Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du opplever, du ser. Du hører og du leser. Alt samler seg i en stor tankedigel. 

Det er meg, det er andre, det er alle de forskjellige liva.

De forskjellige mulighetene.

En sjøl.

Alle de andre.

Tankene arbeider og ute skinner sola.

Jeg midt i en prosess.

Midt i en kvern av tanker.

– Hvor går veien?

– Hvilke valg?

Det er så stort.

Men det er samtidig så lite…

Spørs hvilken retning en ser.

Jeg har ansvar for mitt eget liv.

Til tross for at helsa nok lager flere snubletråder enn jeg vil akseptere.

Eller kanskje er det en feil tanke…

Ens egne problem.

Når noen kommer med sine, som en betrakter som små…liksom, kan jeg kjenne på irritasjon.

– Hva har du liksom å bære deg over, kan jeg tenke.

Sjøl om jeg er klar over at det i liten grad handler om hendelsene, men evnen din til å takle det man står oppi.

Jeg blir likevel påvirka, påvirka av min egen situasjon, påvirka mer enn jeg er klar over.

Tåler mindre.

Jeg står ovenfor valg og spørsmålet om hva som er mulig -.

Og resultatet av det.

Føler sorg ovenfor eventuelle utfall.

Altså, jeg er i en prosess.

Samtidig ser jeg andre, andre som står i mye større kriser enn hva jeg sjøl gjør.

Der min greie blir bitteliten.

Så i dag har jeg en gedigen tenkedag.

Tenker på om tanken er medvirkende, hvor mye kraft er det i tanker, hvor mye kan jeg styre meg sjøl med å tenke.

– Hvor mye er valg?

Jeg tenker så mye at jeg tenker at jeg kanskje skal stoppe å tenke.

Kanskje er det beste bare å handle.

Ikke tenke.

Tankene kan bli for heavy.

Egentlig er jeg glad i tanker, men i dag tror jeg bare må legge den i en skuff og lukke igjen.

Alt for vakker sommerdag til slikt.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag tidlig kom en oppfordring om hvor vi fant best fred og ro. 

Det var Utifriluft som oppfordra oss til å lage et innlegg om det ultimate stedet vi fant fred og ro. 

Egentlig er det mange steder jeg opplever at livet er godt og jeg finner sjelero.

Vil si naturen, uansett, har en sterk påvirkning.

Vil likevel fortelle om to steder som jeg har hatt mange fine opplevelser. Begge er i nærmiljøet, så det er lett å komme dit:

Det å komme opp på sætervollen en sommerdag, når sola er sid. Skulle overnatte…da kjenner jeg at freden kryper inn i kroppen.

Kikke gjennom vindua, vite at her, her er man utenfor alle moderne bekvemmeligheter. Ikke en gang mobilen tar inn signal.

Alt er så primitivt at det føles som luksus.

Våkne om morgenen, ta en dukkert i kulpen nedenfor.

Kjenne kaffeduften spre seg og glede seg til frokosten.

Kanskje høres lyden fra sauebjeller fra fjellsiden.

Ingenting haster, det er bare å være til.

Skrive i boka om enda et besøk, før en låser og drar tilbake til sivilisasjonen.

Ett enda nærmere område å oppleve roa, er å rusle ned til fjorden.

Det er både bratt og baklies med masse mosegrodde trær.

Når en kommer ned er det som en er alene i verden. Sjøen ligger der blåturkis en varm sommerdag.

Har overnatta hengende mellom trærne.

Oppleve alle lydene, spesielt.

Det snøfta, plaska og gol. Det susa i trærne og var som en var midt i en symfoni.

Etter boffen forsvant, har jeg ikke vært der så mye. Litt skummelt å bade alene, følte faktisk trygghet når han satt nesten på land og passa på.

Jeg  må finne veien ned etter hvert.

Dette var min presentasjon av steder som gir meg ro.

             ♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dager med datter, mellomste mi. Siste kvelden i kveld. I morgen reiser hun tilbake til sitt liv.

Vi har hatt noen rolige dager, sjøl om vi hadde planer om mye; sætra, bading, maling, hagearbeid…og ingenting av dette vart.

Men vi har gjort andre ting.

I dag skulle vi ete lunsj i sentrum, vi kom tyve minutter før det stengte dit vi tenkte oss. Så vi dro et annet sted, et dystert sted uten smil med slapp mat og gammel løk.

En dag var vi ute å handla.

– Jeg syns sminke er så artig, sa hun som syntes det.

Hun liker å lage karakterer.

Her om kvelden ville hun teste ut sminka..

Jeg spurte om jeg fikk ta bilder, og det fikk jeg.

Jeg fikk også legge ut bildene på bloggen.

Hun ser på nettet etter inspirasjon.

