BforB

Plutselig er det nok. Alt dette her. Sekken på nakken av levd liv. Må’ene og skal’ene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg sendte melding til frisøren.

Jeg må!

Fikk svar til slutt. Fikk også time.

Håret er for langt og hele meg er en tragedie.

Om den unge meg hadde møtt den gamle meg og forstått at dette var den unge som eldre…ja, da vet jeg ikke…

Men den gamle meg har akseptert livet. Ser andre verdier og aksepterer etter forholda nokså bra.

Slik vanligvis og oftest.

Men det blir nok.

Jeg tok fram kassene med sommertøy her om dagen.

Åpna dørene til klesskapet…

Kjente det, som en bølge kom det over meg.

All fornuft, all forståelse, all aksept, som jeg er bygd opp av, tok slutt. Det ropa fra mitt indre “kast”.

“KAST”!

Få alt dette bort.

Alt jeg har dratt på i tiår etter tiår, få det bort.

Jeg vil ikke ha all den fornufta, all aksepten av at det vart slik…jeg vil MER!

Dette livet mitt har blitt, det at jeg egentlig heller ikke kan gå til frisør.

Tror jeg gjør noe helt anna, fullstendig annerledes denne gangen, kanskje jeg skal farge håret blått?

Jeg orker ikke være for gammel til alt. Og det er vel meg sjøl som setter begrensningene…

Jeg vil kaste klær (ikke de jeg har på meg altså), klærne ligger der som et minne om all denne fornuft og alle begrensingene, stemmen inni meg som sier:  kan ikke kaste, kan få bruk for dem-.

NEI!!!!

Jeg vil ikke ha ikke bruk for alt dette gamle.

Så en dag i snarlig framtid skal jeg lage tre dunger. Kanskje med blått hår på hodet.

En dunge for ja, en for nei og en for kanskje.

Dungen med JA skal kastes, dungen med KANSKJE gåes igjennom en gang til.

NEI-dungen blir med videre.

Etter det håper jeg på nesten tomme hyller.

Frie hyller.

Fritt liv.

Skal jeg kaste de utslitte klærne også, dem jeg bruker hjemme, skal tro om de også må bort?

Får tenke noen runder på det. For det blir ikke i dag.

Det har jeg ikke tid til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vil ha en langhelg til. Med en gang! 

Men så banker det på døra, en ny uke står klar. Og jeg har brukt opp hele helga. Den var fantastisk full av den vakreste våren.

Nå må jeg ta med meg fotoapparat ut, tenkte jeg flere ganger.

Men jeg gjorde det ikke.

For egentlig gjorde jeg fint lite.

Jeg baka,  gjorde det.

Bakst av surdeig.

Flere bakster.

Det smaker godt, men spekulerer på om jeg blir luktende surdeig. Kjenner smaken lenge etter jeg har spist.

Lørdagen så jeg Meoldi Grand Prix.

Jeg koste meg. Likte flere innslag. Jeg som ikke har vært GP-menneske.

Ukraina.

Italia.

Latvia…minte meg om 80-tallet.

Jeg var også en tur på fjellet.

Sjekka løypa til StikkUt turen og fikk satt opp koden som skal stå ved enden.

Litt forskrekka oppdaga jeg at jeg stoppa å virke. Etter å ha trappa meg ned i gjørme, som vist seg å ha en slags uendelighet – foten forsvant til over kneet – stoppa jeg å virke.

Så jeg begynte å falle, to ganger deisa jeg i bakken. Så fra da måtte jeg konsentrere meg.

Heldigvis hadde jeg med en nabo, det var betryggende.

Vel hjemme sovna jeg med frost under ullpledd. Etter noen timer var jeg blitt normal igjen.  

Hage, ugress og slikt, har fått nyte freden.

