Frodith sin utfordring dag 28

 

 

 

 

 

Hva er en hobby… Mye av det som blir sett på som hobby så jeg på som det jeg jobbet med.

 

 

 

 

Frodith har hobby som tema.

 

 

Husker jeg fikk en kommentar en gang, at jeg ikke hadde en ordentlig utdannelse. Det var bare en hobby.

For når du utdanner deg mer utradisjonelt, tar en utdannelse med få studieplasser, da er jobbmuligheten enda mindre.

Du må skape ditt eget.

En må både være flink, stå på, ha flasks og være på rett sted til rett tid.

 

Jeg sto på.

 

 

Det var ikke nok.

 

Jeg påsto for ikke så lenge siden at jeg var kreativ, men vedkommende jeg sa det til kunne så klart ikke vite om det stemte.

Jeg fikk til svar at å føle seg kreativ og være det, ikke var det samme.

 

Hobbyer er gjerne kreative.

Det jeg tenkte skulle bli jobben min og som jeg ikke evna å ta fram igjen etter flytting, etter å mista to for små barn og etter at jeg ble et tall i arbeidsledighetsstatistikken.

Det gikk mange år før jeg igjen var en normal arbeidstaker.

Den tida kosta mer enn dårlig økonomi.

 

Så hvor blir hobbyen av oppi alt dette her… si det?

 

Skriving har alltid vært en greie-.

Da jeg fant bloggen var den viktig. Foto ble noe som ble noe annet.

Jeg tenkte tegning, men det har det blitt lite av.

Strikking og sying er noe som det også har blitt mye mindre av.

 

Fargene tørker inn.

Men jeg har dem.

En dag hever jeg kanskje igjen penselen eller blyanten.

For muligheten er der om tiden er brutal kort.

Sannsynlig har jeg aldri likt ordet «hobby».

Det har liksom vrengt seg litt i meg.

Husker før, da orka jeg ikke se «Norge rundt». Det var ett av de mest trasige og tragiske program å se på, det var så sørgelig at jeg gråt. Folk som laga alt mulig rart og som ble vist fram på tv. Folk som laga stavkirker av fyrstikker eller noe annet unyttig.

 

Jeg ville være i kreativiteten og skape.

Og det skulle være ordentlig, det skulle være livet.

Ikke en hobby.

 

Senere har jeg lært en grundig lekse om livet. For det kan ha sin egen plan med deg.

Hobby eller ikke…

 

 

Så har jeg en hobby? 

 

 

♥

 

 

 

 

Kvart og kvint

 

 

 

Det er så godt når helga nærmer seg. Og nå du venter besøk er den ikke mindre god.

 

 

 

Fredagen kom.

Fredagen er blitt min fridag, de fire første dagene i uka jobber jeg.

Må si jeg gleder meg til mandagen, til å gå ned og starte med planene, jobben og så gleder jeg meg til fredag. Da er jeg oftest sliten og faller litt sammen. Etter en uke.

 

For jeg har satt opp giret, så på fredag føler jeg meg oftest brukt opp.

 

Vi ble enig om at jeg skulle komme å hente midterste på Øra, sjøl om bussen gikk fram. Hun kom utover på besøk.

Vi fikk handlet og så hadde vi blitt enig om å kjøre rett forbi der jeg bor og direkte til mormoren.

Midterste hadde lyst vi skulle overnatte der, for å kunne være sammen uten stress, med mormor sin.

 

 

På turen mekka midterste sammen en musikk snutt.

Hun er i gang med å lære seg spansk bedre, så hun hadde skrevet en spansk sang. Den fikk hun lagt ut før vi var framme hos mor.

 

Vil du høre er det bare å trykke på bildet under:

 

 

 

 

Vi fikk en hyggelig kveld med mye snakk.

Neste dag tok tok vi oss god tid etter frokosten.

Vi rakk også en kopp kaffe litt senere.

Vi begynte å snakke om sommerens utstilling.

På museet.

Leker.

Kortspill.

 

En påske savna vi Svarteper-kort.

foto:asbjørg

Jeg satte i gang å lage kort.

De korta ble veldig populær og brukt mye opp gjennom åra. 

 

Nå tok vi fram korta og spilte et slag.

De fungerer ennå.

Her holder mor korta av seg og far.

foto:asbjørg

 

For det var i hovedsak dem vi kjente som jeg tegna.

Her er det som da var min familie på den tida.

Yngste var ikke født ennå.

foto:asbjørg

 

Det er koselig å være sammen.

Og så fikk jeg gjort slik jeg ikke har kapasitet til de ettermiddagene jeg kommer innom. Gå gjennom klær, sette på noen vasker, sortere.

