Når livet bare er godt

 

 

 

Lørdagen er her, den er aldeles herlig. Det er så godt med en lørdag i uka. Og den er absolutt i farta…

 

 

 

For jeg vil så mye -.

Tar høyde for at tidsoptimisten i meg kan gi meg en liten nedtur. Men er jeg nok bevisst tror jeg det går. Fuglene måtte i allefall få mat først.

Det så ut som materen igjen var tom, så fikk fylt opp. De sitter i flokker i buskene og venter på å komme til.

 

Men jeg måtte få skrevet ned det jeg ville.

På tavla hadde det stått «God jul» lenge. En av døtrene fikk vaska av den og skrev det da jula stunda til.

Den er lite i bruk, men var grei å ha da vi var flere i huset.

Den skulle kanskje hatt et strøk med tavlemaling.

 

Jeg tok å tørka ut ønsket om en god jul og skrev opp det jeg ønsker å gjøre i dag.

Kan ta en gjennomgang til kvelden eller i morgen tidlig, hvordan det gikk med planene. 

 

 

Jeg lina opp til drikkinga mi, krysta limen, la kaffe i presskanna.

Da gjør jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg slår kaffe oppi glasset med lime…

Ja, ja, så har jeg prøvd det også.

Får skylt ut og gjort klart til fettkaffen.

Så er glass og kopper klare og tar de med meg ut på stua.

Jeg har også funne fram mel og gjort klar til en deig.

Tenkte å rekke tre bakinger, men nøyer meg to; brød og boller til feiring av fastelavn.

Nå koser jeg meg med drikken og ser mot sollyset der sola vil vise seg fram i løpet av en av de første dagene.

 

For den er straks tilbake.

 

Hurra!

 

 

 

 

 

 

En dag forbi, en fin dag

 

 

 

 

Så er det igjen torsdag… jeg skjønner ikke…, hva er egentlig tid…

 

 

 

Det mørkner ute.

I dag har jeg en litt slik ordentlig følelse.

Først trilla/dro jeg en søppelboks etter meg halvfull med flasker og hermetikk, i litt for mye snø. Ikke slik kjempemye snø, men det var ikke brøyta etter det siste snøfallet. Ja, jeg hadde også noen sekker med plast også.

Tok en liten sekvens med brøyting rundt bilen, brøyteren stopper i god tid før der den står.

 

Så fylt jeg opp kopper og glass med diverse drikker, tok meg en dusj, så ned for jobb.

Og dagen har gått greit. Sjøl om jeg gikk i gang med noe jeg grudde meg for.

Etter jeg flytta hit for et års tid siden er det mye som står i kasser.

Jeg skulle finne et ark…

Faktisk gikk jeg meg på det ganske direkte, men så var det å tolke det.

Etter hvert skjønte jeg det jeg leste, skjønte kodene og skjønte det jeg skulle skjønne.

Etterpå måtte jeg ta noen telefoner, det også gikk greit.

Har flere hyggelige samtaler.

I sommer jobba en veldig flink dame på museet, hun var både hyggelig og til å lite på. Da jeg fylte år kom hun med gaver til meg… ja, i flertall.

Disse hadde hun strikket.

Syns det var så snilt.

Plana var å huske på hennes dag.Men dagen forsvant for meg. Nå avtalte vi å møtes.

Håper jeg får henne på museet til sommeren også.

 

Jeg fikk kartlagt godt det jeg skulle kartlegge, og kom meg fint i mål med oppgaven så langt.

Så var det er møte på Teams.

Dagen gikk.

Skulle egentlig innover til mor etter jobb, handling sto på programmet. Men så ringer lillesøster, hun var der.

Da behøvde jeg ikke dra dit i dag, kan ta det i morgen eller på lørdag.

Derfor fikk jeg en rolig stund med middag.

 

Nå må jeg likevel…

I kveld har jeg -, vil jeg-, må jeg komme meg i bassenget.

For det er på tide å begynne med fokus på helse, glede og lette steg.

 

O’yeah!

