Onsdag som leker mandag

 

 

 

Mandagsfølelse på en onsdag. En kald onsdag med tindrende lys himmel som lover sol der den treffer.

 

 

 

 

Og dagen er overraskende sent i gang.

Jeg la meg tidlig og har sovet borti 10 timer, det er helt vilt. Sikkert for at gårsdagen var kalorifattig.

Da kvelden kom hadde jeg ganske desperat behov for å stikke hånda ned i en pose med salte peanøtter.

Men jeg holdt meg.

Gikk i stedet å la meg og natta ble som sagt lang.

 

 

I dag flyter dagen avgårde.

I ovnen står et brett med brød. Skal unne meg å smake på dem siden. Tar med smaksprøve senere da jeg skal innover til mor. Dette er brød til jul, grove med valnøtter i. De bruker å være på frukostbordet, og har vært det på tiårs vis.

Oppskrifta ble fanga fra den gangen Ingrid Espelid var på TV, hun hadde med seg en som het Kåre Nordrum. Mor skrev oppskrifta ned, siden fikk jeg den og fortsatte tradisjonen.

I år blir vi ikke så mange til bords ved julefrukostene. Sannsynlig fem stykker.

 

Nå lukter det brødbakst her jeg sitter og drikke en smoothie av bær og druer.

Når brødene er stekt ferdig kjører jeg opp i fjellet for å se om jeg finner sola.

En tur i den vil gjøre godt.

Det er kaldt.

Fem minus og barfrost.

Tenkte jeg skulle rekke et par ærend til, men de får vente til i morgen.

Prioriterer tur. 

 

 

 

 

 

 

Fiskerkvinnen i champagne og Waterboys

 

 

 

Noen ganger kommer urinstinktet fram(fiskerkvinnen). Bland det med nostalgi(Waterboys) og feiring(champagne), blir det en historie fra virkeligheten.

 

 

 

I dag skal du få musikk til innlegget, bare for at det passer. En av mine favoritter fra det bejaende 80-tallet, Waterboys. 

 

Nå er ikke jeg noen mann, men i går slo jeg til som jeger- og fiskerkvinne i en verden av champagne.

Og det var vakkert. Men kan være strevsomt også…

 

Her er jeg kommet ned til sjøen, ser du – fjorden er som champagne.

 

“Klukk, klukk” sa det innmed svaberga.

Det var bare en intens glød, en fullstendig harmoni og fryktelig iskaldt.

Sluken var festa og de tova vottene skulle berge meg.

Men først fiska sluken vottene, fikk skilt disse to som ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Så kasta jeg… først ville det seg ikke.

Etter noen kast gikk det kast i kast.

Og plutselig så jeg noe falt i vannet som ikke skulle i vannet, samtidig som jeg fikk denne følelsen av fisk eller bunn...

 

Det som hadde falt i vannet var sveiva på snella.

Jeg lot snøre være snøre.

Kikka ned i vannet etter det som hadde falt av.

Der nede i sjøen lå sveiva.

Heldigvis var det ikke så dypt.

Fikk lagt meg langflat på berget, dro ermet godt opp og fiska sveiva på land.

 

 

Faktisk føltes sjøen varm i den kalde lufta.

Det hjelpte likevel ikke med sveiva, for det var en skrue også som måtte være der for å få det til å virke.

Og den var ikke å se, eller kjenne -.

Så jeg måtte dra snøret inn med handmakt, tak for tak, og noe lite var med opp.

En liten makrell som jeg vurderte om jeg skulle kaste ut igjen.

 

 

Den var liksom helt på grensa. Men landa på at den var akkurat over grensa.

Snøret var blitt en floke, uten håp, som hadde floka se inn i tang og kvist.

 

 

Så fant ut at tida var kommet til matpakke og te mens jeg vente på at sjøen skulle felle for å se om en skrue kom fram.

This is a fisherwoman…altså ikke en mann, som i sangen til Waterboys.

Her er utsikta mi, og sjøen klukka fortsatt vennlig.

Jeg så bortover mot stranda der sommerens badeplass lå.

Den frista ikke i dag, sjøl om sjøen var varmer enn lufta.

