Å stå opp til en helt fri dag er noe som er ekstra godt etter en travel uke. Dagen er min og dagen er fin. Av erfaring vet jeg den vil bli for kort.

 

 

 

 

 

For det er så mye jeg vil.

Ønsker å putte alt for mye inn i dagen.

Men jeg skal være glad for det som blir.

 

 

 

 

Tankene tenker, ikke bare nå – men alltid;

Det er krig, tid, alder, økonomi, kjærlighet, de nærmeste, framtid…

Det er sterke tanker.

Jeg ler og gråter.

 

 

Og jeg må ta tak i alt det jeg slapp taket i.

Slapp taket i for to måneder siden.

 

 

I tillegg må jeg dysse ned tankene, tror det er bra om meditasjonen får en plass i dagene mine. Meditasjon må en øve på. Øve på stillhet.

Hodet, tankene, hjernen…er noe av det mest spennende med oss mennesker. For der skaper vi livet vårt. Hvordan vi ser på alt, hva vi tror på, hva vi mener er riktig og galt, hvordan vi ser på oss sjøl. Hva vi tillater oss.

Se mot lyset eller se mot mørket -.

I meditasjonen kan balansen skapes, hormoner påvirkes.

 

Tanker…

 

 

Ute ser jeg blå flekker på himmelen. Det har kommet et tynt lag med snø og temperaturen er verken kaldt eller varm, bare 0.

 

I går gikk jeg i boden ta jeg kom hjem, tok med meg den store sagen ut, bort i uteboden.

Jo da, den virka, så jeg lot den henge over strangen som var lagt opp. Kanskje er det en av tingene jeg skal gjøre i dag…

Sage opp ved.

Det vil først gjøre til at jeg føler meg flink, etterpå vil veden gi varme.

 

Vaskemaskina klasker i vei, en såkalt kokvask ruller i rundt der inne. Fargevask, kjøkkenhåndklær og hjemmestrikka vaskefiller.

På Nitimen snakker de om tegneserier. Og jeg tenker jeg burde tegne mer, holde tegning ved like.

 

Strekene…

Men det er mer kamp når fingrene-, når hele hånden er bitt mer usmidig, når finmotorikk er historie.

Jeg tenker på dette, når ting en mestra ikke mestres så godt lengre, da unngår en det bare. Uten å egentlig tenke over det.

 

 

Men jeg må noe-.

Jeg må tilbake til kontrollen. Den kontrollen som er bra for meg.

Den som gjør at jeg vil holde lengre.

Men ikke bare holde lengre, den vil føre til mer glede, mer livslyst, til å leve bedre og ha mindre av disse vondtene.

 

Jeg kjente det så godt da jeg var innom matbutikken i går, at grunnarbeidet er lagt.

Jeg var sulten og så en pakke kjeks jeg likte, men samtidig følte jeg på det som var putta i denne kjeksen av fett og ingredienser jeg ikke ønsker inn i kroppen.

Kjekspakken fikk stå i hylla si.

Likevel ble noen av disse produkta jeg ikke vil ha, med hjem. Litt søtt og litt salt. Disse har jeg ikke bruk for.

Når jeg går forbi hyllene med fargerik emballasjer, som roper «kom å ta meg», så kjenner jeg eimen av trans- og mettet fett.

For jeg trenger det ikke, trenger ikke ostepop, smågodt eller andre ting å putte i munne for å kose seg. Kroppen liker ikke å få alt dette i systemet sitt.

Men kose seg skal man absolutt, glede seg og ha det artig.

Det spørs bare hva jeg forteller meg hva som er «kos».

 

Jeg glede meg til å komme i gang.

Til å legge gode forhold til den fabrikken jeg er, for å få alt i meg til å ha gode forhold.

Det jeg kan påvirke.

Det er så utrolig spennende.

 

 

Det er lørdag.

Jeg har fri.

Dagen er bare min.

 

Shot’en med ingefær, sitron, pepper og gurkemeie brenne herlig i munnen.

 

Det er så godt å være -.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

I dag trodde jeg en liten stund det var fredag. Heldigvis var det ikke mer enn torsdag.

 

 

 

Denne uka har hatt for mye program etter min smak. Jeg ser det når jeg møter mitt eget speilbilde, jeg ser sliten ut.

Så dette må jeg prøve å unngå.

Husker nesten ikke hva som har skjedd.

Jeg pakka her om dagen flere bager…kanskje var det i går…

Skulle til Kristiansund.