 

Så det er bare å finne fram badeklærne.

Fin kveld til deg.

 

 

 

 

 

 

Neste år skal jeg ikke

 

 

 

Det snør, tidde-li-bom… det snør mer og mer…

 

 

 

 

Så i dag har jeg ikke bevega meg ut av døra.

Jeg sto opp etter å ha blitt vekt. For oftest våkner jeg før klokka ringer.

Kokte meg vann til glasset med lime, til fettkaffen og et glass med ingefærshot…og en liten termos med kaldvann – jeg er en dranker – og rusla ned.

Etter to møter og tanken på at jeg skulle ringe for å mase folk inn i et styre etterpå, hadde jeg dundrene hodepine.

Da arbeidsdagen var over måtte jeg ta hodepinetablett.

Det bruker jeg heller ikke ta.

Det hjalp ikke.

Jeg sovna da jeg satte meg ned i lenestolen oppe i stua.

Min egen reaksjonen sa meg at jeg måtte gjøre en innsats til…

Jeg måtte ta telefoner.

Men jeg kunne ikke fordra å ringe opp de som egentlig sa nei, men med en slags åpning. Som sa at jeg kunne ringe igjen, eventuelt…

Jeg kunne bare ikke sette meg sjøl inn, jeg skjønte det ville være fatalt.

 

Og så satte jeg meg ned med telefonen og hodepina dunka.

Ingen tok telefonen.

Gikk litt opp i alder, hadde egentlig en grense. Telefonen ble tatt, latter og blid stemme…men nei.

Prøvde igjen, ingen tok.

Ringer et nummer jeg hadde prøvd flere ganger… 

 

Hallo?

 

Jeg framfører ærendet mitt.

 

Ja, det er greit.

 

Jeg fikk et ja, slik med en gang.

Plutselig hadde jeg den siste på plass. Og jeg sa det, at jeg kunna klemt henne.

 

Så kunne jeg sette meg ned å føre opp de som er valgt ut og sende listen inn før årsmøtet. I tillegg er jeg ute fra valgkomiteen.

Neste år er det ikke meg som skal finne folk. 

 

Det var en slik lettelse. En kjempebyrde var tatt  av mine skuldrer.

I kveld føler jeg meg fri.  

I kveld vil jeg nok sovne som en drøm.

Sjøl om veien opp til fjellet er snødd igjen.

Kanskje jeg må finne fram skia, men det blir ikke i morgen og en helt annen historie.

 

 

 

 

 

Mitt race

 

 

 

Så kom jeg hjem. Igjen. Og huset sto. Taket lå der det skulle.

 

 

 

 

Da hadde jeg brukt formiddagen til å ringt til en hel mengde folk. Og jeg fikk skrevet meg ut av valgkomiteen.

Jeg er ikke glad i slikt arbeid. Tror kanskje ingen er det, ringe opp folk for å høre om de vil bruke tid på å sitte i et styre.

I morgen skal jeg levere en liste. Ennå er det ett menneske igjen som må si “ja”.

 

Mor syntes nok jeg kunne ha kommet tilbake igjen, i kveld også. Men nå hadde det vært to overnattinger og vinden har løyet.

Endelig var kopper satt på plass, mine vesker pakka og et par søppelposer knytt sammen for å kaste i oppsamlinga.

 

Så var jeg på tur hjem, veiene var sørpete og glatte.

Da jeg så huset lå der med taket på, følte jeg en lette.

Og så kjente jeg det, jeg måtte ut.

Det hadde begynt å mørkne.

Endelig er fotoapparatet igjen mulig å ta med seg. Reparert.

Fikk satt inn minnebrikken og testa apparatet mot vinduet.

Jeg tok veien rundt haugen og gikk opp nedenfra denne gangen.

Berget kneiste over meg og hadde struktur som vistes tydlig etter snøen som hadde falt og vinden som hadde blåst.

Nesten litt vårlige farger nede på fjorden.

Slik tidligvår.

Sporene etter kjøring i naturen gikk nesten rett inn i fylkesveien der nede.

