klar over vi er forskjellig.

Jeg får ta de fem gravene uten blomster etter påske, en vakker vårdak med fuglekvitter.

Jeg gleder meg til gjengen kommer, har sett over soveromma. Skal re opp, skal kose meg med noen oppgaver til. For jeg syns det er koselig å ordne og det som er bra, uansett alt om «det er for mye», jeg har vært igang med å systimatisere en stund.

Vite hvor jeg har tingene, trenger å vite hvor ting er. Hodet mitt har så mange tanker, så mange muligheter, at jeg trenger oversikt og orden i rundt meg.

Men å rekke alt jeg har lyst til i dag, det gjør jeg nok ikke.

Nå har det snødd tett, men så kom sola og lyste opp alt det hvite. Det er vakkert og jeg er påskeglad over å sitte i en gul stol.

Nydelig dag til deg, hvor enn du er.

♥

Det er over, høytiders mareritt. Jeg har fortjent det som er min cravings om dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tirsdagen er plutselig her.

Gårsdagen ble en dag med koordinering. Skulle levere bilen som møtte en hjort. Regna med den måtte inn og jeg fikk en billøs påske.

Hadde også avtale med hjemmetjenesten som kom med en seng til mor. Avtalen med mellomste søster at hun skulle hente meg etter jeg hadde levert bil og så dra til mor for å begynte å rydde rommet senga skulle settes på. Mor var negativ til å skulle ligge i en slik seng. Så vi fant at den skulle settes på et anna rom og la senga til mor stå til bruk så lenge det går.

Jeg fylte opp tanken på lånebilen og fikk levert den. Nå fikk jeg en ny lånebil, en bitte liten en med gir.

Så da var all planlegging for i dag unødvendig for hjelp til kjøring.

Det var en periode fullt hus hos mor i går, senga kom på plass i det rommet far hadde hatt den siste tida, som siden hadde blitt et rom for lagring. Et annet rom ble lagerrom for alt fra plastavfall til støvsuger.

Jeg tok fatt i mors klesskap, som har vært i vilt kaos lenge. Mor har veldig mye klær, hun har vært svært forfengelig. Så håper det nå blir enklere for hjemmetjenesten, merka alle skapa inne på soverommet hennes.

Av og til kan jeg komme dit og de har tatt på mor klær som overhodet ikke passer sammen. For eksempel kan hun sitte der i undertøy oventil og en jakke. Eller en del av en kosedress og en annen del, som ikke hører til dressen. Nå gjør heldigvis ikke mor seg noe av dette virker det som. Men likevel…

Senga kom på plass, i dag skulle hun få montert opp en stang ved sin egen seng. Forsterkeren til høreapparetet ble kobla til av en trivelig og hjelpsom vaktmester. Usikker på hvor mye det var til hjelp for mor med denne dingsten.

I hvert fall var jeg ikke hjemme hos meg sjøl før utpå ettermiddag. Mellomste søster og mannen reiste opp til Trondheim lenge før jeg ble ferdig med alt. Men de var med en god følelse jeg dro derifra og alt som var ordna.

Med bil!

Og i dag var den store handledagen.

Fem butikker.

Starta med apoteket der det viste seg at de to tinga jeg skulle hente der hadde respten gått ut på.

Gikk så til handling for handling.

Matvarer!

Uante mengder dager med uante mengder folk som skal ha mat. Mens jeg er på butikken ringer yngste om at hun drar en dag før plana og kjæresten kommer en dag før plana, hit.

Mellomste er jeg usikker på hvor lenge blir og hennes kjæreste kommer en av dagene om han får låne bil.

Og eldste kommer, sier han, med eller uten kjæresten.

Jeg har planlagt pizza på torsdag, har noe mel som egner seg til pizzadeig. Jeg har noe helkjøtt som ikke ble brukt da det var feittirsdag, tenkte også å lage Borsjtsj og kjøpte inn høyrygg og rødbeter. Vurderte bacalao, men har kveite liggende… så det blir nok mat. Og jeg gleder meg til at alle kommer, om jeg må gjennom denne tørnen som heter innkjøp.

Men det å tenke mat til alle mårltid når jeg er vant til å ha enkelt hushold for meg sjøl, er en øvelse.

Fikk også kjøpt rødvin, må så klart ha lammelår… det er innkjøpt, og husker jeg glemte noe til det mens jeg nå skriver…  

Fikk handla kattsand, mat og kosemat til pusene.

