BforB

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gule dager forbi. Tid. Med folk og sol og en tilbakevendende helse. Sakte, sakte. 

I dag regner det.

Ikke så ille det.

Ikke ille etter så mye sol.

Med ski under føttene har dette kunne vært drømmepåska.

Skia står trygt ett eller annet sted.

Og påska er så nærme en drøm en kan komme. Det er bare energien som har kunne vært litt bedre. Men den kommer seg.

Slik i midtveis av den tørninga jeg var igjennom, mens jeg målte temperaturen og den bare nesten var nede på normalen.

Det gikk flere dager, til slutt stoppa jeg å måle og det var et godt tegn, tenker jeg.

Det å stå rett opp og ned på et golv ble en kortvarig øvelse, i starten. Det susa og prikka i hodet og jeg skjønte verden fort kunne gå i svart.

Første dagen jeg følte et blaff av energi, guuu så deilig-.

Og slik jobber en seg framover.

Det har vært folk inn og ut siden sist søndag da yngste kom. Hun reiste opp igjen på onsdag, hun hadde en pub å stenge før hun dro videre til Oppdal.

Etter hvert kom de to eldste, begge i strålende humør. Den ene forelska og den andre fikk et oppdrag etter en audition.

I dag kommer det flere gjester.

Jeg har et lammelår jeg nesten er redd blir for lite, så får kanskje lage en forrett.

Vi blir seks til bords, en hendig, liten gruppe.

Det er påske, full påske.

Påskeegga er laga og skal etter hvert gjemmes.

Tror ikke det blir ute i år.

Regn og påskeegg er en dårlig kombo.

Framtida puster meg nok ikke i nakken, fortida kan ikke være bak, så den blåser meg nok litt spisst i ansiktet.

Prøver å koste følelsen unna, prøver bare å samle krefter for å gyve løs etter påska.

Sykdom og tidsfrister er ikke en noen bedre kombo enn påskeegg og regn.

Så stenger bare tanken ute så godt det lar seg gjøre.

Det er bare at tida etter påska vil fosse framover mot stormende vår og sommer.

Alt for lite plass til slikt.

Kunsten med å pakke passe inn i tida.

Kunne nyte og kose seg med alt.

Stress er ikke videre heldig.

Da jeg sto opp i dag var kjøkkenbenker rydda.

Veldig herlig syn.

Det er påskelørdag.

Må en tur til butikken.

Etter hvert.

Første gjesten kommer snart.

Riktig, riktig god påske, til dere alle, som orker…

Orker å følge å skrive og er der, til tross for min alldeles elendige blogging.

En   stor påskeklem.

♥

Kort vei mellom glad trasking over hvite vidder til zombie-tilstand under dyner og pledd.

Jeg ble syk.

Da jeg kom hjem etter turen på mandag var jeg dyktig lat.

Satte meg ned og der ble jeg sittende. Neste dag sa det pang…på en måte. Etter en dusj gikk kroppen berserk. Den slo av all varmen, fingrene visna og det var umulig å få opp temperaturen.

Men etter en kort tid var temperaturen inni meg steget til over 39 grader.

Det var bare å krype til køys med varmeflasker og tepper. Det tok lang tid før varmen igjen var grei.

Og der ble jeg liggende som i en døs.

Eller riktigere, jeg sov.

Sov og sov.

Så slik gikk den uka her. Jeg måtte melde avbud på flere avtaler. Etterpå sov jeg videre. I går tidlig var temperaturen  gått ned til 37,3 grader.

«Yes» tenkte jeg.

Men da ettermiddagen kom var jeg enda nærmere 40 grader. Det var bare å sove videre, ikke for at jeg ville – men det var det jeg klarte.

Mat har vært minimalt. Så det positive er et par kilo bort.

Da jeg i dag igjen var nede mot 37 grader turde jeg ikke tro -, men så gikk temperaturen mer ned og ikke så mye opp. Og det beste, jeg kjente virketrang.

Så i dag har jeg vært mye mer urolig, til og med laga meg middag. Men må nok få til å virke og ikke bare ha trang. For formen er ikke topp, begynner å suse i hodet ganske så raskt ved bevegelse.

Men jeg er på vei.

Så da har jeg straks lagt dette bak meg.

Og hver dag har sola strålt fra blå, blå himmelen.

Og helga skal bli fantastisk. 

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Før og etter, mørke og lys. Formiddag og ettermiddag. Rett og slett mandag.