Fjorden lå stille, like før den ville bli borte i mørket. Men klokka var over fire, så snakk om dagen har blitt lengre.

Jeg runda haugen i ytterkant, Denne steinen brukte far og leike seg under som liten, fortalte han en gang.

Trærne strekte seg mørke opp mot himmelen.

Jeg tok veien oppover og over en hammer.

Måtte trø forsiktig, for jeg hadde ingen lyst til å skli utenfor.

Spekulerte på om treet som sto rett ut i lufta, hadde lagt seg over nå ved den siste stormen…

Tvillingtrea sto der de bruker å stå.

De fine aspene.

Og så var jeg nesten nede.

Ikke lange turen, men den gjorde godt.

Nede fikk jeg ringt mer uten at jeg kom i mål. Men jeg har morgendagen på meg.

I verste fall kan jeg spørre meg sjøl, men jeg vil unngå det aller helst. Bør ikke legge mer inn i denne timeplana mi, det er nok.

 

Så tikka det inn en melding, noen naboer hadde vært på fjellet og kunne fortelle at det ene vinduet i setra var knust. De hadde slått på en plate.

Jeg bør komme meg opp å se i morgen, men vet ikke om jeg får meg opp.

Uansett er det arbeid og en del gjøremål.

Ny uke er på gang.

I morgen er det to møter på Teams, tirsdag er det en samtale utpå museet og så få jeg henta høytaleren min, som jeg la igjen i uka som var. Ellers er det trening om kvelden.

Onsdag er det og to møter på Teams og torsdag ett. Om kvelden trening i basseng.

 

Tror faktisk den uka her kommer til å blåse avgårde. 

 

Nå har jeg kokt opp min lille eliksir som jeg funderer på holder meg frisk. Har slått meg i et glass nå, oppkok av ingefær, sitron, gurkemeie og pepper.

For frisk må jeg holde meg.

 

Fin uke til deg som er innom bloggen min.

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 24

 

 

Jeg husker kakeborda fra jeg var ung. De var gedigen. Det var en samling av kaker, det var mange.

 

 

 

Denne gangen spør Frodith om kake.

 

 

Det kan så klart være bløtkake, fiskekake eller at man er helt ‘kake’.

Det siste stemmer. Jeg er litt det, uten pynt…

 

Jeg måtte inn i arkivet, har tatt bilder av mye mat. Men all maten, nesten uten unntak, er salt.

Og ikke en eneste fiskekake.

Men etter jeg leita, fant jeg en Pavlova. Det er nok en av de kakene som jeg har laga mest i senere år, for den er nok en favoritt.

Og så fant jeg en til.

Marsipankake.

Den er også god.

Men jeg må slå fast at det er ikke så mye kaker i livet mitt, jeg er bare litt kake sjøl, inn i mellom.

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 23

 

 

 

Omsorg er et så godt ord. Handler om å bry seg og ta vare på.

 

 

 

Det er Frodith sine ord for januar som i dag oppfordrer til å si-, eller vise noe som kan relateres til dette ordet.

 

Er det et område som omsorg er viktig, så er det når du får dine egne barn. Alt levende har denne omsorgen for sine.

Eller – nesten alle.

Noen kan ha fått skade.

Jeg var av de som ikke skulle ha barn. Men da jeg ble mamma, var det stort.

Det viktigste ble omsorgen for barna.

Her henger eldstemann over magen med mellomste inni. 

Når man anskaffer seg dyr har en både ansvar og omsorg.

Her er fra siste kvelden med boffen.

Det er også omsorg å la dem slippe.

Men trist er det uten sidestykke.

Alle tre barna var med på avskjeden.

Et familiemedlem mindre.

Et halvt år etter gikk søstekattene samme veien, de var blitt så skrale at de ikke greidde å hoppe opp i en stol.

19 år er en anselig alder på kattepuser.

Å ta vare på og vise respekt for alt som lever.

Vise omsorg til alt fra mennesker, til dyr og natur.

