Under en rosa paraply har helga vært. Våt, grå og utrolig fin.
Nå er hverdagen her, med mandag og mer grått vær. Men det har ingen ting å si, for med en fersk helg i minnet, der møter med hyggelige mennesker, opplevelser, den dype samtale og latter, da tåler en godt å være tilbake til sitt.
Det rare var at før bloggtreffet i Trondheim grudde jeg meg ikke en gang, jeg bare gledde meg.
Mellomste datter fulgte meg bort til hotellet der vi skulle møtes.
-Gruer du deg, mamma, spurte hun.
Men jeg gjorde ikke det, bare gledde meg helhjertet.
For det var hos mellomste datter og samboer jeg skulle bo.
Hun møtte meg på bussentralen.
Bilen fikk være igjen hjemme denne gangen.
– Skal vi gå innom, sier hun etter vi har passert Blomsterbrua og er på vei forbi Solsiden.
På enden av rekka med spisesteder og puber var yngste på jobb.
Der møter vi hennes samboer også.
Så det blir en liten mellomlanding.
– Du skulle også bodd i byen, sier jentene.
Dagen etter er det første møtet.
Møtet med andre jeg aldri har møtt før, men lest hva har skrevet.
Vi fikk hilst på hverandre, snakket og så ble vi presentert for en haug av parykker.
Og vips var alle i full aksjon om å forandre karakter for fotografering.
Vi hadde noen hyggelige timer der praten gikk lett, der det ble sunget, rapet, gitt ut gaver og en quiz om oss som var der.
Så da vandringa ut i byen starta var vi godt sammenrista.
Vi gikk under grønt bladverk og forbi staselige katedraler-.
Det var nok bare en katedral, da.
Praten og fotograferinga var konsentrert.
Etter en runde i sentrum der vi endte på Bakklandet, var både snakketøy og føtter klare for en pause.
Før vi møttes etter noen timer igjen.
Da for mat.
Her tok jeg en sammenblanding, det betydde at jeg trodde vi skulle møtes nærmere enn vi skulle.
Men så kom en buss som jeg fikk tatt et par holdeplasser og dermed gikk det greit.
Forsinkelsen ble ikke så stor.
Der var alle kommet og jeg ble bedre kjent med henne jeg ble sittende sammen med.
Det som var litt dumt er at ørene mine sliter med for høy lydføring, alle lydene kolliderer inni øregangene, for det var mange som var ute og spiste.
Ikke mindre enn to feiringer foregikk på nabobordene.
Så det var nesten godt å komme ut på gata etterpå.
Og noen av oss fant en pub.
Der gikk praten videre.
Det kan sies at det ble en veldig hyggelig dag og kveld.
Da jeg gikk hjem i duskregnet kjente jeg på gleden over at det gikk an å treffe så mange, nye hyggelige mennesker på en gang.
Neste dag gikk bussen min såpass tidlig at jeg fant ut at en lang frokost sammen med midterste var det lureste valget.
Der ble det bananpannekaker med bær og Kesam.
Vi åt og skravla i vei.
Da jeg spurte om jeg kunne legge ut dette bildet, sa hun ja.
Kesam både utenpå og inni er et godt tegn på å kose seg.
Etterpå gikk turen ned til sentralstasjon igjen, og der kom også sola fram.
Jeg skulle gå på min buss og på andre sida skulle hun ta en buss som gikk motsatt vei.
Vi vinka og sendte hjerter til hverandre.
Og så satt jeg der og kunne tenkte tilbake på det siste drøye døgnet.
Snart er vi framme ved pinsens slutt og jeg vil skrive om starten.
På fredagskveld kom mellomste og samboeren.
Veldig hyggelig å se dem begge.
En del av helga var planlagt.
Neste dag skulle vi til sentrum, samboeren fikk område seg hjemme. Han hadde en oppgave som skulle leveres.
Vi to tøttene trilla innover, handling for mor og til oss.
Etterpå skulle vi på en utstilling.
Klær og maleri.
