BforB

Da er jeg i gang med uka og kofferten er nesten pakka. Håper bare morgendagen ikke er helt på glattisen…

Når en først er i gang, så er en i gang.

Dagen her er over.

Den gikk slik litt skrensende.

Før helga la jeg inn ganske mange dokumenter som skulle skrives ut i dag. Tror du ikke de hadde falt ut av minnet til skriveren i løpet av helga, det kunne skje fikk jeg vite. Så det var tilbake og få lagt alle inn igjen.

Kjente slikt jeg ikke vil kjenne og som jeg har kjent mange nok gang på tidligere; stress.

Og før dette skulle jeg ha et møte i Teams over mobilen i fart. Så falt nettet ned der jeg var, men faktisk greidde jeg å ta det greit nok.

Da jeg fyker ut dørene håper jeg at alt jeg trenger til møtet er med meg og kjenner jeg har puls. Nå var jeg usikker på veien bortover, om det var glatt, så det var bare å holde seg i skinnet og ikke la stresset ta over.

Så var jeg framme og kunne senke skuldrene.

Etter møtet skulle vi spise, så møtet var lagt til der vi skulle spise…eller vi fikk lov til å ha møtet der.

Jeg har skrevet om Tustna Ladestasjon før.

Kjenner det når jeg kommer inn i lokalet, skuldrene ramler ned, pusten går dypere og jeg bosetter meg i meg sjøl.

Og i en slik atmosfære går alt greit.

Så møtet gikk veldig fint, vi var ferdig i løpet av litt over to timer.

Maten etterpå var nydelig; pinnekjøtt kokt i øl, oppå potet og hjemmelaga is med lokal honning i.

Og mett…jeg var mett i timer etterpå.

Framom mor på returen, drakk to store glass vann og henta opp ved.

Ute igjen hadde det lagt seg et lett lag sørpe.

Når en er i fint driv etter slike veier og passer flere steder hjort som står helt inntil veien i ro, da tenker jeg på at jeg er heldig.

Hjort på panseret er ikke et ønske.

Så var jeg hjemme, koka meg vann til te, fant fram klær for å legge i kofferten.

I morgen går veien litt lengre sør, et sted jeg mange ganger har tenkt at jeg måtte ta en tur. Nå får jeg det i jobbesammenheng.

Det blir også middag i morgen kveld, men har ikke bestemt antrekk til den ennå.

Uka er med andre ord i gang. Og jeg håper ikke det er alt for glatt og alt for mye snø i morgen. For da må jeg stå opp tidligere…og nå ser jeg klokka er mange nok til at tidigere blir for tidlig. Derfor må jeg fortsette med det jeg skal.

Hei og hå, med alle gode ønsker for morgendagen…eller dagen er alt i emninga-, fin dag til deg.

Hva er din viktigste plan for dagen?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er mange typer latskap. Tror jeg er skrivelat.

Aldri hørt om det.

Det ordet-.

Men tror det må være noe.

Jeg spacer så lett ut. Kan snakke med noen på messanger, så må jeg plutselig sjekke mail, som jeg ikke orker å lese. Tenker jeg skal lese forskjellig på nett, men fokuset detter ned etter første setning.

Så antakelig er det ikke bare skrivinga…

Jeg er ufokusert.

I går hadde jeg juleplaner, om baking og slikt.

Jeg fikk tatt noen melposer og satt ut på kjøkkenbenken. Da var fokuset borte. Jeg skjønte at det var som å bestige et fjell å bake det brødet. Så jeg landa i en stol.

Før jeg la meg spekulerte jeg på om jeg holdt på å bli syk. For jeg var snufsete. Fant ut at dagens planer måtte skrinlegges. Skulle på et foredrag.

I dag var snufsinga over og jeg har bakt de to brødsortene som sto på lista i dag.

Foredraget måtte jeg bare la passere.

I morges var skyen mørk over meg da jeg våkna. Helt uten grunn. Ja, jeg har en hektisk uke. Men har tenkt å stå i den.

Er bare litt lei av meg sjøl.

