Ja vi elsker dette landet

 

 

 

 

Årets 17. mai går inn i historien som litt annerledes. Og den blir nok husket.

 

 

 

 

 

Min 17. mai starta ganske tidlig.

Hund og katter fikk mat, en luftetur med boffen, før jeg pakka nystekt brød; både honningbrød og urtebrød, hjemmelaga aioli, roastbiff og frukt blant anna, inn i bilen.

 

Mor og far hadde invitert til frukost med sjampanje.

Nå skal det sies at den glemte vi, huska det da vi skulle synge et par timer senere. Da fikk det bare være.

Vi ble sittende ved bordet både vel og lenge. Og vi var så mette at vi nesten ikke orka middagen senere på dagen.

Lillesøsteren min kom også siden, hun  hadde hatt problemer med å starte dagen tidlig.

 

Klokka ett skulle hele lande synge, var det oppfordra til.

Så da da musikken stemte i på tv’n, sto vi klare på terrassen. Skulle det være, så skulle det være.

 Og regnet sila, snøen minka og vi sang “ja vi elsker dette landet“. Vi sang mye fortere enn sangen som kom fra NRK.

Nå var ikke dette en konkurranse, derfor klarte vi å sakke tempoet. Tror far med rullatoren sin, hadde vunnet i så fall.

 

Etter sangen stakk hodene til naboen fram i regnet-.

Jeg snappa med de i går, og sa vi måtte ut og synge. De hadde tatt oppfordringa, men ingen av oss hørte hverandre.

Så slik hadde det ingenting å si at vi glemte sjampisen, vi skjemte oss ikke ut med pistinga vår. Ikke var vi flaue heller.

Egentlig var det både spesielt og fint å stå der på terrassen å synge i regnet i koronaens tid.

 

 

Det skulle gå en båtkortesje senere. Den fikk vi med oss også. I en av de mindre båtene uten overbygg, sto et oransje menneske og bak vaiet det norske flagget.

Til tross for været, hadde mange lagt turen ut på sjøen for et 17. mai tog til vanns.

Etter mye tv med rimelig høy lydstyrke, enda mer mat, var det godt å ta turen hjemover.

Mor fulgte meg ned og sa hun hadde hatt en veldig fin dag. Men de måtte nok være slitne de også.

 

Så slik har jeg feira dagen.

I morgen er det hverdag med teamsmøte fra morgenen, kommer til å ta hjemmekontor. Skal også vei å ta blodprøver, så en pause midt i dagen.

Men må nok avslutte denne dagen før jeg starter morgendagen.

 

 

Hvordan har din dag vært?

 

 

♥

Hvitt og hvitt og mer hvitt

 

 

 

Hvit lørdag i mai, etter en uke i flukt og frykt.

 

 

 

Dramatisk ingress.

Så ille er det kanskje ikke. Men tenker på et innlegg jeg skrev da året var nytt, at nå måtte ting til å snu, til det bedre.

 

Det skjedde ikke.

 

Den uka her tenkte jeg, jeg har ikke noe liv...

  • Jeg gjør lite for min egen del.
  • Har en kropp jeg krangler med.
  • Så kommer koronan.
  • I tillegg holder vi på å snø ned. I mai!
  • Og på toppen av det hele blir en kjørt gjennom en omorganiseringsprosess.

Midt i alt.

 

Men i dag er det lørdag.

Stille, hvit lørdag.

Det snør.

I morgen blir det nok Norge i hvitt, hvitt og hvitt.

I dag skal jeg bare kose meg hjemme.

Nesten, hele dagen.

Må en tur framom en butikk. Kjøpe inn for å lage noe godt til 17. mai frokosten jeg skal på. Og så vil jeg kjøpe med meg en blomsterbukett for å ha hjemme.

Trenger det.

 

Dette var uka som måtte snus på. Flytte på avtaler og møter.

På grunn av været.

Noen dager var det for stor risk å legge ut på sommerdekk.

Snøhaugen som har rast fra taket er ganske høy 16. mai.

Over en hel uke i mai med snø.

Nå tror jeg det snur snart. Ut i neste uke vil vi komme opp i to-sifra pluss.

 

 

      Gratulerer med morgendagen!

 

 

♥

Tre ord

 

 

Tre ord, tre gode ord eller kanskje tre setninger.

