Bustete hjerte

 

 

I dag vil jeg snakke om hjerter og blogginnlegg. Ikke bare ett innlegg, men en hel blogg, som gir mang en tanke, mang en gang. 

 

 

 

Forrige helg snudde vi klokka, denne helga her jeg snudd døgnet.

Og så er det mandag og jeg har fri, så det har ingenting å si.

Sola skinner på andre sida av fjorden og i morgen må døgnet snues riktig.

 

Det er andre november og jeg vil fortelle om noe som skjedde forrige uke og som fortjener noen ord.

For en dag lå det en konvolutt i postkassen.

 

Jeg skjønte tegninga med en gang, for dette var et blad med mange tegninger i. Og som jeg hadde bestilt da jeg fikk snusen i at det gikk an.

 

 

Tanken var å gjemme bladet til jul, men så åpna jeg det, og det er jeg glad for. For her var det mye for tida før jul.

Og så fikk jeg lyst til å prøve…

 

 

Tok med meg en tang ut og klipte av grener. Riktignok var de nok tykkere enn de Nathless bruker, og hjertet mitt ble mye mer bustete enn hennes sine i bladet.

Men det var litt meningen.

Så hengte jeg det bustete hjertet mitt på lampa.

 

 

Den er ikke i bruk for jeg får ikke opp for å skifte pære. Mitt eget indre bustete hjerte er absolutt i bruk.

 

Skal kose meg mer med bladet framover.

 

Natheless har en blogg som mange ganger gir meg ettertanker, for hun er av de jeg besøker ganske jevnlig.

Det er ikke ett innlegg, men de mange. For de er alltid vakre med fint sammenstemte collage.

Hun er en lekende sjel, med historier, tips og ideer.

Jeg blir så imponert av mennesker som har en gjennomføringsevne som hun har.

Hun skriver om navnet sitt; Natheless betyr “Ikke desto mindre”.

 

Et mangfoldighetshorn av en blogg.

 

 

 

En uke over

 

 

Lørdag IGJEN! Rekker nesten bare summering. Summering av uka. Her på bloggen.

 

 

 

Sol gjennom et tre.

 

Denne uka ble spesiell travel.

Men jeg har heldt meg i ro, vært innen kommunegrensen.

Nesten best om dagen.

 

Fra søndagskvelden, da jeg kom hjem til et ekstraordinært lys.

 

Det har vært jobb opp og i mente.

Plutselig er det blitt alt for mye overtid. Som må avspaseres.

Men jeg ble ferdig med det jeg skulle.

 

Fikk levert på det ene og det andre.

På slutten av uka kjente jeg at det oppsto indre uro over det jeg sto over. La problemet fram for et par og de svarte at det syntes de var helt naturlig.

For av og til kan det bli mye.

Men det som er bra, er at jeg har stått i det. Ble ikke helt kaos på hjemmebane. Som det ofte blir når det er for mye.

 

I dag er det likevel en plukke dag, men skal nok komme ajour.

 

Det riktig gledelige er at kroppen min er så grei å være i, har faktisk vært det en stund nå. Bort i en måned i hvert fall.

Så jeg setter sprøytene mine i “glede” og tenker må man, så må man.

OG – i starten av uka gjorde jeg noe som jeg nok må over ett år tilbake i tid for siste gang-.

 

Jeg rulla ut matta og fant fram musikk til solhilsenen, en sammensetning av yoga-øvelser.

 

 

Så sto jeg der da, med armene rett til vers, så langt, så bra…

 

Men så var det det med både føtter og balanse, og hvordan var det nå igjen…

 

Altså, første dag gikk det altså i surr.

 

Neste dag hadde jeg tatt en research og øvelsen vart i hvert fall gjennomført.

Det var da jeg oppdaga noen magemuskler, som nok har fått hvilt i fred der inne.

Så tredje dagen tok jeg fri, musklene måtte få litt restitusjon.

Det hjalp.

Så nå er solhilsen igjen innført i morgenritualet. Og det er fantastisk godt å kunne igjen. Det som stoppa øvingene var skuldrene, jeg gikk både til behandling og hadde problemer med å få på meg klær.

