BforB

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Framtid og utvikling har vi vært en del av lenge, til og med når en bor langt ut på landet. Men noen ganger…

Plutselig en dag jeg satt i stolen min å blogga, hørte jeg det gikk på terrassen.

Ute på terrassen sto en oransje mann.

Jeg kom meg ut for å høre hvorfor han var der.

– Do you speak English, spurte han.

Det var en fibermann.

Om du ikke skjønner hva det er, skal jeg gi en kort forklaring.

Vi som bor langt inne i en fjord, nesten uten frelste og dårlig med tenåringer med en ung mor…moralen skal jeg ikke uttale meg om.

Men en ting er sikkert, det går litt treigt.

For de fleste.

Ingen hastighet å skryte av.

Det har vært snakk om at vi skal rykke opp i fiberdivisjonen.

Noe som jeg ser fram mot, drømmer om å kjøpe meg VR-briller for å dra på danseforestillinger, alt fra moderne til klassisk, rundt om i verden.

Og mye anna.

Når hastigheta på nettet blir større.

Jeg har også fått mail om grunn jeg eier, riktig nok ingen beskjed her jeg har huset mitt…

-Om arbeid som skal utføres. 

Vet mye må gå gjennom luft, langs det gamle telefonnettet.

Dette var det mannen kom og fortalte meg om.

Noen uker senere dukka det flere oransje menn uanmeldt opp, engelsktalende, som sa de måtte rydde i vegetasjon og at de ville bruke den gamle traseen for ledning helt fram til huset.

Altså ikke på baksida, som den første oransje mannen sa.

Og da jeg kjørte på jobb i regnværet senere den dagen, så jeg det krydde av oransje menn på jordene.

Hadde jeg ikke hatt det travelt skulle jeg stoppa og tatt bilde, for det var et snodig syn med tyvetalls oransje menn her en nesten ikke ser folk.

Da jeg kom hjem den dagen var det laget en trase blandt trærne der jeg har tørskesnorer.

Det så ikke ut, men det fikk bare ligge der til været ble bedre.

Og til slutt ble det opphold.

Det var da jeg oppdaga det.

Jeg viste dette bildet i går.

Her er et bildet fra i fjor.

Det er da jeg ser hva de har hogd ned-.

Syrinen min, som jeg var så glad for, som etter mange år blomstra.

De hadde meia den ned.

Det lille treet lå som en trist påminnelse om en gleden jeg hadde følt.

Et tre som aldri har kommet i konflikt med ledningsnettet, det har toppen vokst seg så stort som på bildet under.

Jeg gråt inni meg.

Og det minnet meg alt for godt om episoden for noen år siden, da et gammelt epletre ble kutta, et tre som hadde stått i åtti år og som heller aldri ville vokse seg opp i ledningsnettet.

Den gangen var det enda mer inngripende, jeg tenkte å sende en klage da jeg etter hvert skjønte det var el-verket her som hadde utført udåden.

Det ble ikke gjort.

Denne gangen skal jeg sende klage, ikke på at vi får fiber, men på håndteringa.

Jeg fikk beskjed om arbeidet på grunnen både til venstre og høyre for meg, men aldri her jeg har huset mitt.

De dukka opp som troll av eske og satte i gang med å sage ned.

Til og med et syrintre som aldri har villa gjort noen skade.

Slik kan de ikke gå fram.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lørdagen har regna seg inn på arenaen. For det regner og er helt grått.

Veldig glad for at jeg fikk turen ut i går, sammen med fotoapparatet.

Starter allerede å fotografere ved utgangsdøra, mynten som har vokst seg stor og skulla vært tatt inn for tørking.

Vurderte faktisk om jeg skulle ta en sanketur, slik som at jeg gjerne skulle tatt inn blomsten av mjødurt og tørka til te.

Valgte fototur.

Her en spirea som også står utenfor inngangsdøren nede.

Tar turen bor mot fjøset.

Denne sommeren som har regna bort, og med lite kapasitet har det ikke blitt vedlikeholdt rundt meg.

