Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Torsdagskveld, en uke er straks over. Det er siste innspurt.

I kveld er jeg bare enkelt og greit sliten.

Noe så inn i hampen sliten.

Jeg ble ikke ferdig i dag-.

Men det er ikke mye igjen.

Det vil si, det var visst en forventning om at jeg skulle tømme alt.

Fikk den forståelsen i dag.

Det syns jeg blir helt feil, fordi andre har også brukt kontoret. For fagområder jeg hadde tidligere kom det andre inn i. Jeg ble flytta over til andre områder. Men jeg lånte ut noen hyllemeter slik at andre satte igjen permer. De er ikke mine.

Jeg starta i 2007, sent på året.

Det første ene og halve året var jeg plassert et annet sted. Det har vært «mitt» kontor i rundt 14 år. 

Det har vært stillinger i mange brøker underveis.

Jeg har jobba med unge, med gamle, med nye og gamle ting, jeg har arrangert alt fra LAN for unge til musikk for eldre, jeg har undervist, både teater og kunstfag. Bibliotek ble det også noen timer hver ettermiddag i noen år. Museet fikk jeg ansvaret i 2010. Arbeidet skulle utføres på under to arbeidsdager i uka.

Etter skilsmisse, salg av hus, flytting og et barn som jeg ikke visste hva kunne komme på av ting det ikke skulle komme på…begynte jeg nok å slite. Det var fler utfordrende enn hva jeg var klar over. Begynte å miste konsentrasjonen, glemme, få vondter i kroppen.

Jeg trodde det var psykisk.

Trodde det kom av livet, det jeg måtte klare.

Jeg hadde trodd jeg var en løve som klarte alt.

Tror nok også jeg utvikla en type post traumatisk stresslidelse. Begynte å tro at de dårlige nyhetene handla om noen som angikk meg.

Da en ungdom drukna i et havnebasseng var jeg helt sikker…

Det var nok da jeg begynte å skjønne at dette var utenfor slik det skulle være.

Greidde faktisk å snu dette tankesettet da jeg skjønte at jeg ikke kunne stå vakt døgnet rundt, men kroppen ble vondere.

De første åra var jeg vikar, usikkert og slitsomt.

Husker ikke helt om det er rundt 2014 jeg ble delvis sykemeldt.

Ingenting å finne, annet enn betennelser.

I 2017 ble jeg diagnostisert med revmatisme.

Flere diagnoser kom på -.

Mener det er i 2018 arbeidsevnen blir satt ned til 50%.

Jeg var mye alt for sliten.

Så fikk en ordninge der jeg fikk styrte arbeidshverdagen min i stor grad sjøl.

Betennelsene ble bedre, men kroppen sleit med medisinene.

Jeg begynner å legge om kostholdet.

For rundt året siden ble den ene medisinen tatt av og en stund etter det den andre.

Det ble for mange feil verdier på målingene ved kontrollene hos legen.

Til tross for utfordringer som har kommet lekkert som perler på en snor, har jeg fått mestringsfølelsen mer tilbake.

For den var langt nede.

– Så begynner arbeidet med omorganisering i museumssammenheng.

I regionmuseet.

Mitt museum er det som har den minste stillinga i denne konsolideringa, de andre har fulle stillinger og mere til.

Tror re-konsolideringa starta tidlig i 2021.

Usikkerheten, ville jeg fallet ut av dette…

Alle var nok usikre.

Når jeg først sier alt dette må jeg berømme ryddigheten i denne prosessen, alle fikk uttale seg, både ansatte, styrer, eierforhold og kommuner. Hvor mange møter det var har jeg ikke tall på.

Jeg var fra starten ansatt i regionmuseet, men en av direktørene syntes det måtte være bedre for meg om jeg var ansatt i kommunen der jeg hadde de andre stillingene.

Det ble slik.

Mot min vilje.

Ellers kunne jeg være med som om jeg var ansatt så langt jeg hadde tid.

Jeg fikk bare denne følelse av å ha et B-lags stempel.

Nå fikk jeg plass på «skuta».

Stillinga mi med å arbeide med museum har økt med 15%. Og så skal jeg ikke ha andre jobber, bare denne ene.

