Når gudene gir en gaver er det bare å ta imot. Ta imot med vidåpne armer.
– Jeg har ikke opplevd en slik sommer, det er moren min som sier det.
Hun fyller 91 år om en måned og noen dager.
Tenk, dag etter dag med sol og bedre og bedre temperaturer.
I dag viste gradestokken 25 grader.
I morgen er det meldt 30, hallo, vi er på Nordmøre…
Jeg starta dagen med jobb, fikk plasser det jeg skulle ta med utover i bilen.
Det første som møter meg er spørsmål om hvor egga er.
Jeg har handla inn til vafler.
Etter hvert går fadesen opp for meg, da jeg ser på kassalappen står ingen egg oppført.
Og jeg tenker på butikken jeg var innom etterpå, som hadde en stor plakat av egg ved inngangen. Og i går, da jeg legger egga jeg har handla til meg sjøl i feil pose.
Men i hodet mitt har jeg kjøpt egg til museet.
Heldigvis finnes naboer med egg og noen timer etter åpner en butikk.
Så det ble vafler.
Jeg fikk rydda opp inne i fiskerhjemmet, der ting sto i uorden.
Senere er jeg nede ved bryggen, men ennå var det kommet lite mennesker.
Så fikk ikke tatt bilder av forhåpentligvis glade barn.
Aktiviteten var retta mot de yngste.
Nå skulle jeg ikke jobbe så lenge i dag, oppdraget mitt var å rydde opp i fiskerheimen og være støtte for sommerhjelpen i starten.
Alt gikk fint, sjøl om det var litt unødvendig med de egga.
Jeg hadde avtalt å komme innover til mellomste søster, hun og mannen var i ferieleiligheta si.
Der disker mellomste søster opp med middag, det var ikke forventa – men godt var det.
Før kaffeen drar vi ned på flytebrygga.
Først var dette en butikk, ferdig i 1947.
Som lita gikk jeg dit med handleliste og handla over disk, varene ble skrevet opp i en bok.
Jeg var aldri med da far betalte, så husker jeg spekulerte på akkurat dette, hvordan det foregikk.
Butikken solgte ikke tyggis, akkurat det syntes jeg var dumt.
Det var butikk fram til 2009 slik omtrentlig, mi mellomste hadde sommerjobb der de to første åra etter vi flytta hit til kommunen jeg bor i. Da var det blitt kassa-apparat for lengst og butikken hadde skifta eier flere ganger.
Etterpå ble bygget omgjort til pub og marina hadde vært en stund før det.
En populær havn, den var lun og man kunne få kjøpt seg mat.
Det ble også bygd flere leiligheter.
For et par år siden ble puben nedlagt, i dag er det kontorer.
Marinaen er ikke så mye brukt lengre. Det brukte være fullt belegg, nå lå bare noen få båter der.
Mor følger med, hvordan døtrene hennes klarer seg…
Og vi, vi har det helt superdupert.
Først hopper vi uti like ved stigen innerst inne på anlegget.
Jeg er vant til å vea uti sjøen hjemme hos meg sjøl. Men følte ikke jeg tok meg vann over hodet, sjøl om vannet skylte over meg da jeg stupte uti.
Det som overraska meg var hvor tung jeg var i sessen da jeg skulle dra meg opp leideren.
Etterpå vandra vi utover til ytterst ut på flytebrygga.
Mannen til søsteren min oppfordrer oss til å hoppe uti og svømme om kapp inn til dit vi hoppa ut først.
Vi lystra og hoppa uti, men kappsvømminga fikk bare være.
Her dupper vi innover.
Etter jeg er hjem hos meg sjøl ble det en liten stund i sol i stol på terrassen.
Så ble det de Tibetanske ritene, som jeg ikke rakk før jeg dro på jobb.
Det er så godt å oppleve slike fantastiske temperaturer.
I morgen tenker jeg å ta nesten fri, men skal være med i morgenmøtet.