Andre pinsedag etter enda mer baking, hadde jeg en avtale med mor. Vi skulle finne et sted å spise, men de få stedene som hadde åpent i kommunen hadde ikke det på menyen som frista. Derfor gikk turen til nabokommunen sammen med en lang retur i gjennom regn og sol.

Skikkelig godt med en boost med natur inn gjennom bilvindu.

Hav og fjell, turkisblå strandlinje og skyformasjoner, løvtre i alskens grønne nyanser, en grønn sky en fikk lyst til å kose med.

Da står uka klar. Med ditt og datt.

Litt slik hattifnatt.

Men det er årets vakreste tid. Ved siden av de andre vakre tidene gjennom et år.

Riktig fin uke :).

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen dager fri uten en eneste plan. Da kan jeg tenke. Og enda bedre, jeg kan skrive.

I siste innlegg her på bloggen, skrev jeg om at jeg skulle skrive om hva jeg er i gang med om dagen.

Ikke bare meg da.

Jeg jobber i en liten stilling som avdelingsleder på et museum. Så styret er absolutt med på det.

Og kommunen.

For akkurat i kommunen jeg bor i, er det mange hus som er bygd på et spesielt vis. De finnes andre steder også, men vi har mange av dem.

Jeg bor i en kystkommune og folk har her hatt mulighet til å overleve.

Noen av mine aner kommer fra dalstrøka, for å overleve var det mange som flytta ut til kysten.

Her hadde man sjøen og fisket.

Det var viktig å sette opp hus både til båtene de brukte og maten de fikk sanket inn.

Så det å sette opp naust til båter og brygger til mat, var viktig.

,

I kommune, og egentlig det som hørte til grensene til det gamle Nordmøre, er sjøhusa bygd med sval.

Regner med dere vet hva sval er.

Her har vi så mange av bygningene, at fylket har vektlagt dette som en nasjonal verdi i vår kommune.

Det har vært snakket om dette i mange år. Om de grå husa som ligger nede ved sjøkanten.

Tiden har forandret seg, de har ikke den praktiske betydningen lengre, som de hadde.

Og da skjer det, fler og fler forsvinner.

Faller sammen.

Fordi husa er i privat eie og mange ikke har interesse eller kapasitet til å ivareta dem.

Dette er bakgrunnen.

Om litt over uke skal vi ha et seminar. Ikke på museet, men i kultursalen.

Der kan vi samle en avgrensa mengde mennesker, om vi ikke får et smitteutbrudd. Spenning nok i seg sjøl.

Vi lever i den tida vi gjør.

Jeg har vært fokusert på å legge opp seminaret med “matnyttig” innhold. Nå er det på plass og jeg er i gang med å få folk til å komme for å høre på.

Også et spenningsmoment.

Ønsket er at det kan opprettes en interesseforening.

For med min lille stillingsprosent har ikke jeg den store kapasitet. Men er vi flere mennesker kan vi lettere få til ting.

Og en av de som jeg syns har gjort en veldig god jobb med å ta vare på gamle bygg, er Storfjorden Venner. De har tatt vare på gamle fjellgårder rundt Storfjorden og omland i 45 år. Så gleden var stor da de både ble engasjert og sa ja til å komme å fortelle om sitt arbeid med å få til det de har gjort.

En annen kapasitet er Jon Bojer Godal, han har skrevet bøker om kysten og har arbeidet opp en stor kunnskapsbase gjennom et helt liv. Så dato var lagt etter både han og ordføreren, som skal ønske velkommen.

Fylkeskommunen kommer med flere og Kulturminnefondet har sagt ja, sistnevnte må vi ta over Teams.

Ja, vi kommer også til å streame kvelden.

Ellers skal både styreleder og sjefen min si et par ord.

Håper også vi får tid til spørsmålssekvens.

Jeg håper dette fører til at vi kan få bygd opp en interesseorganisasjon som vil være kapabel til både praktisk rådgiving, dugnad og økonomisk hjelp, slik at vi kan greie å berge disse bygga for framtida.

