Hva er en hobby… Mye av det som blir sett på som hobby så jeg på som det jeg jobbet med.
Frodith har hobby som tema.
Husker jeg fikk en kommentar en gang, at jeg ikke hadde en ordentlig utdannelse. Det var bare en hobby.
For når du utdanner deg mer utradisjonelt, tar en utdannelse med få studieplasser, da er jobbmuligheten enda mindre.
Du må skape ditt eget.
En må både være flink, stå på, ha flasks og være på rett sted til rett tid.
Jeg sto på.
Det var ikke nok.
Jeg påsto for ikke så lenge siden at jeg var kreativ, men vedkommende jeg sa det til kunne så klart ikke vite om det stemte.
Jeg fikk til svar at å føle seg kreativ og være det, ikke var det samme.
Hobbyer er gjerne kreative.
Det jeg tenkte skulle bli jobben min og som jeg ikke evna å ta fram igjen etter flytting, etter å mista to for små barn og etter at jeg ble et tall i arbeidsledighetsstatistikken.
Det gikk mange år før jeg igjen var en normal arbeidstaker.
Den tida kosta mer enn dårlig økonomi.
Så hvor blir hobbyen av oppi alt dette her… si det?
Skriving har alltid vært en greie-.
Da jeg fant bloggen var den viktig. Foto ble noe som ble noe annet.
Jeg tenkte tegning, men det har det blitt lite av.
Strikking og sying er noe som det også har blitt mye mindre av.
Fargene tørker inn.
Men jeg har dem.
En dag hever jeg kanskje igjen penselen eller blyanten.
For muligheten er der om tiden er brutal kort.
Sannsynlig har jeg aldri likt ordet «hobby».
Det har liksom vrengt seg litt i meg.
Husker før, da orka jeg ikke se «Norge rundt». Det var ett av de mest trasige og tragiske program å se på, det var så sørgelig at jeg gråt. Folk som laga alt mulig rart og som ble vist fram på tv. Folk som laga stavkirker av fyrstikker eller noe annet unyttig.
Jeg ville være i kreativiteten og skape.
Og det skulle være ordentlig, det skulle være livet.
Ikke en hobby.
Senere har jeg lært en grundig lekse om livet. For det kan ha sin egen plan med deg.
Hobby eller ikke…
Så har jeg en hobby?
♥















































