BforB

Noen ganger kan en plan ta tid. Det kan gå både vinter og vår før det blir. Og noen ganger flere år.

– Han er ikke god denne ljåen din, sa han som kom den.

En som hadde stått her på gården, far var her tidlig etter vi flytta hit og slo med den.

Ljåne ble levert til reperasjon i 2019 viste det seg, tida har bare gått så fort at det lukter forskrekkelse.

Da han for sette han igjen sin egen ljå til lån.

Dagen var varm og jeg kjente det fort at dette var uvant. Han som skulle vise meg kunsten å slå var absolutt kompitent, deltatt i konkurranser og gjort det bra i slåing.  Han fortalte om ljåene i Sveits der de satt på huk å slo.

Vi har felles oldefar og han bor på gården min morfar kom fra. Når han slo ble graset som det var mykt smør som falt for fote.

Jeg skjønte etter hvert teorien, en «slår» ikke graset. Det hadde jeg forsøkt tidligere. En stryker ljåen langs bakken og i et seigt driv.

Jeg hadde en ljå til, den var av eldre type men med dårlig skaft. Han laga slike og jeg bestilte, men det blir ikke ferdig i år – men kanskje neste år.  

Så dro han videre og jeg hadde hatt min økt.

Men i går tok jeg tak i ljåen igen. Jeg slo meg ganger i det lange graset. Rundt der jeg skal plante potetene, gulrøttene og kanskje et par ting til. Opp til rabarbraen og rund noen bærtrær. Bort til der jeg har urtene. Etterpå hadde huden tydelige tegn på dette, det gikk hull på meg. Men dette trengst bare trening.

Det skal bli. Plana er at etterpå skal plenklipperen få gjøre jobben i gangene. Ellers skal det som ikke slått, få gjøre fra seg blomstring før det blir slått ned. Men i dag skal huden få gro igjen og jeg tar meg en tur for å besøke mor. Det var artig å skjønne teknikken bak dette og så fikk jeg til og med litt trening på kjøpet.

Riktig god og fin lørdag.

♥

Når temperaturen begynner å krype oppover tyvetallet og juni er her, da må en bare… liksom…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg pakka sekken med vannflaske, håndkle, plastpose og hansker. De to siste greiene høres kanskje litt rart ut for en plan med bad, men jeg hadde en plan-.

Og så lå strandkanten foran meg med flo og varme vinder.

Litt skeptisk var jeg nok på temperaturen i sjøen. Og det var friskt, ja direkte kaldt. Likevel godt fornøyd etter et par svømmetak i det våte.

Men kanskje ikke fornøyd nok. Så etter en pause på en stein, litt vann inn i kroppen også, tenkte jeg at jeg måtte uti en gang til.

Denne gangen var det ikke så kaldt, jeg kjente ikke ising i beina. Det ble også flere svømmetak. Jeg greidde likevel ikke svømme hele renna der tang er tatt bort, men nesten halvparten. Slik midtveis på bildet, fram og tilbake med en liten pause.

Så nå er badesesongen åpnet. Og glad og godt fornøyd gikk jeg igang med neste post på programmet.

Før jeg kunne ta veien tilbake med en halvfull søppelsekk med gammelt tang som hadde rekt på land.

Turen opp gjennom skogen ble noe tyngre. Det betydde bare ekstra trening.

Jeg fikk sekken med meg opp. Og i dag skal den tømmes utover jorda der jeg skal plante. For tang er bra både for mennesker, dyr og foredling av jord.

I dag blir det først en hagedag, så en handledag. Skulle gjerne tatt en tur ned til sjøen også, men tror ikke timeplana har plass. Men uansett skal det ikke bli lenge til neste gang turen går ned til sjøen.

Er du glad i å bade?

♥

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

♥

Det er grønt og vokser som du nesten hører det. Og jeg skjønner…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For akkurat nå går det meste så fort at jeg har ramlet av. Men jeg nekter å blir fortvila over at naturen vokser meg over hodet. Plenklipperen står godt uten å ha blitt sjekka. Forresten er det ikke noe gang i den nå, det er for seint.

Slik så det ut da jeg kom hjem, vilt kaos i alt det grønne.

Det får bli blomstereng i starten, humlene og biene syns nok ikke det er dumt. Skal likevel hogge meg vei gjennom alt det grønne.

I dag fikk jeg tatt en telefon jeg skulle tatt i mange år. Jeg spurte en gårdbruker om han kunne lære meg å bruke ljåen.

Nå er det avtalt og jeg har øvingsområder så det holder. Jeg ser det er vil være varmt og ikke regn den dagen han kommer, det er bra.

