Vakre himler

 

 

 

Kvelden smøg seg rundt husnovene, myk og god. Det var høgsommer med varme og dufter.

 

 

 

Dette var i går kveld.

Himmelen sto nesten i brann.

 

 

Sola farga skylaget fantastisk.

 

 

Tidligere på kvelden hadde plenen fått seg en ny omgang og jeg ble ferdig. Slik med god følelse kunne jeg rusle rundt og innta himmelen over meg.

 

Her hadde fargeleggingen begynt å gi seg.

 

Naboens katt kom og hilste på.

 

 

Og jeg måtte knipse mer bilder. I dag ser jeg facebook er full av bilder med røde himler.

 

 

Det er ny dag og dørene står åpne. Jeg tok meg fri i dag, bytta dag.

Ellers magasinerer jeg mye overtid om sommeren.

Så meldingene var gode, mens det er meldt regn i morgen.

Jeg er heldig som har denne muligheten til å sjonglere arbeidstiden.

 

Dagen skal bruke til å gi meg plass. Har også planer om å kjøre gjennom en runde med solhilsen. Den er det nå lenge siden jeg fikk til.

Men ennå er jeg ikke på plass i meg sjøl, så drikker vann, lime-vann og ennå mer vann. Min prosedyre for tida, for å være i gang.

 

Ønsker deg en fin dag.

 

 

 

 

 

Det er over

 

 

 

 

Så er tamperuka over. Den ligger faktisk bakom, den er passert.

 

 

 

 

Sitter her i stolen min, nesten ør.

Det er mandag. Mandagen jeg så fram til. Den er regntung, men pytt, hva har det å si.

Tror faktisk været også blir bedre.

I går kveld kom jeg tilbake til tomt hus.

Rydda hus.

De hadde rydda det fint de som for. Til og med redd opp senga mi. Og alle de andre sengene. Kjøkkenbenkene var blåst.

Godt å komme hjem til slikt.

Etter alt.

Uka med huset fullt av folk var over. Der gjøremåla kom som perler på en snor…eller, der det var mye som skulle skje, skjedde mer. Der det skulle komme mange folk, kom fler.

 

 

Jeg sitter her med viten om et vellykka arrangement i går, i sol og varme. Masse mennesker og god stemning.

 

 

Der jeg på slutten var så sliten at jeg greidde å rote bort brillene jeg har plassert slik omtrentlig midt i ansiktet, der de bruker å være. Måtte til slutt be en av sommerungdommene om å se om han kunne se. Og han fant de.

På golvet.

Jeg skrev kjøreplan, fikk alt på plass, fikk haka av. Til og med en journalist hadde funnet veien, uten noen invitasjon. Og alle gjorde det de skulle.

 

 

 

 

På torsdag og fredag fikk vi feira, feira at man blir eldre. Folk skrytte av fiskesuppa, jeg kjente ikke smaken av den. Men bra gjestene likte den. Vi var ikke store gjengen. Men vi fikk henta foreldra mine. Søsteren min nedunder og en kamerat. Far ble bært opp til huset i rullestolen og mor støtta. Da gikk det.

 

 

Torsdag, da jeg hadde dagen, kom jeg hjem til koselig oppdekt bord og kyllingfajitas. Barna og samboeren til mellomste, hadde stått for dette.

 

 

Jeg fikk gavekort til å kjøpe et plommetre. Så nå skal det plantes ett etter hvert.

 

 

Ellers har jeg en seter å vaske.

Vi for bare fra den, etter endt arrangement der.

I regn og blåst kom nesten 300 mennesker for å kjøpe seg vafler og grøt på setervollen.

Jeg slapp lett unna dette. Eldste og yngste stilte, jeg kom bare mot slutten og lefla liksom litt, en hjelpende hånd. Men her er det mange hender i aksjon og jeg har ikke stort større ansvar enn å ha en seter.

Så seterbua vår må jeg greie å vaske.

 

Og uka starta med henting av barn, mellomste kom på mandag i redusert tilstand, etter visdomstann-inngrep. De to andre kom tirsdag og ble kjørt nesten direkte opp på setra der de overnatta.

 

 

Så slik har uka passert, med folk som kom og dro, arrangement og mat og prat. Jeg har en fridag, men måtte ta noen telefoner etter gårsdagen. Blant anna om et tett toalett. Det må bli ordna til neste helg. Da er det konsert. Og så en søndag igjen med foredrag.

