Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Romlende bom, bom. Her falt jeg ut. Ut fra bloggen. Om det har en forhistorie, kanskje… Jeg starta et innlegg om nåsitusjonen for noen dager siden.

For jeg hadde bestemt meg for å faste og jeg skulle linke til et par innlegg her inne.

Men jeg kom ikke dit.

Dagen etter, etter en dag med flytende, laga jeg meg suppe med kål, løk, potet og blåskimmelost.

Porsjonen ble i største laget, men jeg spiste det opp.

For neste dag skulle jeg til Trondheim for å gå på kino og jeg liker ikke kaste mat.

Jeg sendte sågar melding til et søskenbarn som jeg ikke hadde sett på år, om hun ville sitte på.

Og så ble jeg dårlig.

Jeg leita etter et bilde til et innlegg og greidde nesten ikke bevege meg. Krokete krekte jeg meg rundt med noen smerter jeg ikke visste hvor ville ta veien.

Kolikk, tenkte jeg.

Sikkert suppen som ble for hard.

Jeg kjente at jeg sikkert hadde feber, måleren viste 38 grader.

Mor hadde for lite melk, så kom meg både i bilen og til butikken for å handle.

Satt en liten stund hos henne før jeg kjørte hjem.

Hjemme var det bare å prøve å komme seg i seng.

Jeg var virkelig utslått.

Det var heller ingen varme igjen i kroppen, jeg var iskald og frøys uten at det hjalp å komme under dyna. Fikk stavra meg opp for å fylle en varmeflaske. Den ble flytta rundt for å få til varme og til slutt hadde jeg sovna.

Neste dag viste temperaturen 39 grader og jeg skjønte at turen til Trondheim ikke kunne gjennomføres. Ringte søstera mi, som er sykepleier, for å få råd. Da hun hørte om smertene og feberen var hun veldig klar på at jeg burde ringe lege.

Fikk ringt og fikk time, men ble oppringt en stund etter om at jeg måtte komme med en gang.

Så det ble ikke kinotur til Trondheim, det ble ikke noe møte med et søskenbarn det var lenge siden jeg har sett.

Sjukehus, sa lege.

Til Molde.

Det er langt, det viste seg kjøreferdighetene mine ikke var som de skulle denne dagen, to ganger holdt jeg på å havne i grøfta.

Legesekretæren syntes jeg var veldig oppegående til å være såpass syk.

Blodprøven viste en alt for høy verdi og at det var en betennelses i aksjon.

Betennelse i tarmtottene sa legen. Det høres nesten koselig ut…tarmtotter, som tommeltotter.

Heldigvis ville ikke sykehuset ha meg dit, de ville se i, sa de.

Og jeg var virkelig glad for å kjøre hjem med beskjed om å ta det med ro og drikke.

Jeg skulle leve på flytende kost de neste dagene.

Og så kunne jeg få tabletter på morfin.

Men så ille var det ikke.

Så da skulle jeg pakke i meg paracet, 1gram fire ganger om dagen.

Men siden jeg regner med at paracet bare skal tas for smerte gikk jeg ned til halve dosen.

Og det går helt fint.

Jeg leser om tarmtott-betennelse, divertikulitt.

Legger inn link fordi jeg har aldri hørt om dette, så om noen får vondt  nede på magen i venstre side og feber, ja, så kan det være dette.

Jeg kom meg innom butikk for å hamstre opp; kefir, drikkeyoghurt, ferdiglaga suppe, grøt, vannmelon, is-kaffe og is blant anna.

Lenge siden jeg har kjøpt så masse «dritt».

Men orka ikke lage med noe da jeg kom hjem i går.

For etter jeg var kommet hjem, sov jeg resten av dagen og hadde denne utsikta.

Prøvde meg på yoghurt-isen med sitron i, den var ekstremt søt.

Best smakte kefir.

Litt ironisk når jeg leser at folk som får slikt kan spise alt for lite fiber og spise for mye ‘junkfood’.

Akkurat dette stemmer ikke på meg.

Jeg er i stedet ganske bevisst på hva jeg spiser, så dette er nok bare livets ironi.

Og alder har jeg, for det kan også være en årsak.

Men i dag har jeg neste spist.

Grøten.

Jeg tynna grøten ut med mer rømme for at den skulle bli enda tynnere.

Og ja, det var godt med noe matlignenede i munnen. Men jeg klarte ikke så mange skeiene før jeg måtte sette den i kjøleskapet.

Jeg er likevel i bedre form i dag.