Og med disse orda avslutt jeg denne søndagen enda et skritt nærmere jul.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En god tradisjon kan ikke brytes, og den er å skrive her om midterste. Akkurat i starten av desember.

Gratulerer med dagen din <3

I dag skal du feire siste året i tjueåra dine.

Denne tida som går så for.

Jeg skrev om dagen din første året jeg blogga her, første året etter du passert tyve her og slik fortsatte jeg.

Så vil linke alle disse åtte åra, åtte linker for da du fylte 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28.

Og i år er du framme med ditt 29. år.

Du er en forundringspakke.

Uforutsigbar og lever med hjertet.

Sterk og sårbar.

Og du er modigere enn de fleste, ikke mange som legger ut på en reise helt alene som 20 åring.

Du kaster deg ut i livet uten fallskjerm.

Jeg er nok kanskje en av dine største fan med alle de små snuttene du legger ut.

Vil dele noen av de her i dag, lenge siden jeg har gjort det nå slik passer det bra syns jeg.

Deler fra Instagram, men da du la ut denne på TikTok , syns det var artig d fikk over 18k visninger.

Denne syns jeg er artig både musikalsk og fordi du viser noen av klærne jeg har laget.

Likte godt respons du fikk her, også på antrekket jeg har laget da du viste denne.

Og denne skriver du om en opplevelse da du var på reisa di, jeg hadde for så vidt grunn til å være redd.

Frustrasjoner du deler med denne.

Litt samfunnskritisk eller bare litt tull.

Og ellers er det mye en kan reflektere over, kommunikasjon for eksempel.

Mange flere ligger ute og jeg tror du vil fortsette med å produsere disse snuttene dine. 

Ønsket ditt er nok å kunne jobbe i en mer kreativ retning. Jeg håper så du skal klare å få til det du vil.

I dag har du dagen din, artig å se bildene du sendte av hvor fint du og din kjære har ordna.

Så veldig koselig ut.

Ønsker dere en veldig fin og god kveld.

Mange klemmer fra mamman din<3.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ganger bli dagen for lang. Så lang at jeg må holde meg unna det meste…

Når dagen blir fra klokka ti om morgen til seks om kvelden, da føles den lang. Spesielt fordi de fleste torsdagene jobber jeg bare tre timer, tre timer på biblioteket.

Nå har jeg to dager igjen.

To dager…

Jeg er glad i bøker, men noen ganger, når jeg er veldig sliten, syns jeg de kan være krevende. Krevende å finne plassen den skal stå alfabetisk. Når en nesten ikke ser hvilke bokstaver som står bak på boka eller hvilke tittelen. Når jeg har feil briller på nesa, eller ingen briller…og hylla kanskje er helt nede ved golvet. Og når ryggen og hendene ikke fungerer noe særlig…

Da blir de tre timer lang.

To dager, to vakter altså, neste fredag og like før jul.

Fredag er ikke torsdag, men torsdagen skal vi ut å spise, avskjedsmiddag for meg…og sikkert litt juleavslutning.

Neste uke blir en hektisk uke, må vurdere om jeg skal droppe møtet i Teams om morgenen, så er det styremøtet på ettermiddagen…det møtet er egentlig spesielt på grunn av forandringene på nyåret.

Forandringer jeg ikke vet rekkevidden av.

Tirsdags morgen skal jeg til Bud, overnatting, møter og sosialt.

Torsdag er det avskjedsmiddagen og biblioteket på fredag.

Men denne fredagen tenker jeg å ta mer eller mindre fri eller HELT fri…

Må handle for mor.

Rart dette hvor flat en blir, hvor lite det er å skrive om, hvor ukonsentrert en blir.

Tror det blir fint å ha morgendagen fri.

Og så må jeg være så glad for det jeg har klart den uka her.

Må se på det og så må jeg holde meg unna de fleste sosiale medier.

De er skikkelig slitsomme når jeg er sliten…

Kan du bli slik, at alle inntrykk er slitsomme, til og med dine egne tanker?

♥

Onsdag er på en måte ukens midterste ukedag. Dagen ble lang. I kveld serverte jeg meg sjøl en nydelig middag.