 

Til slutt hoppa jeg ned fra trestammen jeg satt på.

Tok med meg brødskiva og tekoppen og gikk ned på svaberget.

Etter en del speiding så jeg noe nede i sjøen og det måtte være skruen.

Hvordan jeg skulle få tak i den var jeg mer usikker på.

Når jeg farter slik rundt, langt unna der andre folk er, tar jeg det med forsiktighet. Ser meg for og tar ingen sjanser. Fant likevel at jeg skulle vasse uti, at berget ikke var så der glatt.

Og skruen lå ikke dypere anna enn at jeg fikk plukka den opp. Og så kunne sveiva monteres på igjen.

 

Fant likevel ut at fisketuren var over, rensa fisken og tenkte at veien hjem var forferdelig lang og bratt.

Skritt for skritt gikk det framover.

Vurderte veien strengt, trea og kvister, at det skulle være plass til et menneske og en fiskestang.

Jeg orka ikke slåss med trær og fiskestang etter alt.

Og jeg kom meg opp på mine kalde føtter, som hadde et sterkt snev av neglebitt.

Støvler vettu-.

 

Satte på en gryte med edikk, laurbærblad, salt og helpepper i vann.

Der fikk de fire bitene av noe som hadde vært en makrell, trekke.

 

 

Samtidig tok jeg en agurk og skar opp, salta og satte i kjøleskapet.

Etter en svært varm dusj tok jeg i dag også turen til mor, sjøl om jeg var der på søndag. Jeg skal ikke dit i dag.

 

Da det hadde blitt mørkt og kvelden enda var ung, kjørte jeg hjem.

Tok opp makrellen, som hadde ligget i vannet.

Med agurksalat, mandelpotet, gulrot, brokkoli og rømme ble det en nydelig middag. 

Jeg følte meg som en ekte sanker som hadde kjempa for maten, og vunnet.

 

Vil nok prøve meg på fisketur igjen, det må da gå som smurt dette og en vakker dag. Sjøl om dagen i dag absolutt var vakker. Egentlig vakker nok.

Champagnevakker.

Det er andre gangen i høst at det ikke helt går helt etter planen.

 

Jeg slutter som jeg starta.

Med Waterboys og den låten av dem jeg likte best den gang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. uke i ny periode

 

 

Fra i dag er jeg i gang med min andre periode for å samle energi. Dette prosjektet vi vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 

 

 Bakgrunn:

  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (to nye uker sjukemeldt)
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

  Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

 *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

 **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått?

 

Mat:

Fulgte plana, men svitsja plan mellom lørdag og søndag. Lørdag var fri og spiste både peanøtt og sjokolade. Tirsdag og torsdag hadde et kaloriinntak på 500. Fulgte periodisk faste med først å spise etter kl.12 og siste måltid ferdig til kl.20, utenom lørdagen da jeg tillot kos.

 

 

Bevegelse:

Har gjort Tibetanske riter hver dag og økte fra 3 til 5 rep. midtveis i uka. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig, men to dager var tur ikke var mulig pga. dårlig form.

Økning av bevegelse er kraftig både fra forrige måned og for ett år tilbake. Det er veldig bra. 

 

 

Energi:

Starten var bra, god motivasjon. Mot slutten av uka gikk energien ned i kjelleren. Kom fint opp igen på søndag.

 

 

Vondter:

Stivhet ved oppstart, ikke så mye vondter annet enn hofter.

 

 

Humørskala:

Mandag var humørskalan på topp. Fra onsdag til og med lørdag var det nedtur. Der lørdag var veldig mørk. På søndag gikk det rett opp igjen.

 

 

Vekt:

-1,9 kg

 

 

Første innlegg ligger HER

 

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixabay

 

 

 

 Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet  ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være  normal frokost.  Mer  bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk  kosthold.  

 Sukker skal bortimot bort.

 Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

 Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet  igjen med 5  repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000 skritt. To dager  denne uka skal  over  5000 skritt. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon.

 Andre uke er i gang.

 Denne uken skal meditasjon få plass. 

