Savnet etter menn kan gi mange uttrykk. De bodde i samme hus og var venninner.
Den eldste var nøktern og fant alltid råd for det meste.
Den yngste hadde jobba som flyvertinne, eller kabinpersonale som det kalles, i mange år.
Fordi hun hadde vært på farten verden over, fikk hun leie et rom hos den eldre venninnen. De hadde møttes gjennom en sommerjobb tidlig i ungdommen og beholdt kontakten.
Hun hadde ikke behov for egen leilighet. Når hun hadde fri reiste hun også mye.
En god ordning som hadde vart i mange år, helt til den yngste begynte å slite med svimmelanfall. Hun ble også etter hvert permittert fra flyselskapet.
Forholdet mellom de to damene begynte å bli mer krevende når de bodde så tett og begge var hjemme.
De var begge godt voksne. Den ene hadde passert femti og den andre nærmet seg. Ingen av de hadde barn eller var i etablerte forhold.
Den eldste hadde vært i ett forhold som varte i over tolv år, da det tok slutt gikk hun inn for arbeidet sitt og gjennom sin flittighet avanserte hun i jobben.
Arbeidet betydde alt for henne.
Den yngste hadde hatt sine mange elskere, hun var en meget feminin dame som likte å pynte seg.
Etter at helsen begynte å svikte hadde hun lagt på deg, blitt mer sutrete og mennene hadde forsvunnet.
Hun forventa at venninnen skulle ordne opp der hun sjøl ikke strakk til. Hun ble fort sur når hun ikke fikk det som hun ville. Hun var heller ikke så flink til å respektere den eldste og hennes grenser.
Så alt i alt begynte venninneforholdet å skurre.
Den eldste het Magda og den yngste Susanne.
Magda hadde problemer med alle nykkene til Susanne.
Så da Magda ble vekket av at Susanne sto i døren hennes en natt, var irritasjonen overveldende.
Susanne tok opp igjen navnet hennes og snakka som en foss der hun sto i døråpninga. Hun hadde kommet inn på soverommet midt på natta. At det gikk an!
– Magda, det er en feil på rommet mitt. Magda, du må komme å se etter hva det er. Kanskje det er noe med det elektriske. Kanskje fører det til brann… Det er ikke orden på noe i dette huset. Dette kan helt sikkert være farlig…
Magda våkna litt til av strømmen av orda fra Susanne. Og hun skjønte det bare var å stå opp og være med. Dette var ikke bra, hun hadde et viktig møte neste dag. Da måtte hun få ha en god og lang natt for å prestere.
Hun var mer i ørska enn våken, da hun fulgte etter Susanne inn på rommet hennes.
Magda svarte Susanne med taushet, var sikkert et insekt, kanskje en møll…
Inne på rommet hører hun en svak summing.
Kom lyden fra taket? Dette hørtes elektrisk ut.
Taket hadde et utbygg og det kunne virke som lyden kommer derfra.
Hun kikka opp, til tross for at hun var en sjølhjulpen kvinne, nå hadde hun ønska seg en mann. Burde taket rives opp, tenkte hun i sin halvvåkne hjerne.
Kanskje hun måtte vekke mannen som bodde i leligheten under. Hun trodde han var elektriker.
Hva var egentlig inni dette lille utbygget i taket?
Da ser hun den røde kofferten som ligger på skapet like ved, kan lyden komme fra kofferten?
Hun når opp til den og begynner å dra den fram. Men lyden er ikke med bevegelsen. Magda konkluderer med at lyden ikke kan komme derfra.
Men hva med skapet, kommer denne duringen fra skapet.
Plutselig slår en tanke ned i henne.
– Susanne, du har vel ikke en dildo?
Hun ser det forskrekka ansiktet til Susanne som liksom faller sammen.
– UT! UT! Gå, GÅ med en gang, Susanne hyler ut orda.
Hun puffer Magda ut av rommet.
Uten et ord snur Magda og går.
Først kjenner hun på stort sinne. Enn å bli vekt av at venninnens ikke har kontroll over egne lystbehov.
Men hun når ikke sitt eget rom før hun bryter sammen.
Opp kommer latteren boblende. Hun ler så hun hikster.
Hun ser for seg det bestyrta ansiktet til venninnen og ler enda mer.
Det er virkelig ikke enkelt.
Ikke enkelt å være uten menn, konkluderer hun med.
Hverken for den ene eller den andre.