Dagen starta med legebesøk.

Bestilte timen for en god stund tilbake.

Jeg var så usikker på framtida, om hvordan ville jeg greie det jeg sto foran…

Så tenkte det var best å ta en prat.

Tenkte å planlegge timen i lang tid, men gjorde jeg det…

Nei…

I går kveld satte jeg ned punkt på et ark, delt i fysisk, psykisk, utfordringer og undersøkelser-. Tenkte å renskrive det men rakk ikke før jeg dro avgårde.

Hadde bedt om en dobbel time, men var bare satt opp på en.

Jeg hadde sagt litt om ståa da jeg bestilt timen, usikkerheta om jeg evna å stå i det som lå foran meg, så legen innleda om dette.

Jeg tok kontrollen og dura gjennom arket. Hun ba om hun kunne ta bilde av arket for å ha det mappen min. Så klar kunne hun det, men jeg angra på at jeg ikke rakk å lage det mer oversiktlig.

Sa at jeg var ikke der-, at jeg ville prøve meg inn i framtida, at jeg ikke var klar for å gi meg.

I arbeidslivet.

Følte at både hun hørte og forsto.

Men hun ble bekymra over en mørk flekk inne i det ene øret.

Hun henta et papir.

Flekken lot seg tørke vekk…

Jeg så ikke det komiske i det der, at legen måtte tørke meg i øret.

For jeg var hos frisør på tirsdag, så jeg brydde meg ikke om å vaske håret i dag. Derfor haddedet kommet hårfarge inn i øret.

Egentlig en veldig komisk situasjon.

Slik så jeg ut i går før jeg for til frisøren. Noget bustete og langhåret med en nyyyydelig ettervekst.

Bedre ble jeg ikke etter en stund i stolen-.

Så ut som Hemulen.

Men til slutt så jeg slik ut, og jeg ble fornøyd med både klippen og fargen.

Derfor kom jeg til legen meg brun flekk i øret i dag.

Etterpå idag, var det jobb og det tok tid.

Skulle gjøre fra med meg en møteinnkalling med fullt av vedlegg som jeg måtte bak i historien for å finne. Slik sett ble jeg sittende en stund, ja, såpass lenge at jeg spekulerte om jeg kom meg hjem noen gang…

Men jeg gjorde det.

Gikk i gang med middagen.

Tok fram en kyllinfilet, krydra den med salt, pepper og tørka basilikun blanda i olje. La det i Ary. Koka quinoa  sammen med chili og hvitløk. På tallerken hadde jeg en god neve med ruccola og perletomat. Og til slutt tok jeg en god spiseskje av en aioli som jeg laga for noen dager siden.

Og ja, det smakte.

Jeg var så sulten at det å ta bilde var ikke i tankene.

Nå er dagen over.

I morgen blir det en lang dag som starter med møte i teams og avslutter med biblioteket. Faktisk kan jeg regne kvelder på biblioteket på en hånd, snart skal jeg ikke jobbe der.

Så slik fyker livet avgårde, full av overraskelser, gode og dårlige.

Men husk å se deg i øret om du har farget håret…

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men lyset brer seg over himmelen sitter jeg her og har liten tid.

Nå er stress noe en ikke trenger, og det er ingen ting jeg skal før avtale klokka to. Da skal håret få en klipp. Men skal ha noen timer på jobb først.

Tida forter seg avgårde.

Ting skjer.

Skuldrene har ramla litt ned.

Jeg gleder meg til framtida sjøl om jeg ikke vet hvor kontorplassen blir. Det kan virke som om jeg kanskje vil ha den der jeg har, en tid inn i det nye året.

Men det er en prosess og skal pakke sammen femten år.

Bestilte time hos lege for en god tid siden, både for det fysiske og det psykiske.

Nå er vondtene mine mye bedre, men bør sannsynlig sjekke og vise; mitt største organ har noen problem, feberfølelse litt for ofte, mens hjertegaloppen er bedre.

Det psykiske takles bedre enn jeg var redd for, alt som skjer, jeg vil fortsette, kjenner jeg.