 

 

 

Hørt det og tenkt det…

 

Men så var det dette med å gjøre det.

For jeg tror på det.

 

Og det jeg tror på er visualisering og trening av hjernen. Tror vi kan dra oss opp eller ned i stemningsleie etter hvordan vil velger å tenke.

 

Så det å starte dagen med å tenke på tre gleder, er mitt mål.

Nå er jeg ikke så veldig tung i humøret, men likevel…

Dagen har en tendens til å starte på automat.

Opp av senga, ut på badet og så er den i gang.

 

I dag skal jeg tenke…sjøl om jeg er oppe for lengst og dagen i gang.

Det jeg vi tenke er…

 

Her møter jeg plutselig på en utfordring.

Skal jeg glede meg over nå som har skjedd eller noe som skal skje?

 

Kanskje det er noe som skal skje, så kan jeg glede meg over noe som har skjedd til kvelds.

Da fant jeg løsning på det problemet.

 

Da kjører jeg i gang:

 

  • Første kaffe koppen.
  • Høre på lydboken når jeg skal i bilen om litt.
  • Komme hjem igjen.

Dette kjenner jeg jeg gleder meg over i dag.

 

 

Har du mentale treninger om morgenen?

 

Stikk en tur

 

Med slegge, sag og drill, gikk det til fjells.

 

Det en god stund siden jeg foreslo et område for tur, en StikkUt tur.

 

Den ene grunneieren var helt enig.

Jeg var med andre ord helt enig med meg sjøl.

Den eneste bøygen var den massen jeg bor inni. Men tok sjansen på at massen ville ordne seg da det var greit at dette ble en rute.

 

Det gikk ikke akkurat slik-.

Men lykka var at den andre grunneieren også var helt enig og da vi skulle rydde sti og stikke den ut går kveld, var vi ikke mindre enn seks stykker som la i vei.

Og gjengen var mer enn dyktig, noe en ikke akkurat kunne si om henne som kjørte alt i gang.

Turen starta i regn og endte i sol.

Og uansett vær er dette en nydelig stykke natur.

Det ble stukket og satt ned merkepinner og skrudd opp skilt.

Noen tre måtte ned og ble lagt der partia var som våtest.

For vått var det.

 

Hvitveisen hadde nesten blitt vassblomster.

Siste biten av stien går langs vannkanten.

Og innerst var sandstranda skjult av den høye vannstanden.

Det blåste slik at det var krappe, små bårer som traff land.

Sjøl om det er tidlig vår og naturen ennå er både gul og naken, er det vakkert.

Syns jeg.

Vi fikk ikke satt opp kassen med koden, så vi har enda en omgang igjen. Flere skilt skal også opp.

 

Vi snudde og klatra oss tilbake, mens lyset laga stemning bak trestammene.

Så var vi framme ved det siste partiet som går over fine berg.

Før vi var nede  ved parkeringsplassen.

En og en halv kilometer er denne turen, i luftlinje. Kveldens tur tok fire timer.

Vi må opp til uka for å gjøre oss ferdig.

 

Denne StikkUt turen blir åpna 17. mai.

 

 

Gamle hus og planer

 

 

Jeg er så glad i dag. Har nesten en lykkefølelse. 

 

 

Ute er det grå dag med yr sammen med et grønt filter over dagen. Vår som det er.

 

Foreløpig har jeg bare flørta med dagen.

Drukket juice med masse c-vitamin i, kaffe og kefirvann-.

“Snakker” med folk gjennom messanger.

 

Skal snart lage vaffelrøre som jeg tenker besøke foreldra mine med. Er så glad det går så bra med de etter far kom hjem.

 

I går fikk jeg søkt på midler til det gamle fjøset som jeg fikk med på kjøpet da jeg kjøpte gården for noen år siden.

Tror ikke så mye det fører til noe, men likevel veldig glad for at jeg fikk gjort det.

 

Tok meg en kveldstur for å dokumentere med bilder i går kveld.

Det begynner å bli falleferdig.

Men taket ble reparert på den ene siden for noen år siden. Det er et stort bygg. Liker så godt lyset på låven.

Fantaserer om hva jeg vil ha gjort om jeg var rik…

 

Kanskje er jeg så glad for at jeg fikk sendt den søknaden, sjøl om jeg tror muligheten er veldig liten for at det fører til noe. Det står mange tomme driftsbygninger rundt om i dette landet.

