Tid

Til alle tider har vi hatt tida. Vi har den. Som en bred elv tar den med alt i sin vei. I en krafrig umerkelig strøm kan en ikke gjøre motstand.

Tid.

Noe som var i går. Noe som er i dag. Noe som er til en hver tid i biter. Biter i en strøm.

I dag har jeg foretatt en tidsreise til en annen del av livet mitt. En annen periode.

 

Les mer på

BforBakk

Lyset og tankene

Se dette….jeg er på tur hjem og går nesten berserk inni bilen mens jeg hører på lydbok av Mario Vargas Llosa med tittelen Rampejenta. Jeg hører om lidenskap, mens jeg ser lyset som treffer øynene mine.

Jeg burde ha gått veien hjem i dag, tenker jeg, mens hovedpersonen i boka kysser Rampejenta, som har tykke lepper og er gift med en diplomat.

For mer lys og flere tanker gå inn på

BforBakk

Vann i minus og tur i pluss

I dag måtte jeg igjen.

Jeg måtte ut og jeg kjente tanken på å greie det føltes fryktelig tung. Så jeg bestakk jentene med frokost på senga, og så var vi i gang. I tillegg hadde jeg en halvavtale med naboer. -Om å vise veien opp til Bakkskalet (jeg omtalte det som Krokskalet i et tidligere innlegg). Fortsatt er det den gamle seterveien det er snakk om. Og da turen var bestemt for jentene og meg ringer de, og dermed hadde vi en helavtale – den gamle seterveien skulle vandres igjen.

Men først skjer det noe nytt på vannfronten, da jeg tar av stoppekranen for å få tak i vann viser det seg at kranen er tørr.

Vannet er forsvunnet!

Les mer på

BforB

Første lørdag første februar

 

Den første av fire lørdager er på tur til å bli oppbrukt. En rar lørdag, og ikke minst en rar natt til lørdag. Jeg gikk å la meg uvitende om det som kom til å skje litt lengre framme. Slik er det. En veit ikke hva som skjer, i hvert fall om en ikke har slumpet til å bli synsk.

Jeg våkna av at telefonen ringte og klokka var to på natta. Det var lillesøster i leiligheta under.

“Det drypper fra taket”, sa hun. Jeg hadde en tanke i hodet, og det var at hun skulle slutte å si slike dumme ting midt på natta. Jeg opplevde det som meget upassende.

 

For å se mer fra denne opplevelsen,gå inn på

BforBakk

Kabal

I dag er jeg mett etter en feit dag. Sitter her og føler magen rager opp, opp og opp til den høyeste topp og hvert fall nesten opp i taket. Jeg har prestert å spist middag to ganger. Slikt er egentlig litt dumt, men…..

 

For mer

BforBakk


I vind og blåst en mandag

I dag var bare ikke dagen.

Det er mandag, ikke bare, bare det. Når jeg i tillegg har hatt en utmeldt tilstand over noen dager, var denne dagen egentlig ikke til å berge. Det var en blåmandag av verste sort.

Jeg kom hjem og tenkte at slik gikk det bare ikke å ha det. Jeg var egentlig så oppbrukt og umotivert at det bare var å komme seg ut. Sjokkbehandling måtte til. Og når det var så ille kunne jeg like gjerne bare kjøre på. Skifta til ull og turklær, ja buksa lå liksom bare klar for å ta på seg på badet. Da jeg kom ut hadde vinden økt. Det var kaldt. Skikkelig iskaldt.

Der i den kalde vinden bestemte jeg meg, ingen tur langs veien, men heller ikke over Sandgolvet i dag. Enn om jeg prøver å finne veien opp til Krokskalet, tenker jeg, mens boffen piper frenetisk over turutsiktene. Når jeg har en så dårlig dag som i dag kan jeg like godt legge ut på lang tur, ille er det uansett.

Vi blåste oppover jordene og tok peiling i retning av kløfta der oppe.

Flere bilder fra turen på

BforBakk