 

 

 

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 brødskive grov – kl. 15 boller og kaffe – kl.19 blomkål med halloumiost (keto)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

 

Tirsdag 

Mat 5:2:  Drikke – kl. 13 grøt med eple – kl. 17 blomkål m. halloumiost (kcal under 500)

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

 

Torsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Fredag 

Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag

Bevegelse: TR, tur ut

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR, tur ut

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fem ukene framover mot jul, dette er en prøve med å øve.

 

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat slik det skal være

 

 

 

En søndag så godt som etter oppskrifta. Sola hang der en eller annen plass på himmelen. 

 

 

 

Og jeg ville finne den, se på den.

Ikke bare lyset den kasta utover.

 

Jeg kom meg ut.

Kom meg dit den skein.

Tok veien opp til Bakkdalen. Parkerte ved Gammelsætertjernet. For der var den, skinte på det islagte tjernet.

Den friske lufta beit, men der solstrålene var kjentes også litt varme.

Sola trilla mellom to fjell, akkurat et passe gap til det jeg trengte.

På ene sida skinte det så varmt og godt at en burde hatt en kaffepause og bare sittet der.

Lengre framme var det skyggeparti.

Så valgte å gå opp i høyden.

Grunnen var slik passe frosset, så det var lett å gå om det var i myrlendt.

Fikk god utsikt over området. Ned på Krokvatnet som krokte seg rundt i terrenget.

Ikke så lett å se på bildet her, men det er et vann jeg gjerne skulle ha rodd rundt.

Men nå kan det være fint å gå rundt det, kanskje…

På toppen fant jeg denne ‘skapningen’.

Hva ser du her?

Jeg måtte snu for å gå tilbake.

Jeg visste jeg hadde hamrer rundt meg og hadde ikke lyst til å rutsje utom en slik.

Jeg fikk skritta mine.

Jeg fikk sol i øynene.

Og jeg kjente både glede og gode følelser da jeg var tilbake ved utgangspunktet og sola var på tur bakom neste fjell.

 

Nede ble det et stort glass vann, dusj og besøk hos mor.

Lillesøsteren kom også, så vi strikka og drakk kaffe.

På ovnen brant det.

 

Nå er det en sen middag her hos meg.

Tenker å legge meg, men har noen små oppgaver å løse før jeg kan det. Og kommer jeg i mål med de vil jeg kalle dette en perfekt søndag.

 

Har søndagen din vært fin?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er det så galt, egentlig

 

 

 

Jeg må ta meg sammen. Virkelig. Vi er snart midt i november.

 

 

 

Om litt over en måned snur sola.

Og så kommer jula.

Den bruker å komme uansett.

Etterpå er dagene blitt lengre igjen, når nyåret er i gang.

 

Tror det tar på å være sykemeldt.

Jeg prøver.

Kanskje prøver jeg for mye…

Kanskje prøver jeg feil…

 

I morgen tidlig skal jeg gå gjennom siste ukes resultat. Kan nok koste å legge om-.

I går spora jeg av, men hadde lov. 

 

 

Føler heldigvis litt mer energi i dag, i går var det tungt. Og dagen før.

Hadde denne følelsen av at ingen liker meg, ingen ønsker meg, bare ønsker noe fra meg.

Og nå fikk jeg en tanke, dette kan ha med sykluser å gjøre.

Så må notere det meg.

For det er ikke like lett å finne sine syklusene når en har blitt såpass voksen. Men en skal fortsatt ha de, om enn i litt lettere form.

 

Da jeg var ung hadde jeg perioder at ‘ingen likte meg’, gjerne etter jeg hadde følelsen av at folk likte meg godt. Skjønte ikke da at det handla om hormoner. Skjønte etter hvert at dette handla om mensen. Men kvinnehelse ble snakka lite om på 80-tallet.

I dag er det snakka noe mer om, men lite kunnskap fortsatt.

Spesielt i samfunnet generelt.

Så kanskje gårsdagen var en gavepakke til meg for å finne mer ut av meg sjøl…

 

Nå skal jeg til å virke.

Hovedmålene er i dag tur og besøk hos mor.

Litt motsatt, men skal få det til.

Så må ut i dagen.

Den venter ikke på meg.

 

Føler du at dagen din fyker uhemma fra deg?