Vi lever med slør foran øynene, vi tror vi ser inn i framtida, men vi går gjennom slør inn i framtida, hvert sekund.

Vi tror lett at den følelsen vi går med i nåtid er den vi har.

Nå mener jeg ikke å projisere min følelse på deg som leser, du vet dette helt sikkert mye bedre enn meg.

Men det som er så fantastisk er hvilke muligheter vi har med tankene våre og at vi sjøl i stor grad lager begrensningene.

I går opplevde jeg faktisk at jeg bortimot sang på jobb, fikk kommentar på at jeg kvitra.

For jeg føler en slags beherskelse, vel vitende om at den heller ikke vil være evig. Men jeg nyter den mens følelsen er her.

Nå skal jeg pakke inn to små pakker og ta med på jobb.

Riktig fin dag.

♥

Vet dere…? Det er helg. Det er faktisk akkurat det.

Det er fantastisk godt.

Det er godt å være hjemme også.

Og så er det ikke helt godt…

I går pakka jeg en bag. Tok ikke sjansen på å våkne her i dag tidlig bare for å oppdage at vannet ikke var kommet.

Mor syntes det var veldig greit at jeg kom til henne og jeg dusja før jeg dro på jobb i går ettermiddag.

Og jeg dusja før jobb i dag tidlig.

⊗

Så langt kom jeg i går da jeg skulle fortelle om hvordan ståa var.

Om vannet som var borte og andre ting som ikke gikk veien. Slik som å laste opp bilder.

Det var som alt skar seg på alle hold.

Men her er bildene som jeg tenkte å legge ut fra turen opp til brønnen HER.

Skal opp den bakerste bakken og inn i skogen.

Her skal jeg opp, denne bakken er fryktelig bratt syns jeg.

Så er jeg endelig framme ved elva.

Det sildrer litt vann under isen.

Mens jeg styrer med slangen mørkner det.

Og til slutt var mørket for mørkt, for å si det slik.

Nå fikk jeg lasta bildene opp etter en del rigging på mac’en.

For jeg fikk rett og slett ikke til å laste bilder verken slik eller sånn. Så nå har det vært oppdateringer av program…og så, voalá!

Men tilbake til i går kveld.

Hjemme etter et døgn borte.

Overnatting hos mor og så var det møter i Kristiansund.

Spent og bekymra går jeg inn i huset og det første jeg sjekker ut er vannet.

Det er noen dråper i leiligheta nede, men det opphører.

Oppe er det ikke en dråpe.

Bare døde kraner.

Det er rart dette, hvordan ting påvirker hverandre.

Hvordan jeg føler meg…

For å si det mildt føler jeg meg helt elendig. Sjøl om dagen har vært grei, samler det seg nå, alt som ikke er så på stell, alt som ikke fungerer.

Jeg føler meg til de grader mislykka og håpløs, ingen liker meg…,

jeg er rar…,

kanskje er jeg helt på bærtur med alt og helt unormal-.

Jeg orker ikke lage meg middag, orker bare å sitte i en stol og være helt utslått.

Nå må jeg ile til her med en kommentar, slik at dere ikke føler dere må til å løfte meg på noe vis…, jeg vet jeg trenger søvn og at dette er summen av for mye for meg og min måte å reagere på.

Det er nesten håpløst å virke nok til å få lagt seg. Men til slutt kan jeg breie over meg dyna. Og akkurat da føler jeg meg i  h i m m e l e n.

I morges våkner jeg med en tung sky over meg, jeg spekulerer på hva jeg må gjøre for å få bort luftbobler i rørene, regner det er de som stenger vannet.

Samtidig spekulerer jeg på om vannet som står å stanger mot lufta kan fryse.

Med tunge steg går jeg ut på badet.

Skyver kranen opp…

Og da...

Det brummer og bobler…og ut kommer en sprut av brunt vann.

Det bobler i lufta som kommer ut av kranen…jeg setter opp alle kranene.

De bobler og usikre vannstråler støtes ut, før de liksom danser ut, svinger seg gjennom lufta.

DET ER VANN I KRANENE!