Sommeren går mot slutten, men august er også sommer.

Og jeg har ferie.

Etter hvert.

 

Nå skal jeg nyte en fridag. 

 

 

Mjødurt

 

 

Radioen min snakker og synger. Egentlig er det bare en mobil som har kontakt med en høgtaler. 

 

 

 

Søndagen er tungrodd.

Det som er godt er at dagen er min, uten noe som skal skje. En annen sak er at det er mye som jeg bør få gjort.

For jeg står foran sommerens travleste uke.

Det skjer noe på nesten alle plan. Og nesten program hver dag.

Eneste lørdagen, det kan hende den er fri.

 

En bør kose seg med slikt som skal skje, og jeg må prøve på det.

Men det blir kanskje for mye og bør.

 

Ute skinner en bleik sol.

Jeg tenker på plenklipping og sanking av mjødurt.

 

 

Laga meg te her om dagen. Plukka inn noen blomsterkvaster.

 

 

Slo over vann. 

 

 

Det fikk trekke over ti minutter, som var for lang tid.

 

 

Teen ble i skarpeste laget.

 

 

Har lyst til å tørke mjødurt til te, den skal ha en del gode virkninger denne planta. Den skal blant anna være betennelseshemmende.

 

Det er så mye i naturen, som vi kan bruke.

 

Nå må jeg prøve å bruke denne dagen, for det jeg. Om ikke jeg gjør det, blir dette en underlig uke.

 

 

Rosa skyer

 

 

 

Himmelen var blå, skyene var rosa. Og det var natt.

 

 

 

 

Jeg hadde lagt meg uten å dra for gardinene.

Sjøl om klokka nærma seg midnatt hadde himmelen en sterk blå farge.

Og skyene VAR helt rosa.

 

Vurderte om jeg skulle stå opp for å prøve å ta bilde av dette synet. Men jeg hadde lagt meg. Og jeg skulle på jobb neste dag, helst tidlig. For været hadde så gode meldinger.

Det var da det slo meg, med alle timene av overtid, ingen avtaler og regn senere ut i uka, at jeg kunne ta denne arbeidsdagen når regnet kom.

 

Så jeg sovna med den tanken.

Og jeg sov.

Jeg sov uten vekkerklokke.

Jeg sov og jeg drømte.

Om vann og bølger. Til og med båten jeg var på, en stor båt, holdt på å kantre. Men jeg var ikke redd.

 

Da jeg våkna etter åtte og en halv times søvn, var jeg helt omtumla. Slik at en tror en ikke vil greie å bli ordentlig våken mer.

 

Men en blir alltid det.

 

 

Dagen har hittil gått stille i dørene. Skyene har trukket over den blå himmelen.

Jeg tenker.

På ene sida bør jeg bli mer sosial, på andre sida vil jeg trekke meg unna.

Motsetninger.

Jeg tenker jeg må tenke de tankene jeg ikke har tenkt.

Er lei av repriser.

Det er vel ikke slik at en skal sitte fast om en er blitt godt voksen?

Men det er det å finne ut av det, finne de tankene som forklarer for en-.

Nå føler jeg at jeg skrive en slags reprise.

 

Og – jeg har det helt greit.

Dette er ingen dystre tankeøvelser.

Jeg må bare finne nøkkelen til der de tankene jeg vil tenke, ligger.

 

Nå skal jeg gå ut å ta et bilde til å illustrere dette innlegget.

Det blir sikkert en blomster.

 

 

Og det ble det. Pluss litt til.

 

 

 

 

 

Fisk i fri dressur

 

 

Hører du til de som liker fisk? Det gjør jeg.

 

 

 

Og fersk fisk er desidert best.

Så da jeg får en melding på mobilen om jeg ville ha nydratt fisk, er svaret et klart JA!

 

Det var en nabo som hadde vært ute på bølgene.

 

 

Jeg får overlevert, rensa, oppdelte stykker av sei.

Hun begynner å si noe-, uten å si det ferdig.

 

Jeg skjønner hun nok tenkte å si at det sikkert var nok til flere.

 

Tenkte hun på foreldra mine?

Tenkte hun på søsteren min i etasjen under?

 

 

Jeg ser på fisken og ser at det er mange stykker, mye mer enn hva jeg har bruk for. Så jeg går inn og slår opp på nettet, leser oppskrifter. De fleste handler om å steke file.

