BforB

 

 

Så svinga vi innom en helg som snarest, før vi allerede straks har passert mandagen. Neeeiii, det er tirsdagen vi snart har passert…

 

 

 

For et renn!

Jeg skal alldeles ærlig innrømme at jeg ikke liker denne farten.

 

I dag bestemte jeg når ferien skulle være, men føler jeg ikke har tid.

Slikt går virkelig ikke an!

 

Og det er ikke det at jeg er uunnværlig, kanskje er det direkte motsatt.

Denne ferien skal jeg få til, trenger den.

 

Er nok litt sliten.

En anelse litt for sliten.

 

Våkna midt i natta i natt, beit tennene sammen, knep øynene og tankene gikk ukontrollert inn i alle problemstillinger de kunne finne på.

 

Slik vil jeg ikke ha det.

Liker det ikke.

 

Det er en  kombinasjonen av litt store prosjekt (jeg føler de store), lita stilling, samtidig ikke så mye energi, men mye nokså smertefull kropp og sommer.

 

Det var kombo’n sin det.

 

Den som kom på noe fryktelig smart.

Så det drømmer jeg om nå.

Noe smart og ta vare på meg sjøl.

Samtidig som jeg klarer mer.

Muligens er jeg ufrivillig morsom-.

 

Nå vil jeg ha en kjæreste. En som har plenklipper og kan slå plen. Slik at jeg kan sitte ved elvebredden og meditere. Før jeg tar fram tegnesaker og tegner den feiende flott.

I harmoni og glede.

 

Nei…..nå er det nok på tide å legge seg mens jeg har en viss kontroll på hva jeg skriver.

 

God natt og drøm søtt i juninatta.

 

 

 

 

 

 

Endelig ved dagens første pause. Med mat på fat og kaffe i koppen.

 

 

 

Etter en kort natt var dagen i gang. Da jeg kom hjem i går var jeg både oppbrukt og det var sent. Mens min 96 år gamle far kunna tenkt seg en tur til, sa han litt spøkefult.

Jeg hadde behov for litt alenetid før jeg la meg, så ble sittende oppe til sola traff fjelltoppene.

Jeg slutta dagen som jeg starta den.

Med å drikke.

Drakk nesten 1,5 liter bris.

Derfor våkna jeg tidligere enn tenkt-.

 

Gjorde et framstøt med klipperen, fikk starta.

Fikk klipt.

Tror det var ca. 15 meter.

Det har kommet nok noen utbrudd, og jeg tror jeg slår ut med hendene i en slags fortvilelse, over at det skal være såååå tungvindt å klippe gress.

Det må være noe feil-.

 

Men så var stunden kommet til benker og bord, så jeg måtte i vei å ta imot det. Settet var fint og ble plassert.

Etterpå gikk turen ned på setra. Den er like ved.

Men der hadde låsen rustet fast i løpet av vinteren.

Ingen som sier at noe skal være enkelt.

Derfor tok jeg meg bare en runde, helt enkelt, så på alt vannet i elva.

Badekulpen som er fantastisk herlig å dukke seg ned i etter en overnatting på setra. Setra det nå var umulig komme seg inn i…

Etterpå måtte det derfor bli en butikktur. Ny lås, rustmiddel, kattmat og sukker.

Ja, sukker.

Som jeg ikke bruker.

Men vil prøve meg på løvetannsirup.

 

Og er det først slik at ingenting skal funke, så må en bare være med på det. For i gårkveld låste dekslet seg til cd’spilleren i bilen.

Jeg er fryktelig glad i å høre lydbok på kjøretur.

Men etter litt plundring, fikk jeg den opp slik at jeg kunne fortsette lyttinga. 

Jeg fikk kjøpt det jeg skulle og ikke minst-, truffet han som hjalp meg med plenklipperen i fjor, da det var kommet fukt i bensinen. Så nå har jeg avtalt å komme dit med den, det hørtes ut som forgasseren, sa han.

Det sier ikke meg noe.

 

Stakk også innom foreldra mine for kursing av ny mobil.

Mor går helt i vranglås og påstår at dette er hun fryktelig lite interessert i. Og jeg trøster henne med at å tilegne seg ny kunnskap er alltid bra for hjernen.

Hun mente i går at det måtte kunne gå bra med en smartelefon, i dag var hun ikke like enig i dette.

Så vi er på nivå ring og ta en telefon.

 

Slik går dagen og dagene.

I hulter og bulter.

 

Lydboka jeg hører på nå, handler om karma, og at dette livet er et produkt av forrige. Skulle det være slik, må jeg si jeg spekulerer på hva jeg da gjorde, i mitt forrige liv. De snakker også om lykke. Jeg har kanskje ikke lykka helt med meg når det er så mye som ikke virker og blir slik som tenkt.

