Dette innlegget starter med Ni-timen her en dag. HER er innslaget jeg hørte. Innslaget førte til at tankene gikk tilbake til 15-16 år siden. Da jeg flytta hit jeg nå bor. Tankene jeg hadde rundt dette, som så klart var de mange. Men en av disse var at jeg skulle ta fram igjen designeren i meg. Etter at livet hadde brukt sentrifugen på meg, så trodde jeg at den kunne være ferdig. Nå var den ikke det -.
Men ideen var enkelt at jeg skulle skaffe meg ulldyr, for å lage evigvarende plagg med utmerket design. Klær av ull, slike, bomull og lin. Grunnmodeller i noen få valører. Og tilbehør som kunne sette farge på antrekkene. For allerede da var jeg lei av forbruket som fantes.
Det var dette Ni-timen tok for seg, om å kjøpe få plagg og som ville vare i mange tiår.
Videre begynte jeg å tenke på hva som er viktig for meg i dag. Og mye av dette jeg tenkte da, for alle årene siden, tenker jeg fortsatt. Jeg kommer nok ikke til å starte opp det jeg tenkte da, til det har sentrifugeringa slitt for mye på teksturen i meg. Men klær er en av det som er viktig for meg. Her kommer 10 punkt som er viktig:
For å starte med klær, jeg kjøper nesten ikke klær og det er helt greit. Når jeg gjør prøver jeg å finne klær av naturmateriale, unngå slikt som polyester. Nå er det blitt enda mer av det i plagg, dessverre. Og det å tenke på produksjonsmåten har jeg mange ganger ikke råd til. Så da er det enklest å ikke kjøpe klær.
Har slutta med å kaste matavfall i boss. Har et eget system som skal føre dette tilbake til jord. Litt over året siden jeg starta med dette, tenkte å skrive et innlegg og det kommer en vakker dag.
Handlingsmønsteret mitt har forandra seg totalt når det gjelder dagligvarer. Minimaliserer prosesserte og ultraprosesserte produkt. Og mener dette har ført til en helsegevinst.
Jeg kjøper generelt lite av ting og tang. Det er så mye jeg ikke behøver.
Styring av tanker, tenke over hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør og sier ting. Hva er «sant” og hva er «planta» av tankene jeg tenker. Prøve å luke vekk de som stjeler energi.
I omgang med andre, akseptere at andre har sin vei å gå, ikke min jobb å oppdra. Jeg kan bare prøve å forstå. Fordi har jeg rett til det jeg mener, men aldri glemme det er mine meninger. For ALLE gjør så godt de kan, det er en viktig lekse å huske.
Latter, masse latter og glede. Men det triste må også få lov til å passere systemet. Men etterstrebe at det lyse får mer plass enn det mørke.
Bevegelse, dans og ikke minst musikk.
Natur, farger, se det som er i mellom alt.
Kjærlighet, til slutt det som er viktigst, kjærlighet til alt, og ikke minst til seg sjøl.
Dette hørtes kanskje veldig trist, trasig og treigt ut.
Men faktisk, her ligger mi glede. Og den er inn i mellom enorm.
Kanskje du også vil dele 10 ting som er viktig for ditt liv?
Må t me nu… en omskriving, for vil overhodet ikke reklamere for noe som jeg syns er helt vilt. Og så må jeg alltid til med noe -.
Først så jeg og tenkte ikke.
Det så til og med fint ut, alle disse tinga.
Fint presentert.
Tror faktisk jeg gikk inn på noen produkt med malesaker.
Akkurat nå vet jeg ikke når det gikk opp for meg, gikk opp for meg hvor hårreisende dette er.
Sikkert en blanding av å lese, høre og tenke.
Jeg ble oversvømt av reklame i facebook-feeden min, og ellers også.
Så jeg begynte å slette, begynte å ta bort.
Ville ikke ha det.
Forandra innstillingene for at jeg ikke ville ha denne reklamen. Likevel kom den.
For et intenst opplegg, for en pågang. Etter hvert fikk jeg med meg i nyhetsbilde. Denne farsotten med å kjøpe billig stuff fra Kina.
Vi blir mata med ting og tang fra andre siden av jorden, så billig at en ikke kan si nei -.
At jeg syns dette er helt vilt er det nok mange som drit en lang en i…
At dette gjør meg kvalm, toppen av idioteri og sinnsvake handlinger.
Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay
Nå skyter jeg egentlig ikke på de som kjøper, vi er skrudd slik sammen at for å få lettvint lykkefølelse må vi kjøpe oss Ting. Vi er bygd opp og innprenta om å løpe fortest mulig i hamsterhjulet. For Samfunnet og verdensbanken skal ha sitt. Vi skal melkes. Til vi faller sammen.