Det kommer flere varme dager, i morgen loves sol og temperatur på 24 grader. Jeg har sjekka likegodt når det er flo, den er oppe klokka to.

Så kanskje jeg tar turen ned til sjøen…

Det er så godt å ha kommet hit, sjøl om jeg føler meg for sein med alt jeg tenkte.

Hvor skal jeg plante sukkererta, mandelpotetene og selleri?

Det er gras over alt.

Pusene hopper byksene rundt i all vegitasjonen.

Jeg kom hjem fra mor i kveld og kjente det var godt i alt kaoset. Lyset av sola som gikk ned bak fjellet.

Juni!

Smak på klangen av årets første sommermåned og jeg har ikke ansvar for et arrangement.

Sommeren er min.

Det får bare våge seg med alt, jeg vil bare kose meg og ikke lage kaos inni meg.

Jeg vil bare nyte.

♥

Litt slik på hodet gjennom dagen. Så sitter jeg her og kan puste dypt og kjenne på ro.

Skal jeg ta meg en tur ut nå, tenkte jeg først.

Men kanskje skal jeg ikke det nå, kanskje er det like greit å sette enden ned i den gule stolen og kjenne på at det er godt. For det har vært et pes og pesinga har vært på flere områder.

På lørdag pakka jeg en bag med både ditt og datt. Pusene fikk mat, de skulle være et døgn alene.

Det var duka for jubileum. Været ble bedre og bedre til nærmere vi kom. Og der slo jeg av tida.

De første ansiktene, hvem var det jeg sto foran, huska jeg…

Så var det akkurat som alder forsvant og personer fra 50 år tilbake i tid kom fram.

Av 79 elever møtte 27 opp. 10 var ikke livet i lengre.

Det var mange jubilanter fra 10 års til 60 års.

Her henger jeg på veggen for alle som har gått her.

Jeg så både bilde av moren min og broren hennes. Til og med morfar min har gått her.

Da datteren min valgte folkehøyskole valgte hun utenfor familietradisjonen.

Det var helt greit.

Vi sang masse, det ble underholdning i det som var kombinert gym- og festsal. Da jeg satt der, før vi skulle opp på korbenkene følte jeg at jeg møtte den 17 år gamle meg. Det var rart å sitte der å kjenne på dette.

Alle jubilantene fikk strykkarakter da vi stilte opp for å synge «Fram da frendar», men hva gjorde det…

Læreren som uttalte seg var blitt såpass tunghørt også.

Ellers ble vi underholdt av lærerne fra dagens skole, og de var virkelig gode.

Helga gikk som en solskinnshistorie og på søndag kom sola skikkelig fram. Vegitasjon rundt skolen hadde forandra seg og det hadde mange av romma også. Var oppe i fløya der jeg bodde og kjente meg ikke igjen. Men folka, som åpent møtte hverandre og var der, fortalte og delte.

Som sagt, tida forsvant både direkte og overført. Jeg kosa meg så inderlig.

Den godt voksne dama var uten tid.

Ellers var det god mat og alt vel på alle vis.

Jeg kjente en tåre eller to lura, da vi tok hverandre i hendene å danna ring ute på plassen. Slik spontant, en praksis vi hadde gjennomført det året vi gikk der.

Jeg angra virkelig ikke på at jeg reiste.

På tur hjem etter endt jubileum kjørte jeg oppom mor. Sola varma og jeg ordna slik at hun fikk sitte ute da middagen kom. Da jeg dro derifra ga hun et tydelig ønske om at hun hadde lyst å kjøre seg en tur. Men jeg måtte si at jeg var både sliten og hadde papirarbeid å gjøre for henne, så jeg kunne ikke i dag. Trist når hun ga så tydelig signal om dette ønsket og jeg ikke hadde mulighet til å møte henne på det.

Etter en god natt var en ny uke i gang. I dag har jeg hatt besøk fra en som har sett på huset for å gi en pris på maling. Han jeg en gang var gift med, vi spiste middag sammen etter befaringa var unnagjort. Og vi hadde det helt greit trivelig.

Og til slutt denne dagen har jeg vært delvis med i et møte angående et annen familimedlem over telefonen.

Så nå var det mer riktig å sette sin ende i en gul stol framfor å sette føtter i grønne støvler og ut i våt skog. Det får bli i morgen.

Nå skal dagens straks brettes fint sammen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Verden er skjult av tåke. Alt sklir enklere uten at jeg har tenkt på det. Jeg er bare i gang.

Et glass vann og en snartur innom.