Her ligger arbeidet i stabler.

En haug med stokker som skulle vært kappa opp.

Gå i fra alt og tar turen opp gjennom skogen-.

Lyset som siles og det grønne graset er så godt å hvile øynene i. 

Bak meg strekker jordene seg ut, bada i den etterlengta sola.

Kommet opp den lille bakken er det ennå mer å hvile i.

Lyset i naturen gir slik en glede.

Når jeg snur meg og ser bak meg, må jeg også ta bilde av det også.

Jeg er veldig glad i å ta bilder i motlys.

Så er jeg opp på platået med utsikt utover fjorden.

Tar meg en runde mens jeg ser etter molteblad, men ser ingen. Mener jeg har sett det tidligere.

Det blåser og bladene på trærne snur undersida fram.

Det er skikkelig vått og jeg blir våt på beina, burde nok tatt støvler på.

Men så er jeg nede igjen og går oppover mot baksida av huset.

Det glitrer i berga på andre sida av fjorden, men får ikke fram de blanke berga slik jeg ville.

Blanke berg betyr at det kommer regn, lærte jeg som lita.

I dag har jeg Yr og vet det stemmer, for i dag regner ikke med måte.

Avslutter med et underlig bilde.

Tar det ikke for at synet er vakkert.

Slik så dette området ut i fjor.

I år har det ikke sett slik ut, det er så.

Som jeg allerede har skrevet har regn og helse gjort at hagen ikke er blitt holdt i stand.

Likevel…

Jeg skal fortelle hva som er årsaken, noe er bra, men det ble likevel en trist historie…

Vil dere ha den historien er det bare å lese neste innlegg.

   ♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sol og regn fragmenterer over himmelen. Framme ved fredag, uka har spurta gjennom tida.

Jeg gikk inn for et mageplask i går, i overført betydning.

Sjø og vann har hittil vært ikkeeksisterende i mitt liv i år, ingen bademuligheter.

Joa, en kan bade i 12 grader, gjort det før. Men har ikke lyst.

Akkurat nå skinner sola, men lufta er kald.

Jeg datt ut av mediet “blogg”.

Motsatt av hva jeg tenkte.

Onsdagskvelden, etter møtet med hjemmetjenesten, var jeg pumpa, møtet gikk veldig bra, det var ikke det. 

En må av og til være bevisst at man ikke bruker for mye tid på å være sammen med mennesker som trekker energi, det er ikke alltid en husker eller har mulighet til å skjerme seg nok. Opplevde det også for noen dager siden. Og noen ganger er en bare for sliten til å sette opp vern. 

I går ville jeg ha dagen hjemme, men jeg var på en måte så oppbrukt at det var vanskelig å komme seg i gang. Jeg fikk bakt brød og rundstykker og det var mer en nok.

I dag må jeg rydde etter utskeielsene og så at jeg med fordel kunne rydde i mjølskuffa.

Muligens har jeg en slik hjemmedag i dag også, men tenker jeg må ut også.

Ikke bra å være inne et hus en hel dag.

Likevel har jeg kost meg skikkelig med noe…

Tror jeg fortalte at yngste skulle flytte ut fra der hun bodde siste juli.

Hun og kjæresten skulle flytte sammen etter to år som kjærester, men det har vært så mange oppgaver for de at de ikke fant ny leilighet før siste fredag.

Da var alt flytta til mellomlagring, for begge kom utover å feira mors store dag.

De overnatta hos venner da de kom tilbake, men på onsdagskvelden fikk de nøkkel og satte i gang.

Den natta sov de i leiligheta.

De begge har bodd i kollektiv og hadde lite møbler.

I tillegg har de dårlig råd.

Men de rekvirerte bruktbutikker og finn.no, så i går da jeg fikk disse bildene ble jeg helt rørt.

De er på plass i sin egen hjem og er i gang med å lage det til sitt.

Dagen i dag er godt i gang, jeg sov lenge og drømte masse.

I dag har jeg trykk i hodet – men nå er det mer aktivt i gang med dagen her.