Men godt å få gjort slik en har tenkt.  

 

Er du flink til å utføra det du tenker?

 

 

…du skjønne milde…

 

 

Årets siste- og vakreste vårmåned er i gang. I dag skal jeg bo i dagen.

 

 

 

I går irriterte til og med sola.

Jeg var så sliten etter maratondagen dagen før. Det ble 11,5 time med jobbing. Jeg våkna halv seks om morgenen uten at det var nødvendig. Det var så mye som krevde full konsentrasjon.

 

Her er et bilde fra der siste møtet var. En blink av verden utenfor.

Møtet var positivt det.

 

Da jeg kjørte hjem med lydbok som fylte kupeen, trodde jeg nesten ikke det var sant, at jeg var kommet i gjennom.

Var framom mor, slik at hun slapp en dag uten å ha sett et menneske. Far ringte mens jeg var der.

I går fikk han komme hjem. Jeg  dro dit for å være der for å hjelpe til. Laga middag og slikt. Heldigvis gikk det bra, han kom seg opp trappa og han greidde å bevege seg med rullatoren. Så slik kan han fortsette livet sitt hjemme som før han ble syk sist søndag.

Det er godt.

 

Jeg var likevel nesten ikke kapabel til å hjelpe, for dagen før hadde virkelig tatt alt av krefter.

Tydeligvis.

Når finværet nesten går over til irritasjon.

 

 

Så utenom turen inn til foreldra mine, ruslet jeg bare litt i nærmiljøet.

Tanken var å se på et par ting og kanskje noen få timer hjemmekontor.

Det var umulig.

Derfor må jeg prøve å unngå slike dager. 

 

Men i dag, i dag, tror jeg dagen blir bedre.

Første dagen i mai.

Skal ut for å fotografere et gammelt fjøs. Skrive en søknad og bare være hjemme; i huset, i hagen, i naturen. Og nyte en dag i starten av mai. 

Hva skal du i dag? 

Ønsker deg uansett en riktig nydelig dag. 

♥

En dag i solskinn

 

 

Så er kvelden her. Det har vært en nydelig dag. Riktignok litt kald vind.

 

Det ble en amputert arbeidsdag. Den spora av flere ganger.

Til slutt var det en telefon fra sjukehuset. Det var fysioterapeuten som ringte.

Far ble sendt i ambulanse på søndag, han får forhåpentligvis komme hjem snart. De hadde behov for noe info, de skal vurdere videre.

 

Da jeg la på fikk jeg meg en ganske så ubehagelig overraskelse. Boffen hadde trava fram og tilbake, og det var en grunn-.

Dårlig mage.

Det så ikke ut og lukta verre.

 

Da ga jeg opp jobben. Fikk vaska gulva.

 

Slikt er det verste med å ha dyr.

 

Jeg kom meg ut, fikk hent opp en vask.

Det var så nydelig, jeg ville ikke inn igjen med det samme.

Bladene på trærne begynner å folde seg ut. Kanskje det er i år jeg får kokt rognbærblad…det skal visst bli en god smak.

Hvitveisen er villig. Den blomstrer iherdig.

Vi måtte ta oss en tur opp i skogen. En slik liten tur som er godt å ta.

Spesielt i solskinn.

Så dagen min hadde ikke det store innholdet.

Det var godt.

 

I morgen blir det både en lang og hissig dag.

Jeg gruer meg.

Første møtet starter ni, siste seksten.

Vi skal møtes i den virkelige verden. 

Ser fram til i morgen kveld. Regner med jeg vil være helt tømt.  Og sannsynlig lei meg. Det er forandringer på gang.

 

Vurderer om jeg skal bestille meg en ferdig pizza.

Skal man gjøre slikt, tror jeg dagen er i morgen.

 

 

 

En bitte liten rapport om fravær

 

 

 

Når en faller nesten fullstendig ut av bloggverdenen er det ikke sikkert det er noen grunn.

 

 

 

Jeg har kanskje ikke vært borte så lenge sammenhengende før. Men jeg gjorde faktisk flere forsøk på å skrive innlegg. De ble bare halvferdige. Jeg ga opp hver gang.

Kom meg heller ikke så langt som å lese andre sine innlegg.

Det har vel noe med energi å gjøre, briller og omlegging av bildeprogrammeringa jeg har brukt-.