Atter en helg over.

Koke vann, ordne limevann, matchate, fettkaffe og en vannflaske for å sette på et brett og tusle ned.

Drikke opp alt, min «frokost».

Mandagsmøte på nett.

Ute er lyset sterkt.

Måtte trekke for en tynn gardin.

Stenge ute.

Samle tankene, prøve å konsentrere.

Fokusere på oppgavene.

Sjøl om verden ute lokka med alt lyset.

Til slutt greidde jeg å ha fokus.

Da ikke alt jeg skulle bruke kom bort, til og med brillene.

Men endelig fant jeg ut at arbeidsdagen var over.

Og det var den også.

Slik tidsmessig.

Og sola hang høyt på himmelen.

På med sko og uuuut!

Mens jeg gikk spekulerte jeg på hvor jeg skulle gå, ned på veie eller rundt området.

Skaren bar.

Oppå skaren var et lag nysnø.

Oppover jordet på den glitrende snøen skjønte jeg at det var ski jeg skulle hatt.

For et føre.

Men skaren bar helt supert.

Veien måtte gå til skogs.

Oppover bratta og inn skogen.

Opp, opp, opp og opp.

Det var helt påske.

Laget med puddersnø over den harde snøen.

Lufta var kald, men sola varmet.

Ennå lengre opp.

Kjente på gleden.

Før jeg snudde og veien gikk ned igjen.

En gang gikk foten igjennom og nedover i snøen.

Bare en gang.

Turen gjorde godt.

Komme inn igjen, lage middag, slappe av.

Og så kom kvelden og mørket og en dag var over.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ny, skinnende dag. Sola, humøret, lyset…alt er på god styrke. Og jeg vil så mye…

Akkurat det er nok det største problemet med dagen. At jeg vil så mye, sannsynlig for mye…

Derfor burde den nok ha vært i uant lengde.

Men slikt er bortkasta tankegods, både å tenke og ville-.

For jeg vil alt skal være bra med dagen.

Dagen i hvitt, blå himmel og en strålende sol.

Jeg vil være både være inne, ute, gjøre masse og hvile godt.

Så får kose meg med det jeg kan.

Ett aber er at støvet syns så godt slike dager, så da slår renholdsgenet til.

Begynte etter jeg sto opp.

Våkna først klokka fem, det er i tidligste laget en lørdagsmorgen der vi i løpet av døgnet mister en time.

Da klokka hadde blitt åtte var det på tide, da hadde jeg hatt en lang og god natts søvn.

Speil og glassoverflater er tørka over.

Andre vaskemaskina står på.

Skal jeg henge klærne ute og forsere dyp snø med skare…

Slike spørsmål en må gi seg svar på.

Har huska fuglene, de kom stormene til da materen vart fylt.

Har ikke hatt nok ro til å fylt opp de siste dagene, så tror faktisk det har vært tomt i et par dager.

Ikke bra.

Man har et ansvar når en har begynt å mata fugler.

I går hadde jeg en fin, trist og krevende dag.

Slik som begravelser her.

Tristhet med at et menneske er borte, det fine med å møte mennesker en ikke møter så ofte. Krevende med at det blir mye prat, følelser og historie.

Alle søskenbarna en møter, deres barn og barnebarn.

Møtte en klassekamerat jeg ikke har møtt siden ungdomsskolen.

Alle år som er gått.

Yngre søskenbarns minner om meg, litt rart å høre andres oppfatning av seg sjøl. Jeg husker meg som et ganske stille barn som var mye i fantasien.

De fortalte om historiene jeg fortalte, skuespill jeg satte opp, leker jeg arrangerte, ikke en rolig og tilbaketrukket unge.

Rart dette, hva en tror inni seg og hva andre oppfatter.

Veldig interessant.

Men det som ble snakka aller mest om var hun som hadde gått bort. Et menneske med mye omsorg og varme. Hvordan hun og morbror min møttes, ungdomstiden hennes.

Før hun kom flyttende til vårt lille sted.

Hvem hun var.

Hun voks opp i en storfamilie og kom til en storfamilie.

Interesser hun hadde hatt, hun var ikke bare mor til mine søskenbarn.

Sorthvite bilder rulla over lerretet, fargebilder fra syttitallet fra fjellturer og båtturer, de storveies nyttårskveldene der alle onkler og tanter samla seg sammen med oss ungene.

