BforB

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En såå fin dag er straks over. Da sola holdt på å gå ned, tok jeg en runde med fotoapparatet.

Dagen ble helt fri for travle bevegelser, jeg vaska klær og fikk hengt opp i sol og vind.

Fant et arsenal av frøposer som ble planta, ikke posene da.

Håper bare ikke de var for gamle, frøa i posene.

Jeg kjenner sola i kinnene i kveld, for jeg fikk også sittet i solstolen.

Jeg fikk lest.

Det jeg las fikk synke dypt ned i meg, som frø lagt i jord.

Inn i mellom måtte jeg bare tenke. Orda jeg las spira.

Mens fuglene kvitra og sang.

Tenkte å dra fram plenklipperen også, men fant ut at den kunne vente. Det passa ikke å laga slik støy.

Da sola holdt på svinne bak fjellet, mens gjøken gol og lyset var fantastisk, sprang jeg barføtt i gresset for å fange motiv.

Så her kommer et knippe bilder av sommer og lys.

Trær i motlys er en slik glede. 

Også sol som siles mellom trestammene. 

Den gamle benken har ikke fått stellet den fortjente, men syrinen er nå i fullt flor og overdøver en gammel benk.

En tur opp for å hilse på epletreet. Blomstene hadde folla seg ut siden sist jeg var oppom. Det stakkars treet ble nesten flau over, tror jeg, alle knipsa.

Her er et lite utvalg.

Så var sola klar til å forsvinne bak fjellet, skyggene hadde blitt lange.

Inn igjen ble det med en bukett syrin som jeg ser på inn i mellom jeg skriver.

 Takk for en nydelig dag full av harmoni og sommer. 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En fri og frank dag på en fredag. Mens verdens vakreste sommer pågår. 

Ennå vet jeg ikke hva dagen skal brukes til.

Men jeg skal innta alt som vakkert er.

Ikke tenke en tung tanke.

Jeg skal sprade barføtt i gresset og kanskje så noen frø.

– Jeg har lyst til å gi meg fri, sa jeg til moren min i går.

– Slippe meg fram som den jeg er.

Ikke alt det der som en tvinger seg i gjennom.

Kjenne at en puster fritt.

Kan ikke folk bare slappe av og være den de er, uten å trykke andre ned.

Kan vi ikke bare være snille med hverandre?

I dag skal jeg i hvert fall være snill mot meg sjøl.

Det håper jeg du, akkurat du som er så spesiell at du fikk bli deg, også er.

♥

Da jeg kom hjem i gårkveld, åpna jeg døra til fryseren og tok ut to boller. Det hadde jeg fortjent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg frøs dem ned etter og bakt og smakt på formiddagen, var tanken at jeg ikke skulle ha flere på en stund.

For de smakte skikkelig godt og kunne være til fare, slik sett.

De var bakt på surdeig, speltmel og med rosiner i.

Men da jeg kom hjem på kvelden forsto jeg at dette fortjente jeg. Jeg fortjente det skikkelig.

Dagen i går var en tamperdag. Jeg sto på fra morgene med de allerede omtalte bollene. Sjøl om jeg ikke skal påstå det var så voldsomt anstrengende, så ble det hektisk utover dagen.

Noe av det jeg hadde å gjøre hadde jeg med fordel ikke behøvd å vente med til i dagen det skjedde.

For det var D-dagen, det var seminaret jeg har nevnt noen ganger, som gikk av stabelen.

Da  jeg fikk spørsmål om det gikk an å stille spørsmål på nettet under streamingen, ble jeg kaos i hodet.

For jeg har aldri streama før.

I tillegg var det dette å lage et arrangement i den tida vi er i. Vi forholdt oss til alle reglene, og håper vi ikke får noen ubehagelig ettervirkning slik. Men du føler på ansvaret.

Var nok også overvelda over all teknikken jeg ikke visste nok om.

Ene foredraget var over teams. Så jeg som bare har deltatt på teamsmøter, aldri invitert noen til teams, var slik i overkant stressa over dette også. Men heldigvis hadde jeg etter hvert mange hjelpere rundt meg, ikke minst på den omtalte teknikk.

Seminaret ble vellykka.

Kulturminnefondet kunne fortelle om ikke mindre enn to brygger som nettopp hadde fått støtte gjennom dem.

Storfjorden venner viste til en enorm innsatsen foreninga hadde lagt ned.

Jeg legger ut linken til foredraget om du trykker på bildet under, om noen skulle være spesielt interessert.

Dette er råmaterialet og ikke redigert, det er hele seminaret med pause :).

I dag har jeg behov for å finne fram til meg sjøl igjen.

Heles.

For slikt tar utrulig på.

Jeg skal nyte sol, sommer, en tur på apotek og siden har jeg noen timer på biblioteket.

Etter det skal jeg handle for mor. Og så skal jeg ta med boller, har lovet, for i dag skal jeg kose meg med noe til kaffen sammen med henne.

♥

Hvorfor en slik overskrift, er det noe som har skjedd…eller hva?

