Jeg må ta meg sammen. Virkelig. Vi er snart midt i november.
Om litt over en måned snur sola.
Og så kommer jula.
Den bruker å komme uansett.
Etterpå er dagene blitt lengre igjen, når nyåret er i gang.
Tror det tar på å være sykemeldt.
Jeg prøver.
Kanskje prøver jeg for mye…
Kanskje prøver jeg feil…
I morgen tidlig skal jeg gå gjennom siste ukes resultat. Kan nok koste å legge om-.
I går spora jeg av, men hadde lov.
Føler heldigvis litt mer energi i dag, i går var det tungt. Og dagen før.
Hadde denne følelsen av at ingen liker meg, ingen ønsker meg, bare ønsker noe fra meg.
Og nå fikk jeg en tanke, dette kan ha med sykluser å gjøre.
Så må notere det meg.
For det er ikke like lett å finne sine syklusene når en har blitt såpass voksen. Men en skal fortsatt ha de, om enn i litt lettere form.
Da jeg var ung hadde jeg perioder at ‘ingen likte meg’, gjerne etter jeg hadde følelsen av at folk likte meg godt. Skjønte ikke da at det handla om hormoner. Skjønte etter hvert at dette handla om mensen. Men kvinnehelse ble snakka lite om på 80-tallet.
I dag er det snakka noe mer om, men lite kunnskap fortsatt.
Spesielt i samfunnet generelt.
Så kanskje gårsdagen var en gavepakke til meg for å finne mer ut av meg sjøl…
Oj og oj, det er fredagskveld. Og jeg er kommet hjem. Det er bare godt.
For dette ble en lang dag.
Våkna i stressmodus.
Prøvde i tankene å pakke alt inn i denne dagen. Skulle både det og det…, var tanken.
I går oppdaga jeg en regning som var borte og en annen jeg ikke visste om. I tillegg var sykemeldingen min kommet til ende, og det gjorde meg superstressa.
Så enda flere ting kom bort.
Da jeg skulle mose suppa var dingsten frampå stavmikseren borte. Jeg fant heller ikke igjen pennen som jeg nettopp hadde brukt.
Spekulerte på om en husnisse hadde flytta inn.
For enda flere ting har kommet bort i det siste.
Og så var plana å spise veldig få kalorier.
Starta dagen med mange telefoner.
Det er så mye å ordne.
Ringte firmaet for den bortkomne fakturaene, for å få sendt den digitalt. De var dratt på julebord.
Ringte til kirkekontoret, for den andre, den jeg fant, gjaldt festeavgift på gravene for besteforeldra mine. Det var far i sin tid som tok seg av dette.
Jeg har arva dette.
Sendte melding til alle de var besteforeldre til. Ingen av oss møtte de, de var døde begge, lenge før vi alle ble født.
Fikk ganske raskt svar fra alle, så nå er gravene berga for nye ti år.
Fikk melding om noe som var lånt til museet, så tenkte jeg måtte få henta det i dag. Skal levere tilbake. Henta med mor i samme slengen, hun ville gjerne være med på kjøretur.
Det var mørkt da jeg var ferdig på museet.
Fikk snakka med legen, to uker til med sykemelding.
Føler absolutt jeg trenger det.
Denne dagen viser hvor dårlig jeg fungerer.
Tur ut og mine minimum av skritt, som kanskje er noe av det viktigste, ble ikke.
Litt det samme i går, men fikk rydda bort ting i hagen.
Resten av helga skal være mer i ro.
Bør ha mer ro.
Jeg har rota i papir. Håper jeg greier å rydde i dette papiret. Få hodet mitt til å virke for å lage system.
Vi har passert halve uka, i går var det onsdag og den hadde en utrolig fin vri. Den må jeg dele.
Jeg tenker ikke å dele alle mine små turer på veien til å bli mer aktiv.
Men slik midt ut i uka er jeg fornøyd med min daglige innsats, om enn det ikke er de store målene jeg har satt opp.
Og har klart.
Så gleder jeg meg over det.