I og med klær følte jeg meg forplikta til å ta besøket, men hadde ikke de helt de store forventningene.
De tankene ble grundig gjort til skamme.
Dette møtte oss:
foto:asbjørg
foto:asbjørg
foto:asbjørg
Det var klær fra DUODU som har tilhold i Trondheim.
Vi snakka med den ene av innehaverne som var der. En veldig hyggelig dame som vi snakka en del med.
Jeg sa at jeg fikk nesten lyst til å ta fram strikkemaskina mi.
Ikke sikkert den virker lengre.
Og datteren min tok fram et bilde av ett av antrekka hun hadde brukt i en av «snuttene» sine og som jeg laga mens jeg holdt på med design.
printscreen fra film tatt av asbjørg
Det var en veldig fin og artig opplevelse som jeg kjente gjorde meg godt. Kjøpte boken de hadde gitt ut.
Boka
Etterpå dette for vi innom mor som ble glad.
Vi laga middag med sopp, spinat, fløte og blant anna. Helt vegetar og det smakte.
Turen hjem presterte jeg å forskrekke meg sjøl med glemskhet. For det var en vei jeg var sikker på jeg ikke hadde kjørt, men da vi kjørte opp så jeg vi hadde det.
Da kom sola fram og det var virkelig nydelig.
foto:asbjørg
Før vi kjørte hjem og så på kart for å kartlegge naturen, samtidig som vi tok oss et glass vin og tok lørdagskvelden skikkelig rolig.
For noen dager siden lå en hvit konvolutt i postkassen min. Jeg hadde fått melding om den.
Det er så hyggelig at det finnes så hyggelige folk som det gjør.
Folk som en føler både glede med og å vite finnes, føler sympati med og som kjenner har mye godhet i seg.
En av disse er Ligaya. Hun er nok kjent for mange på bloggen.
En dag fikk jeg spørsmål om adressa mi og jeg hadde lyst til å svare at hun ikke måtte gjøre noe for meg. Men jeg ga henne adressa og i postkassa ramla en sommerhilsen, som hun sjøl sa.
Jeg har bare lest innlegga hennes her inne og det skinner igjennom at hun er et godt menneske som vil at de i rundt henne skal ha det bra. Nå jobber hun som frivillig når helsa tillater det, der hun hadde jobben sin tidligere.
Neste lørdag skal jeg treffe henne.
Da er det bloggtreff i Trondheim, et treff som Kari Engesvik er primus motor for.
Vi er en gjeng som skal treffes lørdag og søndag til et program Kari E. har lagt opp.
Jeg gleder meg til å treffe hele gjengen, både de jeg følger og de jeg ikke følger…og som jeg har lovet meg sjøl å gå innom her på blogg.
Nå er jeg en helt elendig tidsforvalter, så hittil har det heller vært dårlig med den tiden jeg må ha til å lese meg opp.
Kokken fulgte jeg en liten periode og fikk forståelse av at han har en interresant forhistorie utenom at han lager mat. Frodith og Kari2 har jeg lest mye hos, så er veldig spent på om de er slik jeg tror dem er på bloggene. Henne med vesla har jeg ikke lest hos og en del av de andre må jeg lese meg litt opp hos før helga. Ligaya har jeg lest mye hos, også noe av fra arkivet og vet at hun har en historie utenom det vanlige. Dixierose har jeg vært innom og Heidis verden har jeg nå møtt flere ganger i det virkelige liv.
Jeg ser fram mot å møte alle, og ikke minst Kari E., som har brukt masse tid på treffet.
I løpet av noen år nå, så har maten fått et økt fokus. Prøvde meg delvis på keto og periodisk faste prakiserer jeg slapt. Turen innom matbutikken er forenkla; mel, nøtter, frukt, grønnsaker og meiriprodukt i hovedsak. Kjøper kjøtt og fisk mest mulig uarbeida. Prøver også å kjøpe mest mulig økologisk og har en plan om å handle direkte med forhandler. Lager det meste av maten fra grunnen.
Dette har skjedd gradvis og er bare en sakte omlegging over flere år.