Jeg trodde at jeg egentlig hadde en lang dag med jobb foran meg, men den ble kortere enn hva jeg tenkte. For jeg ville også være med ut å spise først, før forstillingen starta.

Vi var en hel gjeng som skulle møtes.

Først skjønte jeg ikke hvor spisestedet var, så parkerte alt for langt unna. Parkerte på en privat parkering som kosta etter de andre var gratis.

Det var «bryt-ett-eller-annet» føre.

Da jeg kom fram begynte hjernen min å ikke ville virke. En små-fancy meny satte meg ut, den så ut som en notatblokk noen hadde lagt igjen, der det ikke sto pris i kroner, tror det sto penny eller peng, i alle fall noe i den retning… med lange forklaringer med hva maten innehold, kranfører ditt og datt…

Skulle tatt bilder.

Men klarte til slutt å tolke og skjønne.

Så var alle kommet og bestillinga tatt imot. Men det tok på tida før vi alle fikk maten, så da måtte vi faktisk gå. Jeg sto og spiste før jeg måtte løpe.

Etter dette skulle vi skynde oss opp til der operaforestillingen bruker å bli vist.

 

Siste året operaforestillingen blir vist i Festiviteten. Neste år åpnes et nytt kulturhus, der skal operaen inn, bibliotek, kulturskole…og museum.

 

Vi kom oss helskinna gjennom de isete gatene i regn og fikk billettene.

Fant også plassene etter vi hadde hengt fra oss i garderoben.

 

Og så var vi i gang…

Lydbildet var massivt, musikk fra 70-tallet til et stykke fra 1700-tallet. Jeg ble forvirra av 70-talls kostymer i denne settingen. Men fikk det forklart etter hvert, for komponisten, Kristiansunds egen komponist, hadde skrevet stykket i dette tiåret.

Ellers vil Edvard Fliflet Bræin ha blitt 100 år i år.

 

Da pausen kom måtte jeg ha pause fra den.

Jeg var overhodet ikke sosial.

Under siste akt skjønte jeg at nå var alt som het energi hos meg, borte. Jeg holdt nesten ikke ut å sitte på stolen, for den var vond.

Og jeg løp ut da applausen starta, kom meg i garderoben for å hente mitt og ut-.

Stykket var absolutt bra, det var bare jeg som var for sliten.

 

Jeg gjorde noe jeg ikke bruker…jeg dro innom en butikk og kjøpte søtt…og salt, vann og iskaffe.

Ferja og turen hjem til mor gikk uten flere problem. Overnatta hos henne for neste dag skulle jeg tilbake, samme veien. Sparte en del tid på å overnatte samtidig som jeg gledde henne.

 

Så da er vi framme ved dagen i dag…

Våkna tidlig etter ikke så mange timer.

Gjorde meg klar.

Sa «ha det bra» til mor og satte meg i bilen…

Jeg kom meg ikke langt, jeg kjørte meg skikkelig fast i oppkjørselen.

Strødde på sand, en nabo kom og strødde på mer sand, uten at det hjalp.

Til slutt var det bare å ringe NAF.

 

Skreiv til jobben at jeg nok ikke kom og sendte to bilder.

Disse…

Mor hadde ikke noe i mot dette, at jeg ble lengre.

Jeg kokte kaffe og smurte på frokost, så satt vi oss i sofaen i solskinnet.

Ute så det bare helt fantastisk ut.

Det tok ikke så lang tid før bergingsbilen kom.

Det viste seg at jeg også hadde lite luft i noen av dekka, så de ble også fylt. Fryktelig glad for at jeg fikk hjelp til det.

 

Men da var det klappet og klart for det jeg skulle i dag, nesten et par timer for sent kom jeg til Averøya og fikk med meg siste delen av møtet.

 

Jeg håper ikke jeg gjør deg sliten med alt kavet mitt…

Skal prøve å få et mer regulert liv…ønsker virkelig det.

 

Så på tur hjem hoppa jeg over siste plan og lot den bagen stå uåpna.

For plana var bassengtrening.

Jeg var bare så trøtt at jeg måtte synge og gaule da jeg kjørte de siste mila for ikke sovne.

Ja, det var godt å komme hjem.

 

Nå er det en avtale i morgen, må få unna noe statestikk…SÅÅÅÅÅ…er det helg!

 

 

Jeg gleder meg riktig, riktig, riktig mye.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er jeg her at jeg springer i kapp. Det betyr at det er alt for mye jeg springer i fra.