 

Tenk, det er over og bra.

Det er glede det.

 

Og velger å ha fokuset der, ikke tenke på turer ut som ikke fikk plass.

 

Da jeg begynte å se på bildene oppdaga jeg at det faktisk har vært opp til flere turer ute, den uka her…

 

Mye en skal i et perfekt liv.

Litt indre latter etter den uttalelsen.

 

Lørdagen er dessverre litt oppbrukt før start.

Skal og skal.

Har lovet og det er forventa.

Slikt.

Så redd for at det ikke blir igjen noe særlig dag på meg.

For jeg har ønska både slikt og slikt, også.

Men får prøve å se det positive i slikt også, får legge bort mitt og tenke det blir.

Det blir.

Alt. 

 

 

Et hus

 

 

 

 

Et gammelt, stort hus ut mot havet. Solsvidd og slitt.

 

 

Det står der med historiene gjemt.

En glemt tid fra et annet liv.

Glemt.

Fra en annen periode.

 

En solskinnsdag på høsten er det bare vakkert.

Og stille.

Havet i solglitter viser smørsida. Ikke de harde dagene, slitet.

Ingen mennesker i tungt slit utfører jobb, i alle etasjene.

Ingen kjerrehjul, ingen stemmer, ingen trasking over steiner og svaberg, ingen salteim fra soltørka fisk.

 

En gang er over.

Nå er det en annen tid.

Hvor fører den tida oss?

 

 

En uke over

 

 

Sola leker innover stuegolvet for andre gangen i går. Jeg hadde fridag og det var godt. Plutselig er det lørdag.

 

 

Uka går så fort, at når jeg er framme til i dagen i dag, er innholdet av uka nesten borte.

Så greit for sin egen del å gå i gjennom dagene. Akkurat fordi de forsvinner så fort, og det nesten ikke blir minner igjen.

Forrige helg var rolig og fin, uten noe form for stress. Det er kaldt med en tydelig påminning om hvilken tid vi er på vei inn i. 

Utenom at jeg var ute på søndag, var denne uka kjemisk fri for uteaktivitet. Det er ikke til etterfølgelse.

Det var en del kjøring både gjennom jobb og privat. Akkurat det var litt utfordrende, for gradestokken gikk ned til akkurat minus. I og med at jeg så at neste uke vil gradestokken bli rød og opp i mot to-sifra, ville jeg vente med piggdekka.

Spent på om de holder en sesong til også.

Så derfor måtte jeg ta kjøringa rolig.

En dag gikk til Kristiansund.

En annen dag måtte jeg nesten ta samme distansen for et møte.

Møtet var konstruktivt, så reiste derfra med engasjement og brennende kinn. Men med halv kapasitet føler jeg at jeg rekker lite på jobbfronten. Og at det er masse gjøremål.

Vurderte til og med om jeg skulle dra dit mer, sjøl om jeg allerede har jobba en del for mye.

For jeg syns det er interessant.

 

 

Noen besøk har jeg tatt, altså vært litt sosial.

Chatta masse. Barna har det travelt. 

I dag er det akkurat åtte uker til julaften. Regner med de kommer hjemom en gang før jula. 

 

Jeg har det bra, føler en oversiktlighet i tilværelsen.

Kroppen har vært på parti i flere uker, litt mer overskudd, mindre vondter og det er en salig lykke som bare er til å nyte.

Jeg syns livet er morsomt, jeg.

Det håper jeg du også gjør. I går fikk jeg endelig gjort et liten innsats for leiligheta nede, tømt en hylle som skal inn dit.

Så i dag skal jeg både fortsette, burde vært ute en tur, skal handle for foreldra mine og helst rukket to besøk.

Ja, ja…

 

 

Hva er det som gleder deg mest om dagen?

 

 

Blogginnlegg som satte igang tanker

 

 

 

Jeg har bestemt meg, jeg bestemte meg akkurat nå. Om å legge inn det siste nye temaet. 

 

 

 

Om innlegg som setter i gang tanker, her inne på blogg.