Nok til å bli slått ut.

 

Energien har vært laber, uten at jeg trenger å utbrodere det. Oppdaga at hjemmekontor og lite sosialt liv passa meg som hånd i hanske.

 

Har vært satt på sidelinja også pga. at kroppen fikk større utfordringa enn på lenge med ledd som ikke fungerte.

Men nå er våren her som en fanfare. Jeg stikker meg med sprøyter og regner med å komme mer à jour med alt.

Det betyr alt, som i ALT.

 

Fokus på et sunt og godt liv falt ned med dunder og brak. Jeg må kooooose meg, mat og mumsing ble en uunnværlig hobby.

Bevegelse, fysj og fyom…

 

Så her er det mye å ta tak i.  Det er egentlig bare fint det.

 

 

Så egentlig har jeg det bra og det håper jeg dere også har!?

 

Dager og år

 

 

Dager og år, som går og går og bare går.

 

 

Og alt blir som i går, eller et forår.

En gang-.

Slik tiden raser avgårde i skiftende belysninger.

Jeg vet ikke fram- eller tilbake.

For alt er nå. Hele tiden nå.

Jeg vet ingenting. Og jeg vet alt.

Slik vi alle gjør. På hvert vårt vis.

Med gleder og sorger.

Alt mitt er interessant som det er uinteressant.

Slik også alle sitt er.

Jeg er et blaff, en prikk.

Som har litt tid.

På denne jorden. 

 

 

Bompi bomp

 

 

 

Når kranen er lekk, skulle en tro det passer bra å bli uten vann… 

 

 

Når hjemmet er så rotete at en sannsynlig har dødd om noen kommer innom, da er det fint en ikke har venner.

Min noe ruglete livsvei, humper videre.

 

Jeg må ikke tas helt seriøst med alt jeg skriver :)…

 

Men det er ikke tid å kjede seg over at ingenting skjer.

Har sett det en stund; kranen på kjøkkenet begynte å virke skummel. Først pipla det vann ut der det ikke skulle. Så begynt det å sprute, når jeg tappa, fra der det ikke skulle.

Så kom ikke vanndråpen.

Ikke fra noen av kranene i huset.  

Det er langt unna et ultimat vannsystem her jeg bor og det synte seg det hadde blitt en større lekkasje, utenfor mitt ansvarsområde.

Jeg hadde sønnen på besøk noen dager. Han kom med bussen. Der hadde han kommet i snakk med en mann. Denne mannen viste seg å være…ja, jeg må nesten le, rørlegger. Og han hadde tilbudt seg komme hit.

Men ennå har jeg ikke utbedra kranen, den andre lekkasjen er i orden. Så vannet er i alle fall tilbake. Jeg kan vaske klær.

Det er fantastisk godt å kunne vaske klær.

 

I dag da jeg våkna var den første tanken; jeg blir hjemme for å rydde.

Bare det å ha energi til å tenke en slik tanke er aldeles fantastisk. Jeg er i tillegg heldig som kan styre jobben min såpass. Men jeg ser at fordi jeg sliter med den berømmelige energien, så har jeg fått minustid.

Nå vil nok sommeren snu på dette. Likevel har jeg alltid ligget på ca. +10 timer, nå er jeg nesten på samme antallet minustid.

 

Det bomper i vei.

 

Her en dag da jeg kom hjem fikk jeg se det hadde vært bompet på jordet.

Hull på hull.

Tror de som hadde lekt seg hadde hatt det artig. Eller har det vært parringsrituale?

Tror det er rådyr.

Har ikke sett slikt på jordene tidligere.

Fredagen har et lett soldrag. Kanskje jeg kan ta med meg en kopp kaffe for å sette meg ute. Jeg må uansett til sentrum.

Handling til foreldra mine.

Kanskje faller det seg slik at jeg kan ta et par timer på kontoret. Men dagen er nok ikke lang nok. Jeg kan skrive et par mail hjemmefra.

 

Vaskemaskinen durer.

Liker lyden.

I morgen blir det Trondheim. Har ikke orka turen dit etter jul. Har ikke besøkt henne som flytta til nytt bopel ved nyttår. Men i morgen skal vi feire henne, da får jeg se.

 

Det er godt med fredag med sol innover golvet. Der alt kan skje. Og der ingen ting behøver å skje.

 

 

Riktig fin fredag.

 

♥