I går hadde jeg et møte jeg følte jeg burde være med på, en evaluering på Teams over sommeren. Altså jobb. Møtet varte ikke lengre enn 1,5 time.
Jeg starta gårsdagen med skuldrene heist opp.
Det var nok for mange ting som hadde satt seg på skuldrene og mors stemme om når jeg kom innover til henne, satt i hodet.
Så etter møtet var det nesten desperasjon rundt behovet mitt, ønsket mitt.
Jeg måtte UT!
Ut i sola.
SOLA!
Rundt meg var det skygge, jeg måtte lengre bort. Men ikke mer enn noen minutter i bil, så måtte bruke den.
Jeg kunne dratt på andre sida av fjorden, men der ville det bli skygge om kort tid. En annen tanke var opp til setra, men der er jeg mer usikker på hvor sola kolliderer med fjella.
Valget fall på grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, Brekka.
Parkere og gå ut i et vell av solskinn…
Det var fantastisk.
Gikk over veien og inn i terrenget der landskapet er kupert flatt.
Lett å gå og verden åpnet seg opp for bevegelse og muligheter.
Skyggen min var lang.
Jeg gikk beint mot sola, en fråtsing av å få mest mulig sol rett i ansiktet.
360° utsikt er godt, ingen grenser, bare muligheter.
Plutselig reiste et fjell seg foran meg.
Så en sti opp i bratta, men fant ut at dette ikke var dagen for klatring. En mulighet det også, bare ikke på denne turen.
Men en annen dag kan jeg prøve å komme opp.
For jeg hadde en av to dager i uka, etter plana mi, med lavt kalori-inntak.
All den sola, det var så godt faktisk å bli blenda, se den speila seg i små tjern.
Gå rett i mot den uten å se.
Labbe vei i den myke vegetasjonen, på dette platået av lykke, gå framover og få utsikt ned mot fjorden min.
På det neset til venstre bor jeg, har jeg mitt rike.
Et rike som ligger i skyggen når vi er kommet ut i november.
Når jeg snudde meg og gikk den andre veien, så jeg ned i Sengsdalen og Sengsdalsvatnet og innover i Heim kommune, som ligger i Trøndelag.
Med sola i ryggen gikk jeg tilbake, den traff lange strå som sto steile og nok følte seg sterke, før snøen vil legge de flate, om litt.
Og visna gras som lager struktur og komposisjon på bakken.
Turen var over med dagens skritt samla inn og med masse sol i sinnet.
Hjem til enkel middag og etterpå tur til mor.
Som hørte dårlig.
Satte lapp på døra om at det måtte huskes på å ta og sette høreapparatene på lading.
Jeg var der til de kom fra hjemmetjenesten og fikk vite at dette hadde vært tema på møter, at noen glemte å utføre dette. Mor greier ikke huske hva de har gjort eller minne de på.
Hun liker ikke at hukommelsen er blitt så dårlig.
Ser mulighetsrommet hennes minker.
Det er trist, men slik er det.
Hjemme igjen hos meg sjøl var det bare å gå sulten rett til sengs.
I dag har jeg en nogenlunde normal matdag, ut fra min normalitet.
Uka er i gang og jeg henger etter. Så i dag tar jeg for meg gårsdagen.
Tanken var at jeg skulle ha tid og endelig ta noe av den tiden her inne.
Lese meg opp hos folk.
Men så bare løp denne tiden forbi meg.
Starten var likevel fin, jeg fikk gjort det jeg skulle.
Laga meg en bærsmoothie, for en av forutsetningene mine er å spise mer bær. Og jeg har en del nedfrosset bær i fryseren, så da er det berre å kjøre på.
Etterpå ble den en tur ut.
Ned til sjøen i dag.
Det regna.
Liker så godt å se sjøbunnen, steinene, så fikk lyst til å bare samle alt jeg så i bilder.
Fjøra viste seg fram.
Alt tanget fascinerte meg.
I form og farger.
Oppe igjen var det å ordne seg til kvelden.
Kom meg avgårde til foredraget.
Fødehistorien.
Det triste var at de kom lite folk.
