Søndagen var til å dra på besøk. Jeg mekka en vaffelrøre.
Ute så dagen ikke ut som dagen i dag, for i morgen er det «Kom mai du skjønne milde, gjør verden atter grønn».
Ute var og er det hvitt, det sludder hagler og bles.
I natt våkna jeg av en heidundrende tordenskrall. Var som skrallet var flere skrall samtidig, lima oppå hverandre.
Etter kaffe på senga var dagen klar.
Dagen rusla rolig avgårde, med varme i ovnen, etter hvert frokost… fikk vaska unna kopper som hadde samla seg.
Plutselig var det blitt ettermiddag, fuglene hadde fått mat og noen fløy sin vei.
På lørdag fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med melk som hadde gått ut, men som var brukbar.
Fikk koka Sunndalsgrøt.
I dag ble det vaffelrøre og besøk hos mor.
Jeg satte alt foran i bilen, på gulvet.
Der var det best oversikt, tenkte jeg.
Skulle til å kjøre ut på veien, men fikk bråbremsa – det kom en bil.
Litt av vaffelrøra havna på matta.
Jeg prøvde å kjøre så kontrollert som jeg kunne.
Men i en sving bikker bollen, lokket faller av og røra renne ut.
Slik så det ut.
Som du ser så det ikke ut.
Men fikk steikt vaflene. Det smakte godt med Sunndalsgrøten på.
Slik gikk alt greit, nok var det også til tross for at halvparten av røra rann ut.
Så dette ble en rørete dag.
Jeg er ubegripelig trøtt og stopper skriving…om ikke blir det enda mer rørete -.
♥





















