Den gode tanken

 

 

De ropa på meg. “Kom mamma, kom å se.” Og jeg gikk.

 

 

 

Hele gjengen var ankommet.

Og de to som sto utenfor døra og ropte.

 

Jeg gikk ut.

Da så jeg det.

De sto der med to små tre.

To plommetrær.

 

Hvordan skal jeg forklare følelsen…

Jeg ble slått helt ut.

Tårene kom.

Gaven var så nydelig på så mange vis.

 

Og – jeg kjenner det er vanskelig å forklare.

 

Jeg skrev om gavekortet.

Gavekortet som var borte.

Kortet som aldri kom til rette.

Uansett hvor mye jeg lette.

Høyt og lavt.

Borte-

Borte.

Det skulle gå til plommetre.

 

Tenkte at fant jeg ikke kortet betydde det jeg ikke skulle bo her.

Ikke plante plommetre.

Grunnen til det skal jeg fortelle.

En gang.

Handler vel enkelt om utfordringer jeg ikke vet om jeg greier å løse.

 

Så da de sto der med de to plommetrærne ble det veldig sterkt.

Og tanken om at jeg skal bo her likevel, kom.

 

 

Nå er dette slik en fortsatt ikke vet.

Men handlinga.

Symbolikken.

Med trærne.

 

Nå viser det seg at trærne var anbefalt for lavere klimasone enn hva det er her.

Så de må byttes.

 

Men tanken…

Tanken var enormt god.

Den var full av kjærlighet.

 

 

 

 

 

Fjerde dag med sanking av E

 

E=energi

Nå har jeg visst funnet meg en serie å skrive som er skikkelig uinteressant for andre enn meg sjøl. Men for meg er det viktig.

 

 

 

Jeg prøver å bruke ferien min til å komme opp i energinivå. For den er slitsomt lav.

Når jeg leser, ser jeg at flere av disse helsemessige greiene som er klistra til meg, fører til fatigue.

 

En blir så lei av å “limes” fast til en stol.

Heldigvis har jeg ikke vondt om dagen.

Ikke tar jeg sprøytene mine heller, så kanskje blir jeg innhenta av det.

Er jeg for lenge aktiv blir det vondter, det er nok naturlig for de fleste, uansett.

 

 

Jeg  har nok brukt “slegga” mot meg sjøl i årevis.

Gjennom jobb og for andre kan jeg stå på.

For meg sjøl er ingenting igjen.

 

Jeg tror overhodet ikke dette er lurt.

Eller smart.

Eller at det er slik det skal være.

 

Vet ikke om jeg er dum heller. Men man lever livet lineært, lærer seg til måter å reagere på sammen med den genetiske lapskausen man er rota sammen av.

 

 

Så denne ferien er et oppgjør mot slikt.

 

Resten av livet mitt, liksom.

Nå er jeg klar over at det meste er statistisk levd ferdig.

Men så er det det jeg har igjen.

Om det er i morgen eller om tredve år det er slutt.

 

Jeg vil ha det bra.

Uansett!

 

Bra har jeg det forresten, veldig bra. Tror ikke jeg av dem som skal klage.

Men jeg vil ikke gå å bite sammen kjakene eller heise skuldrene opp til ørene og ha “betongnakke”.

 

Det er det jeg ikke vil.

Jeg vil ikke ha det slik.

 

 

 

Nå har tankene mine gått mer over til alternativ tenkning.

Igjen.

En lengre pause på mange år er på tur til å endres for å slippe inn den alternative tanken.

 

Og jeg vil opp med mitt eget energinivå.

Jeg tror på tankens kraft.

Er litt i søkemodus.

I meg sjøl.

 

Ikke vits å overbevise meg om en eller annen dogme.

 

Men fokuset er energi.

Og jeg tror ikke på at jeg behøver å ha lite av den.

 

Leser om blokkeringer.

Ja, dem tror jeg på.