Så vi tror vi trenger det.
Når vi får en ny Dings øker lykkefølelsen for en stakket stund, en liten innsprøytning av dopamin.
Til vi må handle på nytt-.
Og så får vi litt økning i lønns- og trygdeutbetalinger, så kjøpekraften økes for en stakket stund. Eller, vi tror det. For øker den blir vi lykkeligere. Om så det er en hårbøyle fra Kina, kanskje i plast, hvem som har laget den spør vi ikke om, vi får den bare i postkassen.
Vi ser ikke reiseveien, utslippene og alt det der.
Vi fikk bare en billig hårbøyle og ble litt lykkeligere…
Til vi må ha en ny en.
For lykken ligger i tingenes iboende djevelskap… eller noe slikt.
Og vi kan ikke si «nei» for det var et så godt tilbud.
Så da tror jeg innlegget kan slutte, tror jeg fikk fram det jeg mener om dette.
Plutselig landa en fridag ned midt i uka. En fridag som lover gull og grønne skoger.
Grønne skoger begynner det å bli. Mai har åpna dørene inn til tilværelsen og Yr viser andektig opp mot 20 varme. Det er som en blir stille langt inn i sjelen.
Jeg har vært ute flere ganger etter jeg pakka ut den ene kassen med sommerklær i dag. Tok på meg en fillete shorts over hårete legger.
Har det noe si?
På radioen synger Anne Grete Prøys «så fri er jeg»… og akkurat det er jeg.
Ut av kranen, kranen som var tørr i går kveld, sildrer det vann. Naboen var oppe og ordna, de skulle spre møkk og med det gikk brønnen tom. Vanninntaket hadde vært dekket av grus. Nå er det bare masse i luft i mine rør… som fører til rør, men det blir.
Må kanskje ut å henge opp flagget.
Henger det opp og på benken står jordbærplanter og vil.
Tok fram et par krukker, skal plante ned et par avleggere.
Så får de jord på røttene.
Det er så mye jeg vil gjøre.
Gjøre i glede.
Kua ble ferdig i går, ferdig tegna og hun som skal ha den var fornøyd.
Må bare jobbe med fontene.
– Jeg syns føttene er greie, jeg, sa hun. Og så lo vi begge to.
Da hun spurte hva jeg ville ha for jobben sa jeg melk. Uprosessert melk.
Fikk også gått igjennom skatten i går, fikk lagt inn noe.
Tenk det, det er 1. mai.
Det er forskrekkelig også.
Blir nesten kvalm -.
Teksten til utstillinga i sommer er ikke ferdig. Artikkelen jeg skal skrive skal være ferdig i utgangen av denne måneden. Jobb rundt formidlinga som må på plass, folk som må på plass…
Nei, dette vil jeg ikke tenke på i dag. For egentlig er dette artig, alt er artig, men det er tida…
Og angående tida, fikk telefon fra lillesøster i går.
– Skal vi finne på noe, sa hun.
Snakka om berlinerboller og kaffe, men hadde bare to boller. Sa at jeg ikke er så glad i berlinerboller, så de kunne mor og hun spise. Og at i går var jeg ikke i stand til å legge noen planer, men at vi burde så klart møtes på dagen.
Så må prøve det.
Prøve å få til alt.
Skulle også vært oppe på fjellet for å satt opp ny kode på Stikk-Ut løpa. Men har utsatt åpninga, for syns veiene kunne festne seg litt før det åpner. Ser turene har øka i kommunen og tenkte at jeg burde få til en tur i uka, det har jeg hatt godt av. Nabokommunen har også turer. Fikk også invitasjon dit, foreslo tur.
Det er så alt for lett å finne på noe, ville, så mye jeg vil.
Dagen er i alle fall i gang og jeg er i gang. Akkurat nå drikker jeg min kopper og glass. Ingefærshoten står klar, men tror likevel jeg har hatt noe rusk i systemet – har vært litt snufs, uten at det egentlig har vært noe, så kanskje er det på grunn av ingefærshoten det ikke har brutt ut.
I min verden skjer alt så treigt og tiden går så fort. Så mye blir bare med tanken. Men denne skal jeg føre i mål -.
Noen ganger tenker jeg å lage et innlegg på noe noen har skrevet. Både i og før helga var det ting Bunny tok opp jeg tenkte å lage innlegg om.