 

 

 

 

 

 

Kav

 

 

 

 

Oj og oj, det er fredagskveld. Og jeg er kommet hjem. Det er bare godt.

 

 

 

For dette ble en lang dag.

Våkna i stressmodus.

Prøvde i tankene å pakke alt inn i denne dagen. Skulle både det og det…, var tanken.

I går oppdaga jeg en regning som var borte og en annen jeg ikke visste om. I tillegg var sykemeldingen min kommet til ende, og det gjorde meg superstressa.

Så enda flere ting kom bort.

Da jeg skulle mose suppa var dingsten frampå stavmikseren borte. Jeg fant heller ikke igjen pennen som jeg nettopp hadde brukt.

Spekulerte på om en husnisse hadde flytta inn.

For enda flere ting har kommet bort i det siste.

Og så var plana å spise veldig få kalorier.

 

Starta dagen med mange telefoner.

Det er så mye å ordne.

Ringte firmaet for den bortkomne fakturaene, for å få sendt den digitalt. De var dratt på julebord.

Ringte til kirkekontoret, for den andre, den jeg fant, gjaldt festeavgift på gravene for besteforeldra mine. Det var far i sin tid som tok seg av dette.

Jeg har arva dette.

Sendte melding til alle de var besteforeldre til. Ingen av oss møtte de, de var døde begge, lenge før vi alle ble født.

Fikk ganske raskt svar fra alle, så nå er gravene  berga for nye ti år.

 

Fikk melding om noe som var lånt til museet, så tenkte jeg måtte få henta det i dag. Skal levere tilbake. Henta med mor i samme slengen, hun ville gjerne være med på kjøretur.

Det var mørkt da jeg var ferdig på museet.

 

Fikk snakka med legen, to uker til med sykemelding.

Føler absolutt jeg trenger det.

Denne dagen viser hvor dårlig jeg fungerer.

 

Tur ut og mine minimum av skritt, som kanskje er noe av det viktigste, ble ikke.

Litt det samme i går, men fikk rydda bort ting i hagen.

 

Resten av helga skal være mer i ro.

Bør ha mer ro.

 

Jeg har rota i papir. Håper jeg greier å rydde i dette papiret. Få hodet mitt til å virke for å lage system.

Jeg kaver litt.

Men det blir bedre.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sol er medisin

 

 

 

Vi har passert halve uka, i går var det onsdag og den hadde en utrolig fin vri. Den må jeg dele.

 

 

 

Jeg tenker ikke å dele alle mine små turer på veien til å bli mer aktiv.

Men slik midt ut i uka er jeg fornøyd med min daglige innsats, om enn det ikke er de store målene jeg har satt opp.

Og har klart.

Så gleder jeg meg over det.

 

I går hadde jeg et møte jeg følte jeg burde være med på, en evaluering på Teams over sommeren. Altså jobb. Møtet varte ikke lengre enn 1,5 time.

 

Jeg starta gårsdagen med skuldrene heist opp.

Det var nok for mange ting som hadde satt seg på skuldrene og mors stemme om når jeg kom innover til henne, satt i hodet.

Så etter møtet var det nesten desperasjon rundt behovet mitt, ønsket mitt.

Jeg måtte UT!

Ut i sola.

SOLA!

 

Rundt meg var det skygge, jeg måtte lengre bort. Men ikke mer enn noen minutter i bil, så måtte bruke den.

Jeg kunne dratt på andre sida av fjorden, men der ville det bli skygge om kort tid. En annen tanke var opp til setra, men der er jeg mer usikker på hvor sola kolliderer med fjella.

Valget fall på grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, Brekka.

 

 

Parkere og gå ut i et vell av solskinn…

Det var fantastisk.

Gikk over veien og inn i terrenget der landskapet er kupert flatt.

Lett å gå og verden åpnet seg opp for bevegelse og muligheter.

Skyggen min var lang.

Jeg gikk beint mot sola, en fråtsing av å få mest mulig sol rett i ansiktet.

360° utsikt er godt, ingen grenser, bare muligheter.

Plutselig reiste et fjell seg foran meg.