 

Og for å si det slik, egentlig kan vel alle innlegg sette i gang tankevirksomhet.

I tillegg er tanker mangt-.

De kan være morsomme, reflekterte, de er burleske, triste….ja, det kommet fram mangt etter  hvordan belysinga er.

Etter og ha vært fraværende på blogg, så er det nesten litt overdimensjonert å lage denne kategorien. Der jeg skriver om andre blogger.

 

Men her kommer altså første innlegg om et innlegg som fikk meg til å tenke.

Respekt og aksept er to viktige ord.

Få både respekt og aksept for den vi er. Så lenge vi ikke skader og ødelegger for andre med den vi er.

 

I dag fant jeg et innlegg som heter La meg være meg av Heges lille rom.

 

Jeg har ikke lest noe av henne før. Men det var noe med overskrifta som lokka meg inn.

For alle bør få være seg.

 

Inne på bloggen blir jeg møtt med en pen jente med en pen hund i headeren.

Hun henvender seg til spesifikt til noen (kanskje flere).

For hun blir utsatt for hat, skriver hun. Grunnen er at hun går ut offentlig med at hun er lesbisk.

 

Først tenker jeg; at det kan da vel ikke være tilfelle i 2020…

Men så skjønner jeg det nok er religion og fanatisme som ligger bak i stor grad.

Håper at det bare er det.

Sjøl om jeg av til har gått inn på profiler over generelt grelle uttalelser om feks, rase, og kommet inn på profilen til godt voksne damer som har både barn og barnebarn, som er virkelig stygge i sine uttalelser.

Jeg er sjøl godt voksen og begynner å se tegninger av diskriminering grunnet alder. Ikke direkte, men indirekte. Dette gjør meg sint. Så klart gjør det meg sint. For jeg respekterer barn, unge, unge voksne, eldre voksne, eldre og gamle. For alle kan være viktige i et samfunn, om de får lov. 

Det er et slikt samfunn jeg ønsker.

 

Og kjærlighet er av de største følelser en kan ha.

Hvorfor skal det være galt med de følelsene mellom damer eller mellom menn.

 

Som veldig ung, på slutten av 70-tallet, møtte jeg damer som var lesbisk for første gang.

Som jeg visste var det.

I starten var de skumle for jeg var full av ukunnskap.

Etter hvert fikk jeg mannevenner som var homofil. De aksepterte jeg fortere.

Tror det tok lengre å akseptere damer fordi det var en trusel, på en måte. En trusel for tenk om en sjøl var lesbisk. Men etter hvert blir en tryggere på sin identitet.

 

Nå, etter førti år tenkte jeg det var full aksept ute i samfunnet, nesten.

Når du ikke er ute etter å finne deg en partner er folk folk. Om de er damer eller menn, de er folk. Folk som bør få lov til å være den de er.

 

Har tenkt over dette med min egne barn, hva om de kom hjem med en kjæreste av samme kjønn. Og jeg visste med meg sjøl at det handler om at de du er glad i har det bra, ikke å legge på de i en tvangstrøye og smerte.

 

Så jeg tenker Heges lille rom gjør et kjempeviktig arbeid, i arbeidet med at mennesker skal ha lov til å være seg sjøl.

For en er bra nok!

Så stå på i arbeidet med at alle får være den vi er; om en er lesbisk, homofil, svart i huden, er barn, er politikker, lang, tynn, eldre, har rødt hår, eller enn hva-, få være akkurat den du er.

 

Ha en fin torsdag som deg.

Alle.

 

 

Vinteren banker på

 

 

I dag bestemte jeg meg for å være med på tur. Til tross for været.

 

 

 

Jeg koka kaffe og smurte matpakke.

Glemte å kjøpe noe å grille, da jeg dro innom butikken for å kjøpe akkurat det. Men jeg fant andre ting.

Himmelen var mørk over oss, da vi vandra innover mot fortet. Dit vi skulle, et opparbeidd område fint for tur.

 

 

Sola var likevel fram inn i mellom.

 

 

Og så hagla det. Vinteren banker på og har strødd snø oppi fjellet.