Det som handla om helga lar jeg bare ligge, sjøl om jeg hørte et foredrag om oldtidshjernen, den vi har hatt med oss fra urtiden, den trekkes mot det negative av en spesifikk grunn… Fordi vi skulle overleve var den spesielt retta mot dette, fordi det kunne bety fare. Og med å ha fokus på det negative kunne vi overleve.
Om hjernen var spesielt retta med blomster, vet jeg ikke. Men Bunny kom med en oppfordring om å dele ut blomster. Jeg fikk en gjennom Fruensvilje, så takk til henne, nå vil jeg dele blomster videre utover. Tror det var oppfordringa.
I og med at både Fruensvilje og Bunny både har fått og gitt, vil jeg gi fem nye. Nå kan det hende de også har fått, egentlig vil jeg gi de som ikke har fått i denne omgang.
Den første skal annebe få, hun blogger ikke så ofte – men når hun gjør er det feiende flotte innlegg. Hun har ikke så mye tekst, men bildene hennes er alltid vakre. Hun blogger mest om antrekk og viser det ene antrekket etter det andre. Godt sammensatt. På bildene stråler hun til tross for at hun sliter med ME. En blir glad når en kommer inn til bloggen til denne flotte damen. Hun fortjener en lilla syrin, en blomst med en nydelig duft.
Nest jeg vil gi en blomst er Maiken. Også en vakker dame, hun jobber i helse om natta. Hun bor i et naturskjønt område, så hun deler mange bilder fra Øygarden. Jeg tror hun er effektiv og får gjort ting, hun fikk pussa opp huset hun flytta til, der mora bodde. Hun mista mora si for ikke lenge siden. Hun har en gjeng søstre, like vakre som henne og er av de som alderen ikke biter på. De har godt samhold. Jeg liker så godt skrivestilen hennes, hun reflekterer og hun formidler i mellomromma. Hun er så glad i sommer og må få en en nyperose.
Så vil jeg gi en blomst til en dame jeg aldri har snakka med. Tror faktisk ikke hun kommuniserer med andre bloggere. Men jeg må lese innlegga når hun legger ut, det er ikke ofte men til gjengjeld er de lang. Hun skriver om sin store familie, blomster og mat. Jeg ser at hun er kreativ, fatastisk til å lage dekorasjoner, om det er blomsteroppsatser, kaker eller stilleben. De elleve barna begynner å vokse til og er en aktiv gjeng. Jeg tror det må ha vært utfordrende, mye flytting og en familiefar som ble syk. Drømmen om en gård har ikke skjedd ennå. De flytta fra vestlandet til østlandet for mange år siden med den drømmen i bagasjen. Det er facinerende å lese om folk som lever sine liv veldig annerledes enn en sjøl og denne bloggen heter Vabofamily. Hun glemmer ikke sine, så her må jeg fram med forglemmegei.
Og så har vi gode Happy, som ikke vet hva godt hun skal gjøre for andre. Samtidig sliter hun med helsen sin, slik mange av oss her inne gjør. Men hun er en solstråle, feiende kvinnelig og flott. Hun har en krevende fortid som hun har skrevet en del om inne på siden sin. Hun kom flyttende til Trøndelag fra Filippinene, der hun bor sammen med mannen sin. Hun og han tar seg en reise inn i mellom og sjøl reiser hun til hjemlandet sitt av og til. Der har hun en stor gjeng med barn og barnebarn. For Happy er gudstroa viktig. Hun må fargesterke tulipaner.
Ønsker å gi Mamma på hjul en blomster. Hun er den eneste som er på toppen av blogglista. Jeg skal innrømme at jeg ikke greier å lese bloggen hennes så ofte, for hun har fått utdelt den verste sykdommen jeg vet. En sykdom som har tatt fra henne mye, ikke minst kroppen hennes. ALS er det verste. Men hun har et liv, hun har en familie og en liten gutt som vokser til. Livet hennes består seg av hjelpemiddel og hun setter så bra ord på det som er hennes hverdag. Hun fortjener alle blomster som finnes. Fra meg får hun røde roser.
Til slutt vil jeg gi en blomst til Kari Engesvik. Hun sliter også med ME. Hun er den eneste jeg har truffet av denne gjengen her, det er snart et år siden. Hun viste seg som en flink administrator og arrangør. Hun er søkende etter kunnskap og formidler godt det hun tilegner seg. Kari er en varm dame, hun er ikke redd for å vise følelser og jeg tror hun kan ha en tanke temperament. Jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med henne. Hun fortjener en kraftfull løvetann, en av de blomstene jeg er mest glad i.
Egentlig fortjener alle blomster, alle har noe som er bra.
