Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger blir det ikke slik som en planlegger. Plana har jeg annonsert flere ganger og at jeg skulle fortelle om den etter hvert.

I kveld skulle jeg har sittet her med ferdigpakka bag.

For i morgentidlig skulle jeg ta en buss til Trondheim og så videre til Værnes, var plana-.

Og jeg har gledd meg.

Skikkelig gledd meg til å oppleve stedet vi skulle til.

Kanskje fikk vi se midnattsola. Nå var ikke meldingene slik helt der, men likevel, lyset og naturen…vi skulle til Røst.

Søsteren min og jeg.

Ikke så mange dagene, men opplevelsen, den så jeg fram mot.

Det var slik det ikke skulle gå.

Alt som var tilrettelagt hjalp ikke når en ikke blir frisk igjen.

Jeg har sagt at dette nesten er komisk. Jeg reiser ikke på lange reiser og jeg blir ikke syk…

De siste par åra har reisende gått til de nærmeste byene med omland.

Logisk nok.

De siste lengre reisene gikk til Danmark.

Den lille flirt tok slutt før koronaen starta, og da den kom reiste folk nesten ikke, det var ikke bare meg.

Men nå skulle jeg altså ut å fly, bokstavelig fly…trodde jeg.

Her sitter jeg med penicillin,  diverse smertestillende, hostemikstur og trapper inn.

Jeg som altså ikke har brukt å bli slik syk som dette.

Måtte ta meg ut sykemelding, for var hos legen i dag igjen. CRP’en stiger, skal teste igjen på torsdag og da regner jeg med den har begynt å gå ned.

Jeg har sovet, sovet og sovet, mat har jeg omtrentlig ikke greid å få ned. Lite drikke også.

Så jeg var gått i ketose, fikk vite det i dag. Slik sett kunne jeg har fortsatt med keto-diett.

Siden onsdag har jeg gått ned fem kilo, akkurat det har ikke noe å si.

Men en blir slapp, det er ikke behagelig.

Spydd har jeg også, sjøl om slik detaljer verken er interresante eller delikate.

Jeg har vært, skiver har vært, for nå må det snu, omtrentlig det mest elendige, miserable, utslåtte eksemplet av meg sjøl.

Så slik gikk det altså.

Jeg så for meg innlegga jeg skulle skrive fra Røst, alle bildene, alt dette som jeg virkelig så fram mot.

Men altså, her sitter jeg med temperaturer som fyker opp og ned i min egen kropp.

Jeg blir bra igjen, så da skulle jeg vel få denne erfaringa da.

Ute regner, men det bryr jeg meg fint lite om.

Nå har jeg kjørt til legen som er 40 minutter den ene veien, til apoteket som er 70 minutter andre veien fra legen og tilbake til huset mitt som er 30 minutter…så nå skal jeg straks legge meg langflat ut på senga.

Og så er jeg veldig glad for å ha gjennomført disse etappene.

Var en snartur innom matbutikken også, kjøpte meg yoghurt, ferdig laga suppe og coca cola.  

Det siste drikker jeg aldri, men tenkte den også kunne hjelpe på tilstanden.

Har du vært utslått av influensa, halsbetennelse, forkjølelse eller korona i det siste?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tror jeg har skrytt for mye. “Limevann”, har jeg sagt. Og uten å banke i bordet.

For saken er den at jeg ikke har vært syk på lang tid.

Litt snufs kanskje, men egentlig flere år uten noe.

Ikke ble jeg koronasyk heller.

Og jeg har skyldt på det store glasset med varmt vann som det var krysta saften av en halv lime i.

Muligens var det derfor det dukka opp hodepina som jeg nettopp skreiv om.

På onsdagskvelden kjentes det ut som jeg hadde et piggsvin i halsen.

Jeg kom meg gjennom møtene på tirsdag, da jeg mellomlanda hos mor ble det overnatting i stedet.

For jeg var helt skutt.

Og så skulle jeg ta med meg mor til en timeavtale dagen etter.

Etter onsdagskvelden har jeg sovet.

Feber mellom 38 og 39, nesten umulig å svelge.

Jeg henta yngste på onsdagskvelden, hun bredde meg ned med varmeflaske og pledd.

Tok en glovarm dusj for kroppen hadde mista varmeproduksjonen sin.

