Fra i dag er jeg i gang med min andre periode for å samle energi. Dette prosjektet vi vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

Hvordan har uka gått?

Mat:

Fulgte plana, men svitsja plan mellom lørdag og søndag. Lørdag var fri og spiste både peanøtt og sjokolade. Tirsdag og torsdag hadde et kaloriinntak på 500. Fulgte periodisk faste med først å spise etter kl.12 og siste måltid ferdig til kl.20, utenom lørdagen da jeg tillot kos.

Bevegelse:

Har gjort Tibetanske riter hver dag og økte fra 3 til 5 rep. midtveis i uka. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig, men to dager var tur ikke var mulig pga. dårlig form.

Økning av bevegelse er kraftig både fra forrige måned og for ett år tilbake. Det er veldig bra. 

Energi:

Starten var bra, god motivasjon. Mot slutten av uka gikk energien ned i kjelleren. Kom fint opp igen på søndag.

Vondter:

Stivhet ved oppstart, ikke så mye vondter annet enn hofter.

Humørskala:

Mandag var humørskalan på topp. Fra onsdag til og med lørdag var det nedtur. Der lørdag var veldig mørk. På søndag gikk det rett opp igjen.

Vekt:

-1,9 kg

Første innlegg ligger HER

Ukens plan:

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 brødskive grov – kl. 15 boller og kaffe – kl.19 blomkål med halloumiost (keto)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

Tirsdag 

Mat 5:2:  Drikke – kl. 13 grøt med eple – kl. 17 blomkål m. halloumiost (kcal under 500)

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

Torsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

Fredag 

Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag

Bevegelse: TR, tur ut

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR, tur ut

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fem ukene framover mot jul, dette er en prøve med å øve.

♥

En søndag så godt som etter oppskrifta. Sola hang der en eller annen plass på himmelen. 

Og jeg ville finne den, se på den.

Ikke bare lyset den kasta utover.

Jeg kom meg ut.

Kom meg dit den skein.

Tok veien opp til Bakkdalen. Parkerte ved Gammelsætertjernet. For der var den, skinte på det islagte tjernet.

Den friske lufta beit, men der solstrålene var kjentes også litt varme.

Sola trilla mellom to fjell, akkurat et passe gap til det jeg trengte.

På ene sida skinte det så varmt og godt at en burde hatt en kaffepause og bare sittet der.

Lengre framme var det skyggeparti.

Så valgte å gå opp i høyden.

Grunnen var slik passe frosset, så det var lett å gå om det var i myrlendt.

Fikk god utsikt over området. Ned på Krokvatnet som krokte seg rundt i terrenget.

Ikke så lett å se på bildet her, men det er et vann jeg gjerne skulle ha rodd rundt.

Men nå kan det være fint å gå rundt det, kanskje…

På toppen fant jeg denne ‘skapningen’.

Hva ser du her?

Jeg måtte snu for å gå tilbake.

Jeg visste jeg hadde hamrer rundt meg og hadde ikke lyst til å rutsje utom en slik.

Jeg fikk skritta mine.

Jeg fikk sol i øynene.

Og jeg kjente både glede og gode følelser da jeg var tilbake ved utgangspunktet og sola var på tur bakom neste fjell.

Nede ble det et stort glass vann, dusj og besøk hos mor.

Lillesøsteren kom også, så vi strikka og drakk kaffe.

På ovnen brant det.

Nå er det en sen middag her hos meg.

Tenker å legge meg, men har noen små oppgaver å løse før jeg kan det. Og kommer jeg i mål med de vil jeg kalle dette en perfekt søndag.

Har søndagen din vært fin?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg må ta meg sammen. Virkelig. Vi er snart midt i november.

Om litt over en måned snur sola.

Og så kommer jula.

Den bruker å komme uansett.

Etterpå er dagene blitt lengre igjen, når nyåret er i gang.

Tror det tar på å være sykemeldt.

Jeg prøver.

Kanskje prøver jeg for mye…

Kanskje prøver jeg feil…

I morgen tidlig skal jeg gå gjennom siste ukes resultat. Kan nok koste å legge om-.