Jeg er glad i mennesker. Ikke slik at jeg må omgi meg med mange folk, for jeg er blitt veldig glad i å være alene også. Men alle mennesker ble født som små barn, sårbar og avhengig av de i rundt. Dette er er en sterk historie med mange fortellinger.
Fredagene jeg er så glad i, kveldene… denne punkterte. Energien har funnet andre veier, veier der jeg ikke var.
Rart dette, at plutselig funker ingen ting. Prøvde å jobbe, men jeg var ikke der. Alt i meg stritta i mot. Prøvde, husker ikke hva jeg gjorde. Da klokka passerte tre skjønte jeg løpet var kjørt. Så da ble denne dagen slik.
Jeg trilla hjem i vind og regn sent i gårkveld. Det kom rare lyder fra bilen, men det var ikke dekket. Var redd for det. Har ikke sjekka mer i dag.
Denne påska har vært spesiell. Mange temaer har ligget opp i vannflata. Ett av de har vært mor. Hennes følelse av ensomhet.
Når ord må gjentas, når mye glemmes og til og med oppleving av press, da blir det nokså tungt opp på alt det andre som ligger å skvalper i hodet mitt.
Det blir nokså trasig.
Hun har en opplevelse av at ingen er hos henne. Og så klart er hun mest aleine gjennom døgnet. Prøvde likevel å si at det hadde vært folk innom nesten hver dag og hjemmetjenesten er hos henne flere ganger daglig.
En opplevelse syns hun likevel var veldig fin, det var på fredag. Jeg tok med meg kaffe, aniskringle og sjokoladeboller.
Så hentet jeg mor.
Det var en nydelig dag.
Kunne ha stoppet over alt for å ta bilde.
Denne broen er nesten kommunens vakreste, syns jeg.
Kommunen er bundet sammen med åtte brospenn.
Vi kjørte over fem av disse.
Mor nøt turen.
En av påskens vakreste dager.
Tirsdag i den stille uke var yngste hos henne hele dagen og jeg kom innom etter jeg var ferdig på jobb og så laga jeg middag til oss.
Ellers var mellomste søster der i palmehelga og på påskeaften var mor hos lillesøster. Jeg ble også bedt da jeg var innom der for å levere varer jeg hadde handla til mor. Men jeg hadde surdeigsbrød stående i ovnen. I tillegg hadde jeg et veldig behov for å være i ro hjemme. Egentlig var jeg bedt på middag i Trondheim denne kvelden.
I går kom yngste innom sammen med kjæresten og broren hans. De hadde henta resten av tinga sine i Trondheim, noe skulle hit og noe til Oppdal og noe skulle være med til Oslo. Så det var ikke lange tiden de kunne være her for det ble mange timer i bil.
De satte igjen et bord her som jeg kunne låne.
Jeg syns det er nydelig.
De tok seg tid til en enkel middag. Kjøttsuppe og ertersuppe.
I dag serverte jeg først de to suppene blandet til en suppe til mor og meg.
Mor syntes den smakte.
For i dag hentet jeg henne hit.
Etterpå drakk vi kaffe. Jag hadde laget noe som het melkepletter, aldri prøvd før, ellers hadde jeg sjokoladeboller og en fruktsalat.
Hun satte pris på dette. Likevel ønsket hun at jeg skulle sette meg ned attmed henne da jeg hadde kjørt henne hjem.
Egentlig vil hun vel ha folk hos seg hele tiden og jeg føler meg så fæl når jeg MÅ sette disse grensene. Jeg kan ikke flytte dit.
Det verste av alt er at plutselig skjønner jeg at jeg må flytte, et drøyt år har jeg på meg til å avvikle alt her. Egentlig har jeg ikke lyst. Jeg står foran en veldig usikker framtid.
Men det vil jeg ikke tenke på i kveld.
Påsken er slik omtrentlig over.
Påskepynten pakker jeg sammen i morgen.
Da er hverdagen tilbake med alt sitt.
Jeg vil heller ikke tenke på alt som skal skje framover, er redd tid og oppgaver ikke henger sammen. Vil bare nyte resten av kvelden før jeg pakker dagen ned.
Høyt oppe sitter den i år. Man ser nesten bare føtter og lår.
Hva er dette som henger ned, gult og litt loddent…
Deg må det bli, tenkte jeg.
Utifriluft har oppfordring for helga. Ta bilde av en påskekylling oppfordra hun.
Tror det er en hanekylling.
Den kom med et tynt «kykeliky» der nesten oppe fra sky. Der den sitter i ett av husets dummeste vindu. Dumt for det er lite og smalt der lyse flommer som mest.
Det er første påskedag, grått i dag. Men det er påske.