Neste morgen, etter befaring på det tragiske huset mitt, kjørte jeg henne til sentrum, fikk henta pc’n på jobb og etter det har jeg sove.

I dag tok jeg en tur framom legen, det var ikke betennelse, som jeg trodde.

Men legen ga meg til råd å ta smertestillende. 

Det hjalp litt.

I kveld fikk jeg et lite sjokk, det var gått et snøras dit yngste dro – men fikk vite at festivalen var en times tid unna.

I morgen håper jeg å våkne til en ny og bedre dag.

Og jeg skal aldri mer skryte av at jeg drikke lime-vann, det kan straffe seg. 

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Midt i sitter jeg her. Lyd snirkler seg inn i øregangene. Utenfor er det solstreif og bladene på trea snur seg etter vinden.

Her sitter jeg, nesten utenfor tid og rom.

Jeg bare er.

På første pinsedag tikker også minuttene i vanlig raskt tempo. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg følger min tid. Den flyter sakte.

For jeg bare er.

Men jeg skal dvele litt ved tiden, den siste uka.

Jeg hadde et mål.

HER skrev jeg om det.

For målet var å gjennomføre de fem Tibetanske ritene.

Jeg hadde tenkt på det i flere måneder og hadde også tenkt at jeg ikke ville få de til.

Det jeg hadde brukt tid på disse måneden var rotering av skuldrene. For de hadde voldt meg mange problem og var nesten ubrukelige. Det fantastiske var at denne øvelsen på sikt fikk bukt med vondter.

Så forrige helg var jeg klar til å prøve. Målet mitt var å gjennomføre tre repetisjoner av hver øvelse hver morgen/dag.

Så hvordan har det gått…

Jeg kan fortelle at jeg har klart det, hver dag fikk jeg gjennomført øvelsene.

Derfor nådde jeg det jeg var spent på om jeg klarte.

I går starta jeg på den andre uka og jeg valgte ikke å ikke øke repetisjonene.

Jeg trodde ikke jeg ville kjenne noen effekt. Men etter en uke vil jeg faktisk påstå en forskjell;

• Etter en tre-fire dager var det akkurat som jeg kjente en større åpning inni meg, en bedre flyt.
• Energien økte et par hakk, lettere å iverksette bevegelse.
• Faktisk også følelse av mer styrke.
• I dag kjente jeg et snev av glede, ikke bare plikt, men glede og lyst før gjennomføringen.

Pusten har jeg hatt stort fokus på. Såpass fokus at da jeg kom over en video om hvordan få senka mengden innåndinger i løpet av et minutt for å få ned stress i kroppen, starta jeg med disse øvelsene som ble presentert.

Derfor er målet mitt for denne uka både ritene og øvelse av pust.

Legger ved videoen fra YouTube med Audun Myskja. 

Ønsker deg god ettermiddag og kveld.

♥

I dag vil jeg lag meg en ny kategori i innlegga mine. Den heter Helse. Og dette fører til et langt innlegg i dag.

Helse har man uansett, alltid.

Om den er god eller dårlig.

Vi har kanskje en tendens til å omtale den når den ikke er bra, men helsa er der uansett. Og den er så inngripende på dagene.

Helsa mi var fungerende grei til jeg passerte de først trettiåra. Men da skjedde mye som påvirka meg både fysisk og psykisk. Det som kosta mest var at jeg mista to for små mennesker og til slutt fikk et lite menneske på svært kort tid.

Psykisk var dette temmelig tøft.

Fysisk også, da jeg la på meg mange kilo gjennom denne perioden. Vekt jeg har greidd å ta av delvis, men som også har kommet tilbake.

Ellers har det nok betydning at jeg pressa meg sjøl mye i ungdommen, ikke minst med å ta lett på søvnen. Når noe skulle bli ferdig brukte jeg også natta.

Da barna var små syntes jeg det var rart at det var vondt når de klatra på meg under lek.

Jeg husker jeg gråt da jeg kjørte hjem fra et besøk hos legen, over en diagnose og over å bli trodd.

Diagnosen var fibromyalgi, jeg sa den opp etter noen år. Grunnen var at en kiropraktor sa sa at huden min ikke så ut som jeg hadde det. Jeg gikk mange år til behandling for rygg, fikk en prolaps i ungdommen som ble i flertall etter en trafikkulykke. 