Noen av de er så gamle som at de er datert til 1600-tall.

Senere har vi også plan om å få bygd opp en svalgangsbrygge på museet jeg jobber på. Både for dokumentasjon og forskning.

Så dette er hovedfokuset i min dag.

I går fikk jeg en melding; “har du husket på dugnaden”…. Det hadde jeg ikke.

Så da var det å få ut info om den på overtid.

Sommerens arrangement er nedskalert og nesten, må jeg si, nedprioritert.

Planen jeg lagde meg på nyåret med å få lagt inn gjenstander i digitalt arkiv før juni, er bare å vinke til.

Så dette er dagene min for tiden.

Men nå ska jeg nyte noen fridager.

Hvilke planer for pinsa har du, eller gjør du som meg…tenker å ha helt fri og nyte?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Mat er godt” har blitt en herming i vår familie.

Det var en uttale som kom fra mellomste, som satt igjen ved bordet i et barnefødselsdagsselskap da alle de andre barna hadde gått i fra bordet.

Ja, mat er godt.

Mye mat er godt.

Godt for tunga og godt for mye annet.

Men kanskje ikke fullt så godt for oss, alltid.

Jeg har alltid vært opptatt av mat. Jeg syns mat er spennende.

Men det kan godt hende mat er mye mer enn godt for meg.

Mat kan være både trøst og straff.

Hva vet en, og hva tror en om seg sjøl.

Vet jeg tror jeg vet, men det betyr ikke det samme som jeg gjør det.

Etter hvert som helsa har lugga har fokuset mitt gått bort fra de forskjellige verdens-kjøkken til hva spiser vi og hva er mat-.

Mat i forståelse av godt for oss, eller godt for meg.

Jeg har vært innom Gry Hammer og fermentering, og er kommet tilbake dit. Har bladd i en av hennes bøker. Akkurat nå står en startkultur og modnes for surdeigsbaking. For å bruke noe melbakst. 

Til 17. mai hadde jeg både fermentert humus og fermetert appelsinmarmelade på bordet. Sammen med suppe av brennesle og is av nyutsprungne rogneblad.

Gjengen min var hjemme å feira, her har jentene hentet nyutsprunget løv til å dekorere med.

Det ble nok litt sukker også, sjøl om det er fy.

Raffinert sukker hører ikke til i kostholdet mitt lengre.

Unngår også mest mulig prossesert mat.

Jeg har vært her før, i dette tankeregimet, men det er å få det helt inn i vanen er en utfordring. Gjøre dette til en livsstil.

Har også kommet over et konsept som heter Spis deg fri om matavhengighet, som starta med at jeg fant en podkast. Der skal det meste av søtt kuttes, og alt mel.

Foreløpig er det for ambisiøst for meg.

Matfokuset er med andre ord stort.

Hvordan fungere bedre, få opp en bedre bakterieflora i tarmen.

Slikt.

Og faktisk, den største drivkraften er å få mer energi, ikke vekt eller vondter.

Får jeg opp den, ha en bedre motor for drivverket, da blir jeg enormt glad.

Så dette er ett av mine fokus om dagen. I tillegg har jeg et gedigen fokus på jobben, kanskje jeg skal skrive om det neste gang.

Energifattighet og for travle dager for den energien jeg har, er ikke det beste for å produsere noe i bloggverdenen.

Men plutselig dukker jeg opp igjen… 

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En vårdag med fuglekvitter, det er åttende mai og Norges frihetsdag. Og så er det lørdag.

Jeg har fridag og skal nyte den helt. Og som i forrige innlegget der jeg skrev om helga, vil jeg i dag, i helga, skrive om midt i uka.

Eller kanskje mer et ukesresymé.

Kan være greit å dvele litt ved denne tida som raser forbi.

For å holde igjen. Kjenne på følelsene av dagene.

Så da starter jeg ved sist mandag, etter jobb gikk turen til Trondheim. For på tirsdag skulle jeg få sjekka muligheta til å få satt inn tann på stift.