Nyt fredagen.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvordan skal ferieukene mine brukes, fire uker til disposisjon…eller, noen dager er brukt opp.

I fjor hadde jeg et overordna mål for ferien, det målet stranda etter noen få dager.

Så sjøl om jeg kunne brukt det samme målet, noe som i seg sjøl er forskrekkende (standby posisjon), tilsynelatende ingen utvikling…

Energien jeg søkte i fjor er for så vidt fortsatt et mål, men likevel er ‘lyssettinga’ endra seg.

Som et lettelsen sukk kan jeg også konstantere at det likevel har skjedd en utvikling på dette året.

Denne sommeren er samfunnet åpna opp, så slik er det mulig å reise.

Den første uka her var det snakka om at gjengen min og jeg, muligens faren, skulle dra på tur, henge i trærne og slikt.

Men både på grunn av slikt som skjer i livet, energinivået og været, ble de tankene droppa.

Vi skal likevel ha et par overnattinger ute, i gapahuk. Det er sønnen som vil at vi skal feire dagen hans slik – ikke på dagen, men litt etter.

Så er det konsert i Trondheim med Manu Chao.

Vurderte en Oslotur, men den må i så fall skje spontant…mest sannsynlig blir jeg hjemme.

Ut av det jeg ønsker er faktisk noe så kjedelig som rydding av hus.

Jeg ønsker meg turer, rekke å skrive og lese mer blogger, tegning, skrive, male…slikt.

Men det aller viktigste er å kjenne ro, ikke stresse en millimeter.

I dag er det møte med hjemmesykepleien som jeg skal være med på og en av dagene her går med på å et besøk på legekontoret med mor.

Og det er heller ikke bare å reise fra mor, sjøl om jeg ikke er hos henne hver dag.

Faktisk er det også en liten jobb å få omverden til å forstå og respektere og hjelpe til at jeg ikke skal brenne ut i det ansvaret jeg føler.

Og ikke minst må jeg finne ut sjøl hvordan, uten å bli “tante Sofie”.

Slik sett tror jeg at ferien har nok innhold.

Men det overordna målet er å samle overskudd i bøtter og spann.

Tror at høsten kan bli både heftig og full av innhold og omstrukturering.

Så fritt og så begrensa er ferieukene mine.

Og – jeg ser fram mot hver dag i glede.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ute kom regnet, etter en dag med sol. I kveld spiser jeg moreller.

For jeg feirer.

Feirer at “eg har gjort kva gjerast skulle”.

Det var en liten detalj som sto igjen før jeg kunne slippe feriefølelsen helt løs.

Svare på en mail, betale en regning, melde at jeg ikke deltar på et møte og legge inn fravær i systemet.

Yeah!

Nå er det utfør.

Jeg har kjøpt meg moreller, men kosen ble ikke helt som tenkt – jeg biter meg inni munnen ved hver morell.

Noe så irriterende.

Dagen starta som vanlig med saft av en halv lime i varmt vann.

Etterpå, da jeg skulle gjøre de Tibetanske ritene, trodde jeg det var mandag.

Så samtidig med at jeg setter i gang finner jeg ut at jeg skal øke repetisjonene fra 7 til 9.

Men en kan vel øke på en tirsdag også.

Sola kom fram og jeg fant ut at det var greit å nyte den, så la meg på solsenga og sovna meg helt inn i svime.

Siden gikk først turen til mor, så innom kontoret og fikk gjort klart til ferien…og nå er jeg hjemme.

Klærne jeg hang ut får et ekstra skyll av regnet og jeg vet ikke om jeg tørr å spise moreller.

Det er vondt å bite seg inne i munnen.

Kjenner jeg er fryktelig trøtt.

Så tror faktisk det er sengetid.

Har du hatt en god dag?

♥

Vet ikke om jeg tar det helt inn. Kanskje jeg må klype meg i arma…

For i dag har jeg første feriedag.

Det er liksom som det ikke går helt inn, kanskje jeg skulle vært mer euforisk…

Har ei stille ro, på en måte, inni meg.