Det ærlige og redelige svaret er, absolutt, absolutt ingen grunn.

Ingen!

I gårkveld fikk jeg en melding fra ene datteren,

– gruer du deg, spurte hun.

– Jeg tenker ikke på det, sa jeg.

– Venter med det til i morgen.

Altså i dag.

Men venter litt til med å ikke tenke. Ikke å grue meg.

Tenke kan jeg gjøre siden.

Grue meg håper jeg å slippe.

Dermed har jeg kuppa mitt eget innlegg. For hvordan fortsetter jeg nå…

Jeg kan kanskje i stedet skrive om lyder.

Jeg har så mange lyder i rundt meg. Da jeg var ute og gikk i gårkveld hørte jeg ikke mindre enn to hakkespetter. Utrulig at de kan lage en slik metallisk lyd av å hakke i tre.

Og da jeg kom hjem fant jeg fram solstolen, som tenkt.

Orka ikke lese, lukka bare øynene.

Da hørte jeg en skogsdue like ved. Den kurra intenst.

Jeg kjente jeg ble lykkelig av å sitte der i sola med alle lydene. Og den lykkefølelsen gjorde godt.

Men nå må jeg ut i verden for å tenke…

Skal skrive mer når jeg har tenkt i fra meg.

Hvilke tanker har du i dag?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er sakt at en skal ta elefanten stykkevis og delt, ikke alt på en gang. Eller var det den unevnelige elefanten i rommet…

Som barn var jeg ikke så opptatt av slik tankegang. Men det jeg var opptatt av var støttennene.

Noe så fantastisk.

Så planen min, når jeg ble stor, var å bli en elefant med store, flotte støttenner.

Nå ble jeg ikke det.

Jeg vet nesten ikke hva jeg ble.

Mer en potet, kanskje.

Jeg ble vel en utgave av et menneske i alle fall,  så ikke elefant. Et menneske som prøver å forstå at elefanten må tas stykkevis og delt.

I går møtte jeg noen som hadde blitt noe anna som fascinerer. 

Forfatter.

Disiplinen, kunnskapen…tror spesielt kunnskapen imponerer. Og ja, jeg vet om reachers, men likevel, likevel må du vite en hel del.

Troverdigheten.

Likevel; For en tid tilbake las jeg noen bøker av en forfatter som hadde samme måte å uttrykke seg på om det var advokaten eller uteliggeren som snakka, det ødela handlinga for meg. Så alle er ikke like fascinerende.

Men det å skrive…hva med tida, er det nåtid eller fortid-.

Hva med å skifte tid som et språklig virkemiddel…

Hvilken vinkling, skal en skrive allvitende eller bruke personlig pronomen.

Dette er så interessant, tror jeg har kunnet sittet i timevis og hørt på slikt.

Det var Mikkel Bugge som snakka om boka “Et liv forbi”, både av og med Helga Flatland. Jeg har ikke lest noe av henne, men nå skal jeg.

Veldig fin måte å avslutte en dag på.

Det vil si, da jeg kom hjem gikk jeg i full fart rundt huset, hadde lasta ned en app om hurtig gange i 10 minutter.

Skuffelsen var stor da jeg så at jeg hadde ikke gått fort nok, lenge nok, sjøl om jeg gikk fort mye lengre enn 10 minutter.

Derfor prøver jeg på igjen i dag, etter jobb.

Og mellom jobben og forfatterpraten, fikk jeg besøkt mor. Hun hadde vært alene hele helga og var sulten på folk. Hun var lite begeistra av at jeg ikke var sulten på sukker.

Noen få ganger kan jeg så klart-, men de aller fleste dagene må jeg likevel unngå søtt.

Det er faktisk ikke noe savn.

Hun forstår dette med forstanden sin, men følelsene forstår det ikke helt. Det er så knyttet opp i mot gjestfrihet og det å kose seg. Men hun venner seg nok til det. Glad for besøk var hun likevel.

I dag håper jeg å bli ferdig med det jeg skal tidlig.  For dagen skal nytes når jeg kommer hjem. Så fint vær som det er på årets første sommerdag.

Kanskje jeg skal ta fram solstolene, slange meg i den ene, med en bok…

Og litt elefant ble jeg likevel, riktignok uten støttenner. Men satser på at solstolen bærer meg i år også.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Uka ligger blank, eller nesten blank, foran meg. Og i morgen starter sommeren.

Her for noen dager siden gikk det opp for meg at det straks var sommer. Og det hadde jeg ikke tenkt på.

Ferie og slikt.

Nå begynner den å legge seg inn i kalenderen, etter og ha tenkt på hvordan det som skal løses, løses.

Tror jeg skal ha den lengste delen tidlig og en kortere i august.

Det tror jeg blir bra. Da har jeg en uke igjen til høsten.

Men i denne uka blir det ikke ferie.

I dag tenkte jeg bare jobb og så hjem.

Det er bare det at i kveld er det to arrangement. Og begge har jeg egentlig vil ha deltatt på.

Akkurat det går som kjent ikke.