Vi har et ansvar.

Yngsteberta, det yngste barnebarnet, viser morfaren sin omsorg.

Her delte hun ut massasje, kjente etter hvor muskelen var stramme. 

Men for å kunne gi god omsorg, må en først greie å gi seg sjøl omsorg.

For alt starter med det, hvordan vi sjøl har det.

 

Så husk på å gi deg sjøl god omsorg.

 

 

 

 

 

En fot i bakken

 

 

Det tror jeg kan være på sin plass to uker ut i et nytt år. Hvordan går det? En liten sjekk av realiteten.

 

 

 

Når jeg våkner halvseks en søndagsmorgen og ikke får sove igjen, for alle bekymringer er samla i hodet… Det er ikke så veldig bra.

 

Jeg tok et svalestup inn i det nye året.

Det var artig å gyve løs.

Med alle planene mine.

Jeg gikk målretta ned i kjelleren, satte meg til, slo på data’n. Der fant jeg planene, de toppleide jeg gjennom dagene.

Nå er det litt slik i arbeidet mitt, at når jeg løfte på én «sten» auler det fram med nye oppgaver…

For jeg er i gang med mye.

 

Første uke hadde jeg fokus på formidling, sist uke ble det mye farting.

Så det som viser seg er at det blir liten plass igjen til slikt jeg må-.

Sist uke ble det verken styrketrening, bassengtrening og knapt gåtur.

For prioriteringene på dagene mine er først jobb, så mor… da kan det bli lite tid igjen.

 

 

 

I går kjente jeg meg lei meg.

Ikke slik krise, men en slags sorg, over hvordan det var, hvordan det er…

Det var en lørdag med plussgrader, faktisk var det en fredag med det samme dagen før og en purring i meldingsboksen -.

Fotoapparatet var reparert og måtte hentes.

Det ble levert inn i starten av desember og vært ferdig før jul.

 

Tenkte jeg måtte benytte meg av mildværet, apparatet var levert på Orkanger.

Fredag kom og jeg hadde fri, men var over på gamle takter. Jeg orka ingen ting.

Så da måtte jeg i går.

Plana var tidlig.

Det ble ikke så tidlig, kjørte likevel før 12.

 

Hadde planer om noen avtaler som ble til en.

Det var slush over fjellet.

Kjente det, jeg ville bare utføre ærenda og dra hjem igjen, mens det var lyst.

Avlyste avtalen.

Fikk henta apparatet, innom et par butikker til, det ble både te og noen velværeprodukter.

Kjørte til neste kjøpesenter, sjekka om den knuste innmaten i presskanna kunne skaffes. Det må jeg nok gjøre på nett. Til slutt ble det matbutikk, kjøpte masse grønnsaker og satte kursen hjemover igjen.

 

Det var godt å låse opp døren hjemme etter turen. Orka bare en forenkla påplass setting etterpå. Og jeg liker ikke det jeg ser, nyåret har oppgang av vekt og nedgang av energi.

Nå tror jeg nok den største synderen er sukker, for jeg har en slag etterrettelighet i meg…det søte må bort…gjennom min kropp.

Og det har jeg så godt som klart, så det kjennes og føles.

Så det er bra kjøleskapet fylles opp med grønnsaker.

 

Jeg har en jobb å gjøre for å kunne gjøre en jobb.

 

For nå har jeg et feilskjær…

Det som jeg syns er morsomt vil ikke bli morsomt når energien forsvinner – nå er det bare nede i en dolp, en liten dolp.

I morgen er det tilbake til regime. Det som er sunt og godt og helt topp.

 

To uker ut i nytt år er egentlig for lenge. Jeg kan ikke våkne i fem-seks tida en søndagsmorgen og tenke på alt jeg ikke har fått gjort…

En ting er sikkert, akkurat da får jeg ikke gjort noe.

Og så må jeg ha energien til å gjøre det jeg må gjøre når jeg kan få gjort det.