 

 

 

Men slik er det.

Jeg kom i mål i kveld også. Med alt, i hvert fall tilsynelatende.

Her må det bli noen korte ord.

Kanskje om blomsten jeg fikk i dag, eller at jeg kom meg opp bakkene med bilen, opp til dit mor bor.

Jeg hadde med meg feittirsdagsmat i mange fat.

Og alt gikk på en måte opp.

Om hvor vi skulle være, her eller der…

Slapp å bære gryter på glatt snø.

Og det er helt topp.

Maten falt i smak.

Før dette var det noen timer arbeid og etterpå var det årsmøte, der hørte blomsten til. Jeg takka av etter 7 år i valgkomiteen.

Ble sittende attmed noen voksne karer og det ble veldig hyggelig.

Vi snakka om dykking, båter og mat.

 

Nå drikker jeg nattateen min.

Jeg må ha sittet her en stund for den hadde blitt kald. Havna opp med ørkesløst spill på data med Mahjong.

Nå må jeg slå lyset av for denne dagen.

I morgen er det en ny dag og da skal jeg avslutte dagen med å lytte til opera, «Den stundesløse».

Spørs om ikke det er et stykke som passer skikkelig på meg…

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En skikkelig en, skulle det vise seg. Helt, helt en gedigen kraftig blåmandag.

 

 

 

 

Og det passer så bra, for det er det; blåmandag.

Da jeg sto opp var jeg ikke klar over det.

Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.

Følte meg pigg.

Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.

Planlegging for hele uka.

I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.  

 

Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.

Var sulten.

Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…

Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.

I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.

Altså dager med tradisjon.

Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.

For det var det jeg gjorde.

Jeg kom meg ikke ned igjen.

Ble sittende apatisk i time etter time.

Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.

 

I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.  

 

Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.

Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.

Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.

Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.

 

Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.

 

Og vi hadde en koselig stund.

 

Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.

Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.

Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.

Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.

Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.

 

 

 

Praktiserer du hjemmespa?

Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.

 

 

 

I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.

Og ja, jeg er tidsoptimist.

Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.

Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.

 

 

Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.

For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.

 

Kom meg ut for å hente inn kvister.

Det er fastelavn som sagt i dag.

Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.

Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.

Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.

Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.

Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.

Mot sol og vår.

På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida. 

Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…

Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.

 

De siste tre punkta på listen ble ikke.

Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.

 

Badet tok jeg i dag.

Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.

Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.

Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.

Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.

Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.

Det skal jeg gi meg i dag.

Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.

Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.

Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.

Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.

 

Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.

Lurt syns jeg.

 

Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…

 

Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.

Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.

Så vi får se.

 

 

Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Lørdagen er her, den er aldeles herlig. Det er så godt med en lørdag i uka. Og den er absolutt i farta…

 

 

 

For jeg vil så mye -.

Tar høyde for at tidsoptimisten i meg kan gi meg en liten nedtur. Men er jeg nok bevisst tror jeg det går. Fuglene måtte i allefall få mat først.

Det så ut som materen igjen var tom, så fikk fylt opp. De sitter i flokker i buskene og venter på å komme til.

 

Men jeg måtte få skrevet ned det jeg ville.

På tavla hadde det stått «God jul» lenge. En av døtrene fikk vaska av den og skrev det da jula stunda til.

Den er lite i bruk, men var grei å ha da vi var flere i huset.

Den skulle kanskje hatt et strøk med tavlemaling.

 

Jeg tok å tørka ut ønsket om en god jul og skrev opp det jeg ønsker å gjøre i dag.

Kan ta en gjennomgang til kvelden eller i morgen tidlig, hvordan det gikk med planene. 

 

 

Jeg lina opp til drikkinga mi, krysta limen, la kaffe i presskanna.

Da gjør jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg slår kaffe oppi glasset med lime…

Ja, ja, så har jeg prøvd det også.

Får skylt ut og gjort klart til fettkaffen.

Så er glass og kopper klare og tar de med meg ut på stua.

Jeg har også funne fram mel og gjort klar til en deig.

Tenkte å rekke tre bakinger, men nøyer meg to; brød og boller til feiring av fastelavn.

Nå koser jeg meg med drikken og ser mot sollyset der sola vil vise seg fram i løpet av en av de første dagene.

 

For den er straks tilbake.

 

Hurra!

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Så kan jeg sige ned i stolen min. Innpakka i et pledd. Det er fredagskveld.

 

 

 

Sjøl om jeg ikke orker å tenne opp i ovnen til tross for en del minus ute, er det nydelig.