Så en sti opp i bratta, men fant ut at dette ikke var dagen for klatring. En mulighet det også, bare ikke på denne turen.

Men en annen dag kan jeg prøve å komme opp.

For jeg hadde en av to dager i uka, etter plana mi, med lavt kalori-inntak.

All den sola, det var så godt faktisk å bli blenda, se den speila seg i små tjern.

Gå rett i mot den uten å se.

Labbe vei i den myke vegetasjonen, på dette platået av lykke, gå framover og få utsikt ned mot fjorden min.

På det neset til venstre bor jeg, har jeg mitt rike.

Et rike som ligger i skyggen når vi er kommet ut i november.

Når jeg snudde meg og gikk den andre veien, så jeg ned i Sengsdalen og Sengsdalsvatnet og innover i Heim kommune, som ligger i Trøndelag.

Med sola i ryggen gikk jeg tilbake, den traff lange strå som sto steile og nok følte seg sterke, før snøen vil legge de flate, om litt.

Og visna gras som lager struktur og komposisjon på bakken.

 

Turen var over med dagens skritt samla inn og med masse sol i sinnet.

Hjem til enkel middag og etterpå tur til mor.

Som hørte dårlig.

Satte lapp på døra om at det måtte huskes på å ta og sette høreapparatene på lading.

Jeg var der til de kom fra hjemmetjenesten og fikk vite at dette hadde vært tema på møter, at noen glemte å utføre dette. Mor greier ikke huske hva de har gjort eller minne de på.

Hun liker ikke at hukommelsen er blitt så dårlig.

Ser mulighetsrommet hennes minker.

Det er trist, men slik er det.

 

Hjemme igjen hos meg sjøl var det bare å gå sulten rett til sengs.

I dag har jeg en nogenlunde normal matdag, ut fra min normalitet.

Skal kose meg med en bærsmoothie i tolvtida.

Det blir godt det.

 

 

 

 

 

 

 

 

1. uke i ny periode

 

 

Fra i dag begynner jeg på en periode. Første perioden varer i seks uker. Dette vil være en prøveperiode… eller en øveperiode.

 

 

 

For jeg må stramme opp meg sjøl. Så i de neste seks ukene vil jeg kjøre etter en plan.

Jeg vil ta uke for uke.

Mandagsmorgener skal jeg sette opp en plan for uka som kommer samtidig som går gjennom uka som har gått. Spennende for meg og sikkert kjedelig for deg. Så dette var advarselen om disse innlegga for deg som ikke er interessert.

 

Grunnen til å gå inn i perioden er flere:

  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (har en uke med sjukemelding igjen)
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang
Bildet er tatt av G Lopez fra Pixabay

 

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil jeg ikke innta først måltid før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil jeg ha normal frokost. Mer bær inn i kostholdet. Jeg vil kjøre dager med vegansk og vegetarisk kosthold. Sukker skal bortimot bort. 

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

Noe av det viktigste jeg får opp er bevegelse, slik at Tibetanske riter skal inn på programmet og at jeg hver dag må over minimum 2000 skritt, noe som fordrer at mobilen min er med meg der jeg ferdes. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon. Men første uke får dette holde.

Både mentale øvelser og meditasjon bør inn som en rutine. Første uke er det bra alt som er mer enn ingenting.

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 timer

 

Så er det ukens plan:

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – rester brokkolispaghetti – fødselsdagsselskap  

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut 

 

Tirsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – middag – te+bolle

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Onsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Torsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Fredag 

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Lørdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl. 15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Søndag 

Mat: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

Oversikta er enkel, må prøve meg fram og ikke legge for mye inn i starten.

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har gått. Disse seks ukene framover mot jul blir en prøve med å øve.

 

Ønsk meg lykke til.

 

 

 

 

 

 

 

 

Novembertur, grå, men likevel vakker

 

 

 

 

En virkelig grå dag på besøk i livet mitt. Det er atter helg og den fyker gjennom tilværelsen som vanlig.

 

 

 

 

Enda er søndagen er igjen.

Jeg sitter i stolen min og drikker limen min.

Etterpå blir det en shot.

En shot av ingefær og sitron, måtte lage en ny omgang.