Jeg skjønner hun syns sminke er artig.

Før bruke også jeg sminke, men mindre etter som jeg ble eldre.

Og nå, etter forskjellige reaksjoner i kroppen, har sminke vært noe jeg har latt være.

I morgen skal jeg sjekke noe mer av reaksjoner.

Denne kroppen…

Det har vært grå dager, men fine likevel.

Veldig fint at hun har vært hjemme.

Jeg har også skeia ut med sukker, men nå må jeg tilbake til kostholdet mitt.

Slutter innlegget med litt av musikken hennes.

Takk for fine dager, jenta mi.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er søndagsmorgen, ja kanskje ikke helt morgen lenger. Jeg har blitt gammeldags.

Jeg har vaska kopper.

Slik alt av kopper.

Med kost og skylling.

Glassa først.

Og det er godt når det er gjort.

Har vært slik en stund.

For oppvaskmaskina svikta meg.

Det begynte med at varmen i maskina ble mindre varm og til slutt ble den kald.

Så oppdaga jeg at jeg fikk litt varme om jeg bytta program til ett jeg ikke hadde brukt.

Men neste gang var det programmet servert med kun kaldt vann det også.

Så til slutt ga jeg opp og lukka oppvaskmaskindøra og tok fram børsta, eller kosten.

Heter det oppvaskkost eller oppvaskbørste?

Slik har det vært noen uker.

Jeg burde ha ringt forhandler og jeg burde gjort så mye.

Men altså, det har jeg ikke gjort.

Faktisk er kjøkkenbenkene blitt mer ryddig etter dette, for jeg må ta alt i en operasjon.

Så det er ikke noe som er så galt at det ikke er bra for noe.

Detter var en kort rapport fra mitt fort. 

♥

I dag så jeg noe så fantastisk nydelig. Jeg ble helt betatt.

Dagen er oppbrukt, og jeg skal ikke drøye den ut i de små timer. Været i morgen er meldt med sol.

Men etter å ha stupt inn i dagen og vært på løypen hele dag, er det godt å slappe litt av i våken tilstand, før jeg skal lukke øyelokka.  

Dagen har vært innholdsrik.

Faktisk ordnet det seg noe jeg tidligere ga opp, men det handler om jobb.

Og jeg har som sagt ferie.

Men jeg ble glad over hvordan dette jeg hadde gitt opp gikk opp.

Det er så godt når det ordner seg.

Ellers kjøpte jeg garn til å strikke oppvaskkluter. Syns det er mye mer koselig med hjemmestrikka, blir artigere å ta oppvasken..

Nå skal jeg slå an en trist streng her.

Siste året har innehold en del tap. Både av mennesker og dyr.

I fjor, da sommeren nesten var blitt høst, var dagene talte for boffen.

Siste tur ble tatt.

Like på nyåret gikk de to søstrene, pusekattene som nesten hadde vært sammen med oss i 19 år, bort.

Det ble tomt i huset, men samtidig friere.

Nå er det ikke så mye en har kunnet reise i det siste, men jeg kunne holde mor med selskap i mye større grad etter far gikk bort, enn om dyra hadde levd.

Og jeg tenker ikke på å anskaffe meg dyr, fordi jeg tenker jeg vil ha denne friheta.

Men i dag kjente jeg at jeg vakla i bestemmelsen.

Jeg hilste på en alldeles nydelig katt, en burmeser.

Etterpå suste jeg inn på nettet, men de er dyre.

Så det blir ikke aktuelt.

Men helledussen så nydelig den var.

For en vakker katt.

Jeg må innrømme at jeg syns det finnes veldig mange fine katter.

Hadde i noen år en perser.

Men jeg syns siamesere også er fine, til og med kattene uten hår, kan jeg se skjønnheten til.

Enn hellig birma med blå øyner og sotete fjes…

Så jeg gikk meg litt vill i drømmeland med katter i dag.

Om du liker katter, hvilken katt vil du ha hatt?

♥

Ikke det at jeg spiser frokost til kvelds, men jeg skriver om frokosten nå når det er kveld. Med en interessant oppramsing av alt som gikk ned etterpå…:):)

Utifriluft kom med en oppfordring i går, tror det var mer det enn utfordring.

Samme det…

Men jeg kaster meg nesten aldri ut i slike fellesaktiviteter, så tenkte at i dag skulle jeg.

Egentlig var dagen full av planer som ikke ble.

Nok om det.

Frokosten skulle jeg i hvert fall få inn.

Nå blir det litt mer en akkurat bare frokosten.

I alle fulle fall, frokosten min de aller feste dagene er slik:

Ja, så enkel er den.

Tror det er en blanding av mange ting som har gjort dette. Noe er snappet opp fra her og noe fra der. Sunt bra og slikt bortetter,  tanker plukka opp til egentlig en enkel…kan jeg si lapskaus?