Slapp som en utslitt klut, det får så gå.

Føler smertene er på retur, tross smertestillende og ikke på grunn av-.

Og så mye er jeg ikke i stand til, men fikk laget meg en juice av økologisk sitron og appelsin, sammen med druer.

Så slik er det her.

Nå håper jeg at verdiene som jeg skal måle på mandag er gått ned en hel del.

Om ikke spøker det for ferieturen min.

Og den syns jeg ikke det skal spøkes med.

♥

Blopp, blopp, sier musikken.Den perler ut av høytaleren og lager mykhet.

Musikken står på etter jeg fikk gjort ritene, endelig, i dag.

De Tibetanske.

Da lar jeg musikkene stå på etter jeg er ferdig, for det er så behagelig og jeg faller så godt til ro.

Nå er det “Balancing with Love” av Calm Whale, som står på.

Jeg spiser lunsj, drikke Matcha te og har ikke lyst til noe.

Det har vært noen dager som har vært krevende.

Akkurat som det er nytt-.

Men at bilen kollapsa slo på en måte meg også ut.

Ikke minst i kombinasjon at jeg skulle ha siste dag på jobb i dag før ferie og siste arrangement på museet.

For først tror man at en er uunnværlig.

Jeg styra for å finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit.

Til museet.

En times kjøring fra her jeg bor.

Fant ut at det var ingen buss å ta på en søndag, den eneste som gikk er bort i fra en mil unna her jeg bor. I helgene fantes ikke tilkjøringsmuligheter til denne ene bussen som ville være framme mor slutten av arrangementet.

Leie av bil var en annen løsning, men det er noe skikkelig dumt med å leie en bil for å komme seg på jobb med større utgifter enn hva dagen ville innbringe.

Jeg kunna leid ett døgn, men da hadde jeg måttet gått i et par timer for å komme fram dit bilen var.

Jeg vet ikke jeg, men dette styret satte meg skikkelig ut.

Hadde lyst til bare å sove meg bort fra alle problemer.

Og så er jeg unnværlig.

I helga var et enkelt arrangement, det fantes folk og jeg fikk gitt beskjed og koordinert.

Så i dag sitter jeg på en måte som en bakvakt.

Har jobba på kontoret og skal ned for å ta en økt til.

Resultatet av alt dette er likevel at jeg ikke får den gode starten på ferie i morgen.

Jeg må utover til museet for å gjøre småting.

Når jeg får bilen tilbake.

Bilen som raserer feriebudsjettet mitt.

Når alt blir så rotete har jeg lyst til bare en ting; spise.

Nå er det greit slik, jeg kommer meg ikke i butikk.

I gårkveld fikk jeg laga meg snacks av rista gresskarkjerner.

Kunne plukka inn bær, men har bare noen få sukkerkorn igjen.

Sukker er ikke noe jeg prioriterer å ha i hus.

Laga meg boller, med honning, i stedet for sukker.

Brukte også en del rismel i stedet for bare hvetemel.

Nå er det mye jeg kan gå i gang med, men jeg er slik laga at jeg går i dørken med energinivået når det skjærer seg slik det har gjort nå.

For akkurat nå ser jeg ikke fram til ferie eller noe.

Men vil tro det kommer seg, at jeg får plassert meg bedre i meg sjøl.

I morgen har eldstemann fødselsdag, har tenkt å feire han.

Det er bare at da må jeg så tidlig opp for en buss…

Det går en buss til Trondheim om morgenen.

Og det blir helt sikkert godt med ferie.

Det viktigste målet denne ferien er først å fremst å få opp energien og så vil jeg gjerne le en del.

Akkurat nå er det meste bare litt tomt.

Derfor godt med musikk som balsam for en sliten sjel.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Første august og min siste innsats. Men det er ikke alltid like greit med denne innsatsen.

En liten pause i folk og andres interesser.

Heldigvis tangerer mange med mine.

Men nå blir det nok fryktelig bra med ferie.

Om noen dager.

Rekker jeg å svare på kommentarer eller kommentere på innlegg her…

Nei, det er på et heller dårlig vis.

I dag skal jeg både jobbe, ta imot besøk og være på besøk.

Det med å være på besøk er et utsagn med modifikasjoner.

Mor fylte år i går.

Hele 91 år.

Mellomste som ble lengre enn tenkt ble med for å hilse på og en kaffekopp.

Lillesøstra mi skulle levere bilen sin så hun ble med i samme rennet.