Det er bare jeg som skiftet arbeidsgiver, det vil si, organisasjonen skal bygges opp på nytt. Nye vedtekter, nytt organisasjonsnummer og så videre…

Men jeg måtte skifte lokalitet, arbeidsverktøy og plattform. 

Museum’ene på Nordmøre er endelig konsolidert på ordentlig.

Så dette er absolutt spennende.

Dette er litt av en seilas.

Har vært litt av en seilas. 

I morgen blir kontoret mitt ikke mitt lengre.

Det er rart.

Det er sårt.

Det er godt.

Det er spennende.

Det er så mye.

Men akkurat i kveld er jeg bare ekstremt sliten.

Over helga er jeg over på hjemmekontor.

Så da må jeg få det til å virke.

Kan vise det fram etter hvert.

♥

Lørdagen omslutter meg og følelsen er nydelig. Ønsker meg dagen forlenga med tregangen, minst.

Dagen starta allerede i går kveld.

Vite at i morgen, imorgen altså…da kan jeg sove så lenge jeg bare vil.

Nå hadde jeg ikke lyst til å sove bort dagen, egentlig ville jeg den skulle starte i grei tid, hva det nå enn er.

I dag skal jeg bare være hjemme.

Jeg har drukket meg inn i dagen.

Glasset med saften av en halv lime i varmt vann er drukket.

Matchateen er også unnagjort.

Nå er det fettkaffe. Den har en teskje ghee og ei spiseskje kokosolje som er piska inn i en kopp kaffe.

Faktisk venner en seg på det og syns det er godt.

Hvorfor jeg drikker dette?

Si det, jeg skal ikke gi noen forklaring på det annet enn at av det jeg har lest og tilegna meg virker det lurt.

Nå har jeg bevega meg et stykke fra det den norske kostholdsveilederen forteller oss vi bør gjøre.

Ikke spiser jeg frokost, da jeg var barn syns jeg det måltidet var skikkelig trælete.

Da jeg sjøl fikk barn innførte jeg den velfungerende frokosten vi blir anbefalt.

I den siste perioden har jeg kutta den, jeg drikker.

Spiser først ved tolvtida de fleste dagene.

Veldig praktisk.

Og så leser jeg om mangt jeg kommer over.

Jeg har kutta matvarer, når jeg handler er det mange hyllemeter som ikke eksisterer.

Ok, jeg kjøper fortsatt spaghetti, buljong og noen produkter til.

Prøver helst å unngå for mye karbohydrater. Slik som i ris, spaghetti og poteter. Men har likevel et avslappa forhold til det, smører meg matpakke av brødmat jeg har bakt.

For tida har det gått i rundstykker med gulrot og cottage cheese i.

Og jeg lager ikke hytteosten.

Jeg har heller inga ku, så jeg kjøper melk. Men har gått over til flere av Rørosmeirienes produkter. Smøret tar jeg derfra, nå prøver jeg også å kjøpe melka, men det er mange butikker dom ikke har den i sitt sortiment.

Grunnen er at mange av produkta er mindre prosessert.

For jeg prøver å unngå for mye prosessering og i alle fall unlraprosesert.

Jeg burde kasta pannene mine av teflon.

Etter hvert har det blitt unntaket å kjøpe inn snacks til helgene.

Dette har pågått over tid, ingen plutselig radikal endring.

Det har bare blitt slik.

Og det er absolutt en grunn.

For da helsa mi begynte å halte skikkelig å halte og jeg begynte å få en lang liste på apoteket av resepter som om jeg var en gammel dame.

Og det er jeg så visst ikke!

Sjøl om åra sier noe anna, kanskje…

Det verste, eller det jeg reagerte mest på…og som jeg måtte ha -, var sprøytene.

Blæææh…

Sprøyter jeg sprutet inn i kroppen min og som skulle ta ned immunforsvaret mitt.

Kjenner det velter seg i magen bare jeg skriver om dette.

Og om smerter og betennelser forsvant, jeg reiste meg opp fra stolen uten problemer og gikk opp en trapp uten de store problemene.

Så slik føltes det at det verdt det, sjøl om andre ting ble helt på tull.

