BforB

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det banka på vinduet. Jeg så ut, der satt en kjøttmeis. Og jeg kjente den dårlige samvittigheten fikk meg til å reagere.

Jeg fikk henta fuglematen og fikk den ut. Hørte samtidig fuglesang fra trærne rundt og spekulerte på om de egentlig sang i bortimot ti minus. Eller var de så glade…

Slik kan en aktivisere tankene sine.

Jeg er midt i denne uka med ferie. Den har ikke vært effektiv, slik jeg så den for meg.

Trodde det ville bli et hvitt lag over tilværelsen, av mel.

Jeg fikk bakt noen brødsorter, tre typer for å være nøyaktig. Da sa kjøkkenmaskina takk for seg, med en røyksky.

Det vil si, den fortsatte å gå mens det røyk og røyk gjorde det lenge etter jeg har slått den av.

Får låne mor sine, en gammel Kenwood fra tidlig 70-tall og en eltemaskin. Jeg kjøpte min Kenwood i rundt århunderskiftet…sier kanskje litt om kvalitet, eller kanskje sier det bare noe om meg. For i i går greidde jeg å ødelegge vannkokeren, jeg skrudde den på uten å ha vann i den.

Ganske kjedelig, så vant med å ha den og bruke den.

Sannsynlig ingen vits å reparere noe av dette og det er irriterende.

Nå har det vært en jevn, kald temperatur, men i dag skal den stige og det er meldt snø.

Jeg skal om litt ta med både mine og mors føtter, ja, resten av oss også, til time hos fotterapeut.

Mor bor fortsatt i bratta, i verste fall kommer jeg meg ikke opp. Har kommet meg opp to ganger nå, fordi det var kaldt og sandstrødd.

Så dette er dagens spenning.

Men har snakka med en nabo, så har en backup plan, men likevel…

I morgen skulle mor til tannlegen, det er også meldt snø hele dagen…så den timen ble utsatt.

Det er nok tvilsomt det blir brøyta opp veien til meg også i morgen.

Så slik er det her.

På en måte blir jeg utslått når det blir så kavete.

I går skulle jeg på besøk og gledde meg til å se Heidis verden, men måtte bare utsette turen. Er liksom tappa av energi, tror kulde og strev er en dårlig kombinasjon.

Så da blir jeg fru Sporadisk her inne.  

Jeg fikk tømt noen hyller og vaska både oppå de og kjøleskapet og fyseskapet. Kan bare si det var på høy tid.

Ser tid og vei må til å tas inn i handling.  

Da ønsker jeg meg sjøl lykke til med kjøring, bil og komme fram.

Ønsker deg også en god vei gjennom dagen.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kalde dager, snø og frost. To uker til juleaften.

Lørdagskvelden er i hus.

Jeg har vært utenfor huset det meste av dagen.

Nå er jeg hjemme.

Jeg er framme ved en uke ferie etter travle dager.

Godt å være her, ved ferien og hjemme hos seg sjøl.

Det har vært en innholdsrik uke.

På torsdag tenkte jeg meg innom kontoret før avskjedsmiddagen på ettermiddagen. Det ble til at jeg dro direkte. Rygga bilen ned til veien etter spora jeg hadde kjørt opp kvelden før.

Nede ved veien sto jeg bom fast, snøkanten etter brøytinga langs hovedveien var ikke til å komme seg over.

Det er da en kjenner på at det er vinter.

Vinterens negative sider.

Jeg var ikke akkurat kledd for å måke snø.

Prøvde ruggeteknikk, fram og til bake.

Jeg er så lei av å kjøre meg fast i denne veien.

Ved et under kom jeg meg fri.

På tur inn mot sentrum spekulerte jeg hvordan jeg skulle angripe dette.

Han som skulle brøyte har blitt syk, skulle jeg kontakte han eller kona, skulle jeg bare høre med noen andre -.

Etter middagen traff jeg kona tilfeldig og fikk vite det var traktoren som hadde streika, og at de hadde hørt med en annen som skulle brøyte opp. Inn til videre greier han som tok på seg brøytinga å brøyte, og at de skulle si i fra om det ikke gikk. 

Da jeg kom hjem var veien brøyta opp og dagen etter var den enda bedre brøyta, da hadde nok han som hadde tatt på seg dette vært der.