Mor hadde hatt flere besøk, og så ringer en svigerinne og mor ble så glad at hun ville be nesten alle gjenlevende på kaffe.

Mellomsøster med mann kommer i dag, så vi skulle feire henne.

Men nå blir det også flere kaffegjester og vi har ikke beregna kaffemat til så mange.

Så jeg skal etter hvert bake en kake.

I går kjente jeg at dette var mer enn jeg hadde kapasitet til, søndagen med alt satt i kroppen.

I dag kjenner jeg at jeg må så klart berre prøve å få dette i boks.

Og i hovedsak vil det nok hvile på min friske søster og meg.

En eller gang i løpet av dagen kommer også yngste og henne kjære.

De skal også hentes her eller der, da eller da…

Hun vil også bidra når hun er her.

Så dette blir en arbeidskrevende dag, regner jeg med.

Det er bra at den eldre generasjonen får møtes og får dele tid.

Så jeg kan sikker bare skjemmes før min store indre motstand i går.

Men så er det noe med min kapasitet. Jeg har aktivitet i ledd om dagen, spesielt i anklene, så det er litt vanskelig å gå.

Det handler om den energien jeg har disponibelt.

Så når sommeren har alle disse arrangementa tar det mye av kapasiteten min.

Men det må gå.

Og straks har jeg ferie.

Derfor må vi feire moren min i dag, så hun får en fin dag dagen etter dagen.

Riktig fin dag til deg dom leser også, den første dagen i sommerens siste måned.

♥

Det er godt å stå opp tidlig med hele dagen foran. I dag sto jeg opp tidlig…

Og det er godt.

Men kjenner at grunnen til at jeg sto opp tidlig, den opprinnelige grunne, ikke er så god.

Den sitter i ennå.

Kjenner den i magen og kjenner den i hodet. Uten at jeg helt forstår-.

Men alt skal en ikke forstå.

Og jeg tror likevel jeg vet grunnen…

Jeg ble sittende i denne stolen i hele går, uten noen særlig bevegelse.

Om dette var grunnen til at jeg ble slik jeg ble eller at jeg var rolig på grunn av en bakenforliggende grunn, vet jeg likevel ikke.

Til tross for en stillesittende dag, jobba jeg.

Leita etter bilder til presentasjonen i helga.

Uten at jeg følte jeg fikk så mye ut av det.

Så klart er det slik småfrustrerende.

Og kanskje starta alt kvelden før. Da jeg kom sent hjem og ikke hadde spist middag.

I og med at klokka var for sen til noen stor middag, kjøpte jeg meg reker.

Jeg er veldig glad i reker, men kan reagere.

Jeg spiste den uten noe til og at en fin stund.

Morgenen etter, i går morges, da var det ikke like bra.

Kroppen reagerte, men for så vidt ikke så ille, bare litt redusert.

I går ble det middag i syv-tida.

Laga meg en vegetarrett; chaminjong, løk, tomatpurre, paprika, gulrot og litt rømme. Laga meg mos til av en sellerirot.

Det var litt mye til en porsjon og litt lite til to.

Så jeg spiser det like godt opp.

Alt.

Det er da det begynner å slå helt krøll på seg.

Muskulaturen.

Den gikk i krampe.

Over alt.

Og jeg var helt satt ut.

Begynte bare å ville sovne.

Så fikk manøvrert meg opp på to ben, kjente jeg ikke orka…, virkelig orka ingen ting.

Ikke kle av meg, ikke pusse tenner, ikke en gang slukke lys eller lukke døren.

Jeg sovna.

Våkna en gang av kramper.

Ellers sov jeg til jeg våkna i dag tidlig.

Med døra åpen ut i gangen, der lyset sto på og det gjorde det også på kjøkkenet.

I dag har jeg utført første arbeidsøkt.

Kjenner hodet er litt light og forma kan nok ikke benevnes som super.

Tror jeg skal ta meg en liten tur ut med fotoapparatet for å se om jeg kan bli mer i vater.

Men – jeg kom meg tidlig opp.

Og det er bra.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En til… Brødskiva som en nødvendighet, som noe som hører hjemme i et hvert hjem. Eller brødet da-.

Som ungen jeg var, komme inn til mor etter å ha vært ute og lekt.

Nystekt brød som smøret smelta ned i, nå ja, det var kanskje ikke smør den gangen, margarin. Men det smakte godt det ferske, nystekte brødet.

Margarinet ble etter hvert tatt bort fra kostholdet.

For det var ikke så bra.