 

Det lei nokså langt på dag da vi tok veien hjem til en lørdagskveld der vi strikka, snakka og så litt på tv.

Og klokka ble mange nok da vi fant ut at lørdagen var over.

Halv to, sier midterste…

 

 

 

♥

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 25

 

 

 

 

 

En ny dag inn i natt med et nytt ord.

 

 

 

Frodith, vet dere… 

 

I kveld legger jeg bare inn et bilde fra en bok.

Det er det jeg rekker før vi bikker ny dato.

Syns bare verset passa.

 

 

 

♥

Frodith sin utfordring dag 24

 

 

Jeg husker kakeborda fra jeg var ung. De var gedigen. Det var en samling av kaker, det var mange.

 

 

 

Denne gangen spør Frodith om kake.

 

 

Det kan så klart være bløtkake, fiskekake eller at man er helt ‘kake’.

Det siste stemmer. Jeg er litt det, uten pynt…

 

Jeg måtte inn i arkivet, har tatt bilder av mye mat. Men all maten, nesten uten unntak, er salt.

Og ikke en eneste fiskekake.

Men etter jeg leita, fant jeg en Pavlova. Det er nok en av de kakene som jeg har laga mest i senere år, for den er nok en favoritt.

Og så fant jeg en til.

Marsipankake.

Den er også god.

Men jeg må slå fast at det er ikke så mye kaker i livet mitt, jeg er bare litt kake sjøl, inn i mellom.

 

 

♥

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 23

 

 

 

Omsorg er et så godt ord. Handler om å bry seg og ta vare på.

 

 

 

Det er Frodith sine ord for januar som i dag oppfordrer til å si-, eller vise noe som kan relateres til dette ordet.

 

Er det et område som omsorg er viktig, så er det når du får dine egne barn. Alt levende har denne omsorgen for sine.

Eller – nesten alle.

Noen kan ha fått skade.

Jeg var av de som ikke skulle ha barn. Men da jeg ble mamma, var det stort.

Det viktigste ble omsorgen for barna.

Her henger eldstemann over magen med mellomste inni. 

Når man anskaffer seg dyr har en både ansvar og omsorg.

Her er fra siste kvelden med boffen.

Det er også omsorg å la dem slippe.

Men trist er det uten sidestykke.

Alle tre barna var med på avskjeden.

Et familiemedlem mindre.

Et halvt år etter gikk søstekattene samme veien, de var blitt så skrale at de ikke greidde å hoppe opp i en stol.

19 år er en anselig alder på kattepuser.

Å ta vare på og vise respekt for alt som lever.

Vise omsorg til alt fra mennesker, til dyr og natur.

Vi har et ansvar.

Yngsteberta, det yngste barnebarnet, viser morfaren sin omsorg.

Her delte hun ut massasje, kjente etter hvor muskelen var stramme. 

Men for å kunne gi god omsorg, må en først greie å gi seg sjøl omsorg.

For alt starter med det, hvordan vi sjøl har det.

 

Så husk på å gi deg sjøl god omsorg.

 

 

♥

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 22

 

 

 

 

En maske. En maske er så mangt. Assosiasjonene er mange… Kan være mangt.

 

 

 

Maske, sier Frodith og lar tolkningen være opp til oss.

 

 

For den som strikker vil fort tenke masker i strikking. Hvor kjedelig er det ikke når en maske ramler av pinnen og det blir oppdaga en stund etter.

Ennå verre når en bruker strikkemaskin. Da kan det rakne langt nedover.

 

Av og bruker en å legge maske når en skal male, maskere, for ikke sette farge der den ikke skal være.

 

 

Og så kan vi sette på oss en maske. 

En ansiktsmaske.

 

Eller så tar vi på oss en maske for at vi ikke skal bli kjent igjen.

Kanskje vil vi skjule den vi er. Gjemmer oss bak en maske, ingen skal få se hva vi tenker, føler eller mener -.

 

 

Da jeg var lita brukte vi å feire nyttår hos mormor og morfar min. Vi var en hel gjeng av søskenbarn. Besteforeldra mine hadde seks barn, alle seks bygde seg hus like ved foreldra.

Disse nyttårsaftenen var bare så artig.

Men en gang-, jeg kunne vært to-tre år, da jeg opplevde noe som satte en skrekk i meg. Under en pute i en lenestol lå en maske, en julenisse-maske. Det var en så skremmende opplevelse som satt i meg lenge etterpå.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 19

 

 

 

 

Er fredag gul? YEAH, sier Frodith. Hun har kanskje en gul kjole i dag…

 

 

 

Det Frodith som sprer ord utover hele januar måned. I dag oppfordrer hun til en farge.

 

GUL.