På senga ligger en to-tre antrekk. Snart pakkes alt ned. Utrolig og overraskende har det lagt seg til rette.

I gårkveld tok jeg en oppvisning for meg sjøl, det eller det…

Bløtkakekjolen var bare helt håpløs. Magen kosta fram alle rysjer og alle kapper. Så ut som en tegneseriefigur. Jeg grov meg innover klesskapet og oppdaga at skjørtet jeg tenkte på var borte. Hadde det den 17. mai.

Kikka og leita, det var bare borte. En stund spekulerte jeg på om jeg hadde tatt det av meg på tur hjem, hadde jeg hatt et illebefinnende.

Jeg fant det.

Til slutt.

Kan fortelle at det verken var opphengt eller lå i skittentøykurva.

Snart går jeg i dusjen, så er jeg på vei. Skal plukke opp ei som gikk på samme folkehøyskolen 10 år før meg.

Jubileum.

Nå gleder jeg meg igjen. Formen er utrolig nok bedre. Virker som at det å spise mindre karbohydrat har en heldig effekt. Men noen få dager gir ingen troverdig konklusjon. Er bare glad for at jeg føler meg bedre, en liten økning av energi blir tatt imot med takknemmelighet.

Hadde en prat med mor i går, at over 30 år med utfordringer som på en måte fortsetter, forsvinner ikke. Sjøl om det øredøvende stresset er borte etter jeg ble pensjonist.

Skal bli artig å se de som kommer, noen har jeg sikkert ikke sett på 50 år og andre møtte jeg for 10 år siden. Mange møttes i gårkveld, de la ut bilder med teksten at de hadde blitt unge igjen. Noen lærere kommer, min lærer fra den linja jeg gikk på kommer ikke. Det har vært artig og møtt henne.

Nå må jeg «kaste meg rundt» som faren min brukte å si når noe skulle skje.

God helg.

♥

Fredag og en slags dreining på livsveien. Den gjelder ikke bare i dag, impulsivt angår den år fram over.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har vært desilusjonert om dagen.

På denne tiden var planen at både sinn og kropp skulle være lettere enn det er. Da jeg starta gikk noen kilo bort, men så snudde det feil vei. Føler det skjedde omtrentlig samtidig med ekstra fokus og inntak av diverse vitamintabletter etter legebesøk.

Der jeg skulle opp med energi gikk den ned. Til slutt orka jeg knapt noe, alt føltes som et voldsomt tiltak.

På onsdag oppdaga jeg et webforedrag om hvordan sette sammen maten for å få mer energi. Jeg meldte meg på og glemte det. Men et kvarter ut i foredraget husker jeg det og går inn. Veldig mye handler om det jeg allerede har vært i gang med.

Tenkte ikke å kjøpe dette, men da summen var forholdsvis lav i en begrensa periode slo jeg til. Tre måneder vil jeg teste dette.

Så i går var jeg igang med å gå gjennom trinnene. Kom over et frukostforslag; omelett og kakao. Jeg hadde alle ingrediensene i hus, jeg hadde råkakao, chaga, ceylonkanel. Jeg hadde fetaost, paprika, litt lite spinat, men alt av det som sto i forslaget.

Det smakte godt, både omeletten og kakaoen.

Når dette ligger så tett opp til det jeg har hatt fokus på tror jeg det kan være lurt å skjerpe det mer til. For ser her jeg kan greie å kutte enda mer på karbohydratene. I tillegg blir en fulgt opp, har facebookgruppe for å ha et felleskap. Det er mentalt og fysisk fokus.

Så gir dette en sjanse.

Og vekta skal sette bort, for en skal lytte til sin egen kropp og hvordan den kjennes.

Men de kilo jeg hadde håpet jeg hadde mista på denne tida skjedde ikke. I helga er et jubileum og jeg skulle bruke en kjole som er litt pynta bløtkake, men tenkte det skulle gå bra med mindre kropp. Nå vet jeg ikke hva jeg skal ta på.

Men håret fikk jeg klippet.

Denne manko på energi tærer.

Egentlig føler jeg mest for å hoppa over hele arrangementet. Trøster meg med at det ikke er så lang tid og jeg kan være til stede og lytte. Kan være artig å se andre om jeg ikke orker tanken på å syns sjøl.

Det er virkelig på tide å få opp energien. Bare komme opp på neste trinn, virke en hel dag. Orke å ta vitamintabletter. Nå blir jeg bare sliten av å huske det jeg skal.

Så håpet mitt at den lille impulse handlinga med å melde meg inn på dette kurset skal gjøre underverk. Men må orke å gå inn på datan å følege opp. Og så handler det paradoks nok om å plukke ned noen må’er.