I går spora jeg av, men hadde lov. 

Føler heldigvis litt mer energi i dag, i går var det tungt. Og dagen før.

Hadde denne følelsen av at ingen liker meg, ingen ønsker meg, bare ønsker noe fra meg.

Og nå fikk jeg en tanke, dette kan ha med sykluser å gjøre.

Så må notere det meg.

For det er ikke like lett å finne sine syklusene når en har blitt såpass voksen. Men en skal fortsatt ha de, om enn i litt lettere form.

Da jeg var ung hadde jeg perioder at ‘ingen likte meg’, gjerne etter jeg hadde følelsen av at folk likte meg godt. Skjønte ikke da at det handla om hormoner. Skjønte etter hvert at dette handla om mensen. Men kvinnehelse ble snakka lite om på 80-tallet.

I dag er det snakka noe mer om, men lite kunnskap fortsatt.

Spesielt i samfunnet generelt.

Så kanskje gårsdagen var en gavepakke til meg for å finne mer ut av meg sjøl…

Nå skal jeg til å virke.

Hovedmålene er i dag tur og besøk hos mor.

Litt motsatt, men skal få det til.

Så må ut i dagen.

Den venter ikke på meg.

Føler du at dagen din fyker uhemma fra deg?

♥

Oj og oj, det er fredagskveld. Og jeg er kommet hjem. Det er bare godt.

For dette ble en lang dag.

Våkna i stressmodus.

Prøvde i tankene å pakke alt inn i denne dagen. Skulle både det og det…, var tanken.

I går oppdaga jeg en regning som var borte og en annen jeg ikke visste om. I tillegg var sykemeldingen min kommet til ende, og det gjorde meg superstressa.

Så enda flere ting kom bort.

Da jeg skulle mose suppa var dingsten frampå stavmikseren borte. Jeg fant heller ikke igjen pennen som jeg nettopp hadde brukt.

Spekulerte på om en husnisse hadde flytta inn.

For enda flere ting har kommet bort i det siste.

Og så var plana å spise veldig få kalorier.

Starta dagen med mange telefoner.

Det er så mye å ordne.

Ringte firmaet for den bortkomne fakturaene, for å få sendt den digitalt. De var dratt på julebord.

Ringte til kirkekontoret, for den andre, den jeg fant, gjaldt festeavgift på gravene for besteforeldra mine. Det var far i sin tid som tok seg av dette.

Jeg har arva dette.

Sendte melding til alle de var besteforeldre til. Ingen av oss møtte de, de var døde begge, lenge før vi alle ble født.

Fikk ganske raskt svar fra alle, så nå er gravene  berga for nye ti år.

Fikk melding om noe som var lånt til museet, så tenkte jeg måtte få henta det i dag. Skal levere tilbake. Henta med mor i samme slengen, hun ville gjerne være med på kjøretur.

Det var mørkt da jeg var ferdig på museet.

Fikk snakka med legen, to uker til med sykemelding.

Føler absolutt jeg trenger det.

Denne dagen viser hvor dårlig jeg fungerer.

Tur ut og mine minimum av skritt, som kanskje er noe av det viktigste, ble ikke.

Litt det samme i går, men fikk rydda bort ting i hagen.

Resten av helga skal være mer i ro.

Bør ha mer ro.

Jeg har rota i papir. Håper jeg greier å rydde i dette papiret. Få hodet mitt til å virke for å lage system.

Jeg kaver litt.

Men det blir bedre.

♥

Vi har passert halve uka, i går var det onsdag og den hadde en utrolig fin vri. Den må jeg dele.

Jeg tenker ikke å dele alle mine små turer på veien til å bli mer aktiv.

Men slik midt ut i uka er jeg fornøyd med min daglige innsats, om enn det ikke er de store målene jeg har satt opp.

Og har klart.

Så gleder jeg meg over det.

I går hadde jeg et møte jeg følte jeg burde være med på, en evaluering på Teams over sommeren. Altså jobb. Møtet varte ikke lengre enn 1,5 time.

