I dag poster jeg et helse-innlegg. Fordi det har vært mitt tema for dagen.
Innlegget er retta mest mot deg som har-, eller kjenner noen som har Sjøgren.
Jeg våkna til helt grei tid, litt før ni.
Men det stopper det som var greit.
Det som er bra er at det er lenge siden jeg har hatt en slik dag og de er også veldig sjeldne.
Men jeg har mer eller mindre kreket meg gjennom dagen.
Fikk plassert meg i en stol og der har jeg stort sett oppholdt meg.
Hodet er ille, jeg har vært kvalm, svimmel og nesten ikke greid bevega meg.
Ikke en gang orka og vifta vekk den irriterende flua som tror hun hører til i stua.
Det endte med at jeg begynte å søke på nett, på en av disse diagnosene jeg har fått utdelt.
I og med det var den som ble mest fokusert på da jeg var til siste kontroll på sykehuset.
Jeg fant et webseminar fra NRF som var lagt ut i mai, om Sjøgren.
Det var interessant.
Spesielt emnet om fatigue. Det er anbefalt å være fysisk aktiv, men de var innom dette at pasienter ikke skjønte hvordan være det når kreftene med å komme i gang var borte.
De snakket om mitokondriene som befinner seg i cellene og omdanner protein, fett og karbohydrater til energi.
Det var funnet mindre av innholdet i tungens celler hos de som hadde Sjøgren, ved en undersøkelse. Om jeg oppfatta det riktig-.
Så dette ble ett av fokusene mine, hvordan greie å øke mitokondriene i cellene?
Det viser seg også at fordi en produserer mindre spytt, får man mindre nitrat i kroppen.
Slik vanligvis svelger en 1,5 liter spytt i løpet av et døgn.
Om det hjelper å øke inntaket av mat med mye nitrat var de som hadde webinaret usikre på.
Men uansett syns jeg dette er interessant.
Sjøgren er forska lite på og det finnes ikke medisin.
Nå er jeg ikke så glad i medisiner, jeg var istedet glad at legen foreslo å stoppe med sprøytene jeg har tatt, den ene ble avslutta for en god tid tilbake, den med cellegift i. Og som jeg la skylden på mange av de problemene som etter hvert oppsto etterpå.
Nå skulle jeg ikke fortsette med den biologiske heller.
Så det som blir spennende utover høsten er om inflammasjon kommer tilbake.
Greier en å leve på en måte som reverserer sykdomsbildet som starta med fibromyalgi rundt århundreskiftet.
Etter det har det rulla på med revmatiske diagnoser.
Og jeg vil ikke ha en enda en av dem.
De skal ikke definere meg.
Men noen ganger kapitulerer en.
I dag måtte jeg.
Så da fikk jeg bruke dagen til å innhente mer kunnskap.
Jeg har noen målsetninger, den ene er å leve på et slikt vis at jeg ikke overdriver, stresser eller lever på et vis som er uheldig.
Den biten er nok den vanskeligste.
Den andre er fokuset på mat og matvarer.
Jeg prøver å lage det meste av maten fra grunnen av, spise mest mulig grønt og helst kjøpe økologisk. Jeg spiser lite kjøtt, unngår så godt som kjøtt av svin.
Reduserer karbohydrater.
Har egentlig en målsetning om å lage mer fermentert mat.
Tror ikke det blir verre om jeg greier å leve etter dette.
Dagene kommer og går. Sola har vært raus i den siste tida. Men sommeren er over.
Fra dagens motivasjonstur
Lørdagen dukka opp i dag.
Dagen får meg nesten til å føle panikk med alt solglitteret. Den kommer etter en torsdag og en fredag som ikke funka.
Plutselig er det slik det ikke skal være. Energien er nede. Tåler ingen ting før jeg får denne følelsen som om jeg har feber, kvalm og vondt i hodet. De Tibetanske ritene er satt på pause. Vet ikke om det er de som har ført til at jeg har problemer med å gå.
Så med andre ord, nesten bare sorgen.
Men bare nesten.
For sola skinner og det er så nydelig ute.
Sjøl om jeg ikke helt greier å få ‘føtter’ på denne dagen.
Tror alle nyheter, høsten, uløste problemer blir litt mye og følelsen av utslåtthet skjer.
Ennå finnes blomster i blomst
Dårlig energi, vondtene(som har vært nesten fraværende lenge) i kroppen og mange gjøremål er en så dårlig kombo.
For det første har jeg dette som burde ha blitt kutta opp.
Både rydding for fiber og nedhogd tre fra et anna område
Og så har jeg denne uløste takproblematikken.
