En tur rundt Solsiden. Med sol og alger i følge. Da er det artig å observere.
For det var det jeg skulle.
Observere.
Og intervjue.
Men jeg tok også med meg apparatet. Så fra starten tok jeg masse bilder.
Her er helt fra starten.
Eller før det begynner.
Om du ikke helt forstår- eller tenker karneval, så er det ikke det.
Akkurat nå ser du på ‘alger’, havets lunger.
Det som var morsomt å tenke på da de spratt ut i bybildet var at det var Jordens dag (Earth’s Day).
Men den kunnskapen hadde ingen da dagen ble bestemt.
For det er en stund siden.
Forresten ble det foretatt et slikt stunt for et par år siden også. Men så kom koronaen.
Fredagen var det duka for en ny aksjon. Vi var flere som hang med, en som filma, to som intervjua og tre som var alger.
Turen tok knapt en time og gikk altså rundt Solsiden i Trondheim.
Da var søppelsekken full. Ei hadde skadd seg og minnekortet mitt ble fullt alt for tidlig.
Jeg sprer utover med bildene jeg tok før kortet ikke hadde plass til mer.
Det var fryktelig morsom å gå i utkanten av den dansen som foregikk, observere og høre kommentarer.
Folk var like uforstående til dette opptrinnet som kanskje du også er etter og ha lest hit…
Eller en kommentar som falt;
– har dem ikke noe annet å finne på.
Alle som ble intervjua var positive til det de så. For alle skjønte det handla om å plukke søppel.
Noen sa de fikk flere tanker om forsøpling.
Alle syntes det var et bra tiltak.
Men hvorfor så de ut slik, det var litt vanskelig å forstå, syntes noen.
Avslutningsvis i intevjuet forklarte jeg hva dette var.
Mellomste er i gang med bacheloroppgaven sin i drama og teater.
Hun løser en oppgaver med å bruke søppel som rekvisitt.
I tillegg er hun opptatt av natur og miljø, måten vi lever på og å berøre eller bevege.
Derfor dette stuntet.
Plutselig kommer en jente løpende etter, hun vil vite neste gang de skal gjøre noe slikt og om hun kunne får være med.
Og plana er vel at de skal prøve igjen, men da som en handling og ikke en del av en oppgave.
Det som var både interessant og trist, var at i løpet av denne lille timen ble sekken full.
Full av papir, plast, sneiper og annet etterlatenskap.
I en by med søppelbokser over alt.
Så det er enklere tydeligvis å bare slippe ting rett ned.
Om alle hadde tatt ansvar for sitt har det ikke vært noe å plukke.
Og det å være ‘flua på veggen’, se reaksjonene til menneskene var bare så herlig.
De som ikke så, men så når de så seg usett.
De med lukka ansikter, de med åpne.
Guttegjenger som var tøffe i trynet av usikkerhet.
De som gikk med ansiktet i mobilen og absolutt ikke så.
De som ropte over gata og spurte hva det var som skjedde.
Det var en svært artig opplevelse.
I solskinnet.
En vandring rundt Solsiden en fredagskveld.
Og de som utførte stuntet…de var slitne, for dette var en hard treningsøkt, vil jeg påstå.
Men de var så fornøgde og hadde en veldig fin opplevelse av gjennomføringen.
Til og med hun som hadde fått et lite kutt.
Så det er ikke umulig at de dukker opp igjen med enda flere med seg. Algene i Trondheim.
♥