Lage en enkel middag og vite det er helg.

 

Dagen i dag tror jeg har vært veldig nydelig, men hadde liksom ikke tid til å dvele ved det.

Har egentlig fri på fredager og skulle egentlig hatt muligheten. Men jeg hadde en nøkkel å lever.

Aller først hadde jeg en lengre telefonsamtale. Den var av det heller tunge slaget.

 

Ute hadde fuglene igjen tømt materen.

Nede ved veien sto bilen nedsnødd.

 

 

Vet nesten ikke om jeg orker å dra historien, jeg begynner å bli lei av de. Virkelig lei av å skrive om kav og strev.

Men ok… får ta denne.

 

I går skulle jeg trene i basseng, det er et varmtvannsbasseng.

Torsdagene er der revmatikerforeninga som leier. Det er åpent to timer der det er trening ca. tre kvarter.

Veldig deilig.

Har bare vært der en gang etter jula.

Nå var bagen pakka og jeg satte meg i bilen. Det snødde så ille at da jeg hadde børsta av bilen og gikk inn for å hente det jeg skulle ta med, var bilen dekt av snø da jeg kom ut igjen.

Veien var sporete og sikten dårlig.

Jeg må opp en lang bakke før en er ved lokalet. Da jeg nesten kjente klorlukta ville ikke bilen mer. Det vil si, den greidde ikke å dra seg mer oppover. Jeg satte på bremsene  og da begynte bilen å skli bakover. Men samtidig vridde den på seg. Til slutt sto jeg på tvers i veien. Da sto jeg riktig nok i ro.

Jeg hadde fryktelig lite lyst på bilberging.

Bak meg var et rekkverk og foran meg en grøft. Veien var ikke særlig bred. Prøvde å rygge og møtte rekkverket, fram igjen var det fare for å bli stående fast i grøfta.

Men på et eller annet merkelig vis fikk jeg bilen til å skli i rundt slik at den sto med snuten nedover.

Tenkte jeg fikk parker i busslommen å så gå opp, men kanskje hadde jeg bare brukt for høyt gir…

Det måtte testes.

Og så la jeg til oppover igjen. Denne gangen kom jeg meg ikke så langt opp som først en gang. Bak meg var en innkjørsel, så jeg fikk snudd og sklidd sakte ned igjen.

Da jeg var ned så jeg at dette jeg hadde streva med hadde tatt tid. Det var nesten en halv time siden det starta og skulle jeg gå opp ville jeg bruke en stund på det også. Så turen gikk bare hjem igjen, den.

Uforretta sak, altså.

Og der var det også blitt ganske mye snø og umulig å komme seg opp. Det var bare å sette bilen i snømassene og vea opp i dypsnøen. 

Så i dag sto bilen der nedsnødd.

 

Jeg bevæpna meg og vassa ned i snømassene.

Brøyteren hadde prøvd å brøyte, men hadde sannsynlig ikke turt å kjøre forbi bilen.

Jeg fikk børsta bilen fri og skuffa bort snøen i rund.

Opp igjen for å ordne seg, da var tida begynt å bli knapp.

 

Først etter at nøkkel var henta og levert, handling for mor unnagjort, parkert bilen nedenfor bakkene hos mor (prøvde ikke en gang på å kjøre opp den bratte veien hos henne), kokt kaffe og satt meg ned, at jeg fikk spist.

Mor var bestyrta over at jeg ennå ikke hadde fått meg mat.

 

– Du må smøre deg mat, sa hun.

 

Men jeg hadde smurt meg matpakke; mine egenproduserte grove rundstykker med gresskarfrø i, chilimajones, perletomat og vellagra hvit ost…mmmm, nydelig.

Og så hadde jeg kjøp en stor bukett tulipaner og berlinerboller.

 

På søndag skal jeg innover med fastelavensboller, bjørkeris og morsdagsgave. Ja, tulipanene var også morsdagsgave, men greit hun kunne nyte de hele helga.

Da jeg pakka for å dra syntes hun jeg kunne ha blitt, overnatta.

Men det var viktig å komme seg hjem kjente jeg.

Dro enda en gang innom butikken og holdt på å glemme det jeg dro dit for å kjøpe.

 

Nå er jeg altså HJEMME, og i morgen skal jeg også være det heeeele dagen. Ingen avtaler, sjøl om det er mye jeg burde, skal jeg bare gjøre det jeg vil.

Nok en hektisk uke er over. Og fredagskveld er egentlig ukens høydare.