Så legger jeg ut dette som bare er trist…
I går fikk jeg tatt mange telefoner som går på bredbåndet, om oppsigelser jeg må foreta, tidsplan når det blir montert og klagen jeg sendte på arbeidet som ble gjort her tidligere, men ikke fått svar på. Ikke mindre enn fem forskjellige firma kontakta jeg for én sak.
Men den som skulle gi meg pris på kostnadene ved det ødelagte taket må jeg sannsynlig purre på for fjerde gang.
Det er så trøstesløst når folk sier ja, men ikke gjør det de har sagt.
Og stå i alt er som sagt ikke alltid bare lystig, så må nok arbeide med hodet mitt.
I dag må jeg innover til mor, handle og slikt. Da vil denne finværsdagen gå til det.
Nå har jeg avspasert en del av overtida mi i håp om at det skulle hjelpe. På den bortevekk energien.
Vil tro det gjør det, om jeg ikke kjenner det ennå.
Neste uke er det full fart og jeg må jobbe etter slik jeg ikke fikk gjort i uka som har gått.
Det er møter både over nett og fysisk med tilreise.
Masse tenkearbeid som må skrives ned.
Mye å få en oversikt over.
Så nå har jeg sutra meg gjennom disse tankene her.
Får prøve å håndtere noe til handling.
Og går ikke denne hofta seg til (hilsen gammel dame), altså at det ikke er muskulært, men slitasje i beinstruktur (for vet det er noe på gang der), så må jeg bare ta et legebesøk.
Nå skal jeg blåse en kraftig vind gjennom hodet mitt og rydder i tankene her…oooiiiii…
JA, det er et fantastisk vær-.
Og være i redusert form er OVERHODET ikke dødelig-.
Jeg blir bedre igjen-.
Blir det alt for mye, er det noe som heter sykemelding-.
OG, jeg er heldig som har en mor i livet-.
Jeg kan gå på føttene mine!
Slik!
Nå tar jeg med meg fotoapparat en tur ut, det er det lureste jeg kan gjøre nå.
Ett av flere tre som ble planta i oppkjørselen, de andre ble brøyta ned
Som en bustnellik møter jeg speilbildet mitt. Håret har hatt gode vekstforhold i sommer.
Er det alt regnet, kan en spekulere på.
Hjelper regnet på hår?
Jeg pikker inn en melding på messanger.
Får svar og får time.
Det er på tide og få ryddet opp.
Rydde i utvokst hår.
En solskinnsdag parkerer jeg utenfor salongen.
Havner rett i stolen.
Denne gangen ga jeg fritt spillerom,
– gjør helt hva du vil sa jeg til frisøren.
Men så mye sprell ble ikke ristet ut av ermet.
Sitte å se på seg sjøl i speilet syns jeg er fryktelig plagsomt.
-Skrukkene, dobbelthaka og ansiktsfargen.
Alt oppleves som anstrengende.
Jeg blir liksom verre og verre, rødere og rødere.
I tillegg er samtalen så full av slikt jeg syns er nokså slitsomt.
Om all normaliteten, om sykdom, om sommeren som er gått, slik og sånn -.
Jeg formulerer ord, men kjenner det begynner å bli vanskelig å finne ord til de orda jeg trenger.
Jeg er ikke i frisørsalongmodus.
Noen dager er slik.
Man er ikke i noen annen modus enn å være sammen med seg sjøl.
I stillhet.
Så skal håret skylles.
En kommer seg opp av frisørstolen, mens kroppen roper “au“, samtidig som en less prøver å være hoppende sprek.
Så er seansen over og jeg ser nok bedre ut enn før jeg starta, får vi håpe.
Takker og betaler og kommer meg ut.
Ut i bilen som står der trofast og venter.
Setter meg så inn, føler meg mer og mer normal, slipper å se på skrukker og dobbelthake.
Tror ansiktsfargen har blitt slik jeg tror den er, igjen også.
Nå er det noen måneder til neste gang.
La oss håpe jeg er tynn som en strek, hvit i huden som Snøhvit, ung og hoppende sprek med ord om alt som er normalt, med en liten touch av spenning, som renner ut i glatte ord, i en akkurat passe rosa farge med litt innslag av oransje.
Og at jeg ser rett inn i speilbildet på en skjønnhet.
Det er mørkt utenfor. Kaldt ble det også. Dagen er definitivt over.
Jeg rulla nettopp dunken med papir og dunken med matavfall ned til veien.
Fikk rydda ut noe det ikke var håp for fra kjøleskapet.
Heldigvis har jeg lite avfall, matavfallet tømmes annenhver uke.
Jeg hadde i utgangspunktet bare en liten pose, nesten så en ikke bryr seg med å gå ned med det.
Lufta var blitt kald etter en fin dag.