Og kanskje er de siste døgna også en årsak, for jeg hadde ikke anledning til å gå inn i en rolig fredag.

Lørdagen fortsatte i fart, nei forresten ikke i fart, men oppgaver hvilte på skuldrene.

Kjørte mellomste til mor, hun skulle overnatte, dekke bord og være der for å hjelpe til.

Her er hun og hun har ikke sovnet :).

Bestemte meg for å lage en kake, den ble først laget på søndag.

Yngste og kjæresten kom fra Trondheim, sliten og glade for å ha pakka og vaska ned leiligheten.

Dagen før hadde de endelig kommet over en leilighet som de hadde fått og som de ønsket å leie.

Dermed var flere floker løst opp.

Her er hun på feiringa til mor.

Vi alle samla oss etter hvert hos mor på søndagen.

Her er 90-åringen når selskapet begynner å nærme seg slutten.

Jeg kjente jeg har anlegg for å bli “tante Sofie”.

Siste kvelden kom det melding fra et av barnebarna, som hadde sagt hun ikke kom, om at hun kom likevel.

Og det at alle barnebarna kom var både hyggelig og fint…men maten var bestilt etter hvor mange vi var, så jeg ble bekymra om vi hadde nok mat.

Og neste dag når maten ikke var henta av den som hadde tatt på seg oppdraget til avtalt tid, da…

Jeg kjefta ikke, jeg sa heller ikke så mye, men jeg lot det skinne ørlite i gjennom at jeg var irritert.

“Tante Sofie” ble med meg hele dagen.

Det ble en arbeidskrevende dag.

Oldebarnet på fire år syntes det ble bråkete, for folk snakka, snakka høyt og ivrig om alskens tema.

For slik er vi, vi snakker.

Og kjærester som er kommet inn i familien kan også å snakke.

Ikke rart fireåringen syns det ble bråkete for lydnivået var høyt av all praten.

Tror folk hadde det bra.

Jeg kjempet min kamp med maten.

Jeg hadde som oppdrag å servere middagen sammen med et par av ungdommene, maten hadde blitt sølt ut i matkassene under frakt…så det rente utover benken og dryppet ned på golvet.

Vi var delt opp med forskjellige oppgaver alle.

Maten var uten smak, viltsausen smakte mel.

Retten til de som ikke spiste kjøtt var alt for salt og det var putta bacon i…

Risen i riskremen var ikke ordentlig kokt.

Og da vi senere pakka sammen, fant jeg ikke mateskene i isopor, som skulle leveres tilbake.

Det viste seg de var bært ned til veien og kasta i søpla.

Heldigvis var det ikke uopprettelig.

Så jeg gikk inn i en slags overkikador rolle.

Tror det kom av at jeg også var for sliten etter siste arbeidsuka mi.

Da vi var ferdig om kvelden la jeg igjen telefonen min.

Vi snudde slik at jeg fikk henta den. Mor hadde lagt seg, så vi skremte mor i samme slengen. Heldigvis fikk hun sovne etter vi drog.

Vi gikk også å la oss, sønnen som alltid legger seg til slutt, la seg først.

I dag våkna folk litt etter litt.

 ♦

Litt hyggelig når døtrene og den enes kjæreste kaster seg med på de Tibetanske ritene sammen med meg…og han sier at dette kan de gjøre når de kommer på plass i den nye leiligheta.

Så dro alle.

De to yngste skulle rekker seg opp til Trondheim for å skrive under kontrakta på leligheta.

Jeg sitter igjen med ferien min.

En så fri og overveldende følelser at den kan slå begge veier, i vill glede eller tungsinn.

For jeg har vært så vant til å være så kraftig under pisken at jeg nesten kan være i fare for å være ustabil.

Men det føles som gleden vinner.

For jeg har ferie.

Endelig er jeg i gang.

Og det uten en plan…eller nesten uten en plan.

Og det er godt.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når livet er født på ny. Når sola skinner og ferien starter.

Da er det godt å være menneske.