Jeg ser vekta også går sakte nedover, fra i fjor til i år er ca. ti kilo borte.
Og så er noe aktivitet.
Jeg har skrevet om skulder-rotasjon av armer tidligere, som har økt bevegeligheten kraftig.
Dette er altså egentlig ikke noe tema, men i dag har jeg likevel lyst til å skrive om morgenen min.
For her om dagen kom noe inn igjen, som jeg måtte ta ut for mange måneder siden på grunn av en betennelse i hoften.
Så nå ser morgenene slik ut:
Når jeg våkner gjør jeg disse vridninger med armene/skuldrene mine.
Når jeg kommer på badet er det noen øvelser for forfengelighet, så har jeg funnet noen mageøvelser som jeg vipper bekkenet fram og tilbake en del ganger og etterpå gjør jeg kombinerte mage og øvelser for skuldre mot en vegg.
For noen dager siden la jeg til en pulsøvelse som virkelig får opp puls.
Jeg har enda en skulderøvelse jeg praktiserer, for jeg setter så pris på at armene mine kan beveges.
Men nå – endelig, plutselig er jeg i gang. Etter å ha tenkt lenge jeg ville starte på. Nå er de Tibetanske ritene igjen en del av det jeg gjør.
Det gikk veldig greit å ta de inn.
Og jeg, jeg er superglad.
I dag våkna jeg klokka seks og kjente jeg gledde meg til min lille treningsøkt.
Fikk også en liten økt med meditasjon etter å ha dusja.
Men jeg sier dette veldig lavt, nesten hvisker det. For det er ikke et tema.
Når en sporer av og dagen ikke blir. Ikke blir som tenkt, da må en gjøre noe anna.
I går skulle jeg ned, ned for arbeid, mandagen gikk da så bra…
Men så ble jeg sittende, kom på alt anna enn å gå ned. For eksempel brukte jeg mye tid på innlegget mitt her.
Slik kan en bli oppgitt av.
Tenkte også på noe av det siste mor sa dagen før, etter å sakt det flere ganger;
– Da kommer du i morgen…
Og enda er søster mi der, den midterste som har en ferieleilighet bare noen minutters gange fra mor.
I tillegg snakka jeg også med samme søster om å ta en tur innover fjellet for å sette opp denne koden ved turmålet jeg har ansvar for.
Men så har det regna.
Egentlig skulle jeg ha bedt dem hit, tenkte jeg.
Slik satt jeg å surra.
Tenkte på at jeg hadde sunndalsgrøt i fryseren, kom også på en pai jeg hadde fryst ned.
Plutselig kasta jeg meg rundt, sendte melding og fikk ja.
Hørte med lillesøster, hun var i Kristiansund men var på tur hjem.
Tok opp av fryseren grøten og satte den i kaldvann, ut med paien, den skulle ha marengslokk.
Og om jeg høres en tanke effektiv ut her må jeg bare si at nei, det var jeg ikke.
Hadde satt tida om en time -.
Litermålet med melkeblandingen holdt jeg på å sende i golvet med masse søl, oppskrifter deisa meg i hodet, sukkeret jeg skulle ha i marengsen slo jeg opp i vaffelrøra.
Så helt fungerende var jeg nok ikke.
Jeg dekte på bordet, jeg hadde bestemt meg for at disse skulle innvies.
De var faktisk ikke framme til jul heller.
Det så ikke ut på benkene da de første kom, men det var ikke de vi skulle se på.
Bordet var dekka og midterste søster tok med seg restene av en giga sjokoladekake hun hadde baka til 17. mai, ennå var noe igjen.
Og så satt vi der.
Lillesøster kom også.
Vi snakka og hadde et fint, gammeldags kaffeselskap.
I utgangspunktet tenkte jeg det var for langt å be dem bare på kaffe, men så kom jeg på at jeg ofte kjører den strekninga uten å tenke på lengden.
Da må folk kunne komme hit på bare kaffe og søtt.
I dag kom jeg meg ned for å jobbe.
Har jobba konsentrert.