Vi bosatte oss i en gapahuk. Inn i mellom pøsa det, mest regn likevel.

Det ble tent opp i bålpanna.

 

 

Blir jeg med neste søndag kan jeg huske å ha med kjelen min, for bålkaffe er litt ekstra godt.

Havet utenfor skifta farge etter hvordan himmelen så ut.

 

 

Det gjorde godt, godt å være ute.

Er det ikke rart at det bare er dårlig vær når en er inne. Ute er det nesten alltid bra, uansett.

 

Veldig stor riktighet i dette ordtaket om at det ikke er dårlige vær, bare dårlige klær.

 

 

   

En uke over

 

 

 

Hva har skjedd denne uka da? Har det egentlig skjedd noe… 

 

 

Forrige fredag var det i hvert fall planen at yngste skulle komme hjem. Men det ble ingenting av. Hun hadde vært i kontakt med en smitta person, dermed ble det både test og karantene. Testen var heldigvis negativ, men karantenen måtte likevel gjennomføres.

På nyhetene hører en om øka smitte-tall og karantene. I Trondheim har det vært en eksplosjon av tilfeller. 

 

Helga mi gikk greit, en del rydding og noe tur.

Ganske bra vær. En fin helg.

 

Privat har uken vært både fin og grei.

Besøkte mor og far noen ganger. Ble kjent med nye mennesker. Huset blir stadig mer ryddig etter jeg ble alene innenfor husets vegger. Til og med reparert en kommodeskuffe, slikt som har så lett for å forseres. Har fått inn ved til vinteren.

Begynt delvis å bruke inngangen nede, pynta opp med lyng og satte ned det slitte bordet og stolene.

Må nok gå over dem med olje. 

 

 

I dag er det en ny fredag.

Veldig grått.

Ser ikke over fjorden.

 

 

Jeg er tung i kroppen og tung i hodet. Lenge siden jeg har følt meg så ubrukbar.

 

Usikker på om jeg skal ta dagen fri, eller om jeg burde… Timene på jobb er for lengst fylt opp.  

 

Men det er en del på  jobb jeg må bli ferdig med. Egentlig er det vel slik alltid.

Ble ferdig med noe teks i uka som gikk, fikk jobba med bilder, avtalt noen møter og data’n virka til slutt på biblioteket i går. For den slo krøll på seg forrige torsdag.

Jeg fikk meg også en ekstra skjerm på kontoret mitt og det var vilt, så mye enklere mye ble. Så med tanke på enten hjemmekontor i helga eller noen timer i dag, er jeg ikke i tvil. Da velger jeg kontoret med to skjermer på pulten. 

Men helst vil jeg ha dagen fri. Bør nok ta både dagen og helga fri. Tror jeg trenger det.

 

Og så fikk jeg tatt en bestemmelse for de to siste ferieukene mine. Det blir ferie når det lir på.

 

 

For uka som kommer er en del allerede satt, slik som møter, planarbeid som må bli ferdig, ta med mor til en avtalt time og meg til en annen time, slikt.

Sønnen snakka om han komme hjem neste helg, eller den etter…

Mellomste er  i gang med eksamen og skolearbeid. Men neste helg er de begge blitt bedt om å synge og det er morsomt. Må legge ut en gammel video fra 2013 full av sommer og sang.

 

 

 

Så slik vil jeg avslutte innlegget. Med sommer :).

 

 

Ha en riktig nydelig fredag om det regner eller sola skinner.

 

 

Upubliserte bloggeinnlegg

 

 

En dag gikk jeg inn og så på innlegg jeg ikke hadde posta. Det ga meg en idé…

 

 

Kanskje jeg skal poste gamle innlegg og kommenter dem, som en spennende øvelse – i hvert fall for meg sjøl.

Hvor var jeg og hvor står jeg nå…?

Er det progresjon i livet, eller stillstand-.

Nå vil ikke dette gå over fryktelig mange år, bare de åra jeg har vært her. I overkant av fem år.

 

Så da må jeg lage en ny sjanger; om gamle innlegg.