Foredraget var interessant.
Og jeg skal egentlig ikke jobbe når jeg ikke skal jobbe.
Det var mørkt da jeg var hjemme. Så blogg fikk være blogg i går. Men jeg fikk utretta det jeg skulle. Og da er det veldig greit å avslutte dagen.
For jeg må stramme opp meg sjøl. Så i de neste seks ukene vil jeg kjøre etter en plan.
Jeg vil ta uke for uke.
Mandagsmorgener skal jeg sette opp en plan for uka som kommer samtidig som går gjennom uka som har gått. Spennende for meg og sikkert kjedelig for deg. Så dette var advarselen om disse innlegga for deg som ikke er interessert.
Grunnen til å gå inn i perioden er flere:
Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (har en uke med sjukemelding igjen)
Få opp energien
Bedre form
Booste stemningsleie
Vektnedgang
Bildet er tatt av G Lopez fra Pixabay
Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**
Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil jeg ikke innta først måltid før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil jeg ha normal frokost. Mer bær inn i kostholdet. Jeg vil kjøre dager med vegansk og vegetarisk kosthold. Sukker skal bortimot bort.
Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.
Noe av det viktigste jeg får opp er bevegelse, slik at Tibetanske riter skal inn på programmet og at jeg hver dag må over minimum 2000 skritt, noe som fordrer at mobilen min er med meg der jeg ferdes. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon. Men første uke får dette holde.
Både mentale øvelser og meditasjon bør inn som en rutine. Første uke er det bra alt som er mer enn ingenting.
*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier
**Spise innen 8 timer og faste i 16 timer
Så er det ukens plan:
Mandagen
Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – rester brokkolispaghetti – fødselsdagsselskap
Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut
Tirsdag
Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – middag – te+bolle
Bevegelse: TR, tur ut
Onsdag
Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal
Bevegelse: TR, tur ut
Torsdag
Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag
Bevegelse: TR, tur ut
Fredag
Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal
Bevegelse: TR, tur ut
Lørdag
Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl. 15 brød – kl. 18.30 middag
Bevegelse: TR, tur ut
Søndag
Mat: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk
Bevegelse: TR, tur ut
Oversikta er enkel, må prøve meg fram og ikke legge for mye inn i starten.
Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har gått. Disse seks ukene framover mot jul blir en prøve med å øve.
Ett eller annet sted sporet jeg av. Begynte å bli sulten i tre-tida og kokte meg en kopp te, grønn te.
Planene var så gode for denne dagen og dagen starta bra.
Fokuset var på plass.
Skulle jeg også ta fram igjen de Tibetanske Ritene, tenkte jeg.
Ut å gå skal jeg…
Men altså, jeg sporet av.
Tanken på å slå på maskina nede, for å se jobberelaterte ting eller kanskje også dra til sentrum.
Den forsvant.
Jeg er sykemeldt, tenkt jeg og den tanken var det eneste jeg fikk hvile i.
OK, så var det slik da.
La fram min stranda posisjon for mellomste og hun var full av forståelse.
– Da skal du ikke gjøre alt det andre, sa hun.
Fant ut det var den beste plana.
Ikke mikse og fikse mer mat, bare ta pizzasnurringer ut av fryseren og se ferdig en serie jeg fant i gårkveld; Ordiner People på NRK, den kom ut i 2020.
Jeg satte på komfyren og la inn snurringen, de var litt små…
Tok på meg sko for å henta opp en bossdunk, det hadde vært papirtømming. Da jeg var nede ved veien fant jeg ut jeg også kunne gå bort til postkassen.
Sto litt og tenkte meg om, det begynte å bli skumt og jeg var uten refleksvest.
Men ingen biler var å se verken den ene eller andre retninga, så jeg strena i vei.
Kom akkurat fram da det kom biler i en lang rekke. Venta til alle var passert og rakk meg tilbake.
Oppe lukta det kanel. Fryktelig hvordan den kanellukta satt igjen etter jeg bakte kanelboller eller snurringer for en stund siden, tenkte jeg.
Det var da jeg tok en bit, en bit uten saltsmak, at jeg skjønte fadesen.