Vi var en stor gjeng.  

I dag er det lørdag.

Lørdag som er en time kortere, lørdag før palmehelga.

Lørdag med strålende sol.

Nå skal jeg ta sot ut av ovnen, sette en brøddeig – før jeg kommer meg en tur ut.

For i dag må en ut!

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Midtveis og sidelengs… Nei da, tuller bare. Burde kanskje feire-.

Det å krype ut av skoa og tenne opp i ovnen i kveld er deiligere enn jeg kan fortelle.

Er en liten pause i det ‘full-fart-livet‘ den uka her.

For snart et år siden, ikke riktig da, men i juni i fjor, var jeg i Trondheim.

Jeg var på St. Olav for sjekk, en slik en det har vært mange av de siste åra.

Der blodprøver og betennelser ble undersøkt. Legen jeg var hos var ikke helt fornøyd. Hun syntes ikke medisinen ga god nok effekt og viste en kropp som sleit.

Da hun foreslo at jeg kunne legge vekk de siste sprøytene for å se det an, var jeg jublende glad.

I dag var jeg innkalt til kontroll igjen.

Trodde ikke jeg skulle på flere, men i dag var jeg oppe for bytur.

Hadde bestemt meg for buss.

Nå var veiene slik at trafikken, i hvert fall bilen foran meg, var saktegående.

Så måtte kjørte lengre enn tenkt for å nå bussen, som ikke ville gå helt hjem til meg i kveld. Derfor måtte jeg sette bilen et sted som gjorde jeg kom meg hjem etterpå.

Da jeg gikk av møtte jeg ei hoppende og leende jente, mellomste tok imot.

Vi skulle framom «Brukom», en brukthandel, men der åpna ikke dørene før elleve.

Derfor ble føttene tatt fatt tvers gjennom byen, i søle og sludd.

På Møllenberg møtte vi yngste, hun også hoppende og leende.

Vi gikk gjennom Bakklandet, langs Nidelva, kryssa gata foran Samfunnet og litt etter var vi framme.

Skulle møte mellomste søsteren min for lunsj, så etter litt leting satt vi benka ved et ledig bord på en av sykehusets mange kantiner.

Hun jobber på sykehuset.

Det var hyggelig å møte henne også.

Nå møtes vi allerede på fredag igjen. 

Da hun gikk tilbake til sine plikter var det ennå to timer til min time.

Vi tok derfor bussen tilbake til «Brukom», som nå var åpen og full av folk.

Jeg har så lyst til å finne meg kopper, vannkoker og presskanne for å ha nede på kontoret mitt.

Døtrene fant seg ting, men mitt kjøpegen virka ikke.

Buss tilbake igjen.

Litt venting, så kom jeg inn til legen.

Etter all denne tida uten medisin, fant hun ingen betennelse og ingen grunn til å starte medisinering igjen.

Så nå tror jeg jammen sant jeg sier opp revmatismen også…

Hun trykte en del og jeg skjønner at fibromyalgi’en jeg sa opp for mange år siden nok sitter i sine punkt.

Men jeg fungerer helt greit med slik det er om dagen.

Og det burde feires.

Jeg er i hvert fall veldig glad for slik kroppen oppfører seg nå.

Om det er tilfeldigheter eller om det er fokuset på slikt jeg spiser, vites ikke.

Men fortsetter nok i samme gata, slik. Sjøl om jeg senere skeia skikkelig ut sammen med døtrene. Vegetarpizza er ikke så ille.

Men Cola er!

Egentlig er det ikke godt en gang, bare fryktelig søtt.

I kveld har jeg satt på klassisk musikk, tatt en knallvarm dusj og drikker te.

Varmen er kommet tilbake i kroppen.

Bilen sto der jeg satte den fra meg.

Dagen har vært veldig fin.

Vi snakka om at jeg skulle ta bussen oppover igjen snart, så dra på «Brukom» som det første, for da greier jeg kanskje å kjøpe før for mange skritt, for mye gåing.

Det ble over titusen skritt.

Og så skal vi dra på kino, lage oss middag sammen og jeg skal kanskje overnatte.

Dette høres ut som en veldig god plan.

I går var jeg i Kristiansund, dagen gikk helt greit – men godt å sitte i egne tanker fergeturen tilbake, bare se på sjøen og hvile hodet.

Mandagen var heller en dårlig jobbedag. Været var godt.