Og jeg tror jeg starter med det siste upubliserte innlegget som omhandla akkurat det-, om å lage nye sjangre eller kategorier…

Jeg kalte det “Tanker om nye kategorier“.

Ikke så gammelt, bare litt over en måned.

 

9. august 2020

Tanken dukka bare opp her en dag. Om å legge til to temaer eller kategorier i bloggen min.

 

Denne gangen litt tydlige temaer kanskje, noen av temaene mine er noe halvkryptiske.

Hva mener jeg med “verden rundt” eller “dei nære ting”?

Det er nesten som jeg ikke vet det helt sjøl.

Men det første handler nok mer om hendelser som opptar en større geografisk radius i motsetning til det andre, som er mer mine tanker, mine puslerier. Det kan være både fysisk geografisk og i overført betydning.

Men nå slo det ned to nye kategorier, i tanken min.

Litt skummelt å annonsere dem, for inn i mellom er jeg en ekstrem dårlig blogger. Mange ganger er ikke energien min helt der, kan jeg si.

Blogger jeg en dag, kan jeg svare neste og lese andre blogger tredje dagen.

Litt slik.

Nesten patetisk.

 

Og veldig mange av innlegga er betraktninger fra stolen min, om vær og vind og dagens gjøremål.

Nokså kjedsommelig.

Hvem er egentlig interessert i hva jeg bedriver om dagen, utenom barna mine. Som faktisk finner glede av bloggen.

Sier de, og jeg velger å tro på det.

 

Ellers annonserer jeg bloggen omtrentlig ikke ovenfor bekjente. Jeg holder den ikke hemmelig, med guu forby om jeg ønsker å presse skriveriene mine på folk, slik at de føler de MÅ lese – det er jeg skvekkredd for. Det ville føles ubehagelig.

Fått kommentar som “jeg burde sikkert ha lest bloggen din”.

NEI, absolutt ikke. Ingen bør!

Jeg ønsker bare lesere som ønsker å lese.

Og da er det nesten best å tenke at de som leser ikke kjenner meg.

Dette ble virkelig en lang innledning.

 

Altså…

Det ene temaet/kategorien skulle være en summering av ukens gjøren og laden, slik at jeg gikk mer bort fra oppramsinga av dagens innhold for ofte.

En slags ukesrapport.

Det andre temaet jeg tenkte på, var et mer utadvendt tema. Som krever en litt større innsats…og det kan være en skummel sak å forlove seg bort i.

Men om jeg tar utgangspunkt i det jeg kan håndtere, det jeg får med meg og min kapasitet innen en gitt tid.

Tanken er å skrive et innlegg om et blogginnlegg som har gjort inntrykk.

Et innlegg som tankene kom tilbake til, etter å ha lest det. En presentasjon av er slike innlegget, i ganske gjentakende takt.

Nå har jeg såpass få lesere så jeg kan ikke si at det vil føre til økt leserskare for de blogginnlegga jeg måtte kommenter. 

Men av og til kan en bli sittende igjen med tanker og funderinger etter å ha lest.

Navnene på kategoriene har jeg ikke tenkt på.

Den først kategorien må kanskje bli ukessummering, noe så kjedelig…

Den andre må hete noe slikt som blogginnlegg som fascinerer.

 

Eller har du som leser bedre navneforslag på disse kategoriene jeg har planer om?

 

Egentlig ble innlegget liggende fordi jeg var usikker på om jeg kunne innfri dette.

Og for så videt er jeg fortsatt der.

Redd for å legge på meg press som jeg ikke greier innfri.

Men skulle det dukke opp, ja så gjør det det.

 

Men nå ble det i hvert fall en kategori som heter posting av upubliserte innlegg.

 

 

Har du tenkt på nye temaer på din blogg?

 

 

 

Føtter vs bil

 

 

 

Kanskje gå en tur, tenkte jeg i går. En laaaang tur.

 

 

Lørdagen lå blinkende blank og fri foran meg.

En herlighet.

Men så er det så mye en har lyst til når ståa er slik. Og alle ønsker går ikke an å rekke.

For helga ble uten besøk, som plana var.

Inga yngste kom med bussen.