 

 

Nå kjenner jeg at trøttheta kommer sigende…litt småkvalm av trøtthet, faktisk. Jeg skal besøke mor i dag, må hente ved for henne…ellers må jeg nok forsøke å gjøre slikt som er bra for meg.

Er det å sove litt mer først, skal tro..

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 3

 

 

 

Tredje januar og ny utfordring. Tur står det på lista. Og tur skal bli.

 

 

 

Det er Frodith som utfordrer.

 

Jeg la meg tidlig i går og står opp seint i dag. Jeg er stiv og støl etter kveldens styrketrening. Muskler krøller seg i krampe og jeg skjønner at nå må jeg fram med magnesium.

 

Etter å nesten jobbet meg svimmel, skrur jeg av dataen og ser på sola som ha kommet til toppen på fjellet. Mens jeg tar på meg ull og det som må til, forsvinner den og ligger igjen som et minne.

Verden har blåna og jeg vet ikke om turen skal gå opp eller bort.

 Det blir opp.

Og ned.

Nesten nede ved hovedveien lyser to julehus.

Tidligere bodde to av fars søskenbarn i disse to husene.

Det første til venstre var skole da far var liten.

Nå bor tre-menning av meg i det nederste huset. En fir-menning med mine barn og en fem-menning av eventuelle barnebarn.

Og i det som var skole bor det også utvaska slekt.

 

Dette ble turen min, vandring på is og i slektskap.

 

 

 

 

 

 

 

Evaluering av seks uker

 

Så er nesten 6. uke ferdig. Dette prosjektet skal vare ut denne uka, men kjenner jeg legger bort kontrollen. Det har vært en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette. Nå er legger jeg kontrollen bort fordi fokuset vil være høytida vi har foran. 

 

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 Bakgrunn:
  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få en timeplan og struktur inn etter sjukemelding
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått?

 

Mat:

Det har vært en travel uke, med samlinga gjennom jobb og mye god mat. Heldigvis var porsjonene ikke så store. Kjente frokosten var litt problematisk, da jeg hadde avvent meg frokost. Så det var lett å lage den lett. På en måte har jeg fått en refleks i ryggmargen, den handler om måtehold.

 

 

Bevegelse:

Denne uka ble det ikke plass til de Tibetanske ritene. Styrketreninga på tirsdag ble avlyst. Men fikk med meg bassengtreninga på torsdag. Føler jeg allerede er i bedre form. Slik som at vedlegginga på fredag gikk så lett. Nå får jeg håpe arbeidet fram mot jul fyker unna.

 

Energi:

Vil påstå jeg har en økning i energien. Er enklere å få gjort ting. Sitt ikke så fast.

 

Vondter:

Ha, ha, har ikke hatt tid til å kjenne etter. Men har nok startproblemer i hoftene, starter veldig bikkene. Hadde også en merkelig kroppsreaksjon på fredag, trodde jeg skulle spy. Hadde en veldig kraftig reaksjon av såkalt «vasslett». Det produserte en mengde vann i munnen, men fikk roa det ned.

 

Humørskala:

Greit humør, stort sett.

 

Meditasjon:

Nope.

 

Vekt:

Av en eller annen merkelig grunn har jeg gått ned 1 kilo og 200 gram.  Det betyr at jeg har gått ned 6 kilo i løået av disse seks ukene.

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

Tredje innlegg ligger HER

Fjerde innlegg ligger HER

Femte innlegg ligger HER

 

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixaba 
 

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. Limevannet består seg av en halv krysta lime i varmt vann i et stort glass. Drikker det når det er temperert. Etterpå drikker jeg et lite glass med et oppkok av ingefær, sitron, pepper og ved siste oppkoking tok jeg også gurkemeie i. I hovedsak har det første måltidet ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20. Har hatt noen dager med smoothie av bær som første start. 

Sukker har det vært lite av.

Basisvarene må utsettes til etter jul, vil lagen en liste.