Skal ned en liten tur til for å gå igjennom sakene til morgendagens møte.
For mange år siden, veldig mange år siden, kjøpte jeg meg tarotkort. De har ikke blitt slitt ut.
Tror fort jeg er tilbake til da jeg bodde i Trondheim.
Vi flytta fra byen i 1998.
Jeg husker jeg la et legg en stund før det ble avgjort flytting.
For jeg følte jeg sto foran et valg, men ikke hvilket.
Jeg la og husker det sto noe om både glade barn og landelivets gleder.
Og så flytta vi til gleden på landsbygda og barna fikk lykkelige barneår det er morsomt å høre de snakker om.
Tror jeg på Tarotkort, tror jeg på å bli spådd…
Svaret mitt blir nok ikke kategorisk på noe nivå, for det er så mye en ikke vet og fantasi kan være sterk -.
Men respekt har jeg.
Respekt for det jeg ikke vet.
På de drøye 25 åra jeg har hatt korta tror jeg ikke har tatt de mye fram. Faktisk tror jeg det er mindre enn jeg har fingrer på en hånd.
Så under en gang hvert 5. år og muligens enda skjeldnere.
Her om dagen da jeg hadde denne opplevelsen ble det påkrevet å legge et legg.
Jeg kunne lagt om karriere eller kjærlighet, men jeg valgte et generelt legg.
Spørsmålet som jeg stilte var om valg og livet.
Hvordan jeg skulle velge.
Jeg tok kortene i hånda og blanda lenge.
Så la jeg ut.
Alle med framsida ned.
Tok så opp ett og ett kort, snudde de og tok for meg hva som sto for hvert enkelt kort.
Da alle var snudd så det slik ut.
Tolkninga av korta er tatt ut av boka «Den stor boken om Tarot» av Jane Lyle
Betydninga jeg las ut av hvert kort og hva de representerte var som følgende:
HESTESKOEN:
Knekten av begre, fra hoffkorta i den lille arkaden.
Økt intuisjon, står det. Et snilt og fantasirikt barn, står det også og en tenåring som er følsom og kjærlig. Det kan også bety gryende kreative eller intuitive impulser. Kanskje kommer en i kontakt med dette. Ambisiøs, energisk og aktiv finner jeg også om dette kortet.
1. Fortiden, se etter hvor viktige tidligere hendinger har vært.
Min lesing:
Fra jeg var lita stolte jeg på det jeg tenkte og oppfatta. Jeg ville mye og og hadde det travelt, føttene gikk fort under meg. Jeg var og er følsom, sårbar og bort i mot nærtagen. Som ung ville jeg ingen noe vondt (ikke nå heller), men hadde mange smerter inni meg over å føle meg innestengt. Kreativ har jeg vært og det førte meg til kunstfaglig utdannelse. Ambisjonene var store, fortsatt nesten umulig å vinke de bort. Fortsatt, etter et snart levd liv, ligger de der. Kortet er sammenfallende.
Ti begre fra den lille arkaden.
Kortet står for varig, åndelig lykke. Drømmer som blir sanne og overstrømmende glede. Det kan gjelde hvilket som helst område i livet, men spesielt relevant for personlige spørsmål. I personlige forhold spår kortet om varighet. Bånd som vil forsterkes videre, og behagelige forhold til familie både opp og ned i alder.
2. Nåtiden, følelser, tanker og faktiske hendelser
Min lesing:
Et veldig fint kort som jeg føler glede ved. Går jeg å bekymrer meg for alt og så er det bare glede. Mentalt har jeg det veldig bra nesten uansett hva jeg sliter med, for i hodet har jeg balanse gjennom at jeg tåler og aksepterer mine utfordringer. Familien har jeg stor sett gode forhold til. Spesielt jobben har jeg følt spørsmål rundt, betyr drømmene noe om de drømmene jeg har båret på alltid… Varighet i forhold får meg til å gå i tankemodus-. Føler meg splitta i hva jeg tenker og tror.