Jeg starta gårsdagen med skuldrene heist opp.

Det var nok for mange ting som hadde satt seg på skuldrene og mors stemme om når jeg kom innover til henne, satt i hodet.

Så etter møtet var det nesten desperasjon rundt behovet mitt, ønsket mitt.

Jeg måtte UT!

Ut i sola.

SOLA!

Rundt meg var det skygge, jeg måtte lengre bort. Men ikke mer enn noen minutter i bil, så måtte bruke den.

Jeg kunne dratt på andre sida av fjorden, men der ville det bli skygge om kort tid. En annen tanke var opp til setra, men der er jeg mer usikker på hvor sola kolliderer med fjella.

Valget fall på grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, Brekka.

Parkere og gå ut i et vell av solskinn…

Det var fantastisk.

Gikk over veien og inn i terrenget der landskapet er kupert flatt.

Lett å gå og verden åpnet seg opp for bevegelse og muligheter.

Skyggen min var lang.

Jeg gikk beint mot sola, en fråtsing av å få mest mulig sol rett i ansiktet.

360° utsikt er godt, ingen grenser, bare muligheter.

Plutselig reiste et fjell seg foran meg.

Så en sti opp i bratta, men fant ut at dette ikke var dagen for klatring. En mulighet det også, bare ikke på denne turen.

Men en annen dag kan jeg prøve å komme opp.

For jeg hadde en av to dager i uka, etter plana mi, med lavt kalori-inntak.

All den sola, det var så godt faktisk å bli blenda, se den speila seg i små tjern.

Gå rett i mot den uten å se.

Labbe vei i den myke vegetasjonen, på dette platået av lykke, gå framover og få utsikt ned mot fjorden min.

På det neset til venstre bor jeg, har jeg mitt rike.

Et rike som ligger i skyggen når vi er kommet ut i november.

Når jeg snudde meg og gikk den andre veien, så jeg ned i Sengsdalen og Sengsdalsvatnet og innover i Heim kommune, som ligger i Trøndelag.

Med sola i ryggen gikk jeg tilbake, den traff lange strå som sto steile og nok følte seg sterke, før snøen vil legge de flate, om litt.

Og visna gras som lager struktur og komposisjon på bakken.

Turen var over med dagens skritt samla inn og med masse sol i sinnet.

Hjem til enkel middag og etterpå tur til mor.

Som hørte dårlig.

Satte lapp på døra om at det måtte huskes på å ta og sette høreapparatene på lading.

Jeg var der til de kom fra hjemmetjenesten og fikk vite at dette hadde vært tema på møter, at noen glemte å utføre dette. Mor greier ikke huske hva de har gjort eller minne de på.

Hun liker ikke at hukommelsen er blitt så dårlig.

Ser mulighetsrommet hennes minker.

Det er trist, men slik er det.

Hjemme igjen hos meg sjøl var det bare å gå sulten rett til sengs.

I dag har jeg en nogenlunde normal matdag, ut fra min normalitet.

Skal kose meg med en bærsmoothie i tolvtida.

Det blir godt det.

♥

Fra i dag begynner jeg på en periode. Første perioden varer i seks uker. Dette vil være en prøveperiode… eller en øveperiode.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

For jeg må stramme opp meg sjøl. Så i de neste seks ukene vil jeg kjøre etter en plan.

Jeg vil ta uke for uke.

Mandagsmorgener skal jeg sette opp en plan for uka som kommer samtidig som går gjennom uka som har gått. Spennende for meg og sikkert kjedelig for deg. Så dette var advarselen om disse innlegga for deg som ikke er interessert.

Grunnen til å gå inn i perioden er flere:

1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
2. Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (har en uke med sjukemelding igjen)
3. Få opp energien
4. Bedre form
5. Booste stemningsleie
6. Vektnedgang

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil jeg ikke innta først måltid før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil jeg ha normal frokost. Mer bær inn i kostholdet. Jeg vil kjøre dager med vegansk og vegetarisk kosthold. Sukker skal bortimot bort. 