 

Jeg koker.

 

Finner en oppskrift der det er brukt hvitvinsedikk i stedet for vanlig edikk, og pepperkorn, salt og laurbærblad. Koker opp og lar den trekke noen minutter.

Finner ett sted at det står at det er godt med majones med kapers i, finner en annen oppskrift  med smør og sitronskall, sitronsaft og dill.

Jeg lager aioli med kapers.

 

Ringer foreldre mine.

Sender melding til henne i leiligheten under.

 

Alle tre vil gjerne spise sammen med meg.

 

Vi som bor her i huset kjøre innover til foreldra mine med den kokte seien og aiolien.

 

 

Lager smøret, men finner ikke dill, så tar i kruspersille i stedet.

Med nypoteter og gulrot al dente, funker det som en fele.

 

Vi spiser, vi nyter og skryter.

Smak er en glede, og vi tar gleden helt ut der rundt middagsbordet.

 

Jeg sender melding tilbake til fiskeren.

Etterpå.

Får tilbake medling om at hun fikk nesten tårer i øynene.

Hun som gledet oss.

En helt vanlig dag i en vanlig uke.

Slik kan det gå med fisk i fri dressur.

 

 

 

Hvordan liker du best å tilberede fisken, om du hører til dem som er liker i fisk?

 

 

I gang igjen

 

 

Det var en gang en gang som var lang. Men heldigvis kunne man ta en sang…

 

 

 

Fått en trend med småteite ingresser. Og det er helt greit, i hvert fall for meg.

Det er morgen, til og med sola har fått nesten fritt leide. Ikke slik super varme.

 

 

Har vært nede ved veien med papiravfall, tømmedag i dag.

Ferien over, den første og minste.

Hadde noen timer i går.

Med arbeid.

Opplevde meg sjøl bablende til høyre og venstre. Så hadde nok samlet noe energi.

Men kjenner at skuldrene har en tendens til å krype oppover…, skjønner ikke dette.

 

Før dagen var i gang, hadde jeg en telefonsamtale med St. Olav. De syntes jeg burde komme dit, kroppen min reagerer ikke etter intensjonene.

 

Skal på jobb i dag også, noen få timer forhåpentligvis. Fredager er egentlig ikke jobbedag. Men jeg må rote med meg prosjektor, pc, lydanlegg, brus, plakater og andre papirer.

Søndagen går et nytt arrangement av stabelen.

Da skal vi slippe folk inn i et lokale, det må vi ha en kontroll på.

 

Nå er det arrangementa sin tid framover, det vil si at neste søndag har vi ingenting, men skal bidra på lørdag.

Uka etter er det årlige arrangementet på setra, som ikke har med jobben å gjøre. Slik som det nå ser ut kommer alle tre barna hjem og blir med på overnatting før seterdagen. Det bruker å være en trivelig sekvens. 

 

 

Dagen etter det arrangementet runder jeg en ny sving av livets regnestykke, det må muligens utsettes…

Tenk om en har kunnet gjort det på ordentlig, utsatt år-.

I den følgende helga er det i hverfall hovedarrangementet på museet, så dette blir sommerens hektiske uke.

Etter det har jeg bare to søndager igjen.

 

Men samtidig må eg snekre sammen en layout.

Og det jeg skal fram til er at der framme vinker en ny ferie.

 

Så her poster jeg et nytt temmelig intetsigende innlegg.

Har tenkt å skrive om kantklipp, kanskje en novelle og så fisk… Ikke helt sikker på om produksjon av de orda vil rive stjernene av himmelen, men det er nok like bra. Stjernene vil vi ha :).

 

Ha en nydelig dag.

 

 

Ringen er slutta

 

 

 

Her om dagen var var jeg og feira søster mi, men jeg var en dårlig gjest som ikke hadde med gave. I går fikk jeg kjøpt og i dag levert.

 

 

 

 

 

Så ringen er slutta, uten at det var ring hun fikk…

Hun kom med et par ønsker og ett var en bok. Nå er det ikke bokhandel i umiddelbar nærhet. Men i går kjørte jeg oppover til Orkanger.

 

– Skal vi møtes til en kopp kaffe, spurte jeg sønnen.

 

Vi ble enig om at jeg henta han etter utført ærend.