Da jeg flytta hit for snart 15 år siden mistenkte jeg utbrenhet og psykiske reaksjoner etter mange utfordringer. Etter et par år oppsøkte jeg lege igjen fordi det var så mange vondter i kroppen.

Etter ti år ble jeg diagnostisert med polyartritt, betennelser i flere ledd, en uspesifisert revmatisme. Etter dette ble det en hel serie med forskjellige sprøyter, som kroppen ikke hadde direkte positive reaksjoner på. Verdiene ved blodprøver var ujevne. Øynene mine fikk reaksjon, der det ble operasjon i fjor høst. Nå er det jeg som peker på dette som en årsak-.

Levra fikk feil verdier, det er visst nok ganske vanlig blant befolkning uansett. Beinsubstansen mine ble skjørere av medisinbruk, det ble målt for høyt nivå av urinsyre og det siste var at jeg fikk Sjøgren, det blir kalt sekunder Sjøgren fordi det kommer av andre sykdommer.

Nå tror jeg dessverre at jeg nok er i ferd med å utvikle enda en greie.

Det som er kjedeligst med dette er problemene med energi. Jeg er så utmatta i perioder at jeg ikke virker.

Nå har jeg vært “flink” til å presse.

For jeg vil så enormt fungere.

Og jeg tror jeg kan fungere.

Men så er jobbesituasjonen min av en slik art at jeg må stå i en del ting, det som er positivt er at jeg kan bestemme mye av når jeg jobber, når det ikke er møter og andre avtaler.

Nå er denne lista mi ikke så særlig unik, jeg tror vi er mange som har en slik liste eller tilsvarende.

Kanskje spesielt damer. Vet ikke om det er forska på hvorfor damer hyppigere får denne type diagnostisering.

Det jeg vet for min egen del er at jeg bør greie å få opp aktiviteten min. Akkurat det er så vanskelig når startsmotorene ikke virker.

Jeg skal innrømme at jeg blir sliten av å skrive dette innlegget, føler meg nesten svimmel. Hovedgrunnen til at jeg skriver er for å skrive det ut, prosessen i det, samtidig som jeg vet noen kanskje leser som har en misjon i seg sjøl. Og ikke minst, greit å dele både med henhold til råd og tanker på tvers.

Men tilbake til fysisk aktivitet; for en tid siden laga jeg meg noen tabeller, blant anna denne:

Aktivitet og trening 2022

For det er mye jeg har lyst til. Det eneste som jeg har klart å få til etter denne tabellen ble “glemt”, er rotasjon av armene. Jeg har hatt mye problemer med skuldrer og armer, så i perioder har det vært vanskelig å få på seg klær.

Rotasjonen utføres i senga der jeg legger begge armene foran meg, tar den ene opp og tilbake mens jeg bruker pusten til å trekke inn når jeg åpner opp og puster ut når jeg lukker armene. Utføres med begge armene.

Dette har ført til mye mindre problemer i området rundt skuldrene. 

Det er også flere fysiske aktiviteter med Østens tankegang som jeg har tro på. Solhilsen har jeg holdt på med i flere år, men når skuldrene ikke fungerte måtte jeg slutte.

Tai Chi fasineres jeg av, de rolige bevegelsene og jeg fant en veldig fin opplæringsserie på YouTube. Men repitisjonene om og om igjen ble utfordrende, så dette er på pause.

Men så har jeg dette jeg skrev om i går, de Tibetanske ritene, de virker ut i fra omtale, veldig bra.

I dag her jeg gjennomført, det vil si starta, med dem. Bare tre repetisjoner på hver øvelse. Tror jeg skal holde meg til dette nå, gjennomføre øvelsene i en uke før jeg skriver mer om dette temaet.

Ikke det at jeg tror jeg vil kjenne noen effekt, mer det at jeg har gjort det hver dag er et mål.

Så etter et langt innlegg om en del historie, som faktisk ikke er det viktige – men en målsetting om å greie mer er essensen her.

Det ligger mye håp i det jeg skriver, håp om å takle bedre. Komme dit at vekta kan reduseres og ikke minst greie å være mer fysisk aktiv.

Plana er også å ta opp igjen tabellene mine, som jeg la fram i DETTE innlegget.

Men nå skal hovedfokuset være ritene.

Se om dette kan bli en vei til en høyere livskvalitet.

♥