 

 

Jeg starter dagen med å drikke.

En gyllen drikke.

Leiter i arkivet og finner en tegning av antrekk.

Er det noe som er gulere enn sola…

Antrekk fra 80-tallet. Nå ble ingen av disse sydd opp.

Omtrentlig 30 år senere er vi i gyllent bryllup i Trondheim.

Mellomste er også gyllen den vakre sommerkvelden.

Nå har jeg ikke spurt henne om å få bruke dette bildet av henne, skal sende henne en melding etterpå nå.

Men før sommeren er det mye gult.

Påskeliljer strekker seg optimistisk inn i våren.

Så kommer de herligste, bustete blomster du kan tenke deg, løvetannen.

Som jeg har laget likør ut av.

Her er jeg igang, en liten jobb.

Etter løvetannen kommer smørblomsten, den lyser også gult i mot en.

Utpå sensommeren, sto disse i strandkanten i Åsenfjorden.

Og slik har jeg nok kunnet fortsette, for det finnes så mange gule bloster og annet kult…nei, gult.

 

Men Frodith hadde ikke kjole i dag, hun hadde genser.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 18

 

 

 

Ensom er et ensomt ord. Alene. Uten andre eller noe annet. Det å være ensom…

 

 

Frodith vil vi skal si noe om ordet «ensom».

 

Hva er det å være ensom?

Jeg måtte google.

 

Det er et ord en oppfatter trist.

Noe en tenker på som ufrivillig å være alene. Det virker som ordet tolkes som noe ufrivillig.

 

Er jeg ensom?

 

Jeg fyker ikke rundt for å treffe venner og har ikke et veldig sosialt liv. Og jeg blir nesten glad når jeg opplever meg litt ensom, fordi det tolker jeg som litt mer overskudd.

 

Stort sett trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, jeg opplever meg som et godt selskap. Jeg har lange samtaler med meg sjøl, jeg ler og gråter og elsker min egen alenetid.

Det er ikke noe trist i det, så jeg tror ikke jeg kan si at jeg er ensom.

Jeg er i stedet veldig glad i alenetid.

 

Over store rom, stillhet og balanse. 

 

Bildet under tok jeg da jeg hadde vært på møte på Smøla.

Ble helt lykkelig over det ensomme landskapet, himmelen, myrene og veien.

 

Skal dra dit på sykkel med fotoapparat en dag.

Eller kanskje bil…

 

Jeg vil fotografere mer himmel, lys og myrer inn i evigheten. 

 

En tenkebenk som står på et berg med utsyn rett ut i havet.

Benken står ekstra ensomt til når det ikke sitter noen på den og tenker.

Noen som i ensomhet tenker tanker.

Det er heller ikke trist.

Er kanskje ikke ordet trist?

 

Huset nedenfor er ensomt.

Skogen holder på vokse inn i huset.

Det er forlatt.

Og dette huset er Trist.

Virkelig ensomt og trist. 

En ensom måne som er blitt halv en blå vinterkveld, er heller ikke trist.

Bare stille.

Til tross for at mine bilder som skulle illustrere det ensomme, ikke er triste, kommer nok av at ordet ensom, alene, ikke trenger å være trist.

Det spørs på oss som tolker ordet. Og så tror jeg at det å være litt ensom er bra.

Jeg sa «litt»…

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 17

 

 

 

 

 

Vann er fascinerende, livsviktig og vakkert. Jeg blir aldri lei av å se vann. Og gjett om jeg har mange bilder…

 

 

 

I dag oppfordre Frodith oss til å legge ut innlegg om vann. Jeg måtte skikkelig ta meg sammen for ikke ta helt av-.

I dag er det fryktelig mye vann rundt meg, frosset vann…snø heter det.  

Så etter en dag med intens arbeidsøkter, var det ikke dette jeg ville legge ut.

 

I stedet velger jeg å gå 358 dager tilbake i tid.

Til i fjor.

Det hadde regne og ute i havet var det vind, sterkt vind.

Inne mot land fikk vi såkalt stormflo.

Strandsona var dekt av vannet.

Sjøen.

Sjøen hadde steget over sine bredder.

 

Naturen så ut som bildet av en drøm.

Tidligere, tidligere hadde vi høst.

Sjø full av liv.

I mitt neste liv tenker jeg på å bli delfin.

Her spredte det seg blå ringer på en høstfarga sjø.

Og så må jeg ta med et bilde til.

 

Av våren.

 

Maigrønn skog rundt utløpet til en elv.

Bildet ble tatt for snart to år siden på tur oppe i fjellet.

Et vannspeil er så fullt av ro og gir så mange fine tanker, at en kan bli sittende lenge…

 

 

♥