Men etter molinga med å komme seg ut på veien virka det som bilen hadde blitt litt skadd. Så en varseltrekant på display’et, motorbeskyttelsen under hadde falt ned og slura ned i veien, en av pærene i lyktene hadde gått.

Fikk time på verksted på fredag. Prøvde å forandre timen til etter jobb, men det gikk ikke. Grudde meg til å gå ned den lange, bratte veien og etterpå opp igjen til verkstedet.

Hadde liten lyst til å falle i den trafikkerte bakken, på glatta.

Heldigvis hjalp en kollega, hun kjørte meg ned.

Da bilen var ferdig kjørte søsteren min meg opp.

Så med litt med trøbbel inn i mellom er man i gjenge igjen.

Planene om å sette deigen til smultringer i går ble det riktig nok ikke noe av.

Ikke i dag heller, for den del.

For i dag ble strømmen kobla ut fra ti til ett på grunn av noe arbeid på ledningsnettet. Bestemte meg derfor å kjøre til mor, hun hadde vært aleine i hele går.

Som tenkt, så gjort.

Tok med meg et brød jeg har bakt, hvit geitost og mandarin.

På tur innover hører jeg på lydbok, har meldt meg inn i Storytel for å prøve dem. De hadde i det siste annonsert for en bok. En bok jeg hadde tenkt å lese.

Denne boka treffer meg skikkelig, inn i mellom kommer tårene. Jeg kan skrive om boka senere, her på blogg, når jeg er ferdig med den.

Snakka en del med mor om den da jeg kom til henne.

Tror hun også ble berørt av det jeg fortalte fra boka.

Ellers ble jeg der hele dagen og det var mørkt da jeg kjørte hjem.

Mor syns det var så godt med folk rundt seg, så hun strålte.

Nå må jeg bruke resten av helga til å tenke og få ting gjort fordi det snart er jul. Men ikke i kveld, i kveld er det full avslapping.

Jeg har også laga meg karameller. Hadde behov for noe søtt.

Lager du deg karameller noen gang?

♥

Så er jeg på plass i stolen min, trøtt og mett. Og en tanke klar til å avslutte dagen.

Nesten nettopp kommet hjem. Etter en strabasiøs tur gjennom snødrev og veier som fort kunne fått bilen til å tatt seg en svingom.

Nullføre og sludd er ikke det jeg er mest begeistra for i bil.

Det duska gyngende over havstykket, i går som i dag.

Tenkte meg oppom mor og la opp til et besøk. Veien helt opp var ingen sjanse for å kjøre opp når det er slik som i dag. Det kan være plass til et par biler i bakken nedenfor, men i dag var plassen okkupert av en bil, en stasjonsvogn. Jeg prøvede både å parkere foran og bakom, men denne bilen hadde plassert seg så midt i at det ikke var mulig. Så jeg måtte bare begi besøket, for skulle jeg finne en parkering helt nede ved hovedveien da ble det for langt å gå opp igjen. Og etter to dager med arbeid var jeg for sliten.

Det var bare å komme seg hjemover.

Heldigvis gikk resten av turen både etter brøyta vei og uten snøfokk.

Veien opp til meg var ikke brøyta. Men under over under, jeg fikk pressa bilen opp til inngangsdøra.

◊

Jeg kom også bare til inngangsdøra med skrivinga mi i gårkveld også. Det var bare å avslutte for å legge seg.

Nå har jeg hatt to fine dager før avslutting av skriving i går kveld.

Vil skrive litt om det.

Da jeg kjørte ned til Hustavika tirsdags morgen hadde det begynt å sludde og det blåste.

Å kjøre over Atlanterhavsveien i sjøsprøyten er helt fantastisk.

Hadde mest lyst til å hoppe ut for å ta bilder. Men måtte bare komme meg dit jeg skulle.

Hustadvika Havhotell var et nydelig møte.

En hørte donnet fra Hustadvika.

Det ble to fine dager med mye god mat.

Omtrentlig alle som er med der jeg skal begynne å jobbe, var der. Temaet var både et nytt kulturbygg som skal komme og oppgaver slik at vi skulle bli bedre kjent med hverandre.

Og så må jeg dele bilder fra hotellrommet, med en av de bedre senger jeg har sovet i.

Følte meg som Jeppe i baronens seng.

De hadde nettopp pusset opp, fikk jeg vite da jeg ga tilbakemelding om min opplevelse å føle meg ivaretatt som gjest.