Vi fikk forresten mange varianter til å smøre på brødet etter hvert, dess magrere desto bedre.

Det hjembakte brødet forsvant også i stor grad ut av kjøkkenet.

Man gikk over til å kjøpe det i butikken.

Helst litt grovt, men kneipen var i en periode et brød mange valgte.

Fikk høre om matsminke, at ikke alt var som det så ut.

Det var mye som ikke var helt bra viste det seg etter hvert.

Åja, derfor…

Jeg begynte å bake på fast basis.

For å unngå det en las om ikke var så heldig for kroppen, den gode bakterifloraen, tarmer og slikt.  

I dag kjøper jeg brød unntaksvis.

Jeg har i hovedsak brukt to typer bakeprodukt; rundstykker med både gulrot og cottagecheese i eller en veldig grov variant med masse fiber og frø.

Nå, da jeg har hatt en litt småutfordrende periode med energi og helserusk, har jeg ikke hatt kapasiteten sammen med det andre jeg skal utføre. 

Gikk til innkjøp av speltrundstykker der de skulle være økologisk, men orka ikke lese deklarasjonen.

Jeg kjøper meg gjevnlig banana, når de blir for modne moser jeg dem sammen med egg og havregryn.

Det funka supert i stedet for det vanlige brødet.

I går da jeg rydda og vaska litt, tenker jeg at den mysen jeg fikk etter jeg laget ferskost sikkert bare var å kaste…

Men det lukta ikke dårlig, bare lett gjæring.

Plutselig var jeg i gang; grov spelt og andre grove blandinger, lifrø og gresskarfrø, hadde i litt gjær og veska var resten av mysa.

Satte det på langheving, dro på besøk.

Sent i går var jeg hjemme.

Tanken var bare å lage rundstykker…men så gikk det så mye snarere å omskape det til to brød.  

Klokka bikka midtnatt før de var ferdige. Sjøl jeg skjønte det var for sent å spise da.

I dag forserte jeg planene mine, vanligvis spiser jeg ikke første måltidet før i tolvtida. Jeg smurte på rørossmør, tok på ost og hawaiskinke sammen med majones (riktignok er dette prosessert)og spiste.

Himlende du det smakte.

Det var bare fantastisk godt.

Jeg måtte smøre meg enda en brødskive til…men da la jeg resten i fryseren for at jeg ikke skulle få et spisekikk.

Jeg må lage meg mer ferskost, slik at jeg får mer myse.

Ellers bør jeg ikke kjøpe mye av det pålegget som er til salgs.

For jeg prøver å rydde det meste av slik mat ut av det daglige inntaket.

Så nettopp at bacon også er ultraprossesert.

Men jeg syns det er spennende og så er det så mye mat i butikken som en bare kan gå  forbi, slik blir handlinga mye raskere.

Er du opptatt av matvarene, prosessert og ultraprossesert mat?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skriver og skriver, ikke mye – men slik jevnlig. Og det er i grunn det jeg klarer her… jevnlig.

Tar noen dykk, skriver veldig sporadiske kommentarer… for når jeg leser et innlegg kan jeg space ut.

Kommentarene på mine innlegg, og som jeg er veldig glade for å få – svarer jeg i bolker.

For jeg greier ikke konsentrerer meg godt, verken når det gjelder skriving eller lesing.

Det er så kjedelig.

Det skal vist være lettere å oppfatte det en hører framom å lese, sa en nevroforsker meg.

Jeg lytter til lydbøker, det fungerer fint, lese bøker har jeg blitt dårlig på.

Er ikke så opptatt hva det kommer av, men tror det kommer av et overskudd jeg ikke har.

Eller kanskje er det noe jeg har som jeg ikke vet…

Da jeg las denne boka, var det mye jeg også kjente meg igjen i.

Jeg sitter i min grå stol i stua, har vært og jobba litt.

Ser at det ikke går helt som jeg har tenkt det jeg har tenkt.

Viljen til å gjennomføre er absolutt til stede.

Likevel -.

Tror denne uka må brukes til å kommunisere for å komme i mål.

Jeg kan ikke ligge under en sten.

Jeg må ut på plattformene for å skrive.

Bloggplattformen er nok ikke helt stedet, forteller bare om det her.

Oppdaga nettopp at prosjektoren jeg skulle bruke førstkommende søndag ikke kommuniserer med pc’n.

Men jeg kan få det til, likevel, førstkommende…

Tenketanker-.