Sjøl om dagen starta i et mørke slik det kan bli når en har investert mer enn en strengt tatt har.

Våkne til sola, sette opp dører, gå ut i sola og være fri…

I huset er den eldste, mellomste og meg.

Disse to menneskene har vært til uvurdelig hjelp de siste døgna.

Jeg har nok ikke klart det uten dem.

Det jeg har vært i gjennom-.

Men nå er jeg framme ved det jeg har gledet meg til.  

Vi har tilbragt timer ut i sola, vi har snakka , faktisk har vi snakka om mennesker, variasjonene, hva vi vet, hvem en tror man er.

Ikke alle gir andre plass, kanskje er det fordi de gir seg sjøl for lite plass-.

Vi har lyssatt og prøvd og forstått de forskjellige måtene å være på.

Det har vært to døgn med haugevis av utfordringer.

Flere arrangement og oppgaver å løse.

Starter med det siste først, det som er i morgen og som jeg ikke skal delta i men få det så lett som mulig for de involverte.

Det holdt på å skjære seg først.

Men da illustrasjonene til foredraget var mulig å framvise, var mye på plass.

Så i siste instans trakk en av de som skulle være med, seg. Det skapte nye utfordringer.

Til slutt var likevel alt på plass.

Nå står det bare igjen for min sin del å stille på varme i morgen. Det gjør jeg fra mobilen.

Så er det det andre arrangementet i morgen, mors fødselsdag, der er alt satt i system.

Oppgaver fordelt.

Mellomste skal innover i kveld å dekke bord.

Dette gjennomfører vi i samarbeid, barn og barnebarn.

Vi skal feire at mor blir 90 år.

Til sist har vi gårsdagens arrangement.

På torsdag var det gjennomgang av teknikk, lyd, lys, mikrofoner.

Eldstemann tok ansvar for det tekniske. Det var en slik lettelse at jeg kan nesten ikke få uttrykt det nok.

Så var det spørsmåla, lese seg opp, innledning og gaver, for å kunne styre arrangementet.

Jeg jobba med tekst og oppdaga jeg hadde for lite tid.

I tillegg jobba jeg på mac’en min. Fikk ikke overført teksten til pc.

Så da jeg kommer på kontoret alt for sent, egentlig, til å få skrevet ut dette, gikk det ikke.

Akkurat da føler jeg nesten behov for å sette meg ned å hyle, det var et vilt press.

Hodet holdt på å kollapse. 

Til slutt tok jeg bilde av all teksten, men bildene fikk jeg heller ikke til å skrive ut.

Sønnen kommer meg til unnsetning og fikk skrevet ut bilde for bilde.

Akkurat i denne situasjonen måtte jeg ha en tekst å forholde meg til, jeg har nesten ikke klart et ord uten. 

Så sitter jeg der i salen da, har gjennomgang med spørsmåla med hovedpersonen.

Og jeg kjenner at kontakten er god.

Folk kommer, mellomste lukker dørene til salen før vi begynner og ellers gir meg innspill med tida etter hvert.

Og vi er i gang.

Etter de første fomlende orda, er jeg på plass.

Stemningen føles lun.

Jeg orienterer meg nokså greit, spør ikke de spørsmåla som er svart på og da det er fem minutter igjen er jeg framme ved siste spørsmålet.

Jeg får takka, delte ut gavene og har gjennomført mitt.

Jeg gledet meg til å se ryggene som forsvant ut, nå hadde de behov for å snakke mange av de oppmøtte, så den biten der gikk litt treigt.

Og jeg var tom, følte ingen ting.

Endelig kunne jeg låse dørene.

Vi ble bedt bort til mor og datter, kunstneren og regissøren på litt kaldt å drikke.

Hyggelig avslutning, fikk sett verkstedet til henne som er 83 år og fortsatt har utstillinger. Faktisk las jeg meg opp på at hun har hatt over 70 separasjonsutstillinger.

Så dro mine to og jeg til et gammelt handelssted for å spise.

De store lønntrærne som sila grønt lys var fantastisk.

Vi satt ute ved sjøen og spiste.