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

Noe av det viktigste jeg får opp er bevegelse, slik at Tibetanske riter skal inn på programmet og at jeg hver dag må over minimum 2000 skritt, noe som fordrer at mobilen min er med meg der jeg ferdes. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon. Men første uke får dette holde.

Både mentale øvelser og meditasjon bør inn som en rutine. Første uke er det bra alt som er mer enn ingenting.

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 timer

Så er det ukens plan:

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – rester brokkolispaghetti – fødselsdagsselskap  

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut 

Tirsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – middag – te+bolle

Bevegelse: TR, tur ut 

Onsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

Torsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

Fredag 

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

Lørdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl. 15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

Søndag 

Mat: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

Oversikta er enkel, må prøve meg fram og ikke legge for mye inn i starten.

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har gått. Disse seks ukene framover mot jul blir en prøve med å øve.

Ønsk meg lykke til.

♥

En virkelig grå dag på besøk i livet mitt. Det er atter helg og den fyker gjennom tilværelsen som vanlig.

Enda er søndagen er igjen.

Jeg sitter i stolen min og drikker limen min.

Etterpå blir det en shot.

En shot av ingefær og sitron, måtte lage en ny omgang.

Besøket mitt snufsa og trengte det også. 

Jeg må også skrive litt om den dagen det snurra seg litt vel mye til.

Er ofte slik at hendelser kommer i flokk. Også når det ikke vil seg.

Denne historiens starta med melk som hadde gått ut på datoen.

Gikk derfor i gang med boller, greit å ha i fryseren. Jeg lager deigen på slump. Det viser seg at den er dårlig til å heve seg.

Men til slutt må jeg nesten bake ut. Setter det ene brettet på damp for å få de til og heve seg, uten at det hjelper.

Var smøret for varmt da jeg slo det i, spekulerer jeg på. Drepte jeg gjærbakteriene.

Setter det ene brettet inn i ovnen for steiking. Men en mistanke begynner å surre…

Kikker i kjøleskapet og da skjønner jeg-, jeg hadde glemt å ha i gjær.

Så bollene fikk en annen konsistens enn boller bruker, men på en måte fungerte de helt greit sjøl om de var små og kompakte.

I går ville de unge, som kom på fredag, ut å gå.

Jeg foreslo at jeg kunne kjøre opp på setra og en gåtur rundt Sandvatnet.

Og slik ble det.

Vi tok turen rundt vannet først.

Det var svært lett å gå i marka med litt frost i bakken.

Nede ved vatnet hadde isen begynt å legge seg.

Og det var områder i skogen som var isete, så en måtte se seg for.

Naturen er blakk, det betyr fargeløst.

Eller… de grønne furtutrea er veldig grønne.

Nede ved vannkanten lå isen.

Grafisk med nakne grener som strekke seg ut over vannet.

Blir fascinert av lyset og den ‘stille fargen’ i naturen.

Sand, vann og is.

Og de to som var med dannet baktropp.

Gutten som har blitt mann, blir gutt igjen.

Han sklir, rutsjer, tester isen på vannet.

Vi er ved enden. Skal vi snu for å gå samme vei tilbake eller se om vi kan komme oss over elva.

Det viser seg at vi kommer oss over, litt vått og litt glatt, men det gikk.

Sola hadde også kommet fram og lyste opp fjella.

Veien tilbake ble mye lettere å gå, men kroppen min protesterer også mer.

Når jeg setter meg inn bilen ser jeg en rød og bustete dame, må nesten bare le av meg sjøl.

Etterpå drar jeg på butikken slik, som et ekte skogtroll.

Ser folk kaster blikk, men kjenner at det bryr jeg meg fint lite om.

Men først drar vi innom setra. Spør sønnen om han kan ta ned trea som har vokst opp på setertaket.

Det er ikke så heldig at det vokser tre på et tak.

I mens koker jeg opp vann inne, så vi får i oss litt varmt å drikke. For vinden var så med oss på hele turen at jeg nesten ble litt svimmel.

Likevel, det gjorde godt med en novembertur.

Snart er veien opp uframkommelig utenom med snøskuter eller ski. Så det betyr at neste tur nok ikke blir før til våren.