Etter en “omfattende” undersøkelse som var en kort titt i munnen pluss røntgen, fikk jeg presentert regninga for både dagens besøk og hva herligheten vil koste.

Det er noe som ikke fungerer så bra når helse, framkomstmiddel og slikt, braker sammen. Og det har vært mye en periode så jeg avgjorde ikke der noe mer, må se på saken.

Dagen etter, vel hjemme, kom epikrisen fra forrige Trondheimsbesøk med uttalelse for å legge fram ved tannlegebesøk.

Og enda en diagnose-.

Da jeg sitter der inne i bilen etter å ha plukka med meg posten på tur hjem og åpner konvolutt og leser teksten, kjenner jeg tårene komme.

Fordi jeg er lei.

Lei av å feile noe.

At det skal være noe.

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er slik fryktelig ille, men noen ganger er det på sin plass med noen tårer. Som en ventil som får utløst noe i oss, uansett hva tårene kommer av.

Den nye diagnosen var sekundær sjøgrens. Så nå har jeg lest meg opp på det. Og jeg leser at dette syndromet, for det blir kalt det,  forekommer hos en tredjedel av de som har revmatisme.

Så da så.

Da måtte jeg få det.

Men jeg skal visst har rettigheter ved tannlegebehandling også, men ikke sjekket dette nærmere enda.

Ellers var det hyggelig i Trondheim. Veldig fint å møte jentene, overnatta hos den ene og hun var med meg da jeg hadde timen.

Resten av dagen, før jeg kjørte tilbake, var jeg sammen med den andre.

Opplevde det godt for oss alle. Alle har vi noe å stri med, inn i mellom. Og da er en prat godt.

Resten av uka har det vært jobb. Der gikk dagene i hovedsak med på å planlegge et seminar og et styremøte. Seminaret skal jeg skrive nærmer om senere, for det er så artig.

Slutten av uka var det mor sin tur til tannlege.

Så i går fikk hun dagen min.

Timen var ganske tidlig. Etterpå besøkte vi søstera mi. Før handling og hjem til mor. Jeg ble der over dagsrevyen, før jeg kjørte hjem.

Der fikk jeg noen timer med å se på serier, begge fra NRK; Rådebank og Familien Durrells greske eventyr.

Jeg lot dag bli natt og tok ett jafs av dagen i dag.

Og i dag…i dag er det helg. Så nå skal jeg fortsette med framtida.

Jeg har ganske bra kontroll på noe, om dagen, både bevegelse og at jeg nesten rydda bort inntak av hvitt sukker. Så det er bra og lover bedre for denne framtida.

Men det er nå vi lever.

Ha en super dag. 

♥

Ei helg med rust, med økser og spik. Ei helg med natur og overlevelstanken in mente. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tyrihans er en eventyrskikkelse, en tyrihans dugde ikke til andre oppgaver enn å passe ilden – står det.

I helga har min eldste vært heime, han har passa ilden og duger til ganske mye mer.

Hans store interesse om dagen er friluftsliv. I den interessa dukker også verktøy opp. Tau som er snurra sammen med forskjellige komponenter.

Klær og kvalitet.

Han går i dybden når en interesse oppstår.

Så en av helgas mål var å finne spik.

På lørdag bar det ut for å finne gaddj.

Et gammelt, tørka furutre.

Furu er fascinerende og vakre trær, syns jeg.

Har mang en gang tenkt å samle bilder av forskjellige trær, formene, variasjonene.

På lørdag gikk turen opp i skogen.

Og vi fant-.

Han tok med seg et par greiner og testa ut da vi kom heim. Det spraka og brant lenge i den biten.

Spiken, eller harpiksen, dufter også godt.

Minner meg om barndom, fjellturer og far som fant spik som vi tente opp med.

Midt i uka kan jeg melde om en riktig hyggelig helg.