Jeg tror jeg er så inn i hampen blokkert.

Av påvirkninger, sorg, arv, tunge tanker, hendelser…

Kan sikkert fortsette i det uendelige.

 

Så ferien min brukes til et forprosjekt, et forprosjekt for å finne en annen retning.

For jeg gidder ikke gå rundt å tro på det jeg ikke behøver å tro på. Jeg tror ikke på sykdommene mine, diagnosene-.

 

Jeg vil ha friheten.

 

Intet mindre.

 

 

Så hvordan gikk dagen i går?

 

Starter med listas siste punkt;

  • Tegning…Nope, verken tegning eller maling. Ikke fotograferte jeg heller.
  • Skriving…litt, men ikke mye. Må få levert inn mac’en min snart for å få en gratis sjekk. Men kan ta fram en gammel pc. Og så kan en så klart skrive for hånd (sjokkerende tanke).
  • Lesing…jaaaaa, jeg las ut boka mi i går. Litt usikker på om jeg skal lese “Nytt blikk på autoimmun sykdom” av Sofie og Erik Hexeberg, eller en bok om alternativ tenkning igjen eller gå for noe skjønnlitterært. Så – SJEKK! Done.
  • Chakra-rensen ble utført etter jeg hadde lagt meg, tror jeg sovna både mellom harachakra og hjertechakra og halschakra. Så de siste tok jeg fort.
  • Meditasjon…det ble, i hele 12 minutter. Men vanskelig å konse, spacet ut i ett sett…likevel, fornøyd.
  • Tai chi…SJEKKSjøl om jeg bruker mest fokus på oppvarming og må komme meg videre med øvelser.

 

 

Alt i alt, besto gårsdagen fint.

 

 

Men så var det over til dagen i dag.

Tar bare å kopiere gårsdagens liste, men kutter tegning og fører i stedet inn en tur.

 

  • Tai chi 
  • Meditasjon 
  • Harachakra-rens
  • Lesing.
  • Skriving.
  • Tur                          

 

Etter telefonsamtaler i øst og vest kan dagen komme i gang.

 

Været er nydelig. Kanskje jeg skal slå ferdig plenen, plukke inn noen bær, vaske klær…og være bittelitt sosial.

 

Det er så herlig med dager full av frihet, ingen avtaler uten de jeg gjør med meg sjøl.

 

Og så har jeg lyst til å finne noe ny musikk. 

 

 

 

 

 

Tredje dag med sanking av E

 

 

 

Gårsdagen gikk litt dårligere enn den andre dagen. Satser på at det ble feriens dårligste.

 

 

 

Ikke annet enn skriving og lesing.

Kjenner det er veldig godt å sitte ute i sola og lese.

 

Men det ble dessverre en del negativt i går…

Negative tanker.

 

  • Jeg var irritert
  • Rakk ikke å klippe plenen ferdig fordi jeg skulle og måtte
  • Innom kontoret for et par ting
  • Følte meg pressa

 

 

Så ikke bra for såing av energi.

 

 

 

Men herligheten, jeg har da FERIE!

 

Det er en veldig positiv tanke og har jeg lagt disse negativitetene på en vektskål og ferien på den andre, så har vekt-arma med ferie gjort den andre vekt-arma vektløs, så mye veier ferien.

 

 

 

Og så fikk jeg plukka bringebær.

Handla inn for mor.

Tok med middag til mor og ba søsteren min samtidig.

 

 

Jeg kan så klart ikke isolere meg helt i boblen min.

Har nok likevel behov for å være i den, uten en enda avtale.

Nå ligger flere avtaler å vaker.

Og den til Trondheim, se hvor jentene ha flyttet og møte de, det gleder jeg meg til.

Jeg vil gjerne glede meg til alle avtaler.

 

 

Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay

 

 

Så hva ønsker jeg for denne dagen…

 

Tror det må bli en reprise på gårsdagen.