Takk til deg som ble med på tur.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bøker om de bare er en lydbok, er noe jeg trenger. Plutselig åpner den verden seg som du har loffa rundt i utkanten av en stund.

Eller…

Mer riktig blir en lei inn i mellom.

Av fokuset.

Når alt skjer og ikke slikt en ønsker. Da blir en lei.

Og det må en ha lov til.

I går ble jeg ferdig med 80-tallet av Ketil Bjørnstad. Jeg er ferdig med 60-tallet og 70-tallet hans tidligere. Nå får neste tiår vente. Så jeg leite etter en ny bok, ny lydbok.

Kjente jeg ikke orka skjønnlitterært, vurderte både Lars Mytting og Jon Fosse. Sistnevnte har jeg ikke lest noe av og tenkte at det vil jeg etter han fikk Nobelprisen i litteratur.

Historisk var jeg innom både vikinger og menneskets tilblivelse. Tenkte også på numerologi eller tarot. Fant bare engelsk litteratur og det orka jeg ikke gi meg i kast med.

Men så…

Helserevolusjonen av vitenskapsjournalist Maria Borelius dukka opp, og den var riktig å gå i gang med.

Den handla om betennelser, inflammasjon og kom ut 2020.

Følelsen av å stramme opp et reisverk kjenner jeg dukker opp, en justering, når jeg begynner å «lese”.

For det jeg hittil har møtt på i boka er mye av det jeg prøver på. Men slik som sukkerinntak har sklidd mer ut, har både lys sjokolade i hus og har spist sveler i det siste.

Verstingen; sukker.

Legger merke til at når det er for mye og mangt i denne tilværelsen min, kan jeg bli desperat usunn. Mister noe av kontrollen, som jevnt over er nokså bra.

Er nok en følelse av at nå ‘dør’ jeg, alt er så ille, jeg må pakke innpå med feit og søt MAT!

For å OVERLEVE.

Slik blir det når jeg opplever for mye som peker i feil retning;

• hus og fugler som det siste-,
• sykemelding sammen med alderen…hva med yrkeslivet,
• økonomien som absolutt er påvirka av kostnader og renter – slik at jeg er redd jeg har fått et negativt budsjett å klare meg med,
• energien som tar fra meg evnen til å fungere sammen med denne dumme u-helsa.

– Har du vondt, sa mor i går.

Jeg har lenge hatt startproblemer med ett eller anna i hoftene. Jeg ruller meg avgårde i oppstarten, bikker. I helga da jeg ikke en gang greidde å holde tannkosten min, fingrene var rett og slett ikke til bruk, å gripe var bare skikkelig vondt. Og ryggen som heller ikke er venner om dagen.

Når en legger sammen dette, med noen menter over, da går det også på humøret løst.

Da kommer spørsmålet; er jeg bare å kaste i boss?

Så lydboka var nok vitaminpillen jeg trengte.

Ser igjennom det en bør spise og det en ikke bør spise.

Jeg er faktisk tett oppunder, bare noen justeringer.

Nå lager jeg det meste av maten fra grunnen, det skjer nesten aldri jeg kjøper ferdig middager – men jeg kjøper buljong.  

Prøver å handle økologisk, når det finnes.

Har mye av matvarene både i kosthold og kjøleskap.

Ser at jeg kan øke inntak av bær. Kutte ned noe smør, sjøl om det smøret som er anbefalt ut fra Keto-tanken er det jeg bruke, Rørossmør.

Har nesten aldri kjøpt lettprodukter og har hørt ved flere anledninger at det ikke er heldig for kroppen.

Prøver også å lage pålegg, men kjøper hvit godt lagret hvitost.

Men det er alltid noe en kan strammes opp.

Lydboka er jeg bare så glad for dukka opp.

Ingefær er noen av de produkter som blir anbefalt, en shot i starten av dagen er anbefalt.

Nå har jeg allerede laget meg en shot med ingefær og sitron, tok også oppi litt helpepper også, for det ville hjelpe på opptaket av stoffet en trenger. 