To skeive bjørketrær tok han også ned. Trærne hadde irritert meg lenge, nå skal de bli ved til vinteren.

En helg der vi diskuterte og delte tanker.

Av og til er det fint at bare en av ungene kommer, kan ha fullt fokus på akkurat den ene.

Dette gjelder så klart alle tre.

Jeg er så glad for det gode forholdet jeg har til barna.

Jeg hilste på en av kollegaene til ene datteren her om dagen. Syns hun var hyggelig. Det var gjensidig, viste det seg. I tillegg hadde kollegaen kommentert at hun syntes datteren min hadde en ung mor…

Jeg lo godt av den kommentaren, for akkurat det kan en nok ikke påstå.

Alt er relativt, sa datteren – og det er helt sant.

Men jeg skal innrømme at såpass forfengelig er jeg at at kommentaren kveilet seg søtt rundt akkurat denne forfengeligheta.

Hva gleder deg å høre?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Energien kan brenne deg ut, som et bål som flammer opp og blir kvelt. Dette er en rar balanse.

Jeg har aldri hatt en ni-til-fire liv. Kanskje i noen ørsmåe perioder, med sommerjobb da jeg var ung.

Mye har vært og er spennende.

Og jeg blir engasjert.

Husker en periode, jeg hadde skrevet en historie som var snakk om å gjøre scenisk.

Til og fra, når jeg satt på bussen var fantastisk. For det første var jeg svært lykkelig, og det føltes som det brant inni meg.

En fantastisk energi.

For ennå lenger siden hadde jeg klart å få til en drøm,  en motevisning med mitt design.

Den følelsen da alt var klart og jeg slapp modell for modell ut til musikken og lyskasterne.

En intens lykkefølelse.

Jeg har nok en sirkushest i magen.

Mye av slike energier kan skape mer energi. Men det er så viktig å ha en slag balanse i dette. Er min erfaring.

I dag er ikke energien min så stor, da har jeg lett for å bli sliten og tom om jeg overdriver. Må passe på at jeg ikke presser for mye.

Det er virkelig ikke lett, for jeg vil så gjerne-.

Jeg vil egentlig så mye.

Så jeg har ikke lyst til å fungere etter begrensingene.

Men jeg må.

Likevel tenker jeg gang på gang, dette går nok bra-.

For hodet mitt har bestemt hvordan. Og da blir tida og alt det andre underordna.

Engasjement kan gi krefter, men det kan også ta.

Nå er jeg i gang med noe jeg syns er spennende. Og jeg kan snakke om det, føle jeg flyr når jeg får ting på plass.

Skrive en mail til, ta en telefon til, det og det…tenker tankene mine.

Og så plutselig har en gått over sin egen kapasitet.

Kombinasjon av folk, tåleevne og brenne for noe, er ikke lett å få rett forhold til.

Balansen.

Så da drar jeg hjem da, sundrevet i sjela og helt flat.

Ikke en gang våren gir glede.

For jeg har feildisponert.

Tror det jeg prøver å beskrive ikke er spesielt bare for meg, tror vi alle kan føle snev av dette.

Lyset for gleda var bare slukt i går. Egentlig burde jeg ha avslutta dagen lenge før jeg gjorde, men jeg hadde bestemt hva jeg skulle rekke.

Der og da, da jeg kom hjem uten glede, drog jeg fram det jeg kunne av det triste og mørke, for alt føltes bare håpløst.

Heldigvis skjønte jeg hva som hadde skjedd. At mest sannsynlig trengte jeg bare ei god natts søvn.

Jeg tok feil.

Det jeg trengte var å få på meg skoa å komme meg ut.

Svette litt.

Få opp puls.

Da jeg kom inn igjen var den indre situasjonen stabilisert seg.

Livet var ikke så verst!

Det var det som måtte til.

Nå er det straks helg.

I dag har jeg bare noen timer jobb.

Jeg får besøk og det er vår. Og dagen er nydelig.