Jeg som var vant til å ha tykt hår, fikk problemer med at hårstråa ble glisne, munnsår oppsto i eningen og øynene…ja kan legge ut et bilde.

Her er ikke øyet rødt, men det var det ofte. Størrelsen derimot var nesten aldri normal lengre.

Utgaven av meg ble ikke vakrere, kan en si…

Det viste seg at blodprøvene aldri var helt gode, jeg produserte for lite vesker i kroppen, tennene ble angrepet.

Etter hvert var legene enig med meg, dette så ikke så bra ut.

Begge sprøytene jeg tok ble etter hvert satt på pause.

Den siste tror jeg ble avslutta omtrentlig for ett år siden, nå er tida litt grøtete for meg.

Det er ikke dette som har hatt hovedfokuset, altså problema og utfordringene som oppsto.

Opplevde det mer irriterende.

Skal det de mener var revmatisme, øke på, så skulle vi starte på undersøkelser igjen.

Sa legene.

Bank i vegger og alt slikt, jeg har ikke opplevde de store angrepa…

Noen plager må en bare akseptere, kroppen har vært i bruk en stund og slitasje blir det så klart.

Men, i løpet av disse åra, tror det var i 2017 jeg fikk diagnosen som førte til alt dette, og på disse åra begynte jeg smått om senn lest mer og mer om kosthold.

Jeg tror egentlig ikke på sykdom som noe som eksisterer på egne premisser, jeg tror vi blir syke av hendelser, tanker, livsstil der det handler både om kosthold og bevegelse.

Og så klart er vi sammenskrua forskjellig, noen vil være mer disponibelt til det ene og andre er disponert for andre helseproblem.

Ikke tror jeg at jeg har funnet fasiten heller, altså ikke en gang fasiten for meg sjøl.

Men jeg registrerer at jeg fungerer mye bedre nå og at jeg har fått en helt annen bevissthet om kosthold på disse snart seks åra.

Og jeg var faktisk opptatt av det før også.

Jeg har alltid syns mat var interresant.

Nå har jeg planer om flere ting.

I dag.

Blant anna matplaner.

Tenker å fermentere, i en slik prosess oppstår bakterier som skal være gode for tarmhelsa.

Så fant jeg en oppskrift på Instagram som jeg syns så god ut.

Ellers er plana å komme seg en tur ut, om så det er å bare ta noen runder rundt ett tre.

Det er lørdag.

Jeg er fri til å gjøre det jeg vil, alt jeg vil…bare tida viser nåde.

Nå skal jeg avslutte innlegget for det har jeg brukt mer enn nok tid på.

Riktig fin lørdagskveld.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke overraskende går dagene fort i år også. Og plutselig er nesten første uke gått.

Plana mi var at innlegget her skulle være en gjennomgang av fjoråret.

Dette tar tydeligvis mer tid enn jeg har-.

Så får lage et fort-inn-smett innlegg.

Uka ble en tull-uke.

Starta greit…eller nesten greit, på mandag.

Og så ble det ett «magaplask».

Koka shots av ingefær, sitron og gurkemeie, med honning i. Har hatt tørrhoste slik at i går hadde jeg helt gangsperr i sidene, sikkert hosta mye om natta.

En annen morgen rakk jeg meg nesten ikke på badet. Men jeg var ikke kvalm, så regner med hosten var grunnen til at alt kom opp.

I går var jeg noen timer på jobb uten at jeg var på jobb.

Siste sjansen for å levere reiseregninger i dag, og det blir noen kroner fordi det er snakk om hele året.

I dag reiser eldstemann tilbake til sitt liv.

Vi har hatt det trivelig, sjøl om han må oppdra mor si litt. Han er ikke fullt så streng som han vært noen år.

Men han vil det beste, det er viktig å huske på.

Ute snør det og trærne vaier, det skal visst bli mer vær.

Jeg må komme meg innover til sentrum og få avslutta prosjekt reiseregninger.

Og du må ha en fin fredag. 

♥

Det nye året er i gang. Forbausende likt det gamle. Her sitter jeg med mitt glass med varmt limevann.

Formen er ikke slik helt toppers, men likevel ikke verre enn at jeg skal etter hvert ta meg en prøvedag på jobb.