Jeg hadde tatt ut kanelsnurringer.
Fant en annen pose og tok opp nye snurringer og la de i komfyren.
Lo litt av meg sjøl som laga surr i snurrer.
Tok de ut igjen og gjorde meg klar for serien.
Tok et bitt av snurren -.
Den samme søte smaken med kanel.
NEI…
Det burde egentlig ikke gå an å gjøre samme feil to ganger, men altså, det lå en pose til i fryseren med frosne kanelsnurringer.
Jeg frøs ned igjen rubbel og bit, dvs., ikke de jeg smakte på.
Pizzasnurringene lå lengre nede i en skuff.
til slutt lå de på en tallerken sammen med en kanelsnurring.
Går det i surr med alt dette snurr?
Jeg fikk i alle fall satt meg ned til slutt, så ferdig resten av episodene.
Jeg gråt og jeg lo.
Jeg var forelska.
Etterpå følte på abstinens, fantes en 2. sesong?
Og det kan se ut som at det kanskje kan gjøre det, men fant ikke noe mer konkret.
Kjenner du til «Ordiner People, skrevet av Sally Rooney?
Bøker om de bare er en lydbok, er noe jeg trenger. Plutselig åpner den verden seg som du har loffa rundt i utkanten av en stund.
Eller…
Mer riktig blir en lei inn i mellom.
Av fokuset.
Når alt skjer og ikke slikt en ønsker. Da blir en lei.
Og det må en ha lov til.
I går ble jeg ferdig med 80-tallet av Ketil Bjørnstad. Jeg er ferdig med 60-tallet og 70-tallet hans tidligere. Nå får neste tiår vente. Så jeg leite etter en ny bok, ny lydbok.
Kjente jeg ikke orka skjønnlitterært, vurderte både Lars Mytting og Jon Fosse. Sistnevnte har jeg ikke lest noe av og tenkte at det vil jeg etter han fikk Nobelprisen i litteratur.
Historisk var jeg innom både vikinger og menneskets tilblivelse. Tenkte også på numerologi eller tarot. Fant bare engelsk litteratur og det orka jeg ikke gi meg i kast med.
Men så…
Helserevolusjonen av vitenskapsjournalist Maria Borelius dukka opp, og den var riktig å gå i gang med.
Den handla om betennelser, inflammasjon og kom ut 2020.
Følelsen av å stramme opp et reisverk kjenner jeg dukker opp, en justering, når jeg begynner å «lese”.
For det jeg hittil har møtt på i boka er mye av det jeg prøver på. Men slik som sukkerinntak har sklidd mer ut, har både lys sjokolade i hus og har spist sveler i det siste.
Verstingen; sukker.
Legger merke til at når det er for mye og mangt i denne tilværelsen min, kan jeg bli desperat usunn. Mister noe av kontrollen, som jevnt over er nokså bra.
Er nok en følelse av at nå ‘dør’ jeg, alt er så ille, jeg må pakke innpå med feit og søt MAT!
For å OVERLEVE.
Slik blir det når jeg opplever for mye som peker i feil retning;
sykemelding sammen med alderen…hva med yrkeslivet,
økonomien som absolutt er påvirka av kostnader og renter – slik at jeg er redd jeg har fått et negativt budsjett å klare meg med,
energien som tar fra meg evnen til å fungere sammen med denne dumme u-helsa.
– Har du vondt, sa mor i går.
Jeg har lenge hatt startproblemer med ett eller anna i hoftene. Jeg ruller meg avgårde i oppstarten, bikker. I helga da jeg ikke en gang greidde å holde tannkosten min, fingrene var rett og slett ikke til bruk, å gripe var bare skikkelig vondt. Og ryggen som heller ikke er venner om dagen.
Når en legger sammen dette, med noen menter over, da går det også på humøret løst.
Da kommer spørsmålet; er jeg bare å kaste i boss?
Så lydboka var nok vitaminpillen jeg trengte.
Ser igjennom det en bør spise og det en ikke bør spise.
Jeg er faktisk tett oppunder, bare noen justeringer.