Da bilen snudde retning hjem, var det fantastisk. Jeg var glad for at ingen av avtalene om kaffebesøk etterpå ble noe av.

Og hjemme, etter ikke å ha spist, gikk jeg for det jeg har blitt hekta på; semuljegrynsgrøt. Skikkelig cravings.

Ikke riktig slankekost, men syntes jeg fortjente det.

Nå bør jeg både gjøre det og det, så får håpe noe av det blir.

Akkurat nå er jeg bare trøtt og orker ikke noe av det jeg burde orke.

(Og så gikk det plutselig en lang tid uten at jeg gjorde noe, for tida, den går uansett…).

♥

Gjenbruk av overskrift med å snu på et par ord og det passer perfekt. I natt føltes kaoset-.

Akkurat nå føler jeg meg nesten mørbanka etter en dag som endte dårlig. Tror jeg bare må skrive det av meg med en gang, før jeg tar natta i bruk.

………………………….

Dette var det jeg fikk ned da natta var starta og ganske så svart.

Og så ble jeg bare sittende, men trengte denne tiden i natten til å roe ned.

Dagen i går fortsatte slik jeg hadde planer om først. Fikk handla for mor, handla litt til meg sjøl og oppom minstesøsteren med noe hun hadde glemt å kjøpe. Og så parkerte jeg utenfor huset til mor, fikk satt varer på plass, satt på kaffe, smurt på kveldsmat. Det var allerede blitt kveld til tross for at jeg syntes jeg dro hjemmefra i helt grei tid.

Satt å fikla med telefonen og så ringe jeg ved en feiltakelse. Det var hjemmetjenesten, de ringte opp igjen og jeg fant ut jeg like godt kunne ta kveldstellet når jeg først var der.

Det var sent da mor var i seng og jeg på tur hjem.

Plutselig skjer slikt som ikke skal skje -.

Tiden føltes lang, sjøl om den var kort.

Ser dyret som hopper over autovernet og blir truffet av lyset på bilen og så bilen.

Samtidig kommer en bil i andre feltet imot.

Dyret blir liggende å sprelle, før det får vridd seg rund og halter løpende over veien og etter litt moblisering greier det å hoppe over autovernet på andre sida. Der foresvinner det i samme mørket det kom fra.

Jeg føler meg faktisk helt rolig, dama i andre bilen vil vite hvordan jeg hadde det. Jeg sier det som jeg føler er sannheten, at det er greit med meg, men spør om hun har telefonnummeret til viltnemda. Hun ringer, først til en nabo som er politi. Og så viltnemda. Jeg finner en plastpose og knytter på en veistikke som merking der hjorten forsvant. Bak bilen ligger det pelsdotter og plastbiter.

Lykta på bilen er knust og skjermen knekt flere steder på høyre side. I rundt den knuste lykta stikker pelsdotter ut.

Jeg plukker sammen delene fra bilen. Og begge kjører vi fra området.

Da skjønner jeg at det er ikke sikkert bilen bør kjøres, det kommer lyder fra høyre side. Jeg stopper og ser at skjermen står rett ut, prøver å kneppe den på før jeg kjører vider. Lyden kommer tilbake og jeg kjører inn på en avkjøring.

Først ringer jeg NAF, så blir det en prat med Viking uten mer hjelp. Vurderer om jeg bare skal komme meg opp til vekstedet der min egen bil står og som jeg har lånt bilen som nå har fått skade.

Denne følelsen er bare så ubehagelig at jeg kan nesten ikke slippe den til. Både å ha skadet et dyr og ødelagt en bil jeg låner.

Skal jeg bare legge meg til å sove og vente til verkstedet åpner klokka ti i dag?

Nå er jeg en strikkende kvinne, jeg river av en ulltråd på strikkinga mi og får knytta skjermen inntil bilen og så starte en tur for sakte fart på under 50 km/t i nesten to mil.

Og jeg kom meg hjem.

Jeg kom meg opp.

Jeg fikk satt varer på plass.

Jeg fikk satt meg ned og skrevet noen setninger på blogg.

Jeg hadde lyst til å gråte, men ingen gråt kom.

Politimannen jeg hadde snakka med hadde spurt om jeg hadde noen til å hente meg om bilen ikke var kjørbar. Jeg svarte han med at jeg hadde en søster som hadde ms, en gammel mor og to katter…

Nå har det nok vært flere jeg kunna spurt. Men føltes litt magert rundt meg akkurat da og så var det midnatt og folk måtte få fred.

Så slik ble dagen i går avslutta med nye utfordringa som var temmelig unødvendig kaotisk.