Det er nesten så tørke er verdt den euforien som skyller over meg.

Jeg er i stand til alt.

Alt er greit.

At jeg ikke har kontor fra nyåret, pytt, pytt…

At jeg begynner å bli så forbaska voksen, pytt, hva har det å si, jeg er da ung…

Taket tenker jeg ikke på en gang.

Og jeg vil vaske, jeg vil vaske ALT.

Dagen er ny og dagen er god.

Nå har jeg landa litt.

Tatt ned adventssakene fra mørkeloftet.

Jeg vasker klær og har vaska kopper.

– Kommer du innom, sier mor.

– Nei, svarer jeg, ikke i dag.

Ute er det fantastiske himler og jeg skulle gjerne vært over alt, ute, inne, vaska, blogga, vært på julemesse…

Men jeg har vann.

Og det er lørdag.

Trenger man noe mer da?

♥

En liten tur innom. Egentlig er det ikke tid verken til å skrive, svare eller kommentere.

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal stå på høyre- eller venstre ben.

Litt kaos rundt meg.

Det er vatn og det er jobb med sine avtaler.

I går ble en flying, først hente mor å få henne til tannlegen. Tilbake til sentrum å få sendt et dokument. Så hjem for å skifte klær, da hadde sola gått ned.

Det betydde at det ville begynne å mørkne snart.

Oppover bakker og inn i skogen.

Er aldri sikker på hvor jeg skal gå, hvor brønnen ligger…

Det var frosne partier og tuer. Akkurat som jeg ikke får løfta beina mine høyt nok opp, så hadde noen snubletrinn.

Jeg fant fram og der så jeg fort det ikke var rart at vi ikke fikk vann. Elva hadde frosset og slangen stakk opp uten tilgang til vannet. Jeg bala, holdt på å falle nedover den isete elva og fikk skikkelig strekk i brystet.

Jeg er ikke laga til slikt lengre.

Bare å få seg ned på en stein er et arbeide, for ikke snakke om å bryte seg opp igjen.

Jeg fikk brutt opp is, stukket slangen ned og prøvde å feste den der nede så godt som mulig. Men så det var lite «sug» i slangen. Ned til brønnen igjen, hold på med dette i flere timer, men mye av slangen var nok fylt av is. Og den er ikke kort, det er noen meter med slange.

Til slutt hadde det blitt så mørkt at jeg måtte komme meg ned. Hadde ikke lyst til å gjøre noe som førte til ulykke.

Nede igjen var jeg bare helt oppbrukt, virkelig. Og kroppen kom seg ikke, den var bare vond. Sovna i stolen temmelig raskt, sjøl om jeg frøs. Orka ikke skifte klær, var helt kaputt.

Senere drog en delegasjon opp, de skifta slange og fikk vannet til å renne opp i brønnen.

Fikk sendt en video av VANN som RANT ned i brønnen, for den var tom.

Vi må oppover å se på dette i helga, får den opprinnelige kranen til å fungere.

Men er det vann hos meg.

NEI!

Ikke oppee, men det renner litt i leiligheten nede. Det er bare varmt, det kalde vannet er også varmt.

Forstår ingen ting.

Tenkte jeg skulle kunne dusje der, men ikke nok trøkk.

Men jeg har trøkk på tida mi, ser jeg må fortsette denne historien om vann – for nå fyker jeg videre inn i framtida.

Og det jeg må.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Også denne dagen skyndte seg forbi, som den prøvde å bli usynlig, som den sa: «jeg eksisterer ikke».

Jeg sto opp i helt kurant tid og var fra starten av dagen på glid.

Jeg trodde på den.

For jeg var i gang med flere ting som jeg nå ikke husker…

Plutselig begynte det å mørkne, slik det gjør om dagen.

Fant ut at jeg skulle henge ut klær på snora, for det er meldt opphald i mange dager.

I kveld er jeg redd for at det oppholdsværet som har vart lenge er grunnen til at det ikke kom vann ut av kranen.

Nå skal det sies det er lenge siden det har skjedd, men kjedelig er det likevel.