Når en vet at en kan sitte på hendene sine hele neste dag, om en vil.

Men akkurat det vil jeg ikke.

Det jeg vil er å nyte og leve i glede.

 

 

Riktig god fredagskveld.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Så er det igjen torsdag… jeg skjønner ikke…, hva er egentlig tid…

 

 

 

Det mørkner ute.

I dag har jeg en litt slik ordentlig følelse.

Først trilla/dro jeg en søppelboks etter meg halvfull med flasker og hermetikk, i litt for mye snø. Ikke slik kjempemye snø, men det var ikke brøyta etter det siste snøfallet. Ja, jeg hadde også noen sekker med plast også.

Tok en liten sekvens med brøyting rundt bilen, brøyteren stopper i god tid før der den står.

 

Så fylt jeg opp kopper og glass med diverse drikker, tok meg en dusj, så ned for jobb.

Og dagen har gått greit. Sjøl om jeg gikk i gang med noe jeg grudde meg for.

Etter jeg flytta hit for et års tid siden er det mye som står i kasser.

Jeg skulle finne et ark…

Faktisk gikk jeg meg på det ganske direkte, men så var det å tolke det.

Etter hvert skjønte jeg det jeg leste, skjønte kodene og skjønte det jeg skulle skjønne.

Etterpå måtte jeg ta noen telefoner, det også gikk greit.

Har flere hyggelige samtaler.

I sommer jobba en veldig flink dame på museet, hun var både hyggelig og til å lite på. Da jeg fylte år kom hun med gaver til meg… ja, i flertall.

Disse hadde hun strikket.

Syns det var så snilt.

Plana var å huske på hennes dag.Men dagen forsvant for meg. Nå avtalte vi å møtes.

Håper jeg får henne på museet til sommeren også.

 

Jeg fikk kartlagt godt det jeg skulle kartlegge, og kom meg fint i mål med oppgaven så langt.

Så var det er møte på Teams.

Dagen gikk.

Skulle egentlig innover til mor etter jobb, handling sto på programmet. Men så ringer lillesøster, hun var der.

Da behøvde jeg ikke dra dit i dag, kan ta det i morgen eller på lørdag.

Derfor fikk jeg en rolig stund med middag.

 

Nå må jeg likevel…

I kveld har jeg -, vil jeg-, må jeg komme meg i bassenget.

For det er på tide å begynne med fokus på helse, glede og lette steg.

 

O’yeah!

 

Så det er bare å finne fram badeklærne.

Fin kveld til deg.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I morgon, i morgon, men ikkje i dag… I dag har det vært nok en dag i fart med diverse utfordringer. 

 

 

 

 

 

Mitt varemerke; utfordringer i gjøren og laden…er tema også i dag.

Men i morgen, i morgen skal jeg ta dagen rolig. Da skal jeg svare alle innlegga som jeg ikke har svart på. Da skal jeg lese og kommentere.

Jeg gleder meg og ser fram til det.

 

I dag i dag våkna jeg uten å vite hvor jeg var. Trodde en stund jeg lå på rommet hjemme hos moren min.

Det hadde vært en kort natt.

Jeg koste meg for mye i går kveld, etter jeg hadde feira at jeg hadde lagt dette bak meg.

Feira med nøtter og dadler. Det likte ikke kroppen min så jeg fikk ikke sove før etter halv-tre.

Ikke rart jeg var fortulla.

Løypa for dagen var lagt.

Først pakka jeg flere vesker; datamaskin, strikketøy, treningsklær, fotoapparat som jeg la ut i bilen sammen med en stor kasse full av bilder og permer.

Etter litt jobb fra morgenen, måtte jeg pause og framom mor.

Et litt sørgelig møte, hun skulle gjennom en test.

Litt forsinka kjørte jeg videre.

Skulle ha to møter der, det ene praktisk og det andre intervju.

Etterpå tok jeg en runde, det var kaldt og nydelig. Natur bada i snø og rosa lys.

Jeg var så i farten at fotoapparatet lå igjen inne.

Ingen skade å se etter vinden.

 

Jeg ser tiden ikke holder, så avbestiller plass på treninga. Det er bare plass til et begrensa antall der.

 

Så kan jeg låse meg ut…

Men det viser seg er problematisk, døra lar seg ikke låse. Etter en god stund med prøving, lykkes jeg.

Dette er slikt som kan skje ved temperaturforandringer.

Starter bilen og skal først opp en bakke.