Kontoret ser forbausende likt ut slik jeg forlot det, vil jeg tro.

Da jeg lukka døra før jul og gikk hjem, var tanken at jeg skulle dit i romjula.

Men denne jula ga ikke noe tid til overs.

I og med overgang til ny arbeidsgiver havner jeg i nye lønnskjøringer. For meg betyr dette inga lønn i januar, noe som kan høres skremmende ut.

Lønn går til regninger.

Uføregraden min går til å leve av.

Men jeg har reiseregninger å levere, så regner med dette skal gå i balanse. Vurderer om jeg skal bare trekke renter av lånet denne måneden, for å kutte noen lapper – men vil helst alt skal gå sin vante gang.

Så tenker det å ikke få lønn i januar høres verre ut enn hva det er.

Men jeg har noen oppgaver fra min gamle arbeidsplass jeg må få gjort unna. I tillegg er det meste med min nye ikke kjent.

Det vil med andre ord være en del å sette seg inn i.

Jeg vet er at jeg skal i gang med en artikkel, artikkelskriving er artig. Må avtale noen intervju nå i første del av januar og ellers lete i arkiv. Halve teksten skal være ferdig uti denne måneden.

Vurderer å kjøpe meg en almanakk.

Jeg står foran en upløyd mark, sjøl om det er denne marken jeg har pløyd. Og jeg har 15% mer arbeidstid til å utføre jobben og det er bare denne jobben jeg skal utføre.

Privat er jeg ennå mer i uoversiktlig farvann.

Tankene er diffuse.

Må så klart tilbake til mer nøkternt kosthold og redusere vekt.

Det vanlige og egentlig ikke så mye å si noe om.

Bevegelse også, absolutt mer bevegelse i det nye året.

Så har jeg en gråsone den er privat men kan også bikke næring.

Jeg har denne gården.

Jeg har et hus med stort behov for reparasjon, et hus som sannsynlig er i ferd med å bli et samtaleemne, her jeg sitter som godt voksen dame med denne eiendommen som forfaller.

Og ja…direkte glad er jeg ikke for situasjonen.

Nå hadde jeg en befaring i sommer for å finne ut økonomien i å ta ut skog. Dette har jeg ikke fått svar på.

Vi snakka en del om gården barna og samboerne i jula.

Og vi er enig om at det er en verdi, vil kunne bli en verdi all den tid det er maten vi lever av.

Det å selge sitter vel nokså langt inn, til tross for min tydelige manglende evne til å ivareta husmassen. 

– Det må være enklere for deg å ha en enkel leilighet, sier folk.

Og med tanke på alder, helse og normal tankegang, ser jeg den.

Men til tross for at jeg ser ut som en nokså «normal» godt voksen dame utenpå, så er mitt indre kanskje annerledes. Det kan jeg så klart ikke vite, for jeg kjenne bare til meg sjøl.

Det er i alle fall virkelig mange nok ting å beskjeftige tankene med i det nye året.

Tanker foran det nye året.

Og så tror jeg på dette året, tror det vil skje mye bra. 

Uansett problematisk skissering ovenfor.

Jeg bare føler det på meg.

At dette blir et godt år.

Hva tenker du om 2023?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen ganger bli dagen for lang. Så lang at jeg må holde meg unna det meste…

Når dagen blir fra klokka ti om morgen til seks om kvelden, da føles den lang. Spesielt fordi de fleste torsdagene jobber jeg bare tre timer, tre timer på biblioteket.

Nå har jeg to dager igjen.

To dager…

Jeg er glad i bøker, men noen ganger, når jeg er veldig sliten, syns jeg de kan være krevende. Krevende å finne plassen den skal stå alfabetisk. Når en nesten ikke ser hvilke bokstaver som står bak på boka eller hvilke tittelen. Når jeg har feil briller på nesa, eller ingen briller…og hylla kanskje er helt nede ved golvet. Og når ryggen og hendene ikke fungerer noe særlig…

Da blir de tre timer lang.

To dager, to vakter altså, neste fredag og like før jul.