Nå går en ny dag videre.

I dag er det avskjedsmiddag i jobben min. Så da fortsetter jeg ut i planene mine.

Ønsker en fin torsdag.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da er jeg i gang med uka og kofferten er nesten pakka. Håper bare morgendagen ikke er helt på glattisen…

Når en først er i gang, så er en i gang.

Dagen her er over.

Den gikk slik litt skrensende.

Før helga la jeg inn ganske mange dokumenter som skulle skrives ut i dag. Tror du ikke de hadde falt ut av minnet til skriveren i løpet av helga, det kunne skje fikk jeg vite. Så det var tilbake og få lagt alle inn igjen.

Kjente slikt jeg ikke vil kjenne og som jeg har kjent mange nok gang på tidligere; stress.

Og før dette skulle jeg ha et møte i Teams over mobilen i fart. Så falt nettet ned der jeg var, men faktisk greidde jeg å ta det greit nok.

Da jeg fyker ut dørene håper jeg at alt jeg trenger til møtet er med meg og kjenner jeg har puls. Nå var jeg usikker på veien bortover, om det var glatt, så det var bare å holde seg i skinnet og ikke la stresset ta over.

Så var jeg framme og kunne senke skuldrene.

Etter møtet skulle vi spise, så møtet var lagt til der vi skulle spise…eller vi fikk lov til å ha møtet der.

Jeg har skrevet om Tustna Ladestasjon før.

Kjenner det når jeg kommer inn i lokalet, skuldrene ramler ned, pusten går dypere og jeg bosetter meg i meg sjøl.

Og i en slik atmosfære går alt greit.

Så møtet gikk veldig fint, vi var ferdig i løpet av litt over to timer.

Maten etterpå var nydelig; pinnekjøtt kokt i øl, oppå potet og hjemmelaga is med lokal honning i.

Og mett…jeg var mett i timer etterpå.

Framom mor på returen, drakk to store glass vann og henta opp ved.

Ute igjen hadde det lagt seg et lett lag sørpe.

Når en er i fint driv etter slike veier og passer flere steder hjort som står helt inntil veien i ro, da tenker jeg på at jeg er heldig.

Hjort på panseret er ikke et ønske.

Så var jeg hjemme, koka meg vann til te, fant fram klær for å legge i kofferten.

I morgen går veien litt lengre sør, et sted jeg mange ganger har tenkt at jeg måtte ta en tur. Nå får jeg det i jobbesammenheng.

Det blir også middag i morgen kveld, men har ikke bestemt antrekk til den ennå.

Uka er med andre ord i gang. Og jeg håper ikke det er alt for glatt og alt for mye snø i morgen. For da må jeg stå opp tidligere…og nå ser jeg klokka er mange nok til at tidigere blir for tidlig. Derfor må jeg fortsette med det jeg skal.

Hei og hå, med alle gode ønsker for morgendagen…eller dagen er alt i emninga-, fin dag til deg.

Hva er din viktigste plan for dagen?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mange typer latskap. Tror jeg er skrivelat.

Aldri hørt om det.

Det ordet-.

Men tror det må være noe.

Jeg spacer så lett ut. Kan snakke med noen på messanger, så må jeg plutselig sjekke mail, som jeg ikke orker å lese. Tenker jeg skal lese forskjellig på nett, men fokuset detter ned etter første setning.

Så antakelig er det ikke bare skrivinga…

Jeg er ufokusert.

I går hadde jeg juleplaner, om baking og slikt.

Jeg fikk tatt noen melposer og satt ut på kjøkkenbenken. Da var fokuset borte. Jeg skjønte at det var som å bestige et fjell å bake det brødet. Så jeg landa i en stol.

Før jeg la meg spekulerte jeg på om jeg holdt på å bli syk. For jeg var snufsete. Fant ut at dagens planer måtte skrinlegges. Skulle på et foredrag.

I dag var snufsinga over og jeg har bakt de to brødsortene som sto på lista i dag.

Foredraget måtte jeg bare la passere.

I morges var skyen mørk over meg da jeg våkna. Helt uten grunn. Ja, jeg har en hektisk uke. Men har tenkt å stå i den.

Er bare litt lei av meg sjøl.

Og med disse orda avslutt jeg denne søndagen enda et skritt nærmere jul.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En god tradisjon kan ikke brytes, og den er å skrive her om midterste. Akkurat i starten av desember.