Besøket mitt snufsa og trengte det også. 

Jeg må også skrive litt om den dagen det snurra seg litt vel mye til.

Er ofte slik at hendelser kommer i flokk. Også når det ikke vil seg.

Denne historiens starta med melk som hadde gått ut på datoen.

Gikk derfor i gang med boller, greit å ha i fryseren. Jeg lager deigen på slump. Det viser seg at den er dårlig til å heve seg.

Men til slutt må jeg nesten bake ut. Setter det ene brettet på damp for å få de til og heve seg, uten at det hjelper.

Var smøret for varmt da jeg slo det i, spekulerer jeg på. Drepte jeg gjærbakteriene.

Setter det ene brettet inn i ovnen for steiking. Men en mistanke begynner å surre…

Kikker i kjøleskapet og da skjønner jeg-, jeg hadde glemt å ha i gjær.

 

Så bollene fikk en annen konsistens enn boller bruker, men på en måte fungerte de helt greit sjøl om de var små og kompakte.

I går ville de unge, som kom på fredag, ut å gå.

Jeg foreslo at jeg kunne kjøre opp på setra og en gåtur rundt Sandvatnet.

Og slik ble det.

Vi tok turen rundt vannet først.

Det var svært lett å gå i marka med litt frost i bakken.

 

 

Nede ved vatnet hadde isen begynt å legge seg.

Og det var områder i skogen som var isete, så en måtte se seg for.

Naturen er blakk, det betyr fargeløst.

Eller… de grønne furtutrea er veldig grønne.

Nede ved vannkanten lå isen.

Grafisk med nakne grener som strekke seg ut over vannet.

Blir fascinert av lyset og den ‘stille fargen’ i naturen.

Sand, vann og is.

Og de to som var med dannet baktropp.

Gutten som har blitt mann, blir gutt igjen.

Han sklir, rutsjer, tester isen på vannet.

Vi er ved enden. Skal vi snu for å gå samme vei tilbake eller se om vi kan komme oss over elva.

Det viser seg at vi kommer oss over, litt vått og litt glatt, men det gikk.

Sola hadde også kommet fram og lyste opp fjella.

Veien tilbake ble mye lettere å gå, men kroppen min protesterer også mer.

Når jeg setter meg inn bilen ser jeg en rød og bustete dame, må nesten bare le av meg sjøl.

Etterpå drar jeg på butikken slik, som et ekte skogtroll.

Ser folk kaster blikk, men kjenner at det bryr jeg meg fint lite om.

 

Men først drar vi innom setra. Spør sønnen om han kan ta ned trea som har vokst opp på setertaket.

Det er ikke så heldig at det vokser tre på et tak.

Arkivbilde fra 22. juli 2022

 

I mens koker jeg opp vann inne, så vi får i oss litt varmt å drikke. For vinden var så med oss på hele turen at jeg nesten ble litt svimmel.

Likevel, det gjorde godt med en novembertur.

Snart er veien opp uframkommelig utenom med snøskuter eller ski. Så det betyr at neste tur nok ikke blir før til våren.

 

Takk til deg som ble med på tur.

 

 

 

 

 

 

Bøker og betennelse

 

 

 

 

Bøker om de bare er en lydbok, er noe jeg trenger. Plutselig åpner den verden seg som du har loffa rundt i utkanten av en stund.

 

 

 

 

Eller…

Mer riktig blir en lei inn i mellom.

Av fokuset.

Når alt skjer og ikke slikt en ønsker. Da blir en lei.

Og det må en ha lov til.

 

 

I går ble jeg ferdig med 80-tallet av Ketil Bjørnstad. Jeg er ferdig med 60-tallet og 70-tallet hans tidligere. Nå får neste tiår vente. Så jeg leite etter en ny bok, ny lydbok.

Kjente jeg ikke orka skjønnlitterært, vurderte både Lars Mytting og Jon Fosse. Sistnevnte har jeg ikke lest noe av og tenkte at det vil jeg etter han fikk Nobelprisen i litteratur.

Historisk var jeg innom både vikinger og menneskets tilblivelse. Tenkte også på numerologi eller tarot. Fant bare engelsk litteratur og det orka jeg ikke gi meg i kast med.