Men “lykke” er så mangt. Det ene er det som skjer og det en har. Men noe helt annet er balansen i ens indre. Er den slik rimelig på nivå, tåler en noen utfordringer.

Og så har jeg en ljå til utbedring og et kurs i slåing på vent, for fjorhøsten kom for raskt. Så nå er det nok dags for å ta opp den tråden……eller ljåen… For noe av plenen holder på å utvikle seg til en eng.

 

Og for å se helt nøkternt på det, så slapp jeg både plenklipping og vasking av ei seterbu i dag. 

 

 

 

 

Våkne til en fri fredag i fantastisk vær bør være fabelaktig.

 

 

Og er det på sitt vis.

Men jeg er bare fri fra jobben.

Om noen timer skal jeg sette meg i bilen. Foreldra mine er uten telefon, og det går ikke for godt voksne mennesker. De vil være med, så må kjøre feil vei først for å hente de. Håper vi likevel ikke bruker hele dagen på dette. Møter så vidt sønnen, det blir koselig.

Tenker å rekke noen striper med plenklipperen først. Bare den starter. Den gjorde det i går, før den ikke ville mer.

Og gresset vokser. Har ikke rukket å ta hele plenen ennå, fordi klipperen bare stopper og til slutt ikke vil starte.

I morgen skal jeg på fjellet å ta i mot et bord med benker, tenker å ta turen innom setra for å se hva vinteren har gjort med den. Har bedt med meg folk på tur til uka, kanskje vi skal dra innom. Så bør nok innom for å tørke over med en klut, bruker å være en del døde fluer i vinduskarmen etter en vinter.

Har også planlagt jobb-jobbing i helga. Bør ha delvis ferdig en presentasjon til mandag.

 

Og ennå er det mange tanker som fyker rundt i hodet mitt en fri fredag. Mens jeg sitter og drikker flere glass med vann, ett med sitron, ett med MSM, ett med bare vann og ett med vannkefir. Og etter dette skal jeg kose meg med en kopp kaffe med colagenpulver i.

Ja, ja, hørtes kanskje ikke ut som den mest fantastiske frokosten.

Men jeg har også vannet plantene ute, plantet ned noen avleggere, tømt oppvaskmaskinen, tatt inn klær fra snora, satt på en vask som skal henges ut og ikke minst stått opp.  Så dagen er absolutt i gang.

 

Hva skal du denne fredagen?

 

 

 

 

 

Etter de vakre dagene kommer de grå dagene. Slik er det, ingen ting varer evig.

 

 

 

I hverfall ikke solskinnsdagene.

Men det har vært noen dager, vakre uten like. De var så fullstendig perfekte, grønne og fulle av sol, slik at jeg hadde lyst til å gjøre alt. Jeg sloss med plenklipper, tente opp bålpanna, planta i krukker, men heldigvis hadde jeg fornuft til å sette meg å bare nyte også.

En liten stund hadde jeg den fornuften. Likevel hadde denne vakre pinsehelga litt for høye skuldre.

Men ble det mye etter disse skuldrene, kan en spørre-.

Og nei, det ble det ikke.

 

Akkurat nå er det grått, Skyene henger ned i fjellsida på andre sida av fjorden.

Jeg kom hjem, etter en lang og konsentrert jobbedag. Jeg ble ferdig med noe som har hvilt tungt på skuldrene mine lenge.

Så da jeg var hjemme orka jeg ikke lage meg middag. Jeg stekte eggrøre, tinte et par rundstykker og tok på spekemat og persille.

Så på et stream-opptak, og så sovna jeg.

 

Grunnen til at jeg ikke har skrevet er akkurat dette. Det er liksom så lite å si noe om.

 

Jeg tok med meg foreldra mine på en tur i pinsa. Så jeg kan avslutte med noen bilder fra den gamle setra, der far hadde barndomens somrer. 

 

 

Midt i uka, er onsdagen. Mai måned er om ikke alt for mange dagene over.

 

 

Føler verden åpner seg opp.

Litt om litt.

Ikke så mye om hjemmekontor.

Frisøren har åpnet.

Og håret mitt har vokst, vokst og vokst.

 

I dag hadde jeg time.

For klipp og striping.

Så her har vi en sliten dame i en bil. Med alt for langt hår. På tur til frisøren.

 

Her er resultatet etter saks og striper.

 

I morgen starter jeg opp i bibliotekjobben min igjen.

Har ikke vært der på jobb siden alt dette med C og K startet.

Og så er det straks helg igjen, sjøl om vi er midt i uka. For på fredag tar jeg fri.

Og helga er lova i sola og varmen sin verden.