 

Jeg fant både bok og termokanne, begge deler ønska. Fikk også kjøpt meg ansiktsmaske og Q-tips uten plast.

Egentlig skulle jeg hatt en par stekepanner, den minste var utslitt og den størst holdt også på å bli det. Så da jeg møtte sønnen spurte jeg om vi ikke skulle kjøre til IKEA.

Vi kunne spise der og høre om søstrene ville være med.

 

Derfor dura vi inn mot byen, jentene var begge ferdig på jobb og sa ja til invitasjonen.

 

Det synte seg vi var for sent ute for å få kjøpt mat.  Så vi tok bare runden gjennom butikken nede.

 

Der fant yngste pleddet sitt, jeg syntes at det burde vært både dyrere og hatt en mye bedre kvalitet for å være bærer av dette navnet.

 

 

Men hvor skulle vi dra?

 

Etter litt rådføring ble vi enige om Egon.

Der var det så fullt at vi måtte sitte ute. Må si jeg ble ordentlig overraska over at det var så mange folk på byen en mandagskveld.

Vi gikk i stedet til Solsiden og Una.

 

Der var det også bare plass ute.

Men innkledd i pleksiglass og med varmelamper var ikke det noe problem. Vi satt med utsikt mot kanalen og blomsterbrua.

 

 

Og det ble en skikkelig hyggelig stund med god mat. Det var lenge siden bare vi var samla, og vi var enig om at det både var hyggelig og godt å kunne møtes slik.

 

 

Som eldste sa, en føler seg så trygg.

 

 

Vi kjørte jentene hjem før vi tok returen til der eldstemannen skulle av.

 

Turen min hjem gikk fint etter bortimot øde veier.

I dag våkna jeg sent.

Jeg fikk vite at mellomste søster var framom hos foreldra mine. Hun dro tilbake til byen, været var ikke så fristende til mer hytteliv i denne omgang.

 

Så da dro jeg dit med gaven.

Drakk kaffe og pratet.

Da søsteren min dro slo jeg følge.

Jeg fikk en innskytelse; skulle vi ta en liten prat to sammen.

 

Dette førte til at jeg kjørte med henne et stykke på vei og vi kjøpte oss en matbit på Kafe Koselig.

Det ble en ordentlig fin prat, der vi møttes på et godt vis.

Det er ikke alltid alle samtaler er like vellykket, men samtalen vi fikk var skikkelig bra.

 

Har du erfart dette, at noen ganger blir samtaler mer vellykket enn andre ganger?

 

Nå er gaven kjøpt, levert og dagen feira ferdig. Og jeg har en dag igjen av ferien min i denne omgang. Søsteren min og jeg  var begge enige om at i ferier bør en gjøre det en vil. Som plutselig dra å kjøpe seg mat på en kafe og ta en god prat.

 

 

 

Vuggende, vuggende

 

 

 

En dag legg fra land, ut på det blåe havet. Som skal vugge deg i søvn.

 

 

 

 

Ingressen ble litt slik, litt halvkvasi -.

Jeg er gjennom en dag.

En ny dag.

Vi har feira søstera mi. Den mellomste. Hun var kommet fram til slutten av femtiåra.

Du verden det har gått fort denne tida. Ikke så lenge siden vi lekte alle disse lekene; med papirdukker, hørespill på båndopptakeren og teater. Hun var den snusfornuftige og den useriøse, litt av en blanding. En gang jeg skulle sette opp et teaterstykke, sjølskrive, aktørene en gjeng av søskenbarna. Det var øving over en lav sko, undertegnede var seriøs til ytterste hårstrå, mellomste fjasa og tulla og fikk de andre til å le. Det var en tålmodighetsprøve.

 

Foreldrene våre, vi tre søstrene, hennes familie med mann, barn, svigerbarn og barnebarn var gjestene i dag.

 

Først var vi på den lokale puben, etterpå hos mor og far, der vi drakk kaffe.

Fødselsdagsøstergjengen var på hytta, men foreldra mine har blitt for dårlig til bens for forsering av svaberg og lyng.

Det ene lille barnebarnet var en voksen toåring i tyllskjørt som sjarmerte alle.

 

Vi hadde det hyggelig.

Samtalene var slik som samtalene bruker å være.

Artig å snakke med tantebarna. To fine jenter.