 

Men så…

 

Helserevolusjonen av vitenskapsjournalist Maria Borelius dukka opp, og den var riktig å gå i gang med.

Den handla om betennelser, inflammasjon og kom ut 2020.

 

 

Følelsen av å stramme opp et reisverk kjenner jeg dukker opp, en justering, når jeg begynner å «lese”.

For det jeg hittil har møtt på i boka er mye av det jeg prøver på. Men slik som sukkerinntak har sklidd mer ut, har både lys sjokolade i hus og har spist sveler i det siste.

Verstingen; sukker.

Legger merke til at når det er for mye og mangt i denne tilværelsen min, kan jeg bli desperat usunn. Mister noe av kontrollen, som jevnt over er nokså bra.

Er nok en følelse av at nå ‘dør’ jeg, alt er så ille, jeg må pakke innpå med feit og søt MAT!

For å OVERLEVE.

 

Slik blir det når jeg opplever for mye som peker i feil retning;

  • hus og fugler som det siste-,
  • sykemelding sammen med alderen…hva med yrkeslivet,
  • økonomien som absolutt er påvirka av kostnader og renter – slik at jeg er redd jeg har fått et negativt budsjett å klare meg med,
  • energien som tar fra meg evnen til å fungere sammen med denne dumme u-helsa.

 

Har du vondt, sa mor i går.

 

Jeg har lenge hatt startproblemer med ett eller anna i hoftene. Jeg ruller meg avgårde i oppstarten, bikker. I helga da jeg ikke en gang greidde å holde tannkosten min, fingrene var rett og slett ikke til bruk, å gripe var bare skikkelig vondt. Og ryggen som heller ikke er venner om dagen.

Når en legger sammen dette, med noen menter over, da går det også på humøret løst.

Da kommer spørsmålet; er jeg bare å kaste i boss?

 

 

Så lydboka var nok vitaminpillen jeg trengte.

Ser igjennom det en bør spise og det en ikke bør spise.

Jeg er faktisk tett oppunder, bare noen justeringer.

 

 

Nå lager jeg det meste av maten fra grunnen, det skjer nesten aldri jeg kjøper ferdig middager – men jeg kjøper buljong.  

Prøver å handle økologisk, når det finnes.

Har mye av matvarene både i kosthold og kjøleskap.

Ser at jeg kan øke inntak av bær. Kutte ned noe smør, sjøl om det smøret som er anbefalt ut fra Keto-tanken er det jeg bruke, Rørossmør.

Har nesten aldri kjøpt lettprodukter og har hørt ved flere anledninger at det ikke er heldig for kroppen.

Prøver også å lage pålegg, men kjøper hvit godt lagret hvitost.

 

 

Men det er alltid noe en kan strammes opp.

Lydboka er jeg bare så glad for dukka opp.

Ingefær er noen av de produkter som blir anbefalt, en shot i starten av dagen er anbefalt.

Nå har jeg allerede laget meg en shot med ingefær og sitron, tok også oppi litt helpepper også, for det ville hjelpe på opptaket av stoffet en trenger. 

Tenker å fortsette med en smoothie med bær og yoghurt. Skal lage meg noe som er fermatert. Mat som er bra for tarmer. Drikker nesten daglig et glass kefir. 

 

Tenker også på jula, den vil nok innholde mye av mat som ikke er av det gode. Men får tenke at jeg øver meg mer bevisst fram til den. Så er det skikkelig fokus igjen etterpå.

 

Det blir så spennende om jeg får bort mer av vondtene jeg har kjent i det siste, spent på om humøret vil bli påvirka. Alderen kan jeg ikke gjøre noe med, men fokuset kan jeg gjøre masse med. Fugler og hus blir kanskje også et lettere problem.

Faktisk har jeg ikke hørt noen pikkende fugl i dag. (Men før innlegget ble klar til å postes, hørte jeg den forbaska…)

 

 

Takk og lov for at jeg kom over denne boka.

Den var nok på sin plass.

Og det er så klart ikke bare maten som må til.

 

 

Er du veldig opptatt av kosthold, tanker og bevegelse?