Etter noen timer tok jeg på meg skoa og labba gjennom tung potetmelsnø.

Og dagene, dagene de går i sin jevne strøm.

Nå er dagen min i dag grundig oppbrukt.

Hører senga mi roper.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En ny uke står klar for å trille over himmelen, gjennom timeplanen og legge alt bak seg som minner.

For en helg går så fort.

Jeg avslutta søndagskvelden hos mor, tok med noen skolebrød jeg hadde bakt.

Det ble et litt kort besøk.

Ville ha med et foredrag på biblioteket om «Quislings koffert». Et veldig interresant foredrag om hvor kofferten hadde reist, livet og valga til en av de mest forhatte menneskene Norge har fostra. Og om at fortsatt finnes folk som sympatiserer.

Det er utgitt en bok av Trude Lorentzen. Det var hun som holdt det engasjerende foredraget. Hun har også en podkast HER. Anbefaler den, det er en historie som er viktig ikke å glemme.

På biblioteket møtte jeg tidligere kollegaer, og det var skikkelig godt å møte dem.

Må prøve å få tatt turen innom snart for en prat.

Ellers har helga vært fin. Sjøl om jeg starta lørdagen med å prøve å kjøre bilen opp, noe som var kul umulig. Fikk telefonnummeret til han som vikarierte med brøytinga og han kom ganske tidlig slik at veien opp ble kjørbar.

Jeg fikk vaska golv og bakt.

Og to dager gikk som en røyk.

Får inn i mellom høre fra andre at tida går fort rundt meg, og jeg tror nesten at tida mi er ekstra kort og  fort, forter enn jeg liker i alle fall -.

Nå skal jeg inn i en nokså hektisk uke, i morgen er den eneste dagen som blir hjemme denne uka. Da blir det det vanlige med morgenmøte og kontor.

Tirsdagen blir det også møte, men i Kristiansund, så da blir det tut å kjør dit.

Onsdag blir det besøk på St. Olav, men vurderer å ta buss for en gangs skyld. Døtrene er nokså opptatte denne dagen, men vi får kanskje møttes før timen. Etterpå har jeg en avtalt å møte søster mi, men har ikke sjekka om hvor mye tid jeg har til bussen går tilbake.

Torsdag er det frisørtime for mor og meg, så da håper jeg snøen har smelta enda mer. Uansett vil det ta noen timer av dagen.

Og fredag, fredag er det begravelse.

Kjenner jeg gleder meg allerede til neste helg og uka over.

Men en skal vel ikke glede seg til slikt, en skal glede seg til hver dag.

Nå gleder jeg meg til å legge meg.

Og i morgen gleder jeg meg til å stå opp.

Riktig fin uke til dere alle vakre sjeler på blogg.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I kveld blåser det. Og så er det mildt. Skal tru om snøen minker mye nå?

I går var det strålende sol, men litt kaldt.

Jeg satt nedi kjelleren, inne på kontoret mitt og prøvde å samle meg.

Få oversikt.

Over alt som lå foran.

Jeg skulle skrive et referat.

Sendte en melding til ei for å avtale tid til et intervju.

– Kan nå, fikk jeg til svar.

Så uten å tenke strategi, ringte jeg.

Følte jeg var i tung mood. Samtalen var veldig trivelig, men jeg var ikke i mitt mest verbale hjørne.

Etterpå prøvde jeg å få en oversikt.

Intervjuet var til en artikkel som visst skal være  ferdig om litt under to uker.

Om litt under to uker skal jeg også ha ferdig presentasjonen til et foredrag om planer rundt en svalgangsbrygge.

Om en måned skal jeg ha ferdig alt til en stand om toving av ull og helst laget meg en gammeldags habitt.

Så er det sommeren, skaffe ting til en utstilling, foredragsholdere og muligens et tablå.

En ting kan en ikke si om jobben min, at den er kjedelig-.

Mens jeg baler med dette ringer telefonen, om jeg kunne tenke meg ut å gå.

Og om jeg kunne tenke…

Jeg hadde da tenkt å gå meg en tur midt på dagen.

Vi avtalte tid og naboen kom og vi kjørte bort i sola på andre sida av fjorden.

Det var hvitt.

Det var sol.

Sjøen var en hvit flate med hjerter på.

Naturen griner skarpt mot oss to som trasker etter hvite veier.

Snakker om barn, om barnebarn, om slikt vi har i dagene våre.