Det ene et årsmøte i viltforvaltning og det andre et forfattermøte på biblioteket om når et liv er over.

Jeg har valgt det siste, tror det er veldig relevant for det jeg sjøl befinner meg i. Håper bare ikke det trykker på følelsene på et slikt vis at jeg begynner å grine. Det orker jeg ikke.

Jeg har kjent jeg har vært svakere i det siste, fordi det er så mye som skal ordnes i over alt – så litt slått ut.

Ellers er det ikke mange dagene til seminaret, det er så klart fryktelig spennende.

Så arbeidsuka mi vil slutte på torsdag denne uka. Og jeg kjenner allerede at jeg gleder meg til neste helg.

Nå er det bare å hoppe ut i det.

Holde seg for nesen å jumpe uti…om ikke bokstavelig.

Hva er din mest spennende oppgave i uka som kommer?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det blomstrer, skvakker fra reira og fra lia høres gjøken.

Bakom denne heggen henger fuglekasser på låveveggen. Det er kommet fugleunger.

Jeg tror nesten ikke jeg hadde registrert at det var en hegg som voks der. Men i dag tenkte jeg, jøss, det vokser en hegg her.

Jeg syns den er fin, om det ikke er så smart med et tre klint inn til veggen.

Kjente lukta. Av hegg.

Syrinene står i knopp. Har to stykker.

De ble planta samtidig og den hvite har vokst seg stor.

Mens den blå er liten og kommer med første blomster i år.

Jorda var mye grunnere der den står, fylte på jord i fjor for å få den til å vokse. Og i år serverer den første blå blomsteren.

Kjempekonvallene har en kort blomstringstid. Ved siden står det peppermynte, den syns nesten ikke ennå, men duften kjennes.

Og så er det de tre søtmispelene som holder på å bli tre tre, de har et overdådig blomsterflor.

Epletreet står også i blomst. Sarte og så nydelige.

Den egentlig misjonen var å sjekke plenklipperen, da jeg gikk ut. For graset vokser med et vilt tempo.

Plenklipperen ble tømt og fylt med nytt drivstoff.

Og under over alle under, den starta!

Jeg fikk klipt noe, men ble så forstyrra av all løvetannen som lyste opp.

Kan ikke bare meie dem ned-.

Så enden på lørdagskvelden var å plukke løvetann, knuppene steikte jeg – så sammen med stekt kyllingkjøttdeig og blomkål/persillerotpurre, ble den kveldsmaten.

For plenklipperen…den holdt til noen runder, da slukna den. Etterpå protesterte den på mer arbeid.

Jeg sender en stille bønn en eller annen vei for at den vil ombestemme seg snart.

Slik gikk siste lørdagen i mai blomstrende.

Håper på flere.

♥

Jooo, jeg måtte hjem. Fant ut det, etter en lang dag. Måtte bare det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så kjørte jeg gjennom myk vårnatt.

Hvordan skal en beskrive en vårhimmel sent i mai, en vårhimmel som lover sol neste dag. Denne fløyelsmyke evigheta som hvelver seg inn i horisonten.

Sjøen med krusninger som glitrer.

Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor vakkert det er.

Men det er godt å være hjemme.

Hjemme igjen.

Krølle seg sammen i stolen sin og vite at nå står bare en ting igjen, å legge seg.

Etter jobb var det feiring av fødselsdag.

Gledde med. Og det ble koselig.

Pizza og kake.

En dag med utskeielser.

Så våkner en til lørdagen.

En helt fri dag.

Håper dagen overrasker meg.

♥

For min del er det mye som med fordel kan bli lettere denne sommeren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke minst kiloa.

De er om dagen tyngende. Nesten som de får en i kne.

Men det er ikke det.

Sjøl om jeg nok har et lønnlig håp om at på sikt vil fokuset på mat også hjelpe til at livvidden krymper.

Likevel er det som jeg har skrevet tidligere, energien som må opp.

Helst energi opp og vekt ned.

Akkurat nå er det likevel noe annet.

Det er håret som gjør sommeren letter.

I går var det frisørbesøk.

Og det var litt av en dunge som lå att på golvet da saksa var lagt bort.

Da jeg satte meg i stolen sa jeg “gjør hva du vil, jeg er i dine hender”.

Og slik ble det. Hun fikk bestemme.

Håret ble ikke, som du ser, blått.

Men en grei forandring.

Godt å få gjort denne klippen.

Og så gikk dagens solrunde over himmelen. Jeg fikk gjort slik jeg skulle.

Nå står en ny dag på terskelen.

Før helg.

Deilige helg.

Har du noen fine og forunderlige planer for helga?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Heldigvis er det vår. Heldigvis er det fint vær. Heldigvis.

Noen dager må en klamre seg til “heldigvis”.

Vaskemaskina virker, for eksempel. Det er er godt.

Dagene er lette og lyse.

Det blomstrer.

Så en får fokusere på alt som er glede.

Det andre, det som hviler tungt på skuldrene en periode, det går over.

Heldigvis.

Så det behøver en ikke skrive om.

♥