Solen fra den store arkaden
Lykke og vitalitet finner på en eller annen måte inn i livet. Alt blir lettere. Klarere tanker og mulighet til å legge langsiktige planer. Solen har brutt igjennom. Kanskje ny karriere.
3. Skjulte innflytelser som kan overraske eller endre resultatet
Min lesing:
Tror jeg på lykke… Endrer det resultatet av motbakkene. Motbakkene som har vært vandret i mange år… Skal jeg tro, tro på at livet står og byr fram det jeg higer etter, ønsker og vil. Latter og glede og ingen bekymringer. Eller at jeg takler det som skjer bedre. Det er mange ting som kommer meg i møte som kan tyde på det…
To mynter fra den lille arkaden
Her er det penger, økonomisk oppgjør, beløp som kommer. Praktisk hjelp til et spesielt prosjekt. Det er en dobbel betydning og en advarsel. Det som dukker opp skal verken misbrukes eller overses. En sjanse til å utvikle et nytt register. Av og til kan det være for mye arbeid og av og til for lite. Lære seg å avstemme energien og ressursene til hverandre. Kan også være rastløshet. Omskiftelighet.
4. Hindringer som må overvinnes, mentalt eller praktisk
Min lesing:
Her dukker fort opp bosituasjonen min og min muligheten til å vedlikehold. Er taket prosjektet? Må jeg få det til eller selge det jeg har ansvar for… Er nok ikke flink nok til å balansere energi og gjøremål. Eller er det mentalt jeg må ordne opp med noe. Evnen min til å miste troa på meg sjøl, eller at andre ikke liker meg fordi jeg er så fæl… Kanskje jeg må greie å respektere den jeg er på et bedre vis.
To mynter fra den lille arkaden
Ung mann med masse energi med store planer og lite gjennomføringsevne. Kjeder seg fort. Eller en eldre mann med en svært gutteaktig karakter og holdning til livet som ser etter en morsfigur.
5. Omgivelser og andre menneskers holdninger
Min lesning:
Her dukker to personer som passer til beskrivelsene, føler jeg. Eller møter jeg mye umodenhet i de jeg møter. En interresant vinkling som satte i gang noen tanker.
Verden fra den store arkaden
En er kommet fram til slutten på en syklus og noe er ferdig og fullført. Verden betyr suksess og oppfyllelse. Det slutt på en ting og start på noe nytt. Det er et høydepunkt. Det kan være at en vanskelig tid med mange prøvelser er over. Man er klar til å gå videre.
6. Det som bør gjøres
Min lesing:
Dette kortet satte meg ut. Må jeg… Eller hva? Hva er fullført og ferdig… Jeg tenkte på arbeidslivet, men er det nå eller er det et halvt år bak i tid det kan bety? Men det kan bety hvordan jeg tenker og tror alt MÅ være så vanskelig som det vist seg for meg at det har vært. Sjøl om jeg vet at en bare kan gå ut i verden å ta imot alt som er bra. Jeg vet det, men det er så vanskelig å tro på det, helt inn til det innerste.
Dommen i den stor arkaden
Kortet kan bety en avgjørelse. Slutten av en syklus. Det kan være en avgjørelse for å få livet bedre. Kortet kan bety personlig oppvåkning. Kanskje har en jobbet i mørket og kan nå se tingene klarere. Den nye vitale energien kan få en til å sette pris på alt.
7. Sansynlige resultat om en følger rådet i kortet i sjette plassering
Min lesing:
Jeg fikk lyst til å gråte. Disse to kortene på slutten ble sterke og henger sammen med å si det samme… Tror jeg må til å meditere. Det betyr nødvendigvis ikke at jeg skal slutte i jobben jeg nå har, kanskje jeg bare skal kaste av meg den ‘mørke kappa’ jeg har ikledd meg med…fordi jeg trodde jeg måtte. Legget starta å snakk om energi og avslutter med det.
Jeg må skjønne betydningen av kort seks, da blir det bra.
♦
Uansett alt, etter jeg var ferdig kjente jeg på en glede.