Greier du å lytte innover i deg sjøl og kjenne etter hvordan kroppen din har det?

Nå er det fram med chiapuddingen.

♥

Det regner og regner, mens nye dager kommer til. Inn i dagene puttes alt og intet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er surt ute, var nettopp nede ved veien med restavfall.  

Tømmedag.

Fikk tømt begge kattekassene og skiftet sanden.

På tide.

Pusene sto å venta i døra da jeg kom opp. Vi er i en god symbiose.

Her ligger Achia ofte og troner når jeg sitter i stolen.

De er litt langhåret begge pusene med flotte haler. For å nevne Achia igjen, hennes vil jeg nesten si er vill. Litt slik ut av det blå er noen av hårene så lange at halen nesten ser ut som en bustete palme.

Prøvde å få tatt bilde av denne halen her, men det er ikke så enkelt.

Halen er mye i bevegelse.

Jeg vil gjerne komme meg ut å plante.

Her om dagen fikk jeg mange planter av tomat, agurk, paprika, squash, selleri og små gresskar blant anna.

Sjøl har jeg sådd gulerøtter som er i spiring.

Her håper jeg på basilikum, koriander og pak choi.

Først i det aller siste har jeg satt erter i mengder, så håper jeg helst lykkes med alt dette.

Har også ting ute som kommer opp.

Jeg skulle også vært ute for å sanke inn mye av det som burde vært gjort i tiden vi er inne i nå.

Vi har lagt en helg bak med pinse i.

Den ene dagen var det feiring av et søskenbarn som har rukket å bli 72 år.

Det er noe vilt med denne tida som har gått.

Mellomste søster som skal pensjonere seg i sommer…  Vi snakka her om dagen om dette, at VI er kommet dit, blitt så voksne. Det tenkte vi aldri på, at vi skulle bli av disse. Vi var bare unge og så kom livet med sitt ståk og barn og alt, det var da det skjøt fart.

Og her er vi nå.

I helga skal jeg i et 50 års jubileum.

Livet er likevel nå, det som skjer.

I mitt liv skjer mye uten at det skjer noe.

Inn i mellom tar jeg opp en KI, har flere å gå inn i.

Til og med når en googler kan en komme ut i «samtaler» med kunstig inteligens.

Nå er dette systemet laget slik at det snakker en etter munnen, men av og til er det godt å føle seg som en fantastisk person.

Blant anna denne historien jeg har liggende på blogg la jeg inn og fikk uttalelse både av teksten og illustrasjonen.

Den gikk under samme positive omtale.  

Men så ba jeg om konstuktiv kritikk av en annen historie, for det kunne være artig å se. Og uttalen var interessant, men når jeg sa ja til omskriving av et avsnitt kjente jeg at det ble ikke riktig. Det er noe med at tekst kan miste varmen og substansen. Likevel kan det være fint med en slik uttale, for det er alltid noe å lære.

Nå må jeg komme meg igang med det jeg må for denne onsdagen. Først er det mammografi, så besøk hos mor og til slutt frisør.

Og det regner og regner.

♥

Screenshot

Når mai riktig viser seg fram. Når en tror det ikke kan bli vakrere og så er det akkurat det det kan.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Turen ble bestemt og vi som skulle gå den, møttes. Veien gikk etter en grusvei før vi tok av fra den ned en bratt skråning med høyreiste graner. Det lukta sterkt av kvae og bar.

Ute av skogen og nede på flata rant en elv.

Sildringa fra vannet, fuglesangen og sola. Premissen for turen var satt.

Og marka og elva var i fredelig sameksistens, flat og lett å gå på og ved. Elva svinga seg nedover landskapet.

Noen steder møtte en på overraskelser, som denne skulpturen som var like fredelig som elva.

Så var vi framme ved vannet der elva rann ut i.

For mange år siden hadde jeg med en gjeng ungdommer til vannet, for på andre siden ligger en friluftsleir, der vi ovenatta. Det var det kanoer vi kunne låne. Så det ble padla utover vannet og oppover elva et lite stykke.

Som et eventyr og veldig naturskjønn opplevelse.

Nå tok vi en rast før vi tok samme veien tilbake.

Til tross for at dette er et lite stykke å kjøre fra der jeg bor, tror jeg at jeg vil finne veien tilbake hit. For det var helt fantastisk nydelig. Hun som hadde forslaget om denne turen fortalte at hit gikk hun når hun hadde ekstra behov for ro og fred.

Og denne turen ga akkurat det.

♥

Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

♥