Ellers blir dette en travel uke, mye som må lande.
Verandadøren står oppe, det blir nok ikke tropenatt likevel for temperaturen er nå på 19 grader.
Noen ganger hører en musikk og så får en lyst til å gråte. Radioen står på.
En ny dag er over.
Våkna med skuldrene festa til ørene.
Sto opp og gjorde slik jeg gjør.
Var tung i systemet.
I gårkveld kapitulerte jeg-.
Hadde vært og handla til Jonsok.
Vi drar til mor, lillesøster og jeg, så jeg dro maten dit for i morgen kommer jeg direkte fra jobb ut i felten.
Kjøpte med is og moreller.
Men mor ville også spise kveldsmat, noe jeg ikke bruker.
Tror nesten hun tar det som en personlig fornærmelse at jeg ikke vil ha mat.
Så jeg kapitulerte, spiste polarbrød med hvitost.
Etter og ha slåss med fryseren under kjøleskapet. Det var der polarbrøda lå.
Den trenger avriming.
Etter en slik kamp var ene fingeren min ødelagt, nesten som jeg åpner opp for den oppsagte diagnosen min.
I dag var jeg som allerede skrevet, tung i systemet. Tror polarbrøda har skylda.
Så forresten vekta også var over en halv kilo tyngre.
Her gjelder det å passe på.
Det er mye framover, litt slik at skal jeg bli hysterisk, ramle sammen eller tenke at det får briste eller bære.
Kanskje derfor jeg er så lettrørt.
Det var Brandi Carlile som fortalte sin historie.
På radioen.
I kveldinga har jeg vært oppe på setra.
Den må vaskes og en del andre ting-.
I kveld var det vasking av utedo med masse fugleskit. Svetten rann i strie strømmer, sjøl om temperaturen er mye friskere i dag. Etterpå ble det en liten sosial stund med en trivelig gjeng som også var der for å utføre arbeid.
Etter jobb og før jeg besøkte mor i går, var jeg nok en tur ned til sjøen for en dukkert.
I går ramla jeg ikke opp i en rot eller så fisker.
I går var det fugler.
Da jeg kom inn i skogen ble det en skvatring uten sidestykke over hodet mitt og på en gren satt fem nøster. Fire fløy, men den siste klarte det ikke. Jeg prøvde å ta bilder mens foreldra var i harnisk over meg.
Da jeg kom ned til sjøen flaksa en ravn opp og skreik. Fram fra en sten spratt nok en unge fram.
Denne gangen en ravnunge. Den kom seg bort til et berg og begynte å klatre oppover.
Å nei, tenkte jeg…
Vurderte om jeg bare burde gå opp igjen, men så hadde jeg så lyst på det badet.
Den store ravnen forsvant etter litt. Den lille, som hadde rutsja ned fra hammeren hadde kommet seg opp igjen og gjorde akkurat det jeg var redd for…
Den bevega seg utover ovenfor sjøen og så skjedde det, det jeg var redd for, den rutsja ned i sjøen.
Jeg holdt meg i ro, klar til å berge den.
Men den greidde å baske seg inn på stranda og så litt fortumla ut. Da kom jeg meg ut i sjøen og avstanden mellom fugleungen og meg økte.
Ser den kommer seg bort i graset og blir borte for mine øyner.
Så får vi bare håpe mora fulgte med og kom tilbake.
Jeg tok bilde av denne ungen også, men gjett, bildene av begge disse fuglene ble det ikke noe av.
I hammeren øverst til høyre i bildet, klatra ravnungen.
Sjøl fikk jeg badet mitt, fikk en litt lengre svømmetur denne gangen.
Tok med meg badedrakt opp på setra i dag, men det blåste for mye.
Så det må bli senere.
Nå er er det blitt sent.
Sent nok for dagen i morgen.
Ønsker en god natt og en nydelig midtsommerdag i morgen.