Tenker å fortsette med en smoothie med bær og yoghurt. Skal lage meg noe som er fermatert. Mat som er bra for tarmer. Drikker nesten daglig et glass kefir. 

Tenker også på jula, den vil nok innholde mye av mat som ikke er av det gode. Men får tenke at jeg øver meg mer bevisst fram til den. Så er det skikkelig fokus igjen etterpå.

Det blir så spennende om jeg får bort mer av vondtene jeg har kjent i det siste, spent på om humøret vil bli påvirka. Alderen kan jeg ikke gjøre noe med, men fokuset kan jeg gjøre masse med. Fugler og hus blir kanskje også et lettere problem.

Faktisk har jeg ikke hørt noen pikkende fugl i dag. (Men før innlegget ble klar til å postes, hørte jeg den forbaska…)

Takk og lov for at jeg kom over denne boka.

Den var nok på sin plass.

Og det er så klart ikke bare maten som må til.

Er du veldig opptatt av kosthold, tanker og bevegelse?

♥

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

En ulykke… eller Halloween… eller bare… og slik kan jeg nok lage mange starter på dette innlegget-. 

Ett sitat jeg har brukt er «å sitte rolig i båten», men det går mest på siste del av dagens innlegg.

For denne dagen har snørt seg sammen, som en umulige situasjonen som føles absolutt som en uhygge.

Slik passer det dagen.

31. oktober.

Men det er ikke døden…eller litt det også, faktisk. En materiell død.

Jeg våkner tidlig og fant ut at det var best å stå opp, sjøl om det var tidlig så var også lyset begynt å komme.

Bankingen i huset starta nokså tidlig den også.

Bank-bank-bank, lyden trenger inn i huset.

Jeg løper ut på terrassen…

Dagen er i gang.

Jeg lager meg dette glasset med lime. Tenker jeg må ned for å gjøre et par ting. På kontoret. Men før jeg kommer så langt ser jeg at vannstrålen er liten.

Det kan være to grunner, nå er det barfrost kan muligens noe av rørsystemet mitt være utsatt…

Det andre er brønnen.

At den er tømt.

Holder det på å fryse må jeg la vannet renne, er brønnen tom må jeg ikke la vannet renne.

Altså, helt motsatt reaksjoner.

Jeg må finne ut, så jeg tar på meg ullundertøy, sokker, lue… ja alt slikt en må ta på seg når temperaturen er -5.

Hæææ, minus fem.

Det er kaldt.

Faktisk sto det -7 på en snapp jeg sendte på turen.

Jeg er bevæpnet til turen.

Bakken er frossen. Himmelen er blå med sol på og ellers mye skyggeland.

Oppover den bakken skal jeg.

Og innover i skogen.

Der ligger brønnen.

Enda lengre innover renner elva.

En ting som er godt er at det er lett å gå i skogen når det er så kaldt.

Jeg går meg rett på brønnen i dag.

Kommer ikke en dråpe ut av den sorte slangen.

Det er ikke helt frosset over alt, det er åpne vannpytter.

Og elva er både åpen og frosset.

Slangen er fanga under isen, jeg får bruk for hammeren.

Jeg får slått hull på isen.

Sannsynlig er ikke dette vanninntaket, for slangen kan se ut til å forsvinne under noen stener som er for store til at jeg får bevega dem. Så jeg skjønner at med dette kommer jeg ikke lengre.

Men våt er jeg blitt.

Takk til ullstilongsen, den berga meg.

Bak haugen her er huset.

Det forskrekkelige huset.

Ellers er det en blå frossenverden.

Her går veien rett inn i solskinnet.

Men sola befinner seg på andre siden av fjorden.

Jeg skal opp til venstre på jordet her.

Gleder meg på mat, har ikke spist ennå.

Og så er jeg nede og hjemme hos meg sjøl.

Nå skal jeg vise det aller verste.

Det som livet mitt har ført til.

Noe av det som bare blir verre og verre.

Utover terrassen begynner det å bli en samling av flis.

Det har sammenheng med bankelyden.

For en flaggspett har funnet mening i huset mitt.