Fredag er ikke torsdag, men torsdagen skal vi ut å spise, avskjedsmiddag for meg…og sikkert litt juleavslutning.

Neste uke blir en hektisk uke, må vurdere om jeg skal droppe møtet i Teams om morgenen, så er det styremøtet på ettermiddagen…det møtet er egentlig spesielt på grunn av forandringene på nyåret.

Forandringer jeg ikke vet rekkevidden av.

Tirsdags morgen skal jeg til Bud, overnatting, møter og sosialt.

Torsdag er det avskjedsmiddagen og biblioteket på fredag.

Men denne fredagen tenker jeg å ta mer eller mindre fri eller HELT fri…

Må handle for mor.

Rart dette hvor flat en blir, hvor lite det er å skrive om, hvor ukonsentrert en blir.

Tror det blir fint å ha morgendagen fri.

Og så må jeg være så glad for det jeg har klart den uka her.

Må se på det og så må jeg holde meg unna de fleste sosiale medier.

De er skikkelig slitsomme når jeg er sliten…

Kan du bli slik, at alle inntrykk er slitsomme, til og med dine egne tanker?

♥

Onsdag er på en måte ukens midterste ukedag. Dagen ble lang. I kveld serverte jeg meg sjøl en nydelig middag.

Dagen starta med legebesøk.

Bestilte timen for en god stund tilbake.

Jeg var så usikker på framtida, om hvordan ville jeg greie det jeg sto foran…

Så tenkte det var best å ta en prat.

Tenkte å planlegge timen i lang tid, men gjorde jeg det…

Nei…

I går kveld satte jeg ned punkt på et ark, delt i fysisk, psykisk, utfordringer og undersøkelser-. Tenkte å renskrive det men rakk ikke før jeg dro avgårde.

Hadde bedt om en dobbel time, men var bare satt opp på en.

Jeg hadde sagt litt om ståa da jeg bestilt timen, usikkerheta om jeg evna å stå i det som lå foran meg, så legen innleda om dette.

Jeg tok kontrollen og dura gjennom arket. Hun ba om hun kunne ta bilde av arket for å ha det mappen min. Så klar kunne hun det, men jeg angra på at jeg ikke rakk å lage det mer oversiktlig.

Sa at jeg var ikke der-, at jeg ville prøve meg inn i framtida, at jeg ikke var klar for å gi meg.

I arbeidslivet.

Følte at både hun hørte og forsto.

Men hun ble bekymra over en mørk flekk inne i det ene øret.

Hun henta et papir.

Flekken lot seg tørke vekk…

Jeg så ikke det komiske i det der, at legen måtte tørke meg i øret.

For jeg var hos frisør på tirsdag, så jeg brydde meg ikke om å vaske håret i dag. Derfor haddedet kommet hårfarge inn i øret.

Egentlig en veldig komisk situasjon.

Slik så jeg ut i går før jeg for til frisøren. Noget bustete og langhåret med en nyyyydelig ettervekst.

Bedre ble jeg ikke etter en stund i stolen-.

Så ut som Hemulen.

Men til slutt så jeg slik ut, og jeg ble fornøyd med både klippen og fargen.

Derfor kom jeg til legen meg brun flekk i øret i dag.

Etterpå idag, var det jobb og det tok tid.

Skulle gjøre fra med meg en møteinnkalling med fullt av vedlegg som jeg måtte bak i historien for å finne. Slik sett ble jeg sittende en stund, ja, såpass lenge at jeg spekulerte om jeg kom meg hjem noen gang…

Men jeg gjorde det.

Gikk i gang med middagen.

Tok fram en kyllinfilet, krydra den med salt, pepper og tørka basilikun blanda i olje. La det i Ary. Koka quinoa  sammen med chili og hvitløk. På tallerken hadde jeg en god neve med ruccola og perletomat. Og til slutt tok jeg en god spiseskje av en aioli som jeg laga for noen dager siden.

Og ja, det smakte.

Jeg var så sulten at det å ta bilde var ikke i tankene.

Nå er dagen over.

I morgen blir det en lang dag som starter med møte i teams og avslutter med biblioteket. Faktisk kan jeg regne kvelder på biblioteket på en hånd, snart skal jeg ikke jobbe der.