Men kjenner du deg igjen i det jeg skriver om?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De siste minutta av dagen, er her. Snart er jeg i drømmeland.

En dag som starta med- og slutta med Teams møte.

Det siste er handla om at en ny StikkUt sesong står for døren.

Men det er nok en stund til en kan få sjekke tilstanden på stien.

For mye snø ennå.

Det var i fjor turen ble lagt opp.

Her er fra da vi stakk ut stien i fjor.

Når det er framkommelig, går turen inn i fjellet. Vi som er verter fikk en gjennomgang av det vi må huske på. Skilting, vern og respekt for natur og dyr.

Ellers starta dagen bedre enn på lenge, i hvert fall etter jeg sto opp-. Drømmene var kaotiske i perioden like før.

Fikk både meditert og tatt min lille solhilsen. Etter jobb har jeg tatt tre runder rundt husa. Så det her vart det progresjon i dag.

Dette var en kort rapport fra dagen.

I morgen er det en ny dag, det betyr at de siste minutta er brukt opp av denne.

Riktig fin tirsdag til akkurat deg!

♥

Ny grå dag der naturen har fylt på med snø. Men det har liksom ikke så mye å si.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Uansett er det vår, og jeg føler det godt.

Kanskje ikke så godt for fuglene som ikke finner mat. Må nok legge ut i løpet av dagen.

Kjenner et slags snev av energi, hjelper nok at kuttet i tommelen etter brødskjæring nesten har grodd. Kuttet vanskeliggjorde en masse, ikke minst å være i vann, til tross for om en tok på plasthanske.

I dag tror jeg det skal gå an å gjøre et utfall med vann.

Da uka starta var jeg faktisk fortsatt sliten etter forrige uke. Og da kontoret mitt var opptatt et par dager, tok jeg like godt og avspaserte. Så denne arbeidsuka ble svært kort.

Mandag hadde jeg time hos tannlegen, den siste tanna skulle bygges opp. Tannlegen har ikke tro på at den vil holde særlig lenge. Så da er spørsmålet hvordan dette med problema i munnen går.

Men torsdag hadde jeg time på St. Olav der munntørrhet skulle måles. Der kom det fram at jeg har lite produksjon, eller forstyrrelse av produksjon.

Ene øyet mitt produserte ikke tåreveske. Under undersøkelsen med å irritere øyet, var det like tørt.

Det kan nok virke som kroppen min jobber tungt nå. Men dette kan kanskje føre til at jeg har noen rettigheter angående tannbehandling, så når det først er gale så er akkurat det bra. Men vet det ikke sikkert ennå.

Leverprøvene mine var dessverre gått opp igjen. Nå har jeg ikke tatt sprøytene jeg tar for revmatismen på en stund, så da er det muligens ikke der problemet ligger. Jeg skyller alt på disse sprøytene, jeg syns de er forferdelige.

Begynte på igjen med den biologiske sprøyta samme dag som jeg kom hjem fra Trondheim.

Nå blir det videre undersøkelser og ultralyd av leveren. 

Sannsynligheta er at det er vekta mi, at jeg er for stor.

Leser på nett at det verken er bra å gå fort ned i vekt eller gå opp i vekt. Jeg har i den senere tida gjort begge deler. Leser videre at inaktivitet er det verste og at 1/3 av befolkninga sliter med fettlever uten å vite det. Og at dette kan før til sykdommer og for tidlig død.

OK…

Dette gir nok noen tanker.

Heldigvis greier jeg å komme meg ut og øke lengda på gåturen jeg har beskrevet tidligere.

Legen slo fast med, et smil, at dette ikke var nok, uten at hun visste lengda på 8-tall mitt.

Skjønner nok det, men tenker det er en bra start.

Alle tankene om dette og hvordan jeg tenker jeg må gjøre det, kan jeg dele når det er i godt i gang.