 

Altså;

 

  • Tai chi (begynner nesten bli flaut å skrive dette).
  • Meditasjon (minst fem minutter).
  • Chakra-rens.
  • Lesing.
  • Skriving.
  • Kanskje tegning…

 

 

Ja, jeg ser det, jeg pøser mer på denne listen uten at jeg gjennomfører.

Egentlig et dårlig tegn.

 

Men om jeg sier jeg SKAL klare i hvert fall halvparten.

Da syns det er et bra mål, jeg.

 

 

 

Hurra for livet!

 

 

 

Enden

 

 

 

Etter et halvt år var dagen kommet. Tiden var over og tiden var der.

 

 

 

 

 

Tidlig i februar måtte vi ta farvel med pusene vi hadde levd sammen med helt siden barna var små.

 

Miranda Veranda og Cleo, eller Cleopatra.

 

MIRANDA VERANDA

 

Da vi tok turen til dyrlegen var det en måned igjen til kattene ble 19 år, de var søstrer.

 

CLEOPATRA

 

Dagen vi kom hjem fra far sin begravelse, var Miranda blitt merkbart dårligere. Cleo hadde hangla en stund. De var blant anna ikke renslige lengre.

 

Dagen etter reiste vi til dyrlegen.

Alle tre ungene mine fikk bli med på den siste reisa, en tung tur.

 

Det ble mye sorg på gjengen min, Lucas som gikk bort på slutten av august i fjor, far på slutten av januar og så de to pusene dagen etter begravelsen.

 

LUCAS

 

Ungene ville at kattene skulle bli begraves hjemme.

Så de var med hjem i en kasse.

I februar gikk det ikke å grave de ned og alle tre barna måtte få være med på da det skulle skje.

Så kattene fikk ligge i kassen sin i en fryser, som ellers var tom.

 

Nå i helga var alle tre her og kattene fikk komme dit de skulle.

 

 

Sjølsagt måtte de få plass attmed Lucas, boffen, så nå ligger også Miranda og Cleo der. Det var godt å få de opp fra fryseren og ned i jorda.

Et kapitel er slutt. 

 

 

 

 

 

Andre dag med sanking av E

 

 

 

For en fantastisk deilig dag. Den burde ha vart enda lengre. Hvordan gikk så den først dagen…

 

 

 

Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay

 

 

Jeg er fornøyd, sjøl om det ikke gikk helt slik jeg tenkte.

For Tai Chi fikk jeg ikke gjort.

Men jeg har fått skrevet litt, øka blogginga med ca. 150%.

Nå var det vel ikke akkurat det som var tanken, at jeg nesten skulle spame blogg.no med innlegg. Jeg som knapt har ett innlegg om dagen.

Og akkurat det er kanskje nok for deg som leser også.

Meeeeen, jeg jobber med målsetningene. Alle sammen pluss litt til.

 

 

Likevel er jeg godt fornøyd, som jeg allerede har sakt. For jeg har hatt en helt fantastisk, deilig dag.

Bare susa rundt i sola, lest i en bok som er helt midt i blinken for temaet for ferien min. En bok om å slippe fri fra sin egen tvangstrøye, kan en nesten summere den sammen som.

Innimellom lesinga har jeg sovna, dorma, tenkt, hørt lyder og bare vært til.

Pusta dypt inn, helt inn til det innerste.

Jeg tok også fram chakra-tanken.

Alt slikt jeg har forkasta i flere år har begynt å poppe opp.

 

Så jeg summerer første feriedag som bestått etter intensjonene.

 

I tillegg har jeg vaska et ukjent antall maskinvasker, hengt på snorer ute og tatt inn.

Mange overnattingsgjester har følger.

 

I dag var plana, det vil si, egentlig var plana i går, at jeg skulle opp til Trondheim.

På grunn av nydelig vær utsatte jeg det til i dag.