Før jeg dro opp i skogen hang jeg opp aluminiumsfolie i en trå. Men jeg hører den på taket.

Den har hakka og gjort stor skade allerede.

Dette er et kjedeproblem, det ene som fører til det andre…

Jeg kommer til å levere inn en skaderapport, men er redd jeg ikke kommer noen vei. De vil sikkert si at dette er min feil.

Dette er ett av mine største problemer.

Nå.

Men det har vært mange. De har liksom holdt hverandre i hedene.

Da jeg flytta hit var det en som sa at det er et stort ansvar og sitte med en gård, han var nok ikke så begeistra for at jeg kjøpte den. For det fantes de som hadde andre planer.

Dette førte til at jeg gikk stille i dørene, men trodde jeg skulle klare det.

Jeg visste ikke da at helsen min ville svikte.

Visste ikke alt som lå foran meg med utfordringer.

Jeg har tenkt jeg bare fikk sitte rolig i ‘båten’, til tømmerpriser ble bedre, rentene lavere, kanskje jeg ble friskere og klarte det-.

Kanskje jeg vant i lotto.

Slike tanker…

I stedet merkes økonomien nedtur. 

Når energien din er lav, da er det meste vanskelig for evnen til tiltak er borte.

Før hakkespetten håpa jeg at jeg skulle greie å komme dit, greie det…

Men denne fuglen holder på å hakke vekk det jeg har over meg. 

Og jeg vet det er mange som har det mye verre enn meg og at det ikke er synd i meg.

Energien har bare vært på et lavbluss i alt for mange år. Jeg skriver overhodet ikke dette for at folk skal syns synd i meg, helst ønsker jeg ikke at folk skal syns jeg er dum, heller.

Alle har vi våre liv og vårt strev.

Det er ett eller annet jeg gjorde skikkelig feil, tror nødvendigvis ikke det var å kjøpe en gård.

For tanken var ikke så dum, den. Det var bare alle disse utfordringene

Nå har jeg sovnet i stolen min.

Turen til elven, for å se etter om jeg greidde å få vann i hus, i kulden, tok alt for mye energi.

Likevel skal jeg prøve å komme meg såpass at jeg kan være med på ny tokt når naboene kommer hjem. For det skal visst være et anna uttak, og det kan være greit å vite hvor det er.

Så kanskje det blir vann etter hvert.

Kanskje jeg kan bevilge meg en varm dusj før jeg legger meg. 

Det har vært godt.

♠

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Te og bananpannekaker gjør godt midt på dagen. Og etter den innledninga fortsetter dagen og dagene.

For dette innlegget starta fredag. Så det er et innlegg med bilder og ord i streif av en helg.

På fredag våkna jeg veldig tidig, det var mørkt da jeg gikk ut. Heldigvis lysner det fort så det var ingen vanskeligheter med å få bildekka inn i bilen, sterk var jeg også så tidlig på morgen.

Tiden jeg hadde beregna meg var akkurat passe på de glatte veiene, var framme noen minutter før timen. Dekka ble satt på uten ord om slitasje verken på vinterdekk eller sommerdekk.

Så i kaldt solskinn kjørte jeg framom mor, spiste frokost sammen med henne.

Vi hadde det hyggelig. Da jeg dro derifra sa jeg at det var viktig å være glad i seg sjøl, det måtte hun også være. Og ikke minst tilgi seg sjøl, for senere kan en se feil fordi en lærer nytt og skjønner mer – men det er viktig å ikke kritisere seg sjøl i fortid fordi en ikke hadde den kunnskapen. Greie å se at en gjorde sitt beste ut fra sin forståelse.

Så var det legetimen.

Kjente så på at jeg ikke var klart til å begynne å jobbe, men at jeg hadde lyst til å være i gang også.

Legen har blitt superhyggelig og jeg syns det er fryktelig komisk når han spør om jeg har det bra -.

Hadde jeg liksom gått til legen da…

Ut i fra skjemaet jeg hadde fylt ut sist, konkluderte han med at jeg hadde en lett depresjon.