Egentlig er jeg et slitent murmeldyr som snøfter i rundt, vil gjerne at noen skal stryke meg over pelsen og kose, myser mot lyset før jeg kryper bak en sten og ruller meg sammen.

Det var slik det var.

Jeg er et Murmeldyr…

Og akkurat nå, i dette momentet, googler jeg meg fram til at murmeldyr finnes…

Dette er to murmeldyr:

Det finnes 15 sorter av arter murmeldyr, står det. Det finnes bare alpemurmeldyr i Europa. De aller fleste flokkene lever i familier. Og så graver de seg ganger under jorda. Noen er ganske store. Kan bli opp til 75 cm lang og 11 kilo tung. De hører til i ekornfamilien.  

Så altså… de finnes de.

Og det gjør jeg også.

Nå har jeg både jobba, vært privat og spist lunsj.

Så nå er det straks tilbake til jobb-jobb.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ny morgen, det vi si ny dag. Jeg blir pepra med inntrykk.

Prøver å lage meg en rolig start på dagen.

Ute regner det.

Litt kaldere.

Tok inn klær som var vaska i går, de var fuktige til tross for at de sto under tak.

Nyheter og Reiseradioen triller ut av høytaleren.

På nyhetene snakkes om sult, krig og rasfare.

Reiseradioen snakker om sommerferie som ligner på 60-tallet.

Inn ramler meldinger både på messager og teams.

Privat og jobb.

Det er 13. juli og jeg har ikke funnet bremsene…

I går, etter jobb, ville jeg så mye.

Ut i skogen, ned til sjøen, plante jordbær, dekke til ripsbær – men da jeg sto mellom trærne for å henge opp en vask, kjente jeg meg så trøtt og sliten.

Det er sikkert tordenværet som kom rullende, tenkte jeg.

Himmelen var svart og jeg var utslått.

Senere oppdaga jeg at, jo da, det prikka i kroppen og temperaturen var igjen for høy.

Kanskje er det slik, kanskje hadde den irriterende legen rett.

Revmatismen-.

Oppdaga at jeg nesten ikke greidde å holde i en penn i går, det var vondt å skrive.

Nå er begge anklene mine også vonde, det var nok likevel ikke rota jeg ramla igjennom – det var da det starta, eller like etterpå med den ene ankelen.

At anklene er angrepet er nytt.

Noe skal det være.

Jeg klager ikke.

Om en tenker ut fra et friskt ståsted er det irriterende, men det er så mye som er verre.

Så mye verre.

Jeg ønsker bare ikke å ha dette presset på meg.

Nå står jeg foran en helg, ikke først, men neste… da er en ny kraftanstrengelse.

Akkurat nå, når jeg har det slik, burde jeg ikke hatt dette presset på meg. Jeg burde ha pleiet meg, levd i balanse.

Jeg har begynt på igjen, så vidt, med de Tibetanske ritene.

Hadde noen dager med tre repetisjoner, i går gikk jeg opp til fem.

Tenker på om jeg burde fasta, kanskje det har hjulpet på å få bort betennelsene som jeg kjenner på om dagen.

Må kanskje google for å se om jeg finner råd.

Har du erfaring, send meg gjerne noen ord.

Er til og fra, ser at dagen er godt i gang.

Jeg må avslutte skrivinga mi, finne et bilde… og det er ikke alltid like lett.

Superduper dag til deg som las akkurat dette nå. 

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bussen, bilen og tiden. Om sommeren kan det føre til utfordringer.

Mellomste har vært her noen dager som bikka over helg.

Veldig fint og koselig.

I går hadde vi en skikkelig rolig dag, vil kalle den omtrentlig lat.

Jeg fikk dratt i gang plenklipperen og slått ned noe gress før regnet hølja ned.

Da vi skulle spise middag fant vi ut at vi dro til nabokommunen og kjøpte oss pizza.

Det ble også en softis etterpå.

Hun skulle reise med buss i dag tidlig, men så fikk hun en telefon som det var bra hun brukte tid på og det bikka natt.

Sa jeg kunne kjøre henne til en buss som gikk midt på dagen i dag.

Slik sov vi til vi våkna.

Etter jeg ble syk for en tid tilbake, er jeg ikke kommet i gang med noen form for trening.

Men i dag ble jeg med da hun tok de Tibetanske ritene.

Jeg har gått ned til tre repetisjoner, hun var oppe i 13 i dag.

Var forresten med på lørdag også.

Da vi satte oss i bilen hadde vi greit med tid.

Men det er sommer -.