I to timer går vi.

Da jeg er hjemme sovner jeg i stolen etter en lunsj.

Så det ble ikke mer arbeid.

I dag var det på’n igjen.

Fikk gjort det jeg måtte, før helga fikk slippe til.

Måtte også sjekke noen gamle neglelakker før helga kom, de funka helt greit.

Det vil si at handling sto på programmet, mor hadde skrevet liste.

Lillesøster ønska også et ærend utført, hun kurer om dagen.

Kanskje MS får mer fokus nå etter Vedum sto fram og fortalte han hadde fått denne diagnosen.

I dag greidde jeg å kjøre opp hos mor, veien begynte å bli bare.

Hjemme hos meg derimot var det ‘potetmel’ og jeg kom meg bare halvveis opp.

Må sjekke ut om jeg misforsto beskjeden jeg fikk om brøyting.

Hos mor ble TV’n satt av.

Vi snakka om om det å bli aleine.

Hun synes hun var heldig med ektemake, hadde et godt ekteskap.

Savnet etter far var stort.

Hun hadde vært heldigere enn mange, sa hun.

Nå sitter jeg her hjemme, er fryktelig trøtt.

Skal bli godt å sove til jeg våkner.

Til en lørdag hjemme, skal ikke ut å kjøre…kanskje se om jeg får kjørt opp bilen bare.

Kanskje jeg skal bake, støvsuge på soverommet og skifte sengetøy, rydde på vaskerommet.

Bare nyte at det er lørdag.

Kose meg med dagen.

Både med slikt en bør og slikt en ønsker.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blå kveld har våren i seg, til tross for all snøen. For snødd har det, som om året ønsker den mest snørike vinteren ever…

I går starta dagen etter lange veier med skummelt under hjula og under føttene.

Jeg gikk sidelengs ned en bakke og sto.

Det var arbeidstid og møte.

Litt kjedelig da jeg skulle vise en presentasjon at noen ble overivrig med å snakke om noe som dukka opp i hodet av presentasjonen.

Men denne dagen gikk også over, etter rydding og kasting av søppel gikk turen hjemover.

Det vil si, mor hadde fryktelig lyst på besøk. Hadde ingenting å si at jeg ikke hadde spist middag og hadde hatt en lang dag.

Da jeg kjørte opp dit jeg måtte parkere var det ikke plass.

Så det endte med at jeg ringte å sa at jeg kom i dag i stedet.

Fikk handla for lillesøster i stedet før jeg dro hjem for å lage meg middag.

Kjente at jeg var så sliten at jeg var nokså nærtagen. Så det at det verken var brøyta opp til meg og at jeg var satt opp som sistemann med et foredrag i slutten av mars, gjorde ikke det følelsen bedre.

Men det er rart hvor godt det kan hjelpe med søvn.

Så i dag var det på ‘an igjen.

Hadde time for blodprøvetagning, da jeg gikk fra legekontoret sa jeg at jeg hadde sagt opp revmatismen. Får høre om hva de sier på St. Olav neste uke.

Jeg kjører innom en butikk for å handle inn til lunsj før jeg kjører opp til mor.

Glatte veier i dag også, så da jeg møter en bil på tur ned da jeg er på vei opp, og kjører inn i en oppkjørsel er det umulig å få bilen videre opp.

Den bare vrir seg.

Jeg får på mirakuløst vis snudd den helt i rundt og kjørt den ned for så å starte på nytt.

Jeg ble hos mor resten av dagen. Vi spiste lunsj, jeg tok et møte på teams, altså litt jobb, og vi spiste middag sammen.

Hun syntes jeg godt kunne overnatta også.

Men jeg er hjemme, hos meg sjøl.

Ikke brøyta i dag heller.

Han som har tatt på seg brøytinga var syk, så en ung gutt skulle ta seg av dette til så lenge. Men han har ikke vært her.

Jeg måtte kjøre meg til mange ganger og presse bilen, før jeg sto parkert der jeg bruker.

Men…i morgen er det lova mange pluss og full sol.

Ellers blir det enda mer pluss og regn, så jeg tror denne snøen skal får «føtter» å gå på.

Gjett om jeg gleder meg til det.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter både en rolig og ikke rolig helg, er mandagen på plass. Det er jeg også.

Velger å skrive et kort innlegg, tenkte jeg før jeg gikk ned.

Ned på jobb.

