Hva er en hobby… Mye av det som blir sett på som hobby så jeg på som det jeg jobbet med.
Frodith har hobby som tema.
Husker jeg fikk en kommentar en gang, at jeg ikke hadde en ordentlig utdannelse. Det var bare en hobby.
For når du utdanner deg mer utradisjonelt, tar en utdannelse med få studieplasser, da er jobbmuligheten enda mindre.
Du må skape ditt eget.
En må både være flink, stå på, ha flasks og være på rett sted til rett tid.
Jeg sto på.
Det var ikke nok.
Jeg påsto for ikke så lenge siden at jeg var kreativ, men vedkommende jeg sa det til kunne så klart ikke vite om det stemte.
Jeg fikk til svar at å føle seg kreativ og være det, ikke var det samme.
Hobbyer er gjerne kreative.
Det jeg tenkte skulle bli jobben min og som jeg ikke evna å ta fram igjen etter flytting, etter å mista to for små barn og etter at jeg ble et tall i arbeidsledighetsstatistikken.
Det gikk mange år før jeg igjen var en normal arbeidstaker.
Den tida kosta mer enn dårlig økonomi.
Så hvor blir hobbyen av oppi alt dette her… si det?
Skriving har alltid vært en greie-.
Da jeg fant bloggen var den viktig. Foto ble noe som ble noe annet.
Jeg tenkte tegning, men det har det blitt lite av.
Strikking og sying er noe som det også har blitt mye mindre av.
Fargene tørker inn.
Men jeg har dem.
En dag hever jeg kanskje igjen penselen eller blyanten.
For muligheten er der om tiden er brutal kort.
Sannsynlig har jeg aldri likt ordet «hobby».
Det har liksom vrengt seg litt i meg.
Husker før, da orka jeg ikke se «Norge rundt». Det var ett av de mest trasige og tragiske program å se på, det var så sørgelig at jeg gråt. Folk som laga alt mulig rart og som ble vist fram på tv. Folk som laga stavkirker av fyrstikker eller noe annet unyttig.
Jeg ville være i kreativiteten og skape.
Og det skulle være ordentlig, det skulle være livet.
Ikke en hobby.
Senere har jeg lært en grundig lekse om livet. For det kan ha sin egen plan med deg.
Det er så godt når helga nærmer seg. Og nå du venter besøk er den ikke mindre god.
Fredagen kom.
Fredagen er blitt min fridag, de fire første dagene i uka jobber jeg.
Må si jeg gleder meg til mandagen, til å gå ned og starte med planene, jobben og så gleder jeg meg til fredag. Da er jeg oftest sliten og faller litt sammen. Etter en uke.
For jeg har satt opp giret, så på fredag føler jeg meg oftest brukt opp.
Vi ble enig om at jeg skulle komme å hente midterste på Øra, sjøl om bussen gikk fram. Hun kom utover på besøk.
Vi fikk handlet og så hadde vi blitt enig om å kjøre rett forbi der jeg bor og direkte til mormoren.
Midterste hadde lyst vi skulle overnatte der, for å kunne være sammen uten stress, med mormor sin.
På turen mekka midterste sammen en musikk snutt.
Hun er i gang med å lære seg spansk bedre, så hun hadde skrevet en spansk sang. Den fikk hun lagt ut før vi var framme hos mor.
Vil du høre er det bare å trykke på bildet under:
Vi fikk en hyggelig kveld med mye snakk.
Neste dag tok tok vi oss god tid etter frokosten.
Vi rakk også en kopp kaffe litt senere.
Vi begynte å snakke om sommerens utstilling.
På museet.
Leker.
Kortspill.
En påske savna vi Svarteper-kort.
foto:asbjørg
Jeg satte i gang å lage kort.
De korta ble veldig populær og brukt mye opp gjennom åra.
Nå tok vi fram korta og spilte et slag.
De fungerer ennå.
Her holder mor korta av seg og far.
foto:asbjørg
For det var i hovedsak dem vi kjente som jeg tegna.
Her er det som da var min familie på den tida.
Yngste var ikke født ennå.
foto:asbjørg
Det er koselig å være sammen.
Og så fikk jeg gjort slik jeg ikke har kapasitet til de ettermiddagene jeg kommer innom. Gå gjennom klær, sette på noen vasker, sortere.
Det lei nokså langt på dag da vi tok veien hjem til en lørdagskveld der vi strikka, snakka og så litt på tv.
Og klokka ble mange nok da vi fant ut at lørdagen var over.
Det eneste jeg kjenner jeg utsetter er å sette meg ned ved telefonen i kveld. Jeg skulle ha funnet i personer som sier «ja» til å sitte i et styre. Jeg er i valgnemda.
Kreves at jeg er i et spesielt mood når jeg skal ringe.
Det er mandagskveld. Har laget meg en nydelig kyllinggryte til middag.
Håper at ting løsner framover slik jeg ønsker.
Både jobb og privat.
Spesielt det som har med trening. Det har fungert dårlig de siste to ukene.
Da fungerer alt det andre også dårlig. Derfor er det så godt at jeg har denne følelsen i kveld, følelsen av progresjon.
Vinden er ikke noen god.
Så nå skal jeg straks gå å legge meg for å sove meg bort fra vinden.
En maske. En maske er så mangt. Assosiasjonene er mange… Kan være mangt.
Maske, sier Frodith og lar tolkningen være opp til oss.
For den som strikker vil fort tenke masker i strikking. Hvor kjedelig er det ikke når en maske ramler av pinnen og det blir oppdaga en stund etter.
Ennå verre når en bruker strikkemaskin. Da kan det rakne langt nedover.
Av og bruker en å legge maske når en skal male, maskere, for ikke sette farge der den ikke skal være.
Og så kan vi sette på oss en maske.
En ansiktsmaske.
Eller så tar vi på oss en maske for at vi ikke skal bli kjent igjen.
Kanskje vil vi skjule den vi er. Gjemmer oss bak en maske, ingen skal få se hva vi tenker, føler eller mener -.
Da jeg var lita brukte vi å feire nyttår hos mormor og morfar min. Vi var en hel gjeng av søskenbarn. Besteforeldra mine hadde seks barn, alle seks bygde seg hus like ved foreldra.
Disse nyttårsaftenen var bare så artig.
Men en gang-, jeg kunne vært to-tre år, da jeg opplevde noe som satte en skrekk i meg. Under en pute i en lenestol lå en maske, en julenisse-maske. Det var en så skremmende opplevelse som satt i meg lenge etterpå.