Så slik fyker livet avgårde, full av overraskelser, gode og dårlige.

Men husk å se deg i øret om du har farget håret…

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men lyset brer seg over himmelen sitter jeg her og har liten tid.

Nå er stress noe en ikke trenger, og det er ingen ting jeg skal før avtale klokka to. Da skal håret få en klipp. Men skal ha noen timer på jobb først.

Tida forter seg avgårde.

Ting skjer.

Skuldrene har ramla litt ned.

Jeg gleder meg til framtida sjøl om jeg ikke vet hvor kontorplassen blir. Det kan virke som om jeg kanskje vil ha den der jeg har, en tid inn i det nye året.

Men det er en prosess og skal pakke sammen femten år.

Bestilte time hos lege for en god tid siden, både for det fysiske og det psykiske.

Nå er vondtene mine mye bedre, men bør sannsynlig sjekke og vise; mitt største organ har noen problem, feberfølelse litt for ofte, mens hjertegaloppen er bedre.

Det psykiske takles bedre enn jeg var redd for, alt som skjer, jeg vil fortsette, kjenner jeg.

Vi lever med slør foran øynene, vi tror vi ser inn i framtida, men vi går gjennom slør inn i framtida, hvert sekund.

Vi tror lett at den følelsen vi går med i nåtid er den vi har.

Nå mener jeg ikke å projisere min følelse på deg som leser, du vet dette helt sikkert mye bedre enn meg.

Men det som er så fantastisk er hvilke muligheter vi har med tankene våre og at vi sjøl i stor grad lager begrensningene.

I går opplevde jeg faktisk at jeg bortimot sang på jobb, fikk kommentar på at jeg kvitra.

For jeg føler en slags beherskelse, vel vitende om at den heller ikke vil være evig. Men jeg nyter den mens følelsen er her.

Nå skal jeg pakke inn to små pakker og ta med på jobb.

Riktig fin dag.

♥

En liten tur innom. Egentlig er det ikke tid verken til å skrive, svare eller kommentere.

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal stå på høyre- eller venstre ben.

Litt kaos rundt meg.

Det er vatn og det er jobb med sine avtaler.

I går ble en flying, først hente mor å få henne til tannlegen. Tilbake til sentrum å få sendt et dokument. Så hjem for å skifte klær, da hadde sola gått ned.

Det betydde at det ville begynne å mørkne snart.

Oppover bakker og inn i skogen.

Er aldri sikker på hvor jeg skal gå, hvor brønnen ligger…

Det var frosne partier og tuer. Akkurat som jeg ikke får løfta beina mine høyt nok opp, så hadde noen snubletrinn.

Jeg fant fram og der så jeg fort det ikke var rart at vi ikke fikk vann. Elva hadde frosset og slangen stakk opp uten tilgang til vannet. Jeg bala, holdt på å falle nedover den isete elva og fikk skikkelig strekk i brystet.

Jeg er ikke laga til slikt lengre.

Bare å få seg ned på en stein er et arbeide, for ikke snakke om å bryte seg opp igjen.

Jeg fikk brutt opp is, stukket slangen ned og prøvde å feste den der nede så godt som mulig. Men så det var lite «sug» i slangen. Ned til brønnen igjen, hold på med dette i flere timer, men mye av slangen var nok fylt av is. Og den er ikke kort, det er noen meter med slange.

Til slutt hadde det blitt så mørkt at jeg måtte komme meg ned. Hadde ikke lyst til å gjøre noe som førte til ulykke.

Nede igjen var jeg bare helt oppbrukt, virkelig. Og kroppen kom seg ikke, den var bare vond. Sovna i stolen temmelig raskt, sjøl om jeg frøs. Orka ikke skifte klær, var helt kaputt.

Senere drog en delegasjon opp, de skifta slange og fikk vannet til å renne opp i brønnen.

Fikk sendt en video av VANN som RANT ned i brønnen, for den var tom.

Vi må oppover å se på dette i helga, får den opprinnelige kranen til å fungere.

Men er det vann hos meg.

NEI!

Ikke oppee, men det renner litt i leiligheten nede. Det er bare varmt, det kalde vannet er også varmt.