Var ferdig, utført oppdrag.

– Du har ferie, sa de unge.

Ennå følte jeg ingen ting.

Jeg bare eksisterte og utførte.

Konverserte med andre folk vi kom i kontakt med.

Så til slutt var vi hjemme.

Og jeg kunne sove til jeg våkna og nesten ikke skulle noe.

Og jeg hadde ferie.

Ferie.

FERIE!

Og etter den tunge stemning var dunsta bort, sola hadde varmet naken hud, da kjente jeg det.

For jeg har faktisk ferie og skal bare, nesten bare gjøre det jeg vil.

Være snill.

Snill mot meg sjøl.

Men måtte inn å skrive et lite innlegg, som ble langt.

Ta bilder av mellomste, hun som har tatt bildene jeg bruker her. 

Lese gjennom og etter hver poste.

Hva gjør du på i dag?

Håper dagen din er fin, fin…og så syns jeg det er veldig hyggelig at du las alt.

♥

Uro i kroppen. To dager igjen. Før ferie. Før at det kan bli ro.

– Har du stått opp, mamma, det er midteste som sier det.

Det er enda tidlig morgen og jenta er en tur oppe, før hun murmler videre.

Hun spekulerer på hvorfor jeg har stått opp.

– Fordi jeg er våken, svarer jeg.

Syns sjøl jeg har et veldig logisk svar på det spørsmålet.

Tankene er i gang, og et ønske om å få alt på plass. Alt fra projektor og pc, som riktig nok er kobla mot hverandre nå. Men det viser seg at pc’n jeg fikk tilgang til ikke har nedlasta PowerPoint – så har foredragsholder brukt det, blir det mer utfordringer.

Har han bare bilder går det supert.

Og skulla jeg ha jobba på søndag har ikke dette vært problem, men det er andre som har fått ansvaret.

Jeg skal feire mors store dag.

Dette er noe av det tankene dveler ved.

Og så er det middagen på søndag, det viste seg være problematisk når vi bestilte to retter uten kjøtt i tillegg til stek. Men de skulle ringe tilbake samme dag jeg spurte om det. Etter og fått en utredning over hvor vanskelig dette var…

Det er tre dager siden nå, så dit må jeg ringe i dag – to vegetabilske retter eller med fisk, kan vi fikse sjøl – men det må avtales når vi vil komme å hente maten. 

Og gave til en 90 åring vet jeg ikke hva skal bli…men akkurat det problemet lar jeg være å styre med i hodet nå.

Men har du et godt forslag må du gjerne gi meg et tips-.

Og så er det morgendagen!

Ennå har jeg ikke satt opp spørsmåla jeg skal stille under morgensdagens happening. Men i dag skal vi ha gjennomgang hvordan dette skal fungere i praksis.

Jeg gleder meg til at jeg ser ryggene til publikum når der er på tur ut av salen i morgen kveld.

Da får vi håpe at hodet mitt ikke har koblet ut underveis.

Men seterdagen i går deltok jeg ikke på. Da satt jeg på kontoret og prøvde å få orden på utstyr. Kjørte eldste og mellomste opp og ned. De greidde  fint å være til stede i oppgavene, da jeg kom opp for å hente dem ble det skrytt, både av de og andre ungdommene som var med på arrangementet.

Og til tross for en dag bada i regn, hadde folk kommet.

Nå er det to dager til ferie.

Virkelig!

I helga blir det fullt av folk i huset, i og med at alle mine vil være her.

Da er det en liten detalj som står igjen, hva skal vi spise til middag… i dag, i morgen og på lørdag.

Men akkurat det ordner seg.

Og snart er det ferie…jeg har vel sagt det.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Akkurat som vi ikke har fått regn før, høljer det ned som en syndeflod.

Som jeg har sagt noe om før, er jeg noe nummen over denne uka.

Og jeg vet ikke helt om den går opp eller går i hop -.

Til morgenen hadde jeg gitt meg for lite tid, så noe av tidsplana sprakk.

Så jeg stakk, i full fart ut døra.