Dro opp til setra i kveld.
Sola var gått ned på vollen da vi kom opp.
En nabo spurte om jeg ville bli med opp for å beise den ene fjøsveggen.
Den hadde lysna.
Etterpå så den slik ut.
Ellers lå setervollen slik den bruker.
Vi fikk også drukket litt kaffe og snakka.
Men det er tre vegger til som skulle blitt beisa, så vi snakket om å ta det en helg.
Før jeg reiste opp fikk jeg bakt rundstykker, men oppdaga det var tomt for poser å fryse dem ned i. Så her må jeg finne en løsning før jeg avslutter dagen.
Dagen i dag ble annerledes enn hva jeg tenkte. I går kveld skjønte jeg at det sikkert var lurt å forandre hva jeg hadde tenkt.
Men det er rart med det, det er ikke bare å forandre planer.
For min del handler det om samvittighet, jeg skulle egentlig noe anna…
Nå er det ikke mer dramatisk enn at etter plana skulle jeg på jobb. Hadde skrevet i timeplana at jeg skulle jobbe til ett, eller var det to?
Ellers hadde jeg ingen avtale med noen.
Likevel føler jeg på skulk.
Det går ikke ut over noe.
Det er rart dette, hvordan pliktsystemet slår inn uten grunn.
Grunnen til at jeg valgte å være hjemme er at jeg tror det kan være lurt.
Nå er drømmene så kaotiske og fulle av mennesker at det er et tegn på for stor aktivitet. For mange planer og for mye å henge med i.
Jeg prøver å få energien min til å vokse, da må jeg ikke gå inn for å kvele den.
For i gårkveld begynte jeg igjen å sovne sittende i stolen, orker ikke være så sliten.
Derfor skal jeg andre ting i dag.
Nå sitter her jeg med limevannet mitt etter noen dager uten.
Det er godt.
I går økte jeg ritene fra 9 til 11 repetisjoner.
Jeg er øm i lårmuskelen i dag, sikkert grunnen.
Da jeg kom hjem etter jobben i går skulle jeg egentlig opp på sætra for å beise, men så ble det utsatt til i kveld.
Derfor fikk jeg dratt ned mye av kvistene jeg skulle forflytte.
Men jeg er noe rotete om dagen.
Ting kommer bort.
Det ene er minnebrikkene til fotoapparatet.
Finner bare en full en.
Nå fant jeg to, men den ene virka ikke. Tror begge er bare litt slik tulleminnebrikker.
Bildene som lå inne husker jeg ikke en gang jeg tok.
Bilder av gamle tegninger jeg har tegna en gang.
Jeg skal ha to som har god plass, men i himmelens navn har jeg gjort av dem.
De bruker være en av tre steder; fotoapparatet, i mac’en eller i fotobagen.
Så hva har jeg gjort her…?
Det andre er noen notater jeg tok før ferien, i starten på sommeren. Notater jeg må ha på jobb.
Jeg blir helt spist opp av å ikke finne.
Det blir lett slik om en har for mange planer, avtaler og gjøremål.
Derfor ennå en grunn til å roe ned.
Ellers gikk helga ut over vekta, talla har gått feil vei.
Ute skinner sola, temperaturen er ikke helt på nivå shorts, sjøl om jeg har dratt på meg en.
Det går seg nok til utover dagen.
Men jeg er så glad for at jeg tross alt har lyst til å gjøre-.
Har en sofa og teppe som skulle hatt en omgang med støvsuger, jeg bør få bakt brød eller rundstykker for er nesten helt tom og kjøpebrød orker jeg ikke kjøpe. Prøver å unngå det etter beste evne.
Kanskje sette på en klesvask.
Sette på plass kopper, de skal jeg skrive om senere.
Jeg har begynt og satt opp lister på ukentlige gjøremål igjen, det var lenge jeg valgte å skippe det for jeg klarte å utføre så lite.
Jeg sier det veldig lavt, men jeg spekulerer på om jeg kanskje har fått bitte litt grann mer energi.
Nå skal jeg snart åpne døra ut, sette meg i sola og kjenne på varmen fra solas stråler med en kopp kaffe.
Så gikk sola ned en søndagskveld. Jeg er hjemme etter en bortreisthelg og dager med verdens vakreste septemberdager.
Jeg våkna tidlig i dag, spekulerte på hvem som satt utenfor vinduet og tygde-.
Det knasa som i knekkebrød.
Men veldig rart var det at noen skulle sitte å spise der ute, jeg lå dog i andre etasje.
Jeg slo opp øynene, prøvde å lukke dem igjen for å sove videre. Men denne lyden av tygging gjorde det umulig å sovne.
Jeg kikka igjen, egentlig var jeg i halvsøvne.