For planer kan bli forandra på kort sikt i disse korona tider. Heldigvis var testen negativ, men hun er likevel satt i karantene. Det hadde vært folk innom arbeidsplassen hennes som var smitta.

 

Etter å ha vaska et par maskiner med tøy og satt en brøddeig, tok jeg på meg joggeskoa.

For å .

Og så la jeg i vei.

Etter veien.

 

 

Det var forrige dagen jeg tenkte at denne veien kunne jeg gå.

Det som bilen bruker fem minutter på, tar en time med føttene som framkomstmiddel. Det blir god tid å studere det en går forbi.

Slik som en hammer.

 

 

Og av en eller grunn så blir jeg fascinert av høyballer. Spesielt når ballene speiler seg som her.

 

 

Elva som renner ut i sjøen, stoppe opp og rette kameraet mot fossen som er fantastisk når vannføringa er stor.

Det var den ikke nå.

Og mølla ved fossen.

 

 

Eller nypebuskena ved elvebredden.

 

 

Dette en suser forbi.

I bil.

Syns det er et fint parti når en kjører i bilen også. For veien går så tett ved sjøen.

Jeg er så glad i vann.

Spesielt i sjøen.

 

 

Så nærmer jeg meg målet og kan roe ned farten…da jeg tok dette bildet tenkte jeg ut denne kommentaren. Litt slik i tørrvittig.

 

 

Men farten var nok en helt annen. Det gikk ikke i så mange kilometer i timen.

.

Til slutt  måtte jeg ta bilde av enda en foss. Denne er også flott etter kraftige regnskyll.

 

 

Returen må innrømmes ble på hjul.

Når jeg fikk tilbudet samtidig som jeg hadde denne brøddeig til heving, slo jeg til. Så da jeg kom hjem ble det nystekt brød, pai, en øl, lakrisbåter og noe tv.

 

Og så var dagen over

 

      

Bright light

 

 

Når verden behandler deg fint og det flyter, er det godt. Når brødskiva faller med smørsida opp, slike ting.

 

 

Jeg er akkurat kommet inn etter og ha trilla papirsøpla ned til veien.

Det er tømmedag i dag.

Jeg tror jeg rakk det.

I gårkveld var jeg for sliten til å gå ned til veien med den, og så ble det for mørkt.

 

Jeg tar vannkanna og slår i et glass varmt vann, mens jeg ser ut.

Der!

Gjennom vinduet ser jeg bilen komme opp i fart og bakpå står en gutt, en oransje gutt og holder seg fast.

De har nettopp tatt med seg min søppel.

Snakk om…marginene var på min side.

De små marginene.

 

Jeg leser om at en får det en gir fra seg.

De gode og de negative tankene.

Husker en periode i ungdommen at jeg samla på negative tankene.

“Så klart måtte dette skje” tenkte jeg når det skjedde noe jeg ikke ønska.

 

Men ikke enkelt å vakte på negative tankemønster. Tanker som drar ned. De kan være så flyktige.

En må samle på de positive. Alltid samle på de.

Tankene som løfter.

 

Jeg trener på å bli bedre.

En kan alltid bli bedre.

 

I dag skal jeg bli bedre på håret.

Jeg ser virkelig ikke ut. Ettervekst som fy.

I dag skal det bli klipp.

Med striper.

Ser det er på tide.

 

 

Fra sist jeg ble klippet.

 

 

I kveld får jeg yngste hjem. Det blir sikkert rart for henne. Komme hjem for første gang uten boff.

Men slik er livet.

Likevel, første gang er nok spesielt. Sjøl om hun ikke har sagt noe.

Noen kommer og noen går.

Både dyr og mennesker.

 

Vi skal kose oss. Med noe riktig godt å spise.

Men før klipping og før besøk skal jeg lage litt godt duft i huset. Jeg tror jeg skal bruke vann og såpe. Kanskje vaske tretrappa meg grønnsåpe.

Hvilke muligheter….


Jeg gleder meg til fredagen min.

 

 

Besøk på IKEA, der yngste finner et pledd med navnet sitt på.

 

Hva skal du spise i kveld?