Og tusen takk, den smurte matpakken lå igjen på kjøkkenbenken.

Men nå fortæres den med glupsk apetitt.

Mens syndfloden fortsetter utenfor…

Jeg er kommet hjem etter utførte oppdrag så langt.

Mor fikk fjerna stinga, og panna så forbausende bra ut.

Men hun hadde vært sydd fra like over det ene øyelokket.

Jeg tok meg en liten lunsj hos henne, fikk samtidig utført ritene, for dem rakk jeg ikke hjemme.

Framme ved kontoret viste det seg at jeg hadde hatt en avtale, og flaksen var at vedkommende som skulle komme var forsinka.

Det må en si var skikkelig flaks.

Det viste seg at en projektor og en pc ikke ville kommunisere med hverandre og folka på IKT var gått.

Til søndag skal dette fungere. Jeg er ikke er med på dette arrangementet i år, så de som har fått ansvaret må ha utstyr som fungerer.

Dermed må jeg på jobb i morgen også og seterdagen må jeg derfor skippe. 

Nå har jeg to “barn” som kommer hjem i kveld, som skal hjelpe til.

Jeg måtte opp på setra i dag for å ordne noe.

Legger ut triste regnbilder av turen opp dit.

Det var ingen der oppe da jeg var der, og det var like greit.

Vel nede ringte sønnen, han tar en buss som er framme, så langt den går, mellom halv tolv og tolv.

Den er den mellomste også med.

Hun ringte meg da jeg var på legekontoret med mor, sa jeg skulle ringe tilbake og da timene gikk og jeg ikke fikk tak i henne, begynte fantasien å ta over.

– At det hadde skjedd noe.

Hun hadde bare kjørt bil – og det er stykke til Namsos.

Jeg skal ut på våte veier for å hente de to om noen timer.

Føler jeg befinner meg i firma “flygendeflaks og fart“.

Jeg får ta en dyp innånding og puste langsomt ut…

Er redd for at de neste dagene har litt av samme omdreiningene.

Jeg ser lengselsfullt på værvarslene utover for august, så langt jeg kan se -.

Måtte varslene bare vise en annen side av tema “vær”.

Ikke har jeg bada ute i år.

Ikke har jeg pakka ut sommerklærne.

Tror jeg har sittet i en solstol en gang.

Ikke er alle putene i sommermøblene lagt ut.  Og snart er juli over.

Ute er det grå grått og det regner fortsatt.

Skjønner ikke at vi skal ha synda så mye…

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var klart for å teste og jeg las meg opp. Gaven skulle prøves.

På lørdag fikk jeg en gave jeg ble veldig glad for.

Matcha te med utstyr.

I går måtte jeg teste den.

Den hadde nesten like mye koffein som kaffe sto det. Bør ikke drikkes på tom mage og helst tidlig på dagen.

Det var ettermiddag da jeg skulle prøve.

Det er en Japansk te. Teen har en del positive virkninger og kan ha bivirkninger, sto det.

Den er mye mineraler, vitaminer og antioksidanter i den.

Dette er hva Berit Nordstrand skriver om teen.

Jeg fikk en liten stålvisp til å vispe inn pulveret i vannet. Og det er greit å bruke, men det som har blitt brukt er en kost av bambus. 

Vannet skal ikke være kokende og en halv teskje pulver var nok til ca. 1 dl vann.

Den skulle vispet til det ble boblet, og ikke rundt. Fram og tilbake, stor ett sted. Som en W eller M, sto det andre steder.

Så var teen klar.

Smaken var helt grei.

Om det var koffeinet i teen eller noe annet som gjorde det, kan jeg ikke vite, men jeg hadde vanskeligheter med søvnen i natt.

Så i dag skal teen drikkes ganske snart, før jeg drar på jobb.

Men aller først ritene, vurderer å øke til 7 repetisjoner.

Så er det jobb, siste uke før ferie.

Prøver å glede meg til det som skal skje i den og ikke grue meg.

Ønsker deg en ordentlig god mandag.

♥