Ikke kan jeg legge opp i skogen i morgen tidlig, for da har jeg en transportetappe.

Mor og tannlege.

Jeg tenkte å lage middag til henne samtidig, altså etter tannlegen.

Men det er to ting jeg må få gjort i morgen, det ene er innlevering på jobb som jeg ikke ble ferdig med. Det andre er vannet jeg må sjekke før mørket dekker naturen til igjen.

Følte ikke dette med vannet var nødvendig nå.

Det er det vel aldri.

Men fra morgenen var jeg ved godt mot, fikk tatt masse telefoner, nå husker jeg det, både om føtter, hår, hjemmetjenesten og levert inn en extrakupong.

Men vant jeg…nei, det gjorde jeg overhodet ikke.

Da jeg skulle følge med på tv’n fikk jeg feilmelding på den også, den virka ikke.

Akk, ja…

Dette livet…var det som en pust i sivet noen sa det var…

Tror jeg bare legger meg, vel vitende om en vannløs morgen i vente.

Og så spekulerer jeg på om dagen gikk stille eller om den var mer bråkete…

­♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er det helg og jeg er kommet hjem. Og så er helga over. Atter en gang.

I dag og i går har temperaturen vist de blå talla.

Både minus en og minus to, og det kjentes.

På fredag var jeg framom verkstedet, fikk på vinterhjula.

De holder heldigvis en sesong til.

Sommerdekka er klar til å skiftes ut til våren, fikk jeg beskjed om.

Alle fire.

Det ble også orden på lysa, kjempedyre – sannsynlig er de gullforgylt.

Men kjempegodt med lys i mørket. Og dekk som passer minusføre.

I gårkveld var det uansett partier med glatte tendenser.

Etter dekkskiftet var tanken å ta helg, men den gang ei. Måtte ned på kontoret å avslutte et par ting.

Hadde lovet mor besøk etterpå.

Bestemmer meg på tur dit for å overnatte. For jeg hadde fått beskjed om at Air Fry’en var klar til henting – meeeen den lå på en butikk utenfor min radius.

Spurte mor om hun ville være med på kjøreturen neste dag. Og hun syntes så klart at det ville hun absolutt. Dermed fikk vi en pratekveld, klokka var faktisk passert midnatt godt og vel da lysa ble slukka.

Vi våkna til en vakker dag. Men det var noe spesiell aktivitet nede på sjøen.

Først trodde vi redningsskøyta hadde overnatta, men så la den seg ut på sjøen og styra med propellene, en mye mindre spesiell båt kjører helt opp i landet på andre sida og dreiv på med ett eller annet. Samtidig kom også et helikopter, det passerte ganske høyt oppe på himmelen.

Vi trodde det må ha skjedd noe, men fant ingenting på nett.

Etter hvert roet aktivitetene seg og det ble stille igjen.

Så sannsynlig måtte det være en øvelse.

Heldigvis.

Ekkelt når du tror noe har skjedd.

Vi la etter hvert på tur ut i den vakre dagen. Og mor syntes det var så godt å se all naturen som passerte bilvinduene.

Jeg fikk henta pakken, den var STOR.

Vi kjørte videre inn til Kyrksæterøra, gjorde noen ærend. Etterpå ble det lunsj på Kafe Koselig.

Uansett var mørket på tur på tur tilbake. Kjørte mor hjem før jeg returnerte.

Det ble nok senere enn jeg hadde tenkt.

Endelig hjemme…

Hjem, kjære hjem og stolen til å sovne i.

Jeg la meg før midnatt og sov en natt med mange drømmer om både døde og levende.

Vil nok ikke påstå at dagen i dag er til å skryte av.

Men jeg fikk inn litt ved, henta søppeldunkene som hadde stått nede ved veien og lagt bildekka på plass.

Ellers har jeg nesten ikke orka å lese bruksanvisninga til Airfry’en, den var på engelsk. Tror faktisk den skal få navnet Ary -.

Men til slutt var Ary klar til å testes.

Kan skrive mer om den siden.

Så dette har vært helga si…

Den gikk bare slik enkelt over.

Har du hatt en fin helg?

♥