Gratulerer med dagen din <3

I dag skal du feire siste året i tjueåra dine.

Denne tida som går så for.

Jeg skrev om dagen din første året jeg blogga her, første året etter du passert tyve her og slik fortsatte jeg.

Så vil linke alle disse åtte åra, åtte linker for da du fylte 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28.

Og i år er du framme med ditt 29. år.

Du er en forundringspakke.

Uforutsigbar og lever med hjertet.

Sterk og sårbar.

Og du er modigere enn de fleste, ikke mange som legger ut på en reise helt alene som 20 åring.

Du kaster deg ut i livet uten fallskjerm.

Jeg er nok kanskje en av dine største fan med alle de små snuttene du legger ut.

Vil dele noen av de her i dag, lenge siden jeg har gjort det nå slik passer det bra syns jeg.

Deler fra Instagram, men da du la ut denne på TikTok , syns det var artig d fikk over 18k visninger.

Denne syns jeg er artig både musikalsk og fordi du viser noen av klærne jeg har laget.

Likte godt respons du fikk her, også på antrekket jeg har laget da du viste denne.

Og denne skriver du om en opplevelse da du var på reisa di, jeg hadde for så vidt grunn til å være redd.

Frustrasjoner du deler med denne.

Litt samfunnskritisk eller bare litt tull.

Og ellers er det mye en kan reflektere over, kommunikasjon for eksempel.

Mange flere ligger ute og jeg tror du vil fortsette med å produsere disse snuttene dine. 

Ønsket ditt er nok å kunne jobbe i en mer kreativ retning. Jeg håper så du skal klare å få til det du vil.

I dag har du dagen din, artig å se bildene du sendte av hvor fint du og din kjære har ordna.

Så veldig koselig ut.

Ønsker dere en veldig fin og god kveld.

Mange klemmer fra mamman din<3.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ganger bli dagen for lang. Så lang at jeg må holde meg unna det meste…

Når dagen blir fra klokka ti om morgen til seks om kvelden, da føles den lang. Spesielt fordi de fleste torsdagene jobber jeg bare tre timer, tre timer på biblioteket.

Nå har jeg to dager igjen.

To dager…

Jeg er glad i bøker, men noen ganger, når jeg er veldig sliten, syns jeg de kan være krevende. Krevende å finne plassen den skal stå alfabetisk. Når en nesten ikke ser hvilke bokstaver som står bak på boka eller hvilke tittelen. Når jeg har feil briller på nesa, eller ingen briller…og hylla kanskje er helt nede ved golvet. Og når ryggen og hendene ikke fungerer noe særlig…

Da blir de tre timer lang.

To dager, to vakter altså, neste fredag og like før jul.

Fredag er ikke torsdag, men torsdagen skal vi ut å spise, avskjedsmiddag for meg…og sikkert litt juleavslutning.

Neste uke blir en hektisk uke, må vurdere om jeg skal droppe møtet i Teams om morgenen, så er det styremøtet på ettermiddagen…det møtet er egentlig spesielt på grunn av forandringene på nyåret.

Forandringer jeg ikke vet rekkevidden av.

Tirsdags morgen skal jeg til Bud, overnatting, møter og sosialt.

Torsdag er det avskjedsmiddagen og biblioteket på fredag.

Men denne fredagen tenker jeg å ta mer eller mindre fri eller HELT fri…

Må handle for mor.

Rart dette hvor flat en blir, hvor lite det er å skrive om, hvor ukonsentrert en blir.

Tror det blir fint å ha morgendagen fri.

Og så må jeg være så glad for det jeg har klart den uka her.

Må se på det og så må jeg holde meg unna de fleste sosiale medier.

De er skikkelig slitsomme når jeg er sliten…

Kan du bli slik, at alle inntrykk er slitsomme, til og med dine egne tanker?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Onsdag er på en måte ukens midterste ukedag. Dagen ble lang. I kveld serverte jeg meg sjøl en nydelig middag.

Dagen starta med legebesøk.

Bestilte timen for en god stund tilbake.

Jeg var så usikker på framtida, om hvordan ville jeg greie det jeg sto foran…

Så tenkte det var best å ta en prat.