Et skjema er et skjema, skjematisk.

Jeg tenkte at jeg fylte ut skjemaet edruelig, for hvor ofte har en det helt topp uten en enda bekymring. Heldigvis var det av en slik art at han ikke mente det var nødvendig med medisinering…akkurat den biten skulle vi i så fall blitt to om.

Og han var enig med meg at jeg ikke var nedstemt. Og heldigvis hadde senkninga gått ned og var nesten innen normalverdier. Men han ville anbefale meg to uker til med sykemelding.

Jeg ser også sjøl det kan være greit.

Hjemme igjen, etter handletur måtte jeg sloss med meg sjøl for å få til noe.

Kvelden kom og det gjorde også bussen med mellomste i.

Jeg hadde tent talglys.

Jeg hadde tent opp i ovnen.

Jeg hadde til og med tent talglys på kjøkkenet.

Jeg gledde meg til at hun kom og jeg ønsket at hun skulle bli omslutta med lys, varme og god stemning.

Og så var hun der, snufsete og forkjølt.

Hun kunne innta sofaen under pledd, Pizzabollene var klare og fredagskvelden var til å kroe seg inn i.

Lørdagen sto opp til en tanke effektivitet. Planen var både handling og besøk hos mor. Plana om apotek og vinmonopol ble skrinlagt. Tenkte egentlig bortom apoteket fordi mellomste sine øyner var ikke gode, hun hadde blitt smittet med øyebetennelse.

Jeg fikk laget svele og hun hakket opp til søtpotetsuppe, slik at det skulle være klart da vi var hjemme igjen.

Og sjøl om de to navnesøstrene ikke kunne klemme fordi mellomste hadde forkjølelsen sin, så kunne ikke mormoren helt holde fingeren borte.

Vi hadde med pizzasnurringer, vi åt sveler som var et skikkelig stykke mat… og det er godt å dele tid sammen.

Vi fikk snakka om jula og hvordan vi skulle gjøre det. Og mor protesterte ikke på at hun kunne være noen dager hos oss. 

Det kan se ut som vi da vil bli seks stykker, kanskje et par til.

Greit å få slikt bestemt

Tiden går fort og vi måtte bryte opp.

Det hadde blitt mørkt.

Og etter sola lå en oransje fargeprakt ut over mot havet.

Vi måtte stoppe for å fotografere.

Da vi kom hjem hang den hele og fulle månen trillrund oppe på himmelen.

Vi måtte forevige den også sjøl om den ikke er så lett å yte dette skuet rettferdighet med mobilkamera.

Senere ble den formørka delvis, det ble en liggende halv måne.

Da prøvde jeg ikke feste den til fotografiet, må bare huske hvordan det så ut.

Søtpotetsuppa tok mellomste ansvar for.

Jeg rista gresskarkjerner.

Suppa smakte nydelig med kjerner, koriander og kokoskrem på.

Ellers hadde jeg delvis blitt handikappet, det starta da jeg satt hos mor og strikka. Verst var det i høyrehanda, jeg greidde ikke gripe noe uten rimelig store smerter. Heldigvis vet jeg nesten ikke om jeg hadde opplevd så ill, og om det var artrose eller artritt er underordna.

I dag er ikke dette så vondt, men fortsatt ikke bra. Så får bare være forsiktig.

Datter har jeg ikke sett noe til enda.

Jeg fikk laget en humus, kokt laksen og skjært opp agurk til agurksalat.

Utenfor kjøkkenvindua ser jeg den første snøen dale.

Jeg får gitt fuglene mat, de flakser sulten fram til materen. Jeg setter meg ned med mitt sedvanlige limeglass.

Det er søndag.

Det er så koselig å tenke på at mellomste snart vil komme opp.

Og så skal vi spise frokost; hjemmebakt brødskive med egg, humus og tzatziki på. Og bare kose oss gjennom dagen. Helt til bussen kommer og henter henne hjem til hennes liv, når kvelden igjen er her.

Riktig fin søndag til deg som er der ute i bloggverdenen.

Håper du også er i en fin og god helg.   

♥