Jeg var klar, nesten klar. Ferdig med å drikke limevannet mitt før jeg gikk ned.

Det hadde snødd.

Snødd over all forstand.

I tillegg hadde det vært mye vind.

Men så rakk jeg ikke posta før jeg starta på jobb…

Søndagsmorgen var stemninga omtrentlig den samme som for en del år siden. Skulle finne akkurat denne linken, men fant den ikke før jeg kom på å kikke innom en annen plattform.

Vindua var dekt av snø og mye var likt slik det var den dagen for ni, ti år siden.

Ute var det blåst opp store skavler.

Bilen min var skjult av snøen.

Da frokosten var klar ringer telefonen.

Og jeg skjønte det da jeg så navnet.

Et søskenbarn som jeg ikke snakker med hver dag.

Jeg lytta til det hun fortalte, det var tante mi.

Det hadde gått fort, hjertet -.

Nå sitter morbroren min igjen aleine.

Mor mi og broren, det bare de to igjen av seks søsken.

Alle har mista partneren sin.

Nå var det hans tur til å miste sin.

– Jeg tenkte jeg skulle rekke å snakke med henne, sier mor.

Senere i går, etter at vegen min var brøyta opp slik at jeg kunne kjøre innover til mor.

For å fortelle.

Jeg hadde vært så glad i denne tante mi, mora til kompisen min.

Vi ble kaldt kompisene.

Høsten jeg var to år flytta vi inn i nytt hus.

I leiligheta vi hadde bodd i kom yngste broren til mor flyttende med sin lille familie, de hadde bodd i Bergen noen år.

Siden bygde de seg også hus, som vi så fra kjøkkenvinduet fra mitt hjem.

Husker første gangen jeg var på besøk etter de hadde flytta inn, duken på respatexbordet med en vase med markblomster i.

Jeg syntes det var så fint.

Vi sprang ut og inn av dørene til hverandre.

Han var et år yngre enn meg. Vi hadde mange ekspedisjoner fram til skolealder, vi lekte, krangla om hvem som fikk mest fisk eller lekte med båter, leita etter skjelett i bergsprekker. Han hadde fuglebok og fuglebrett og jeg syntes han var heldig.

Og tanta mi var snill. Han fikk til og med synge ved bordet.

Hun var viktig i min barndom. Og alltid fin å treffe, alltid vennlig.

Nå er hun også passert linja mellom livet og døden.

Alle skal vi den veien, det er helt naturlig.

Men det er trist.

Og det er slik det er. 

♥

Fredagskvelden er mørk til tross for at den er hvit. Det snør igjen… Lørdagsmorgen, og det er ved det sammen.

Torsdag skein sola fra blåeste himmelen.

Dette været.

En kilde til prat, sukk og stønn.

Jeg har vært ganske gode venner med mange av dagene den uka her.

Bilen som ble godkjent.

EU-godkent.

Det ble forholdvis korte dager.

På arbeid.

I går måtte jeg slutte for at fingrene holdt på å bli numne.

Varmen var for kald på kontoret mitt.

På torsdag var det også slik.

I dagen som hadde fått sola…

Og plana var klar.

Ut å gå tur.

I det hvite og blåe.

Det gjorde godt.

Gjorde enormt godt.

Hjemme igjen en dusj, så tok jeg med det jeg måtte ha til middag for mor og meg. Og under over under, veien var strødd i det bratte boligfeltet, så jeg kom meg med bilen helt opp.

Hjemme etter besøket var det jeg oppdaga slikt man ikke ønsker.

Det var tunga mi som oppdaga det…

Et krater i den bakerste jekselen.

Og hvor var biten som hadde falt ut?

Og når hadde det skjedd?

Så i går var første plana å ringe tannlegen.

Heldigvis fikk jeg time med en gang.

Dette ønsker jeg ikke skal bli en vane, kjøre over fjella for tannlegebesøk hver fredag.

Det gikk både raskt og smertefritt å få reparasjon utført, men kroppen min var ikke enig.

Etterpå var jeg helt skjelven, bedøvd og ferdig.

Etter en snartur på butikk gikk turen hjem.

Så et par timer jobb igjen.

Og nå er det helg.

Noe så herlig at helga er her igjen.

Denne helga har jeg tenkt ganske så i ro.

Kanskje bake…

Vaske litt golv…

Slikt, bare kose meg med at jeg er og snøen vil forsvinne.

♥