Tenkte å planlegge timen i lang tid, men gjorde jeg det…

Nei…

I går kveld satte jeg ned punkt på et ark, delt i fysisk, psykisk, utfordringer og undersøkelser-. Tenkte å renskrive det men rakk ikke før jeg dro avgårde.

Hadde bedt om en dobbel time, men var bare satt opp på en.

Jeg hadde sagt litt om ståa da jeg bestilt timen, usikkerheta om jeg evna å stå i det som lå foran meg, så legen innleda om dette.

Jeg tok kontrollen og dura gjennom arket. Hun ba om hun kunne ta bilde av arket for å ha det mappen min. Så klar kunne hun det, men jeg angra på at jeg ikke rakk å lage det mer oversiktlig.

Sa at jeg var ikke der-, at jeg ville prøve meg inn i framtida, at jeg ikke var klar for å gi meg.

I arbeidslivet.

Følte at både hun hørte og forsto.

Men hun ble bekymra over en mørk flekk inne i det ene øret.

Hun henta et papir.

Flekken lot seg tørke vekk…

Jeg så ikke det komiske i det der, at legen måtte tørke meg i øret.

For jeg var hos frisør på tirsdag, så jeg brydde meg ikke om å vaske håret i dag. Derfor haddedet kommet hårfarge inn i øret.

Egentlig en veldig komisk situasjon.

Slik så jeg ut i går før jeg for til frisøren. Noget bustete og langhåret med en nyyyydelig ettervekst.

Bedre ble jeg ikke etter en stund i stolen-.

Så ut som Hemulen.

Men til slutt så jeg slik ut, og jeg ble fornøyd med både klippen og fargen.

Derfor kom jeg til legen meg brun flekk i øret i dag.

Etterpå idag, var det jobb og det tok tid.

Skulle gjøre fra med meg en møteinnkalling med fullt av vedlegg som jeg måtte bak i historien for å finne. Slik sett ble jeg sittende en stund, ja, såpass lenge at jeg spekulerte om jeg kom meg hjem noen gang…

Men jeg gjorde det.

Gikk i gang med middagen.

Tok fram en kyllinfilet, krydra den med salt, pepper og tørka basilikun blanda i olje. La det i Ary. Koka quinoa  sammen med chili og hvitløk. På tallerken hadde jeg en god neve med ruccola og perletomat. Og til slutt tok jeg en god spiseskje av en aioli som jeg laga for noen dager siden.

Og ja, det smakte.

Jeg var så sulten at det å ta bilde var ikke i tankene.

Nå er dagen over.

I morgen blir det en lang dag som starter med møte i teams og avslutter med biblioteket. Faktisk kan jeg regne kvelder på biblioteket på en hånd, snart skal jeg ikke jobbe der.

Så slik fyker livet avgårde, full av overraskelser, gode og dårlige.

Men husk å se deg i øret om du har farget håret…

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men lyset brer seg over himmelen sitter jeg her og har liten tid.

Nå er stress noe en ikke trenger, og det er ingen ting jeg skal før avtale klokka to. Da skal håret få en klipp. Men skal ha noen timer på jobb først.

Tida forter seg avgårde.

Ting skjer.

Skuldrene har ramla litt ned.

Jeg gleder meg til framtida sjøl om jeg ikke vet hvor kontorplassen blir. Det kan virke som om jeg kanskje vil ha den der jeg har, en tid inn i det nye året.

Men det er en prosess og skal pakke sammen femten år.

Bestilte time hos lege for en god tid siden, både for det fysiske og det psykiske.

Nå er vondtene mine mye bedre, men bør sannsynlig sjekke og vise; mitt største organ har noen problem, feberfølelse litt for ofte, mens hjertegaloppen er bedre.

Det psykiske takles bedre enn jeg var redd for, alt som skjer, jeg vil fortsette, kjenner jeg.

Vi lever med slør foran øynene, vi tror vi ser inn i framtida, men vi går gjennom slør inn i framtida, hvert sekund.

Vi tror lett at den følelsen vi går med i nåtid er den vi har.

Nå mener jeg ikke å projisere min følelse på deg som leser, du vet dette helt sikkert mye bedre enn meg.

Men det som er så fantastisk er hvilke muligheter vi har med tankene våre og at vi sjøl i stor grad lager begrensningene.

I går opplevde jeg faktisk at jeg bortimot sang på jobb, fikk kommentar på at jeg kvitra.