JA!

Jeg gleder meg.

 

 

Hvordan blir pinshelga der du bor?

 

 

 

 

 

I dag henger skyene nedover fjellsida, men tror det vil letne.

 

 

Skal opp i fjellet siden i dag, ta samme turen som yngste og jeg tok i går ettermiddag, før bussen kom og henta henne tilbake til byen.

 

Det er så mange gamle trær, forvridde trær.

Gaddj.

Mer spesifikt er det furutrær som har stått ute i vind og vær.

Har lyst til å lage et innlegg bare om fantastiske furutrær en gang.

Her er innsida av en stamme. Mønsteret fasinerer.

– Nesten som å se ned på en by, sa yngste. Husa og gatene.

Ett stykke av løypa går etter blankskura berg. Der er det lett å gå.

Her tiltrakk undersida av et berg interessen. Kanskje det kunne være krystaller her, spekulerte hun.

Ellers var hun opptatt av lav og mose. Fant mange spennende formasjoner og farger av artene. Det var godt å komme seg ut på denne turen.

Slå ut med hår og armer.

Vatnet blinka mellom trærne. Men vi kom oss ikke helt ned denne gangen, vi hadde verken  riktig fottøy eller nok tid.

Men det var mangt og mye å finne på for den som har spensten og energien.

Ellers er det mange ypperlige stener til å hvile på. Både for en rompe og flere-.

Denne turen vil vi nok gå mange ganger denne sommeren.

Både av lyst og av plikt.

 

I dag skal vi ferdigstille løypa.

Plana var åpning til 17. mai, men i og med vi snødde ned blir åpninga nå til helga. Men vi satser på å få opp resten av skiltinga og turkassen i dag.

En fin tur vil jeg påstå det er.

Tenker også å få innover bord og benker for å raste ved i enden av vannet.

 

Velkommen er i alle fall alle som vil ta denne turen.

 

 

 

Endelig er det sol, varme og alt som hører med. Flere dager etter hverandre.

 

 

Sola og sjøen glitrer nærmest i takt.

Skogen står der flammende grønn.

Da er det godt å være til. Får lyst til å gjøre en hel masse. Vaske terrasser, male, slå plenen, ikke måte på hva en får ønske om å gå i gang med.

Blomstersenga jeg har ønsket meg ved inngangen til terrassen ble det plutselig noe av. Planta noen asters fra en annen seng. Ellers ble det sådd solsikker, løvemunn og en blanding med sommerblomster.

Fikk kjøpt inn bensin til plenklipperen, bensin med olje i.

Firkantnøkkel til vannuttaket på utsida av huset, slik at høytrykksspyleren kan monteres på. Fikk og kjøpt sandholdig jord, for altankasser.

 

Så arbeidsledig trenger en ikke bli med det først.

 

Yngste kom hjem på torsdagen. Vi fant ut grilling passa fint i gårkveld.

Som tenkt så gjort-.

Grilla masse grønsaker og hadde salat av både melon og jordbær, blandt anna.  

Det var forresten godt slik, så vi hadde ikke behøvd noe mer til.

Vi kosa oss der i sola. Rundt oss sto og låg de andre familiemedlemmene, de med fire bein.

De måtte vente, ikke så lurt å trene de opp til tigging ved bordet.

 

Men etterpå, etterpå altså……

Trenger nesten ikke si noe. Men det ble en feststund både for voffere og mjauere.

Yngste sto for festen, delte og behandla de alle ut i fra rettferdighetsprinsippet.

Dyra er så glade når barna kommer hjem. Jeg kan si til boffen at en av de kommer. Da springer han til vinduet og pister.

 

Nå er helga på hell, og snart er det bare meg de har å forholde seg til. Men de er vant til at jeg ikke styrer med dem i samme grad.

 

I dag har sola fått litt mange skyer foran seg. Men det kan være fint med en tur, så tenker at vi skal ta den snart.

 

 

 Har du hatt langhelg?

 

 

 

 

 

 

 

Vårhimmelen er spesiell når den holder på å mørkne.

 

 

 

De mørke fjella hviler under den lyse himmelen.

Vårhimmelen!

 

Dagen har gått. Jeg sitter endelig i stua, i stolen.

 

Ovnen sender en oransje varme ut i rommet. Ellers er det mørkt, utenom datamaskina på fanget mitt.

Det er så herlig å sitt her. Fortjenesten etter endt arbeidsdag.

 

Turen hjem i kveld var helt vilt og fullstendig uttappa. Nesten som jeg kunne hyle.

 

Men nå er denne dagen historie. Og egentlig var den både trivelig og fin.

Været var helt på vår side.

Etter regn og snø i uker, kunne vi nyte mat ute.