På at alt gikk riktig vei. Sjøl om jeg midtveis i legget skifta tolkninga til det motsatte.
Så hva korta fortalte meg greier jeg ikke… eller kanskje vil jeg ikke tolke, tenkte jeg først.
Og så tenkte jeg, det viktigste er at jeg tenker at dette er bra.
Bare enkelt, det er BRA!
Det som var interessant var at jeg la Hesteskoen om kjærlighet noen uker etter dette legget. Av 78 kort som jeg blanda godt var fire av syv kort det samme som her.
Snakke er lett, men å utføre kan være mye verre. Når en endelig gjør, utfører, og det er virkelig koselig, da…
Vi skulle møtes snart igjen, sa vi sist.
Sist vi møttes.
Det var andre gangen.
Andre gangen jeg møtte denne hyggelige dama.
Eller aller første gangen jeg «møtte» henne var her inne på blogg.
Hun bodde der jeg hadde bodd i ni år, nå hadde jeg flytta fra Flatåsen i Trondheim før hun flytta dit – men morsom å følge henne der hun gikk tur på gamle stier.
Men så flytta også hun derifra og til nabofylket, og ikke bare nabofylket, men også nabokommunen.
Og huset hennes, jeg skjønte med en gang hvilket det var.
Der sto det en smilende dame og vinka i døra.
Det var dekt opp til lunsj og den smakte.
Som de forrige gangene gikk praten, slik den gjør når en møter folk man ‘bånder‘ med.
Jeg ble vist i rundt i huset, de har pusset opp så og si alle rom i det store huset.
Ett rom sto igjen og skulle være slik, et rom med minner og tømmervegger. Nydelig rom i kontrast med de fine, «nye» rommene, malt i lyse, behagelige farger.
Jeg glemte å ta bilder, men legger ved link til ett av innlegga om oppussing.
Så var det slutt. Slutt på et race gjennom tilværelsen. Nå må det pause til.
Tankene var ikke med meg med det samme jeg sto opp, men skjønte det…
I dag MÅ jeg ta dagen med ro.
For jeg er skjør.
Altså holdet er skjørt.
Føler det spacer ut både ved bevegelse og tanker.
Tror at nå var det nok.
Nok travelhet og jeg trenger roooooooooo.
Så da får jeg bare gi meg.
Tanken var altså å komme meg ned til jobben.
Kanskje greier jeg det også siden, etter å ha pausa godt.
Ubehagelig når en kjenner at hjernen nesten ikke tåler bevegelse, akkurat som den ligger i alt for mye vann og at hjerne-element sklir fra hverandre og over hverandre.
Sannsynlig er den siste tida vært for mye, jeg har gapa for høyt og bredt og nå sier kroppen «NEI».
Kjenner det blir for mye å la radioen stå på, må finne noe rolig musikk.
Så slik kan det gå.
Dagen er grå med fin temperatur.
Etter å ha skrevet dette sovna jeg.
Først prøvde jeg å ringe mor, men jeg orka ikke snakke.
Så situasjonen var tydelig.
Jeg skjønner det jeg har prøvd og levd etter fortsatt er det jeg bør leve etter. Ikke fylle dagene med avtaler. Men noen dager er ikke like lett å kontrollere.
Har laga meg middag, like enkel som den var god.
Stekte sjarlott løk og hvitløk i smør, hadde opp i oppkutta perletomater og stekte sammen med. Til slutt slo jeg over en skvett fløte, sitronpepper og salt og koka inn sammen med noen blader av koriander. Til slutt blanda jeg i spaghetti av fullkorn og det ble nam.
Nå skal jeg ut å ta noen bilder for å krydre innlegget mitt med.
Samtidig se om jeg orker litt hagearbeid.
♦
Plutselig er vi framme ved torsdag i et innlegg som ble starta på tirsdag.
Jeg kom meg aldri ut for å ta bilder.
Tror jeg havna i en telefon.
I går fungerte jeg slik på en måte, men kjente det verbale ikke var helt på plass.
Skulle ha et møte om sommerhjelp på museet.