Nå lager jeg det meste av maten fra grunnen, det skjer nesten aldri jeg kjøper ferdig middager – men jeg kjøper buljong.
Prøver å handle økologisk, når det finnes.
Har mye av matvarene både i kosthold og kjøleskap.
Ser at jeg kan øke inntak av bær. Kutte ned noe smør, sjøl om det smøret som er anbefalt ut fra Keto-tanken er det jeg bruke, Rørossmør.
Har nesten aldri kjøpt lettprodukter og har hørt ved flere anledninger at det ikke er heldig for kroppen.
Prøver også å lage pålegg, men kjøper hvit godt lagret hvitost.
Men det er alltid noe en kan strammes opp.
Lydboka er jeg bare så glad for dukka opp.
Ingefær er noen av de produkter som blir anbefalt, en shot i starten av dagen er anbefalt.
Nå har jeg allerede laget meg en shot med ingefær og sitron, tok også oppi litt helpepper også, for det ville hjelpe på opptaket av stoffet en trenger.
Tenker å fortsette med en smoothie med bær og yoghurt. Skal lage meg noe som er fermatert. Mat som er bra for tarmer. Drikker nesten daglig et glass kefir.
Tenker også på jula, den vil nok innholde mye av mat som ikke er av det gode. Men får tenke at jeg øver meg mer bevisst fram til den. Så er det skikkelig fokus igjen etterpå.
Det blir så spennende om jeg får bort mer av vondtene jeg har kjent i det siste, spent på om humøret vil bli påvirka. Alderen kan jeg ikke gjøre noe med, men fokuset kan jeg gjøre masse med. Fugler og hus blir kanskje også et lettere problem.
Faktisk har jeg ikke hørt noen pikkende fugl i dag. (Men før innlegget ble klar til å postes, hørte jeg den forbaska…)
Takk og lov for at jeg kom over denne boka.
Den var nok på sin plass.
Og det er så klart ikke bare maten som må til.
Er du veldig opptatt av kosthold, tanker og bevegelse?
Så har vi passert over til årets nestsiste måned. Snart et år til i minneboka.
Mor skvatt uten lyd da jeg åpna døra…
Hørte tv’n sto på da jeg kom inn.
Ikke var hun i stua eller på kjøkkenet, ikke på badet. Sprang ned i kjelleren, lyset var slått av i vaskekjelleren og vaskemaskina tikka seg akkurat ferdig med en vask, da hadde jeg knakka på døra for at hun ikke skulle skvette.
Gangen bort til der veden er var også lyset av.
Hvor var hun?
Hadde hun gått ut…
Jeg løp opp igjen, soveromsdøra var igjen og jeg åpna døra…
Ansiktet som snudde seg mot meg var vilt forskrekka.
Hun hadde ikke hørt noe.
Jeg fikk telefon fra hjemmetjenesten tidligere på dagen, om at de som hadde vært hos mor i går kveld hadde glemt å ta ut høreapparatene, så hun som kom hadde tatt de ut og satt apparata på lading.
Jeg fikk satt de på plass. Hadde tatt med sveler – men først måtte mor få middagen sin.
Så satt vi å venta da, på at den skulle komme.
Helt til jeg kom på det var onsdag. Mor fikk middag dagen før og den holder til to dager.
Heldigvis rakk jeg ikke ringe for å etterlyse maten, det hadde vært flaut.
Jeg fikk varmet opp maten, hentet en sekk med ved.
For i dag var det kaldt inne fordi temperaturen ute steig, da slår kulda inn.
I dag ble temaet hvordan få lærdom og det å ikke dømme.
Fryktelig vanskelig, men svært interessant tema.
Jeg er ikke flink til det, men øver meg.
Dagen hadde blitt kveld.
Jeg fikk rydda bort kaffekopper og sagt «ha det bra».
Nå har jeg vært hjemme noen timer, sett Dagsrevyen på etterskudd, tent opp i oven og snakka med folk både på meldinger og telefonen.
Det har vært en fin dag, en rolig dag, en dag uten krav.