 

 

Men jeg ble sliten mot slutten. Etter og ha gått i dvale i flere dager kjente jeg det var godt å ta turen hjem, hjem til mitt eget.

Min egen prosess, mine egne tanker.

Vite at enda er det noen dager av ferien igjen.

 

Tror jeg skal kjøre meg en liten tur over helga.

Det er meldt regn.

 

Vurderte å dra framom museet i morgen, være publikummer, være med ut på sjøen. Det er arrangert tur dit.

Men tror ikke det, tror jeg går for enda en dag med fred. Så nå skal jeg straks vugge ut på drømmenes hav.

 

 

Vet du at man tror og har forska på at drømmene er med på å preparere en til å takle dagen bedre? 

 

 

 

 

En tur ned i kjelleren

 

 

Ferie er ikke bare en dans på roser. Fikk jeg erfare. Følelsene løp avgårde med sinnet mitt.

 

 

 

Nå er jeg ikke så redd over for mine egne følelser.

En får ta en titt på de og tenke over hva som skjer.

 

For midtveis i denne første delen av ferien min gikk jeg bare fullstendig tom.

Alt jeg så for meg, dere vet, rydding, turer og alt som sunt og bra er, ble helt umulig.

Jeg orka ikke ha med noen å gjøre, jeg orka ikke gjøre noe.

Greidde knapt nok å lage meg mat.

Alt jeg foretok meg var en kraftanstrengelse.

Jeg tålte nesten ikke å høre noe før jeg falt i gråt. Gammel sorg pulla opp.

 

I kveld kom jeg meg en tur ut. Gikk en tur rundt fjøset.

De firbeinte kikka på hverandre.

 

 

Det blomstrer mer vilt enn tamt hos meg.

Dette er en matblomster.

Geitrams.

Jeg tok inn for å lage te, fermatere den. Dette var i travelheten før ferien, så de ble stående for lenge – så får prøve neste år.

Blomsten er også fin. Kan lage saft av den.

 

 

Her er en plante jeg lenge har ønska meg.

Svarhyll.

Ennå er det alt for få blomster til å lage hyllblomstersaft.

Men den kommer med blomster i år. Men foreløpig er  ikke treet mer enn meteren.

 

 

Det gjorde godt å gå den lille turen. Få frisk og kald luft.

Jeg fikk dusja da jeg var inne. Har skifta på senga, nesten en uke på overtid. Laga meg kakao.

 

I dag satte jeg på podcast med WebPsykologen.

Jeg liker så godt å høre på han. Hvilke tanker som får lov til å bo i hodene våre. Måten vi lar tanker få virke på. Bakgrunnen for det.

Tenke over, reflektere.

 

 

Travelheten før ferien, og det at jeg må ta jobbeansvar sjøl om jeg har ferie, er ikke av det gode. Jeg må tenke gjennom situasjonen min.

Når det er slik som det har vært, går jeg ned for telling.

Sårbar til grensen mot det deprimerte. Og når kroppen i tillegg er bærer av fysiske og psykiske smerter, blir det nok slik -.

 

Hvordan jeg skal løse dette vet jeg ikke akkurat nå.

Jeg vet dette ene, at jeg ikke vil ha det slik.

Så klart kan en bli lei seg og alt slikt. Det er normalt.

 

Men jeg lever under for stort press, sammenhengen mellom det jeg ser for meg og kapasiteten min, er nokså ubalansert.

Det vet jeg.

Den er ikke av det gode.

Viljen har vært sterk.

Til å gjennomføre.

 

Jeg må ri av dette.

Tristessen og håpløsheten.

Denne gangen.

 

Det er ingen krise, mer interessant.

En prosess.

Kanskje et utviklingstrinn. Så slik kan det være spennende.

 

Men ikke en ønskesituasjon, vi vil da ha det bra. Og for oftest føler jeg at jeg har det.

Vanligvis er det berre dette kjaset med ledda og det som følger med det.

Psyken min er jevn.

 

Men nå måtte jeg en tur i kjelleren.

Jeg fant ut i dag, at jeg bare må la det få lov til å gå igjennom meg. Ikke prøve på å være denne flinke jenta som skal gjøre disse flinke tinga.

Jeg må rydde opp i mitt indre før jeg kan rydde i den ytre verden min…

Noe i den dur.

 

Det er litt bedre i kveld enn i går.

I morgen er det nok enda litt bedre.

 

Tror jeg.

