Når jeg leser gamle innlegg er det ikke sikkert jeg husker… dette husker jeg ikke.
Hva som egentlig førte til at jeg delte disse orda i dette innlegget. Så kan ikke fylle ut, hva som skjedde anna enn det jeg leser ut av teksten. Behøver ikke si mer.
Det gode
Tanker og handlinger som får varmen i hjerterota til å spre seg som ringer i vannet.
I går tenkte jeg på at det skulle vært en klubb for alle som tenker med hjertet. En klubb som skulle hjelpe til med å spre de gode følelsene og ikke glemme at de følelsene er en så viktig en grunnmur for oss alle og for samfunnet. De følelsene som bygger mennesket god med tro på seg sjøl for så å vende det til positive handlinger og spre det utover til andre. Handlinger utført av hjertet og ikke for å oppnå noe for egeninteresse.
I går møtte jeg flere mennesker som viser hjertelag ut fra sin livsinnstilling. -Ikke for å bevise noe overfor andre.
Jeg blir så glad for at disse menneskene finnes og får lyst til å rope ut en stor takk. For de minner meg på alt det gode og det som gjør godt.
Når noen ikke setter regler for å begrense, men som åpner opp og lager storhet for at “små” mennesker skal få oppleve det fantastiske i sine liv. Som tar valg for at noen skal få oppleve viktigheten i sitt liv uten å begrense dem. Akkurat for at akkurat det går an. Det er mange som vil ha valgt reglene og begrensninga fordi det er enklest og fordi det lager mindre bry for en sjøl.
Når en møter et annet menneske som sier at “når jeg kan glemme meg sjøl og få andre til å bli god har jeg det godt”.
Er ikke det fint?
Og når dagen avsluttes i Aure Arena med foredrag om “Der ingen kunne tru at nokon kunne bu” med Oddgeir Bruaset som med enkle ord og lite bildemateriale formidler det fantastiske. Formidler det med hjertet. Fortellinger om mennesker som har valgt annerledes og har si livslykke. Som har valgt en annen livsveg enn de fleste. Som har turt noe annet uten sikkerhetsnett. Som har valgt det som er viktig for dem.
Jeg tenker på om alt dette gode og kloke har blitt samla uten begrensninger. For en oase, for et sprengstoff.
Jeg tror på det gode i mennesket. Det er mye større enn det vi ser. For alle prøver det beste de kan ut fra sine “verktøy”, det tror jeg. Jeg tror på mennesket. Og jeg er heldig fordi jeg får lov til å møte mange av disse fine og kloke menneska.
Og hvorfor skriver jeg dette, hva vil jeg oppnå med denne tildels pompøsiteten?
Hovedsakelig måtte jeg skrive dette fordi jeg blir så glad når jeg møter mennesker som har så mye av det gode i seg og som bruker det og gjør en forskjell. -Opplever all den plassen disse menneskene skaper, plass av at hver enkelt er god nok.
Og så tenker jeg på alt jeg får lov til å lære. Et liv uten å få lære har vært meningsløst. Hele tiden få lære og utvikle seg. Jeg har så mye jeg skal lære, jeg kommer til å bruke hele livet på å skaffe meg min lærdom. For jeg forstår så lite, det jeg kan er så begrensa av mine erfaringer.
Og etter hvert som lærdommen sviver inn har jeg mulighet til å bli et bedre menneske for både meg og andre. Og en utvider ikke horisonten sin for det materielle, men de store og gode følelsene. Livslykken.
Jeg er så glad for at jeg har fått så mange muligheter til lærdom. Fordi jeg skjønner litt av hvor lite jeg veit og kan. Men jeg får lov til å føle glede over å møte disse som kan minne meg på dette og godheta. Der er det grobunn for læring, utømmelig grobunn for læring.
Tenk om det fantes en klubb som minte oss på godheta slik at vi alle fikk det bedre…….
Ha en riktig god helg alle og en hver.
♥