Så slo det meg, var det rullegardinen som laga lyden…
Tygginga kom samtidig med bevegelsen til gardina, det måtte blåse litt.
Da sovna jeg først igjen og våkna fortumla en god stund etter.
Samtidig med at det banka på døra.
Jeg spratt opp.
Utenfor sto søstera min og fortalte at hun og mor var sultne.
Så slik starta dagen i dag.
Jeg fikk dratt opp rullegardinen og så ut på en blå dag.
Nok en nydelig dag.
Søstera min var hjemme alene denne helga og inviterte mor og meg opp til Trondheim.
Etter litt diskusjon med mor og informasjon til hjemmesykepleien, reiste vi oppover på fredag.
Dette var helga da omtrentlig alt skjedde i byen.
Da vi skulle kjøre forbi Festningen, ble vi plutselig henvist oppover i byen.
Litt forskrekka ringte jeg yngste og fortalte vi var vist bort fra den kjente traseen.
Etterpå oppdaga jeg at vi hadde passert en gate vi kunna kjørt ned og rett på der dem bodde, men vi fant greit fram, heldigvis.
Der var det en stim av folk på tur forbi, for en festival som ble stoppa av koronaen for to år siden, gikk av stabelen denne helga. Og festivalen var på Festningen, derfor var veien stengt.
På lørdag skulle vi framom Brukom, en bruktforretning nede i byen.
Dit kom vi oss ikke på grunn av stengte veier på grunn av maraton.
Men ellers, utenom noen stengte veier og tyggende rullgardin, har helga vært nydelig.
Mormora fikk se hvordan det yngste barnebarnet og kjæresten bodde, vi fikk servert nybaka brød og lakrissalami.
Jeg fikk strikka ferdig den ene vaskefilla jeg skulle gi dem og sydd inn trådene før vi kjørte videre ut til Ranheim.
Vi har spist, vi har snakka, vi har kosa oss.
Her er fra fredagskvelden da lyset ute er fantastisk og vi sitter å nyter både lyset og det å være i sammen.
Lørdag ble vi bedt på vaffelfrokost hos mors eldste barnebarnet og hennes familie.
Trivelig var det også, artig å se hvordan hun og mannen har fått det.
Etterpå ble det tur på City Lade der mor fikk kjøpt seg klær, før vi hadde bomturen til bruktbutikken. Vi fikk plukka opp yngste mi, som vi skulle møte der. Hun kom trillene med brettet sitt.
Kvelden ble veldig hyggelig, begge døtrene mine var der og eldste dattera til søstera mi, med sin familie, de vi var på frokost til. Andre dattera hennes hadde ordna seg billett til festivalen.
Vi gikk i gang med mat og levde godt opp til begrepet dess flere kokker desto mere søl.
Men til slutt satt vi rundt bordet med et mangfold av sauser, dipper og salater…rødbetlefser og gulrotlefser…vi hadde et mangfold av varianter til å pakke inn i de forskjellige lefsene.
Først i dag ble det en runde med mobilbilder.
I det nydelige solskinnet var det en fryd å gå barføtt rundt.
Etter fokostbordet var rydda, var vi ute resten av tida før vi reiste tilbake.
Nå er jeg hjemme hos meg sjøl igjen.
Fikk kjørt mor hjem, tur/retur fra meg tar det en time.
Hun har hatt en helg å leve på. Det har vært en veldig hyggelig helg.
I dag har jeg ikke fri, men hatt fritt til nå. Så nå er det på tide og ordne seg for resten…
Jeg tenker på situasjon i ferien min, jeg greidde ingenting…knapt nok å sitte.
Litt overdrevet, men det føltes slik.
Nå har jeg en liten rastløshet i kroppen og den gjør meg nesten redd å fortelle hvor hoppende glad jeg blir.
Men sovebehovet mitt er enormt. Jeg som godt klarte meg med seks timer søvn, i natt sov jeg gladelig mellom ni og ti. Og slik som jeg drømmer, er sliten når jeg våkner.
Nå har jeg gjort et nytt tiltak på kjøkkenet, vaska kopper og rydda benker.
Og så har jeg vært ute og dratt kvist i dag også.
Jeg klarer ikke å holde på så lenge, men etter to dager har jeg fått bort en del.
Nå er det tid for riter, dusj og så litt mat før timene på biblioteket.
Tre timer er ikke mye, men jeg kan bli fryktelig oppbrukt etter disse timene.
Må også rekke og hente databrillene på kontoret.
Så her var det bare en kort oppramsing av gjøremål…nå skal jeg ut å ta et bilde av sola….eller noe lignende.
Super ettermiddag til den som ønsker seg akkurat det.