Forstår ingen ting.

Tenkte jeg skulle kunne dusje der, men ikke nok trøkk.

Men jeg har trøkk på tida mi, ser jeg må fortsette denne historien om vann – for nå fyker jeg videre inn i framtida.

Og det jeg må.

♥

Tanker og handlinger en formiddag. Noen timer fri før resten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En naken og overskya morgen.

Det henger så vidt noen gule blad på bjørkene utenfor stuevinduene.

Det henger også gardiner på snorene, det er til det ene vinduet på stua.

Skal vaske det andre settet i dag.

Sammen med vinduene, vaske dem.

Ute og inne.

Jeg har noen timer før jobb. Fikk endelig skjermene kobla på i går, men sleit med program som ikke funka. Ble fryktelig sliten av dette.

Også over at forandringene som jeg ikke har fortalt om ennå, muligens blir større enn jeg så for meg.

Slike tanker om en har nok kapasitet, dukker opp.

Det blir så grunnleggende slitsomme tanker, at med verdenssituasjonen, rentestigninger, store omkostninger på bolig, gjør det noe med tryggheta, eller kanskje evnen til å greie og se mulighetene -.

For i det meste trenger en energi og når det er den som er det svake punktet, er det en utfordring.

I dag bestilte jeg meg legetime, for å diskutere dette med legen; helsen, energien og ytelse.

Ikke sikkert det er så mye som kommer ut av det. Og timen er mange uker fram i tid, bare på den tida kan mange av brikkene lagt seg til sjøl.

Så nå er det ingen vits å tenke mer på dette.

Nå må jeg gå på vindusvasken, fikse en kake som Strikkekjerring la fram oppskrift på.

Etter biblioteket i kveld skal jeg ta den med til mor. Spurte lillesøster om hun ville bli med. Dagen i dag var mor og fars bryllupsdag. Da jeg forslo dette for mor var ikke dette noe hun hadde i tankene, men ble glad for planen min.

I morgen har jeg fri og til uka tar jeg ut den ene uka med ferie.

Og jeg har ikke fått svar på flere ting jeg har spurt om…der var jeg tilbake på jobbetemaet…det skal få ligge nå -.

Tida framover er planlagt, ferieuka mi inneholder ett møte mandagskvelden, tur til tannlege og optikker. Heldigvis er det ikke jeg som verken skal til tannlege eller optikker, men skal kjøre.

Jeg jobber etter innfall, plutselig var jeg i gang med andre ting.

Utenfor vinduene holder dagen på å bli blå.

Vaskemaskina durer på vaskerommet, renta er skrudd opp mer, sier de på nyhetene.

Har satt sammen kaken og vurderer om jeg skal lage en tomatsaus slik at vi spiser pasta før kaka.

Nå har jeg spist en skive med humus på og drukket en kopp med Matcha-te.

Vurderer om jeg skal ta en dusj og reise inn til sentrum for noen timer på kontoret først før biblioteket snart.

Vært veldig greit og bli ferdig med et par ting før ferieuka mi.

Du må ha en flott torsdag.

♥

For sliten til å skrive ingress.

Mørkt og høst.

Siste dagen i oktober er dandert til knask eller knep.

Her en det nok ingen som kommer for å ringe på døra, ringeklokka virker ikke.

Ungene har i mange år vært bedt sammen til noe som blir kalt «Hallo venn».

Så liten sjanse at noen finner veien til til mi dør i mørket.

Men jeg fant veien hjem.

Etter en dag på jobb og et besøk hos mor.

Trist å oppleve at enda er jeg sliten etter dagene før helga.

Hodet mitt var bare slitent.

Tåler veldig lite før det krysser seg.

Føler meg uelegant.

Mor hadde tv’n på, høyt.

Det føltes uholdbart.

Hun skrudde ned, men likte ikke at jeg ga uttrykk for at apparatet sto på.

Hun mente hun var så vant til å være aleine at hun ikke slo av sjøl om det var folk på besøk.

Jeg blir bare mer sliten når jeg allerede er sliten.

I natt skal jeg sove godt og lenge, er plana.

Og så våkne frisk og rask i morgen.

Det er også en plana.

♥