Det ble mindre bevegelse denne uka, for mange oppdrag ellers. Ukene har gått veldig greit. De har ført til det jeg hadde håp om. Mer energi, lettere å gjøre ting og lettere kropp. Nå slipper jeg regien, er en spennende øvelse det også. Vil jeg slippe helt fritt? Vil noe av fokuset sitte i? Ønsket er at jeg koser meg maksimalt i den tiden vi skal inn i, men at jeg har en naturlig moderasjon. Går ikke det, så vil jeg nok gå noen skritt tilbake. Da må jeg bare mobilisere på nytt. Men uansett, en eller annen gang i det nye året skal jeg ta programmet opp igjen. Jeg har slik cirka ett og et halvt år igjen i yrkeslivet og vil fungere. Det betyr også at ønsket om en lettere kropp er sterkt og jeg tror at jeg endelig skal finne tilbake til det. Jeg ser kiloa som er borte har kosta ansiktet, men det får bare våge seg. Og jeg tror akkurat slik vil gå seg til etter en tid. Jeg er fornøyd med min egen innsats etter disse ukene. Jeg kan!

 

 

Takk til deg som har fulgt opplegget mitt.

 

 

 

 

 

6. uke i ny periode

 

 

Nå er jeg framme ved 6. uke. Dette prosjektet skal vare ut denne uka. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

 

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 Bakgrunn:
  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få en timeplan og struktur inn etter sjukemelding
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått?

 

Mat:

Maten går greit, men vanskelig å finne fram til maten de dagene jeg skal spise lite.

 

 

Bevegelse:

De tibetanske ritene ble ikke utført hver dag. Men jeg meldte meg på styrketrening på tirsdager, og deltok første gang denne uka. Det kjentes. Torsdag var jeg med på bassengtrening. Dette tar jeg med meg inn i nyåret. Nå blir det pause og ny oppstart utpå det nye året. Skal så klart ikke å stoppe med bevegelse fordi.

 

Energi:

Har ført en økning, liten økning, av energi. Er nesten skummelt å skrive det.

 

Vondter:

Vanlig stivhet, men hadde ett eller annet på lørdag. Ble kropps-syk. 

 

Humørskala:

Humøret er fint, litt irritabel her om dagen.

 

Meditasjon:

Nope.

 

Vekt:

Ned ca. 700 gram og nedgang fra forrige fredag.  4 kilo og 800 gram ned fra start.

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

Tredje innlegg ligger HER

Fjerde innlegg ligger HER

Femte innlegg ligger HER

 

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixaba 
 

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det første måltidet ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være normal frokost. Mer bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk kosthold.

Sukker skal bortimot bort.

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som kostholdet vil bygges over, den lista får jeg bygge opp på nyåret..

Noe av det viktigste er bevegelse. Tibetanske riter skal gjennomføres helst daglig og har 9 repetisjoner.  På grunn av arbeid, snø og lysforhold legger jeg bort kravet om daglige skritt ute. Målsetninga var å  komme meg ut minst tre ganger i sist uke, det ble bare en gang. Nå er det bra alt som blir over det.  Tirsdag blir det styrketrening og torsdag varmebasseng.

Satser på meditasjon denne uka.

 

 

Takk til deg som har fulgt opplegget mitt.

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 5:2: to måltider på 250 kcal

Bevegelse: Tibetanske riter (TR)

Meditasjon

 

Tirsdag

Mat 16:8: Drikke – kl. 12 bærsmoothie – kl. 16 kylling med grønnsaker og byggrynsris – kl.19.30 Valnøtter og te

Bevegelse: TR, styrketrening i fellesskap

 

Onsdag

Mat: En ordinær dag, fri fra plana

Bevegelse: TR,

 

Torsdag

Mat: En ordinær dag fri fra plana

Bevegelse: TR, varmebasseng

Meditasjon

 

Fredag

Mat 5:2: Drikke – to måltider der hvert er 250kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Lørdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 middag – kl. 18.30 salat

Bevegelse: TR, tur ut

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, middag, kveldsmat

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandag om hvordan denne siste uka har går. Dette er siste uka før jeg legge kontrollen bort til etter jul.