Det viser seg bilen ikke har nok kraft til. Jeg prøver en del ganger, men kommer ikke helt opp.

Så for meg at jeg måtte tilbringe natta på museet.

Får snudd bilen og setter baken førs, det er bakhjula som driver.

Kommer meg lengre opp, men ikke helt. Likevel klarer jeg det etter noen forsøk.

Den neste bakke har et annet problem, jeg kjører meg for langt utpå den smale veien. Men jeg har bestemt meg.

Jeg SKAL klare det.

Og gjør det.

 

Før jeg starta med alt dette, så jeg bensinlampa lyste. Men etterpå har den mørk.

Da jeg kjører forbi en bensinstasjon etterpå lyser den fortsatt ikke.

Så jeg kjører forbi.

Bare etter noen hundre meter tennes den igjen. Tenker jeg må snu, men i farten er det bare et par veier opp til hus jeg kan svinge inn på. Jeg ser for meg at jeg setter meg fast i en av disse gårdsveiene, og så kjører jeg videre.

Tenker at det kan hende at jeg har brukt opp flaksen min, kommer jeg meg til neste bensinstasjon…

Hvor mange mil er det på ekstratanken.

Jeg lar bilen bare trille der den kan.

Det må sies veiene var glatte og muligheten til å miste veigrepet absolutt til stede.

Da jeg hadde kjørt en halv time kommer jeg til en butikk, der var det mulig å fylle før – men pumpene ble fjerna. Ennå har jeg nesten 20 minutter kjøring igjen til neste bensinstasjon.

Jeg kikker bort på plassen og ser noe som ligner en tank.

Stoppet og rygget tilbake.

Da ringer søsteren min og jeg tenker jeg kan snakke mens jeg fyller… akkurat da lader mobilen ut.

 

Bilen fikk drivstoff, mobilen ble ladet, jeg fikk handlet meg mat.

Og jeg er hjemme.

Jeg er trøtt og tenker  at i natt må jeg få sove godt.

Tror faktisk jeg skal vei å teste det med en gang…

 

Og i morgen, i morgon, da skal jeg både lese og kommenter.

Etter jeg er ferdig på jobb.

 

God natt tll deg som er våken og god morgen til deg som har stått opp.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Det snør, tidde-li-bom… det snør mer og mer…

 

 

 

 

Så i dag har jeg ikke bevega meg ut av døra.

Jeg sto opp etter å ha blitt vekt. For oftest våkner jeg før klokka ringer.

Kokte meg vann til glasset med lime, til fettkaffen og et glass med ingefærshot…og en liten termos med kaldvann – jeg er en dranker – og rusla ned.

Etter to møter og tanken på at jeg skulle ringe for å mase folk inn i et styre etterpå, hadde jeg dundrene hodepine.

Da arbeidsdagen var over måtte jeg ta hodepinetablett.

Det bruker jeg heller ikke ta.

Det hjalp ikke.

Jeg sovna da jeg satte meg ned i lenestolen oppe i stua.

Min egen reaksjonen sa meg at jeg måtte gjøre en innsats til…

Jeg måtte ta telefoner.

Men jeg kunne ikke fordra å ringe opp de som egentlig sa nei, men med en slags åpning. Som sa at jeg kunne ringe igjen, eventuelt…

Jeg kunne bare ikke sette meg sjøl inn, jeg skjønte det ville være fatalt.

 

Og så satte jeg meg ned med telefonen og hodepina dunka.

Ingen tok telefonen.

Gikk litt opp i alder, hadde egentlig en grense. Telefonen ble tatt, latter og blid stemme…men nei.

Prøvde igjen, ingen tok.

Ringer et nummer jeg hadde prøvd flere ganger… 

 

– Hallo?

 

Jeg framfører ærendet mitt.

 

– Ja, det er greit.

 

Jeg fikk et ja, slik med en gang.

Plutselig hadde jeg den siste på plass. Og jeg sa det, at jeg kunna klemt henne.

 

Så kunne jeg sette meg ned å føre opp de som er valgt ut og sende listen inn før årsmøtet. I tillegg er jeg ute fra valgkomiteen.

Neste år er det ikke meg som skal finne folk. 

 

Det var en slik lettelse. En kjempebyrde var tatt  av mine skuldrer.

I kveld føler jeg meg fri.  

I kveld vil jeg nok sovne som en drøm.

Sjøl om veien opp til fjellet er snødd igjen.

Kanskje jeg må finne fram skia, men det blir ikke i morgen og en helt annen historie.

 

 

♥