Og det er helt greit at folk velger å kjøre i 60 i 80 sone. Men når det er svingete bør de som vi kjøre rolig slippe forbi køa som danner seg bak.

Nå var jeg den fjerde bilen bakerst i køa og skulle nå en buss.

Nesten tre mil kjøring i et veldig sedat tempo hadde jeg ikke tatt høyde for.

Jeg kom meg endelig forbi bilen foran meg, så enda en bil og til slutt greidde jeg å passere alle.

Det var ikke tid til å kjøre bort til busstasjonen, men kjørte til en holdeplass lengre fram og slik rakk hun bussen hun skulle ta.

Men jeg har ønska at de som vil kjøre rolig også har vist hensyn med inn i mellom slippe køen som danner seg bak forbi.

Etterpå tok jeg meg en tur innom felleskjøpet, fikk kjøpt netting over bærbuskene og mer jord.

Ellers var jeg lat i dag også.

Skulle egentlig jobbe, men i morgen…

Fikk i kveldinga tatt handletur for mor.

Og i kveld tok jeg på meg raske føtter og gikk!

Det ble noen skritt…

Ett av mine nye mål, få opp pulsen.

Så dette var denne dagen.

Har du hatt en fin dag?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg orker ikke sutre. Jeg virkelig orker det ikke. 

Jeg er oppe til lunsj, må bare si den ble helt nydelig.

Laga meg bananpannekaker, før helga kjøpte jeg noe som het Hawaiskinke, så la på det sammen med majones.

Det smaker enormt godt.

Får håpe energien poper opp etterpå.

Jeg våkna etter fem timer søvn.

La meg med 38 grader i kroppen. Kom hjem fra mor og gikk rett til sengs.

I dag ringte jeg lege, kan ikke gå slik å hangle.

Arrangementet i helga er på gli.

Kanskje det er det som gjør meg syk -.

Skjønner ikke at ting jeg syns er så artig kan bli et så stort fjell av utfordring.

Og hodet mitt som spacer ut.

Tror jeg ønsker ferie fra meg sjøl.

Men må fortelle hva jeg gjorde på lørdagen, noe jeg har lyst til lenge.

Oppdaga jeg hadde melk som holdt på å gå ut.

Jeg slo melka i en kasserolle sammen med litt salt, behøvde ikke ta opp i edikk for å få melka til å skille seg. Silte massen og stappa den i en kopp og satte i kjøleskapet.

Simsalabim; ferskost.

Mysen tok jeg vare på og laga boller.

Har noe igjen som skal bli til brød.

Men takket være denne lite samarbeidsvillige kroppen min, skjer ingen ting i full fart.

Nå har jeg prøvd det og osten smakte godt.

Så dette skal prøves mer.

Dette er et ledd i både å ikke kaste noe, men også lage alt fra bunnen.

Slikt som dette er så artig.

Mat, mat, mat…

Helse og mat.

Akkurat nå skal jeg ikke skryte av helsa mi.

Strak skal jeg skru hodet mitt på plass, prøve å samle det godt og sette på bryteren med fokus i håp om at det må hjelpe. 

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slik ramlende etter, i siste liten. Der har du meg.

Med en kraftanstrengelse, kjører jeg på med alt.

Som en zombie har jeg sittet og mest ligget, de siste dagene.

Og jeg blir nok helt sikkert ikke sykere, tenkte jeg…

Så vakla jeg ut på soverommet og tok ned kurva med skjerf.

Det måtte bli slik.

Av og til må skjerfa få gjøre nytte for seg.

Og hvorfor?

Jeg tror santen meg hele blogg.no har ikledd seg farger etter Frodtih’s oppfordring.

Kanskje, tenkte jeg-.

Jeg har det med å tenke.

Før jeg gikk meg vill i mine egne gjøremål.

Mest kanskje i tankene på dem, gjøremåla-.

Og jeg måtte så klart jobbe raskt.

Alle dagene på en dag-.

Men slik er det også, etter å ha tenkt lenge må jeg gjøre alt fort.

Første oppfordring var rosa.

Så kom den gule fargen.

Grønt er skjønt.

Oransje er livgivende.

Turkisblå, kjør nå på.

Havfruer svømte rundt i mitt hode.

Rød som en østeuropeisk bondekone.

Og til slutt lilla, der jeg også space litt over i det blå.

Men det må nesten gå.

Så slik fikk jeg kastet inn en bukett av farger.

Kanskje det var dette som måtte til for at jeg skulle bli friskere.

Ønsker alle en fargerik torsdagskveld.

♥