Bilen skal jeg kjøre til verkstedet på mandag.

Regner med jeg får en billøs påske. Så har vært ute og fridd til kjørehjelp og fått ja.

Det er bare å godta situasjonen.

Nå er den slik.

Og så blir en annerledes igjen.

God lørdagskveld.

♥

Fredagen er grå og kald. Huset i kaos, men det skal bli kos.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter hvert.

Og jeg jobber stadig på, men det blir ikke så mye etter. Det er dette med fingrer, motorikk og kropp, men tenker det skal bli.

Først i dag står handling på lista og to handlelister ligger på mobilen.

Jeg blir ikke enig med meg sjøl om tidlig- eller senere butikkbesøk. Det resulterer i at det ikke blir tidlig.

I dag ble Iris masete, hoppa opp i fanget og mjaua. Jeg begynner å kjenne igjen denne oppførselen. Og det stemte, Achia var borte.

Jeg gikk på badet, mens Iris spratt foran meg, men nei, hun var ikke i skuffen.

Døren inn til en liten bod hadde stått oppe, ut derifra kom Iris tidligere i dag. Jeg snakka med Iris og syntes jeg hørte et svakt mjau. Åpna døra inn til boden og der kom Achia ut og igjen var det ro og glede i flokken.

Vi trøyer oss.

I hvert fall skal jeg på butikk, hovedsakelig handle for mor. Litt til meg også. Denne helga blir en vanlig helg for meg.

Gjengen min kommer ikke før på torsdag, etter besøk hos både  farmor og faren. Det er så mange de skal rekke over. Skilte foreldre og besøk også gjennom kjærester til deres familier, krever sitt av dem.

Mellomste søster kommer nok i løpet av påska, for å besøke mor. Men de har både hytter her og der, så de skal også til hytta på fjellet og blir nok der de fleste dagene. Vurderte om jeg skulle ta med mor hit noen dager, men slikt er vanskelig å planlegge når jeg ikke vet hvilke planer andre har.

Er så glad for at jeg kan ta det med ro i mitt eget kaos som skal bli kos innen torsdag.

Jeg rente også i høytidene før, først var det at jeg bodde andre steder og dro hjem til mine egne foreldre. Siden ble det et foreldrepar til som skulle besøkes, med mer og mer som skulle pakkes etter hvert som barna ble flere.

Jo, jeg kjenner det godt at det er skikkelig godt å være i ro. Ta turene opp i skogen eller ned til sjøen. Tenkte noen år at jeg ville komme meg inn til setra, vinters tid er det ikke kjørbart inn til den. Har bare overnattet der en gang aleine og da hadde jeg boffen, så jeg var egentlig ikke aleine.

Jeg fikk et strikka påskeegg fra en venninne, det skal henges opp og ønske folk velkommen i vindfanget nede.

Er planen.

Planer er lette og ha. Jeg må nok til å ta tak i tyngden av planer. Jeg hadde en gang en nabo som brukte å si når hun ble sittende for lenge; «dette blir det ikke kattunger av». Og det er vel noe med det.

Fin, fin fredag.

♥

Så er vi ved slutten av historien i førpåske fortellinga.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fortsettelse, fra torsdag her

Anne fikk henne ut av tankene hun har forsvunnet inn i.

– Husker du var fryktelig lei deg etter du kom hjem fra ferie, men du sa aldri noe om hvorfor. Men jeg tenkte på at det kom av at Toralf var dratt, sa Anne forsiktig og fortsatte;

– Du vet vel kanskje ikke hvorfor han reiste?

– Jo, jeg vet det nå, sier Ella.

– Hva sa han?

Ella begynner å fortelle hva Toralf sa. At han fortalte at han hadde tenkt å ta kontakt, men var usikker på hva hun hadde hørt. For Johan hadde tyverikjent han og jaget han derifra. Han hadde savnet en gammel sølvklokke. Den ble funnet i lomma til Johan da han døde noen år senere, men da hadde mye i livet skjedd og det var ikke vært natulig å kontakte henne. Men hun hadde også vært hans første forelskelse og den hadde føltes sterk. Og han ville fortelle henne dette, for han hadde følt på at han sviket henne og seg sjøl. Han fikk et bra samliv med henne han senere gifta seg med.

– Det var vel på den tida det begynte å tulle seg til for Johan, han ble vel dement, tilføyde Anna.

Med det samme kommer Tina inn. Hun var ferdig på jobb.

– Så trivelig at du kom bortom CafeCopen, sa hun.