Men jeg kjøpte meg en bok som jeg skal følge med og notere HVER DAG.

Jeg syns egentlig det er et problem å følge med hvordan jeg har det, for egentlig er dette sååå kjedelig. Men det er snakk om helse og livskvalitet.

Jeg vil bare betrakte meg som frisk.

Likevel, tror jeg er kommet dit at jeg skjønner jeg må høre mer på hva som er det beste. Ikke presse meg igjennom. Gi meg sjøl plass i mitt eget liv.

Nå har jeg brukt nok tid på å kjøre utenfor veien i denne omgang, jeg må opp på den igjen.

Det er trist å miste faren sin og det har vært mye rundt det, det er trist å miste dyra sine og ja…slik er livet, gleder og sorger. De hører med.

Det har bare vært nokså intenst periode nå.

Men nå må jeg bare greie å ta et tak for kroppen min. Og på den lista står det mye, men jeg kan bare ta ett skritt om gangen. Og de skrittene kommer jeg helt sikkert til å skrive om.

Kanskje til det kjedsommelige…

Nå snør det så verden ute er helt hvit, og på radioen synger Lars Kilevold at livet er for kjipt og at det regner hele året.

Det er helt feil.

Det snør.

Ha en riktig god helg.

Er det noen som vil gå 8-tallet med meg?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg nyter og er lykkelig…for jeg er sulten og har laga meg en solid frokost.

I tillegg er det lørdag og ingen planer med andre enn meg sjøl.

Og slikt liker jeg.

Mor hadde nok ønska jeg overnatta, men vi hadde vært sammen hele dagen fra jeg kjørte henne til tannlegen om morgenen. Og jeg ønsket så å våkne til denne dagen hjemme, slik jeg gjorde. Får heller besøke henne snart igjen.

Vi har fine stunder sammen. Hun åpner seg opp om sine tanker og eg er åpen tilbake.

Om livet.

Om døden.

Om mennesker og utvikling.

Hvordan er alt dette…

Det har vært en aktiv uke og akkurat nå har jeg den ambisiøse plana om å skrive to innlegg på en gang. Jeg som knapt skrivet ett innlegg i uka. Men noe med å skrive en lapskaus av det som skjer.

Som vanlig har uka hatt innhold, kjør, tut og slitenhet. Så det skal jeg ikke dveler nærmere ved.

Men helsa førte meg til Trondheim tidligere i uka, og der fikk jeg tilbringe tid med mine nydeligste.

På tur til byen ble sønnen med, han hadde noen fridager og hadde et ærend. Han ble også over til neste dag, da han hadde planer om overnatting ute i snøkavet. Mellomste og sambo hadde laga mat, yngste og hennes kjære passa det også for å dele tid med oss.

Det som var ekstra hyggelig akkurat denne dagen var at en liten filmsnutt yngste hadde laga som ble lagt ut og der sønnen hadde musikken.

Som trolig den største fan’en av det barna mine bedriver, må jeg dele.

For jeg syns det er så morsomt når de får gjøre de tinga de ønsker.

Filmen ble lagt ut på Instagram, men deler den som ble lagt ut på youTube.

Fra Norges Brettforbundet og Trusetorsdag:

Alle mine tre er av den kreative sorten, begge vi som er foreldre er også det. Enn på hver vårt vis. Det er ikke like lett det som går på økonomi når en satser på kreative retninger.

Men noen lykkes der også.

Jeg prøvde, men hadde ikke nok tro og utholdenhet og valgte etter hvert en tryggere vei der jeg er ansatt. Om det er det eller livet slik generelt som gjorde at helsa mi svikta, kan en ikke vite. Men neste innlegg blir om helsa mi.

Tror det er veldig viktig å følge det en mener er viktig, sjøl om det ikke nødvendigvis fører deg inn i den materialistiske konkurransen.

Tror på å trives.

Det håper jeg du som leser også gjør.

En kan trives på mange forskjellige nivå.

♥