For jeg føler en slags beherskelse, vel vitende om at den heller ikke vil være evig. Men jeg nyter den mens følelsen er her.

Nå skal jeg pakke inn to små pakker og ta med på jobb.

Riktig fin dag.

♥

Vet dere…? Det er helg. Det er faktisk akkurat det.

Det er fantastisk godt.

Det er godt å være hjemme også.

Og så er det ikke helt godt…

I går pakka jeg en bag. Tok ikke sjansen på å våkne her i dag tidlig bare for å oppdage at vannet ikke var kommet.

Mor syntes det var veldig greit at jeg kom til henne og jeg dusja før jeg dro på jobb i går ettermiddag.

Og jeg dusja før jobb i dag tidlig.

⊗

Så langt kom jeg i går da jeg skulle fortelle om hvordan ståa var.

Om vannet som var borte og andre ting som ikke gikk veien. Slik som å laste opp bilder.

Det var som alt skar seg på alle hold.

Men her er bildene som jeg tenkte å legge ut fra turen opp til brønnen HER.

Skal opp den bakerste bakken og inn i skogen.

Her skal jeg opp, denne bakken er fryktelig bratt syns jeg.

Så er jeg endelig framme ved elva.

Det sildrer litt vann under isen.

Mens jeg styrer med slangen mørkner det.

Og til slutt var mørket for mørkt, for å si det slik.

Nå fikk jeg lasta bildene opp etter en del rigging på mac’en.

For jeg fikk rett og slett ikke til å laste bilder verken slik eller sånn. Så nå har det vært oppdateringer av program…og så, voalá!

Men tilbake til i går kveld.

Hjemme etter et døgn borte.

Overnatting hos mor og så var det møter i Kristiansund.

Spent og bekymra går jeg inn i huset og det første jeg sjekker ut er vannet.

Det er noen dråper i leiligheta nede, men det opphører.

Oppe er det ikke en dråpe.

Bare døde kraner.

Det er rart dette, hvordan ting påvirker hverandre.

Hvordan jeg føler meg…

For å si det mildt føler jeg meg helt elendig. Sjøl om dagen har vært grei, samler det seg nå, alt som ikke er så på stell, alt som ikke fungerer.

Jeg føler meg til de grader mislykka og håpløs, ingen liker meg…,

jeg er rar…,

kanskje er jeg helt på bærtur med alt og helt unormal-.

Jeg orker ikke lage meg middag, orker bare å sitte i en stol og være helt utslått.

Nå må jeg ile til her med en kommentar, slik at dere ikke føler dere må til å løfte meg på noe vis…, jeg vet jeg trenger søvn og at dette er summen av for mye for meg og min måte å reagere på.

Det er nesten håpløst å virke nok til å få lagt seg. Men til slutt kan jeg breie over meg dyna. Og akkurat da føler jeg meg i  h i m m e l e n.

I morges våkner jeg med en tung sky over meg, jeg spekulerer på hva jeg må gjøre for å få bort luftbobler i rørene, regner det er de som stenger vannet.

Samtidig spekulerer jeg på om vannet som står å stanger mot lufta kan fryse.

Med tunge steg går jeg ut på badet.

Skyver kranen opp…

Og da...

Det brummer og bobler…og ut kommer en sprut av brunt vann.

Det bobler i lufta som kommer ut av kranen…jeg setter opp alle kranene.

De bobler og usikre vannstråler støtes ut, før de liksom danser ut, svinger seg gjennom lufta.

DET ER VANN I KRANENE!

Det er nesten så tørke er verdt den euforien som skyller over meg.

Jeg er i stand til alt.

Alt er greit.

At jeg ikke har kontor fra nyåret, pytt, pytt…

At jeg begynner å bli så forbaska voksen, pytt, hva har det å si, jeg er da ung…

Taket tenker jeg ikke på en gang.

Og jeg vil vaske, jeg vil vaske ALT.

Dagen er ny og dagen er god.

Nå har jeg landa litt.

Tatt ned adventssakene fra mørkeloftet.

Jeg vasker klær og har vaska kopper.

– Kommer du innom, sier mor.

– Nei, svarer jeg, ikke i dag.

Ute er det fantastiske himler og jeg skulle gjerne vært over alt, ute, inne, vaska, blogga, vært på julemesse…

Men jeg har vann.

Og det er lørdag.

Trenger man noe mer da?

♥