Mobilen skulle hentes og lånetelefonen leveres inn.

Jeg kjente likevel at det føltes stressende, i hvert fall om jeg skulle overnatte.

Og jentene som ikke er kommet i orden på sine nye boplasser, samtidig med rips på trær, for langt gress og mor som er tom for mat…altså mange gjøremål.

Nå er turen utsatt litt.

Og det føles godt.

 

 

 

Jeg har bestått.

Ikke gjort ting på bakgrunn av forventninger jeg dikter opp.

En god avgjørelse.

 

 

Så da er vi framme med tankene for dagen.

 

  • Jeg planlegger på nytt Tai Chi i dag.
  • En chakra-rens.
  • Minimum fem minutter meditasjon.
  • Jeg ønsker også å lese.

 

En bitte, liten opplysning, slik å-ha-levd-noen-år opplysning. Øynene mine er nokså ubrukelig, brillene like så. Går og venter på innkalling, blir vel til høsten, på grunn av gråe pip-pip’er. Så lesing er en anelse utfordrende.

 

 

Tror jeg ikke skal legge på flere planer for dagen.

Jeg må noen andre ting også. Som går i det vanlige vaset av slikt en .

Alt i alt fornøyd med første feriedag.

 

♥ Med såing av energifrø 

 

Jeg har forresten planta litt på ordentlig også.

En rose og en georgine.

 

 

 

 

 

 

 

Oppmerksomhetssvikt ble drama

 

 

 

“Dette var unødvendig”, var min tanke. Sannsynlig var jeg ikke den eneste som tenkte det.

 

 

 

Jeg forklarte og nesten gestikulerte.

 

Vi var på tur opp på setra.

Vannet har ikke nøkkeroser, bare litt. Er de blomstra ferdig eller skal de til å blomstre…

Det var så mye å spekulere på.

Og fortelle om.

 

Yngstes kjæreste hadde ikke vært med opp på setra. Noe jeg var helt sikker på, men altså tok feil av.

Det var et år siden han kom inn i familien.

 

Vi bruker jevnlig å ta med folk opp når de er på besøk. Og han hadde vært her mange ganger, og så hadde vi ikke rota oss oppover.

 

Jeg hadde full bil, mor, yngste og kjæresten, mellomste og så klart meg.  

De andre hadde allerede dratt opp.

Vi har med oss grillmaten.

Vi skulle feire.

 

Jeg blinket meg ned til dit vi skal.

 

 

Da kommer et rop fra baksetet;

 

STOPP!

 

– Dette har jeg vart så redd for, orda kommer fra mellomste.

 

 

Jeg har stoppa og vil egentlig ikke skjønne hva som har skjedd.

Bilen står helt på skeive.

 

foto:ingrun

 

Tenk om vi bikker, er det noen som sier.

 

 

De andre kommer seg ut.

 

Jeg har svinga for tidlig. Har kommet helt utpå, nesten utfor kanten.

Det går en bekk gjennom et rør under veien. 

Ned til bekken er det over en meter.

 

 

Folk kommer til.

Flere folk kommer til.

Det er folksomt på setra denne kvelden.

 

Jeg har kjørt så langt ut at det ene hjulet nesten henger i lufta. Foran står en stein, bakover skal det ikke mye til før hele bilen kan bikke opp i bekken.

Det blir konkludert med at her må det hjelp til og mer enn en bil for å dra opp.

 

foto:ingrun

 

Det er ingen mobildekning, så vi blir enig om at vi avventer.

Senere da noen drar ned, skal de prøve å kontakte noen med traktor.

 

Tida går.

 

Det begynner å bli på tide å dra ned.

Jeg har funnet ut at jeg må kontakte Naf’s veihjelp. Det er nok det lureste.

 

 

Da hører vi traktorlyd oppe fra veien.

Vi er mange som legger i vei.

 

Han på nabogården er kommet opp.