Ett glass med lunka vann med en halv pressa lime i (kan kanskje ikke kalles lapskaus, mente nok et sammensurium av tanker).

Så sitter jeg der da, koser meg med en slurk og en slurk til.

Til glasset er tomt.

Da er jeg klar for dagen.

Unntak skjer så klart. I juler og andre dager der jeg ikke er bare meg.

I tolvtida kommer det som jeg kan tygge på.

I dag så det slik ut:

Grovt surdeigsbrød med peanøttsmør og sardin i tomat.

Skeia ut med en grov bolle, den også av surdeig og med vellagra ost på. Kaffe og kefir til.

Og da var jeg godt mett.

Skal jeg fortsette matpraten ble det pizza på pub til middag, sammen med minstesøster og mor.

Skeia også ut med en kuleis med jordbær.

Er det søndag så er det søndag.

Nå går det i te her.

Så her dala det ned hele kostholdsoversikta for dagen.

Om du ville eller ikke… 😀

Før natt og seng.

Må fryktelig tidlig opp i morgen, for alt jeg ikke fikk gjort i dag.

Møtedag.

Mitt ansvar, så mye igjen å klarere.

Vi snakkes.

Nå må dagen brettes fint sammen og pakkes ned.

God natt!

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen dager skjærer alt seg. Absolutt alt. Og noen dager tåler en slikt dårligere.

Alle, tror jeg, har slike dager. Uten at det blir bedre av den grunn.

Her om dagen hadde jeg en slik dag.

Pc’n klikka -.

Jeg fikk ikke lov -.

Jeg var for sen -.

Og det var for dyrt -.

Dette var fire forskjellige hendelse.

Høres ut som jeg er et barn. Og noen ganger er man vel det.

Et barn.

Enda kom det ramlende flere utfordringer.

Det som er sikker er at slikt kan kreve mye og mer arbeid.

Da jeg gikk ut en dør hørte jeg meg sjøl banne, høyt. Tror aldri jeg har gjort det før.

Slik.

Jeg syntes ikke synd på meg sjøl, men at jeg var oppgitt og opplevde det mer enn slitsomt.

Virkelig mer enn slitsomt.

Jeg vil slutte, det var tanker som dukka opp.

Jeg vil ikke holde på med dette!

Kanskje er det jeg som ikke tåler slike utfordringer godt nok.

Absolutt en mulighet.

Men resultatet er likevel de samme.

Da var det nesten vittig og noe spesielt, at i disse turbulente følelsene dukka noe opp…

Dette er ikke noe jeg snakker høyt om.

Det er min hemmelighet;

Et halvveies skrevet manus.

Det er vel likevel ikke akkurat en bombe at jeg som blogger liker å skrive.

Tror det kan gjelde mange av oss. Jeg legger av og til inn små noveller her.

En stund siden nå.

Det som var spesielt var at det dukka opp da jeg sleit såpass i hverdagen min.

For noen år siden satte jeg med ned for å skrive i en sjanger jeg verken liker eller behersker. Men det som var morsomt var at jeg greidde å skrive over 50 000 ord uten å kjede meg. Jeg ble i stedet enormt engasjert.

Det dukka opp et persongalleri som ga meg overraskelser.

Personene fikk sitt eget liv.

Jeg fikk lyst til å snakke om det med folk, slik som at jeg kunne få lyst til å si “vet du hva hun har gjort nå?”

Men jeg gjorde så klart ikke det, for alt foregikk i mitt eget hode.

Jeg flytta på en måte inn i en fantasiverden.

Det var veldig fascinerende.

Jeg las igjennom manuset.

Hadde glemt mye, men måtte lese alt,  før jeg la det ned. Så fortsatt fanga stoffet meg.

Men det var mange feil, mange, mange…

Mye å ruske opp i, mye som burde rettes opp.

Tanken dukka opp, skulle jeg skrive det ferdig?

Flytte inn i denne verden igjen?

Nå har jeg fortalt en av mine hemmeligheter.

Om ikke anna, så hjalp det meg bort fra en tung dag. En dag jeg ikke forsto hva jeg egentlig holder på med i dette livet.

Liker du å skrive mer enn på blogg?

Deler tre sider med dere. En i starten og to midtveis i handlinga.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Veldig upassende når smaken forandrer seg. Forandrer seg, bokstavelig talt. 

Blir slik ille.

Smaken-. Riktig ille.

Inni munnen.

I koronans tid kan en bli redd slike plutselige forandringer.

Jeg googler.

Min venn Google forteller meg veldig mye.

Men den sier også at en mister smak, så da kan jeg sukke lettet å lete videre.

Jeg har for mye smak.