-Etter dugnad og før møtet.

Det var ikke så mange som møtte, men de som møtte gjorde virkelig en innsats.

 

Nå er det fridager.

Mange fridager.

For en tanke å tenke mens mørket blir mørkere og jeg vet at straks skal jeg krype inn og under dyna. Som så skal omslutte meg med varme og jeg får slumre meg inn søvnen til en lang natt som ikke ender til lyden av vekkerklokka.

 

God natt til alle under vårhimmelen <3.

 

 

Av og til tar tanker stor plass. Om en sover eller er våken, så tar de plass.

 

 

 

 

Jeg våkna før seks og kikka, kikka på klokka før halv syv, kvart over syv kikka jeg-.

 

Valgte å stå opp før klokka ringte.

Føler indre stress for uka.

Dagen i dag var ikke så ille.

 

Starta med møte på Teams.

Etterpå var det inn i bilen for å kjøre noen mil, legekontoret ligger et stykke unna med bil.

Hjem til hjemmekontor.

Etter dette en tur ut, for å se om en brønn.

 

Dagen har gått fint.

Vært i kontakt med alle tre barna. Det gjør dagen enda bedre.

 

Tenker.

Tenker på folk.

Tenker på folk som sier slik og slik er de-.

Og så oppfatter en de samme menneskene motsatt av hva de sier.

Det er skremmende.

Dette at oppfattelsen av seg sjøl og hvordan andre oppfatter et menneske kan ha så stor avstand.

 

Når andre har slik oppfattelse av seg sjøl, hvordan kan jeg tro jeg er annerledes…

Kanskje jeg også går rundt å tenker en hel masse om meg sjøl som andre ikke vil kjenne igjen.

Det tenker jeg på.

 

Jeg vil gjerne lære, men av og til blir en bare sliten av å lære.

 

 

Jeg vil legge meg snart. I morgen skal jeg tidligere opp. Jeg må være opplagt.

Tiden framover krever.

Mange arbeidsoppgaver.

Litt mye å forholde seg til.

 

I mitt neste liv skal jeg bli en delfin…

 

 

 

♥

 

 

 

 

Årets 17. mai går inn i historien som litt annerledes. Og den blir nok husket.

 

 

 

 

 

Min 17. mai starta ganske tidlig.

Hund og katter fikk mat, en luftetur med boffen, før jeg pakka nystekt brød; både honningbrød og urtebrød, hjemmelaga aioli, roastbiff og frukt blant anna, inn i bilen.

 

Mor og far hadde invitert til frukost med sjampanje.

Nå skal det sies at den glemte vi, huska det da vi skulle synge et par timer senere. Da fikk det bare være.

Vi ble sittende ved bordet både vel og lenge. Og vi var så mette at vi nesten ikke orka middagen senere på dagen.

Lillesøsteren min kom også siden, hun  hadde hatt problemer med å starte dagen tidlig.

 

Klokka ett skulle hele lande synge, var det oppfordra til.

Så da da musikken stemte i på tv’n, sto vi klare på terrassen. Skulle det være, så skulle det være.

 Og regnet sila, snøen minka og vi sang “ja vi elsker dette landet“. Vi sang mye fortere enn sangen som kom fra NRK.

Nå var ikke dette en konkurranse, derfor klarte vi å sakke tempoet. Tror far med rullatoren sin, hadde vunnet i så fall.

 

Etter sangen stakk hodene til naboen fram i regnet-.

Jeg snappa med de i går, og sa vi måtte ut og synge. De hadde tatt oppfordringa, men ingen av oss hørte hverandre.

Så slik hadde det ingenting å si at vi glemte sjampisen, vi skjemte oss ikke ut med pistinga vår. Ikke var vi flaue heller.

Egentlig var det både spesielt og fint å stå der på terrassen å synge i regnet i koronaens tid.

 

 

Det skulle gå en båtkortesje senere. Den fikk vi med oss også. I en av de mindre båtene uten overbygg, sto et oransje menneske og bak vaiet det norske flagget.

Til tross for været, hadde mange lagt turen ut på sjøen for et 17. mai tog til vanns.

Etter mye tv med rimelig høy lydstyrke, enda mer mat, var det godt å ta turen hjemover.

Mor fulgte meg ned og sa hun hadde hatt en veldig fin dag. Men de måtte nok være slitne de også.

 

Så slik har jeg feira dagen.

I morgen er det hverdag med teamsmøte fra morgenen, kommer til å ta hjemmekontor. Skal også vei å ta blodprøver, så en pause midt i dagen.

Men må nok avslutte denne dagen før jeg starter morgendagen.

 

 

Hvordan har din dag vært?

 

 

♥