Han begynner bare å snurre et bånd rund bilfeste og løftearma på traktoren.

Noen hjelper til.

Vi er flere som er betenkte.

 

 

Vet han hva han gjør, vil han greie å få bilen opp uten at den raser utom og ned i bekken…

 

Noen tar hånd om å sette seg inn i bilen. Jeg føler meg ikke kapabel. 

 

Traktoren manøvrerer seg inntil og begynner å løfte opp.

Så går bakdelen av bilen opp i lufta, bilen står på to hjul. Den blir manøvrer inn på veien.

 

Så står den der, atter trygt.

Inne på fast dekke med alle fire hjula.

 

Vi klappa ikke, men tror vi alle klappa inni oss.

Vi var flere som egentlig ikke turde se på.

Men vi så.

 

Og eieren av bilen, altså meg, hadde neste en “ut av kroppen opplevelse” da hun satte seg inn i bilen og igjen kunne kjøre.

 

Takk til god nabo!

 

 

 

 

Første dag med sanking av E

 

 

 

Ferien er i gang. Jeg har bestemte ubestemte planer for ferien. Lykkes jeg med dette?

 

 

 

Jeg syns ordet energi ikke passa så godt i overskrifta :).

Derfor skriver jeg E.

 

Nå er ferien min i gang. Feridagene  har som hovedmål å samle små energikorn for å , slik at jeg kan høste.

Så og høste, uten å gå tom.

Og så skal jeg skrive daglig om dette, for at jeg ikke skal glemme fokuset.

 

Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay

 

 

Det er to ting som popper opp.

Det ene er Tai Chi, som jeg skal innrømme jeg har vært dårlig med i det siste.

Det andre er skriving.

Jeg har lyst til å notere meditasjon også, men redd det kan bli for mye.

 

I morgen skal jeg summere hvor vellykken dagen har vært og hvordan jeg fikk utnyttet det jeg tror kan bygge opp energi.

Og så vil jeg si noe om strategien for tirsdag.

 

Jeg syns faktisk ferieplanene mine er gode og spennende.

Må også si at innspill, forslag og erfaringer tas mot med takk.

 

 

 

 

 

 

En helg utenom det vanlige

 

 

 

Så er det stille i huset. Et par nydelige dager er historie.

 

 

 

Den siste bilen svinga ut fra gårdsplassen.

En helg var over.

Og ikke en hvilken som helst helg.

Helga har vært hyggelig, folksom, levende, arbeidssom og full av sommer. Riktignok ble det ikke bading.

Men vi har kost oss, vi har feira, vi har arbeidd.

Og ikke minst vaska kopper.

Det har absolutt vært en svært levende helg.

Vi feira med grilling på setra.

 

 

Familien og venner feira han som fylte år.

 

 

Vi spiste kaker senere, nede.

 

Og det ble sent.

De unge feira såpass at jeg ble en mamma.

 

Jeg fant uansett ut at dagen var blitt natt, så jeg gikk å la meg.

I dag var vi etter hvert i gang med dagen.

Det ble utført mange oppgaver.

 

 

Inni mellom var det kaffe, frokost og middag.

Sola skein og vi skulle ha vunnet så mye mer, ikke minst bada.

 

 

En rekker bare ikke alt.

Så rekkene rektes opp.

Bil etter bil forsvant ut fra gårdsplassen.

 

Så satt jeg der da.

Alle var dratt til sitt.

Men tror vi alle er enig om at vi har hatt en svært nydelig helg.

 

Nå er det over til feriemodus.

 

 

 

 

Jubilanten

 

 

I dag er en stor dag. Eldstemann fyller mange runde år.

 

 

♥ GRATULERER!

 

 

 

I dag skal vi feire deg.

Vurderer litt hvor sola er. Nok på himmelen, men gjemt bak skyene.

Plana er grilling ute.