– Tenkte å sette meg ned attmed deg så du slapp å sitte der aleine, men det var så travelt på søndag.

– Ja, men Ella var der sammen med en, sier Anna.

Tina ser overraska ut.

– Jeg så ingen, men som sagt det var travelt. Men det kom en mann bort til meg med en avis da jeg skulle stenge. Han ga meg den og sa at jeg mått gi den til deg, sier hun henvendt til Ella.

Ella blar i avisa som var et par uker gammel.

Øynene faller på en sak om en billykke utenfor Sandnes. Et ekteparet som satt i bilen  ble skadd. Mannen døde,  kona overlevde, men hun var kritisk skadd.

Da hun kom til dødsannonser faller øynene hennes på navnet Torlalf Kristiansen som døde etter en ulykke.

Det var da han ringte.

Ella blir helt hvit i ansiktet, for hun skjønner.

En rasjonell hjerne får problemer.

Er han død…

Hun kjenner på en tristhet, men også en slags godhet.

Hun fikk svaret på et spørsmål fra ungdommen, et svar hun nok hadde grunnet mer på enn hun har villet innrømme. Det var noe som liksom slapp tapet, en tyngde som hadde ligget der. Hun fikk en følelse av fred inni seg.

Kakkene i veggen ble  borte etter dette og koppen sto aldri opp ned på kjøkkenbenken mer.

Ella fortsatte å ha kontoll, men likevel ble hun et friere menneske.

Slutt!

Å sitte på sin egen haug høres ikke så bra ut, men å stå på haugen tror jeg fungerer helt greit.

Morgenen vekte meg ikke slik alt for tidlig, men jeg så det…

Før jeg dro bort gardinene så jeg at dette var en fin dag. Det var sol og det var som våren spruta mot meg. Jeg måtte sjekke YR, var det slik det skulle være.

Og det var det, i noen korte timer.

Jeg var helt enig med meg sjøl hvordan dette burde angripes, før drikking av varmvann og holde-seg-frisk vann, det var på med støvler og ullgenser.

Jeg slo døra opp og lot sol og vår omhylle meg.

Først tok jeg en liten runde i «hagen» for å se ståa, før jeg tok stien oppover.

I solglitter.

Rydda i noen kvister på Lykkens plass. I påska satser jeg på hender til å hjelpe med å få til sitteplasser.

Sola flomma over jordene rundt meg.

Jeg tenkte ganske fort at jeg skulle helt opp.

Opp på haugen min.

Det er faktisk min haug.

Jeg kan google den når jeg skal finne en kjørerute.

Bloggen min heter BforB, som var en forenkling av BforBakk, en annen blogg på en annen plattform som har ligget i dvale i mange år.

Den første b’n står for bringebær, bar, bier og andre ting på b jeg ønska å starte med.

Den andre står for etternavnet mitt.

Haugen heter Bakkhaugen og ligger på min eiendom.

Nå ville det seg slik at det jeg tenkte ikke ble noe av. Det å ikke fungere, helsen som svikta, var faktisk grunnen til at jeg starta med blogg for mange, mange år siden.

Men nok om det.

Det å traske opp på denne forsiktige topp, i naturen, var nydelig.

Trær, mose, bar og lyng, alt sto der å ba om at jeg tok bilde.

Og jeg tok bilde på bilde. Slik som denne ospa som så ut som den hadde fått en grein i øyet sitt eller så gjennom greina…

Hit og dit. Fargene i en stubbe som var på tur til å eldes bort.

Snøen som falt var omtrenlig borte, men lufta var frisk, så noe vinter lå igjen i frossen pytt.

Så godt det var å ta inn sol og vår, før jeg tok turen ned igjen.

Traske tilbake langs et dyretråkk.

Tilbake til utganspunktet og solfarga jorder bakom trærne.

Tilbake til planer, snart påske og folk som kommer i hus.

Møtte Achia liggende i lyngen, da jeg skulle ta en tur bortover et område jeg vurderte kunne brukes til noe. Og der fant jeg denne hvite steinen jeg måtte ta med meg.

Så var jeg helt nede, to puser sprang i lange byks ved siden av meg det siste stykket og ble med inn. Jeg lot de også være ute mens jeg tok turen.

Så ble det vann, mat og en dag som må brukes.

Det skya over og jeg kjente gleda av at jeg kom meg ut og opp på en haug, mens sola og den blå himmelen var virkeligheta over meg.

Ønsker deg også masse sol på en onsdag.

♥