Traff flere folk. Orda som kom ut av munnen min var liksom bare daffe og uten trykk. Begrep ble borte. Et tegn på at slitenhet fortsatt hang i.
I dag er det dugnad, aner ikke om hvor mange som kommer eller i heletatt om noen kommer.
Slik går disse dagene.
På tur hjem i går mellomlanda jeg hos mor. Hun har en blomsterbed fult av skvallerkål, jeg plukka et skikkelig jafs slik at blomstene i bedet skulle syns, uten at det vistes at noe var tatt.
Jeg sa jeg kunne koke suppe av fangsten min, men tror ikke det lød særlig fristende for mor.
Så da jeg kom hjem hadde jeg et par tørka loffskiver som jeg stekte i smør og hvitløk slik at de ble sprøe, stekte så en tomat i tynne skiver sammen med japalendo, til slutt hadde jeg skvallerkål i panna og stekte, slo over fløte som kokte inn, salta og pepra, la alt på en tallerken.
Faktisk, det var nydelig.
Men jeg har mye av skvallerkålen igjen.
Ellers tok jeg med mor en tur ut, vi gikk ned til postkassa og opp igjen i bratta. En tur på noen hundremeter. Må prøve å få til denne turen utover sommeren med mor, dette er så godt for henne på mange plan.
Vi drakk kaffe ute på terrasse. Ved siden voks noen blå blomster som ingen av oss visste hva var.
Men mor trodde sannsynlig det kunne være noe hun hadde plantet og som hadde spredt seg.
Hjemme hos meg sjøl var planene å komme ut i hagen etter jeg hadde spist. Men da ringte en nabo fra der jeg bodde før for å fortelle den gledelige nyheta om familieforøkelse.
Slik gikk dagen i går også uten å få gjort noe hos meg sjøl. Og nå grønnest det, så det begynner å haste å få rydda.
En mandag kom og en mandag gikk. Akkurat det kjenner jeg. Nå er det kveld.
For dette var en av de verre dager, slike man ikke ønsker.
Alt for mange tider å forholde seg til.
Men nå er jeg igjennom, nogenlunde velberga.
Dagen starta med dekkskift, så nå er det veldig godt og kjøre sommerlig igjen.
Halvåtte var det oppmøte og klokka åtte var jobben gjort.
Susa hjem og rett inn på kontoret for et møte på teams.
Klokka 10 var det ferdig.
Jobba litt til før jeg fikk smurt meg mat og tatt en dusj.
Akkurat da jeg var ferdig viste det seg at tida var en tanke for travel. Jeg kom ut på veien bak en bil. Etter hvert var det ikke mindre enn fire biler foran meg, de hadde alle god tid. Jeg skulle rekke en legetime.
Jeg så at dette ikke gikk bra, så prøvde å ringe – men sentralbordet var stengt.
Det var bare å kjøre på, mest lyst hadde jeg til å kjøre over bilene foran.
Legen sto å venta på meg da jeg kom inn. Jeg beklaga så godt jeg kunne, fryktelig irriterende at jeg klarte å komme for sent. Det var så unødvendig.
Men jeg fikk utført det jeg skulle.
Må skryte av legen min, hun spurte meg hvordan det gikk i den nye jobben.
Jeg syns det er så bra at hun klarer og huske slikt, hun har mange pasienter.
Er nok veldig heldig med fastlegen min.
Så var det returen, stoppa på en parkeringsplass og fikk spist maten jeg tok med.
Det var en liten time til neste avtale som var i nærheten av der jeg sto.
Og den, den ble bare helt fantastisk.
Det var en befaring og noe av den foregikk i båt.
Hadde bare med meg mobilen for å bevitne turen og vil så gjerne dele.
Her er bilder fra sjøturen.
Og her er bilder fra utsikten fra toppen av en liten øy vi gikk i land på.
Fantastisk fin opplevelse.
Som kjent blir en trøtt av sjøluft, så nå er øyelokka tunge.
Tror jeg vil drømme om sjø og vår på nordvestlandet i natt.