Tanken din tidligere var å ta med deg en hel gjeng med venner på rafting. Men så ombestemte du deg og feiringa blir her.

I går snakka vi til langt på natt, ett av temaene var om ord, forståelse og kunnskap.

 

Sefie

 

Det har vært litt av en reise med deg så langt.

Du er ett av de menneskene som har utdannet meg mest. Utfordret meg og revet vekk illusjoner om slikt en tror.

I din verste ungdom var jeg redd for deg, for hvordan det ville gå.

Du har sakt noe om at du er som katten, du lander på føttene.

Og virkelig, du gjør det.

Både indirekte og direkte.

Du har vokst, vokst deg inn i voksenverden som en helstøpt og reflektert ung mann.

Du er vitebegjærlig, du vil se bak frasene og fasadene.

Du tar ansvar.

Du ser menneskene.

Og du har en sterk energi.

 

Fotograf: Marina Knudsen

 

Jeg er enormt glad for at vi skal feire 30 års dagen din i dag. Vi skal kose oss, vi skal le og vi skal prate. Kanskje bade eller fiske.

Og jeg skal ut med flagget.

For i dag skal det flagges!

 

 

 

 

Ferie og fylling av år

 

 

 

Da er jeg framme ved ferie nr. 2. Den som skal gi meg energi som skal vokse seg enorm, helt inn i himmelen.

 

 

 

 

Ble sent på kontoret i går kveld for å komme i mål.

 

I tillegg  ble jeg stukket og hadde timene mine på biblioteket. Er glad for at jeg greidde å stå dagen ut.

Sa til henne som stakk, at jeg hadde ikke tid til å få problemer med stikket.

 

Nå står automatisk svar på mail, kom akkurat på at jeg glemte å stille inn telefonene.

Shit!

Får stikke innom å få gjort det.

Tenkte ikke jeg skulle på kontoret før 26. august.

Jeg fikk kalt inn til flere møte, sendt mailer i øst og vest.

Men rakk ikke alt det jeg hadde tenkt, prioriterte at ferien skulle starte NÅ.

Ferien der energien skal sankes og vokse.

 

 

Jeg kjører på med nye ting allerede i dag.

Eller mer en gammel ting.

Ikke ting da.

Min eldste.

Han fyller tre tiår i morgen.

Så det kommer en gjeng hit, de første kommer i kveld.

Akkurat nå ser det ikke slik ut. Men satser på en heidundrende dag med superkrefter og vulkansk arbeidsevne.

 

Ferietur og snart inn i et nytt tiår.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Husker min egen 30 årsdag.

Jeg bodde i Oslo.

Drakten eller antrekket jeg hadde, ettersittende sort jakke med knapper foran, litt slikt liv som ble bruka i skiftet mellom 1800-tall og 1900-tallet. Under hadde jeg sort miniskjørt med knapper i sida og under et sidt, gjennomsiktig blondeskjørt og tøffe boots.

 

Fra festen, ikke så lett å se antrekket.

 

 

Følte meg tøff.

Husker jeg ble sjekka opp av en 17 åring på nyttårsaften da jeg hadde det samme antrekket. Nå var ikke det interessant.

 

Følte heller ikke det var så ille å bli 30 år.

Helt greit liksom.

 

Siste høsten i Oslo, gåtur i Nordmarka.

 

 

Året etter var jeg gift og bodde i rekkehus og det var ikke så mye av den rocka meg igjen.

 

 

Nå er sønnen min blitt  voksen.

Han har ikke sort, gjennomsiktig blondeskjørt – men opptatt av klær har han vært.

 

Så slik starter ferien min.

I gårkveld orka jeg ikke en gang å lage meg middag, så tok kvelden  helt med ro.

 

Kjenner det litt i arma. Stikket.

 

Kvelden i går var min.

Nå må jeg til å virke.

Må ta meg en hodepinetablett, tror stikke har gått meg til hodet også.

 

 

 

Så da er det ferie.