Her kan jeg falle for fristelsen å begynne å raljere…for mye smak, smakfull, god smak…tror jeg har poengtert det bra nok.

Men skal ikke falle for den fristelsen.

Jeg har for mye stygg smak.

Akkurat som jeg har suttet på en løvetannstilk eller fått hårspray i munnen.

Skikkelig ekkelt.

Og når jeg ikke har gjort noen av delene, som smaken tilsier. Det har gått flere dager med denne smaken, da må en undersøke.

Må innrømme at da jeg starta undersøkelsen, tenkte jeg at dette var det nok liten vits i.

Dårlig ånde, sto det…jeg prøvde å lukte min egen ånde uten videre godt resultat.

Prøv det sjøl, lukte på din egen ånde…

Kreft?

Nei.

Antidepressiva?

Nei.

Jeg leser.

Det står faktisk beskrevet smaken jeg kjenner.

Løvetann og hårspray.

Sopp og fordervelse.

Gurgle med salt…

Visst kan jeg prøve på det.

Tannkjøttbetennelse?

Nei…tror ikke det..

Plutselig ser jeg det.

Har du spist pinjekjerner står det-.

Ja visst, en pakke, for noe dager siden.

Av pinjekjerner, står det, kan man få løvetannsmak i munnen, eller som om en har fått hårspray i munnen. Og det kan vare opp til 10 dager.

Står det.

Der var svaret.

Jeg skal passe meg for fristelsen med å sluke en hel pakke pinjekjerner. Det får holde med noen få i salaten, eller som ingrediens i pesto. Får ikke hjelpe at det er godt. Denne smaken vil jeg ikke ha.

Og all mat får denne smaken.

Kanskje en slankemåte…

Men nei, maten vil jeg nyte med gode smaker.

Det er alltid noe nytt å lære.

Har du opplevd noe slikt?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ganger får en lyst til å gjøre noe helt anna. Rive seg løs.

I dag tar jeg meg bare god tid.

Har vært ute og rusla barføtt med fotoapparater i posisjon. Varmen i lufta, sjøl om det er overskya.

Alt!

Må bare nyte.

For snar kommer regnet.

Og det blir kald luft.

Og i gårkveld, da jeg gikk ned til veien med papirsøppel, da var jeg også akkurat der jeg skulle være. Ikke på grunn av søpla, men for alt i rundt meg.

Temperaturen, lyden av fuglene som sang og duftene fra blomster.

Skyene var lette.

Det er fantastisk å dra inn alt dette vakre.

Ellers ble det en lang dag på jobb, en dag som like vel gikk lettere en forrige dag.

For på onsdag skar det meste seg.

Til og med musa døde og pc’n var uten nett.

I går starta arbeidsdagen nesten før jeg hadde stått opp og lenge før jeg dro på kontoret.

Og om en uke skal jeg ha fri, når alt baller seg slik til, er jeg usikker om jeg kan ta fri.

Var det alle edderkoppene jeg drukna, som jeg nå blir straffa for…

Og i dag, som bruker være fridag, i dag må jeg på jobb. Men drar først etter en lang og rolig morgen.

Dagen da alt skar seg, dukka noe plutselig opp.

Kanskje var det et tegn?

Og kanskje skal jeg fortelle hva det var.

Men det blir senere.

Akkurat nå skal jeg tenke over- og se og tenke ennå litt mer. 

Nå har jeg drukna  innlegget her med bildene jeg nettopp var ute og tok.

Men snart, snart er det kontor, skal lage en presentasjon, så ut til museet for å klarere der og handling for mor.

Så sannsynlig er jeg hjemme først sent i kveld.

Ønsker dere en fin fredag.

♥

Når du kommer hjem, setter deg i en stol. Og der bli sittende. Slik var det med meg i går kveld.

Det skal sies at det var helt fantastisk å gå ut av bilen. Bare bli stående å føle på at en var hjemme.

Bare gå inn litt først, før jeg skulle ut igjen. Tenkte jeg.

Bare sette meg litt ned.

Bare litt.

Og der ble jeg sittende.

Jeg sovna.

Våkna.

Og sovna igjen.

Det er bra jeg har ferie snart. Men en liten innsats må til før jeg kan ta ferie.

– Kommer du til Oslo i ferien din, sier venninna mi.

– Ja, visst jeg kan, sier jeg.

Og peker på koronaen.

– Om jeg har fått sprøyte og slikt.

– Vi er kommet langt her, sier hun.

Akkurat nå orker jeg ikke tanken på å reise.

Må et par turer til Trondheim. Men å reise helt til Oslo, nei.

Jeg vil bare tenke jeg har en evig sommer foran meg som aldri tar slutt. Og når den har vart lenge nok, har jeg lyst til å reise.

Reise langt vekk. Til ennå mer sommer.

♥