 

 

 

Ferie i fri flyt

 

 

 

Ei helg til å nyte. Litt å syte. Men summen summeres som fantastisk.

 

 

 

Så var den igang, denne ferien min.

Som en drøm, uvirkelig og bare til å nyte.

 

Etter at noen avtaler var ferdig på fredagen, var det duka for en helg med sommer og sol.

 

Eldstemann kom og vi rigga oss til seterliv.

Vi kom oss opp nokså sent om kvelden, sola hang sidt med lange skygger.

Fredfullt og fritt.

Lå de små husa og ønsket oss velkommen.

 

 

Kvelden ble natt, det var varmt inne i bua.  Men i løpet av timer der snakketøyet gikk, var temperaturen grei da vi krøyp ned i køyene.

 

Neste dag var en drøm.

Himmelen var blå med sukker på.

 

 

Og kulpen nedenfor var god å ha.

 

 

Lucasboff hang på eldstemann som et slips. Der han gikk, hang boffen etter.

Ikke som med meg, da tar herr boff lederposisjon, han skal gå først. Men her fikk sønnen ha sjefsrollen, boffen holdt seg bak.

En interessant observasjon.

 

 

Rundt oss blomstra det, det kvitra, det var en ro til å være i. Ikke engang er det mobildekning. Godt å være en slik plass.

 

 

Eldstemann hadde funnet ut det gikk an å stupe fra andre bredden. Om han tok riktig fart. Da passerte han akkurat elvamælen.

 

 

Det lei langt på lørdag før seterboka ble åpna for å skrive noen ord. Det må gjøres. Artig å se tilbake på.

 

 

Det ble en liten butikktur og besøk hos besteforeldra.

Før vi på nytt pakka sekkene.

 

Nå skulle vi ned til sjøen, henge mellom trærne. Spise, kose oss og bade når floa var oppe.

Men det hadde skjedd noe.

Mengder av mygg, som bare ble flere og flere.

Jeg fikk hengt opp køyene, sønnen laga mat. Mens vi kofta bort mygg.

Jeg skulle teste ene køya, da hadde jeg ikke knytt riktig knute, så plutselig lå jeg på bakken. Hastverk er lastverk. Men myggen, den styggen, hadde skylda. 

Likevel, både bakken og jeg tålte det.

 

Da maten var ferdig, måtte vi rømme inn i køyene, for å få dratt igjen myggnettingen.

Men så klart kom det inn av de små udyra.

Hengeøya til sønnen var for stram, så der holdt det også på å gå gale både med maten og nettingen på køya.

 

Etter vi hadde spist, fant vi ut at dette ikke gikk.

Så vi tok på bakkene opp med det nødvendigste.

Neste dag fikk vi hentet opp resten, før regnet kom.

 

Farten på sønn og mor er vidt forskjellig.

Jeg gikk før han nedover.  Jeg hører det knatt inne i skogen og tenker, sikkert hjort.

Prøvde å se om jeg så noen.

Da jeg kom ned til sjøen og så en mann sitte der, skvatt jeg skikkelig. Det var min eldste som hadde rast gjennom skogen på lange ben.

 

Opp igjen forsvinner han fort foran meg, og jeg konsentrerer meg om ikke å trappe forkjært.

Plutselig ser jeg noen som ligger foran meg.

 

En orm.

En hoggorm.

 

Jeg skal gå der den ligger, så jeg sier ssssssss.

Ormen trekker seg inn mot en sten.

Jeg freser mer, den trekker seg enda mer inn mot stenen.

Men ennå ser jeg for mye, så jeg freser mer.

Til slutt har jeg fått ormen bort og kan passere.

 

Litt overraska over meg sjøl, går jeg videre. Har aldri prøvd å frese bort en orm før. Egentlig trodde jeg at jeg var redd for orm.

 

Senere fikk vi grilla og spist ute, før han skulle dra.

 

Og så begynte det så smått å regne, og det var godt. For hele helga hadde vi vært uten vann i huset, elva jeg får vannet fra var nesten tørrlagt. Så ut av kranene kom ikke noe.

 

Til tross for tørre elver, mygg og orm, må jeg konkludere med en fantastisk nydelig helg.

 

Og å våkne i går til vann ut av kranen, var også fantastisk.

 

Nå blir det visst kaldt og regn av det som er igjen av ferien, i denne omgang.