Jeg har hatt blogg i mange år, den starta som en leting etter et hvorfor…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hovedspørsmålet var hvorfor jeg sleit såpass-.

Vondtene og slitenheten.

Etter som åra har gått, kom svaret. En diagnose, men den er ikke meg. Derfor fikk jeg lyst til å skifte fokus.

Jeg vil fortsatt skrive om livet mitt, helse, mat og de andre tingene jeg skriver om. Bare tone det noe ned.

Meeeen, kanskje jeg skal ta opp igjen det som en gang var meg. Det som fikk meg til å velge utdanning, det som er pakket nokså langt bort i alt som skjedde.

Det har vært tilløp, men ikke nok.

For snart en måned siden fylte jeg nok et år.

“Det var så vanskelig å finne ut hva jeg skulle gi deg”, sa mellomste søsteren min.

Men da hun hadde gått forbi en butikk på Søndre i Trondheim, visst hun det, fortalte hun.

Jeg pakket opp fargeblyanter og en blokk.

Og da tenkte jeg-, dette må jeg gjøre noe med. 

Jeg har liggende blyanter som jeg fikk fra han som ikke ble med videre. Vi skulle tegne, men jeg fant ikke gløden.

Nå tenkte jeg at dette må jeg ta opp igjen.

Og kanskje jeg skal ta med dere på den vegen, til å finne igjen gleda med å tegne.

Starter med den-.

Tegninga.

I fjor var jeg en stund med på et atelier, uten at jeg ga det tida til å få til noe.

Men først måtte jeg finne ut hvordan blyantene funka. Så jeg satte i gang. Og hva er enklere enn å gå i gang med et ansikt.

Blyantene var myke, mange av fargene var mørke med en lite brekk av farge.

Gleder meg til å prøve mer ut.

Jeg avslutta testinga.

Har sikkert kunnet fortsatt, men denne første ble avslutta slik.

Har tenkt at neste tegning skal være et enkelt stilleben.

For nå må jeg trene. Det er slik at alt må det trening til.

Ønsker en fin mandagskveld.

Er du glad i å tegne?

Enda en dag på hell. En dag i ferien min. Denne ferien som ble mer planløs enn hva jeg så for meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men fordi kan det være positive prosesser. Jeg har kommet fram til noe, med det skal jeg skrive om i neste innlegg.

Nå vil jeg forteller om fri og frank dager.

Jeg hadde rett, jeg måtte jobbe mandag – eller valgte det. Kommer an på hvordan en ser på det.

Litt rart var det, tenke at ferien var starta, ble nesten vektløs av tanken. Men jeg fikk unna meg det jeg måtte. Det å gå ut av døra etter endt arbeidsdag, var aldeles fantastisk herlig.

Tre uker frihet.

Riktignok helt fritt er det ikke.

Jeg kan ikke reise til varmen, uten pass går ikke det. Ikke har jeg ordnet med det heller. Men tenker å ta turen til politikammeret en dag til uka.

I morgen er det tannlege, usj og æsj.

Helga har vært rolig, fin i været og med noen verbale sammenstøt. Ikke så greit alltid, når virkelighetsoppfattelse og slikt ikke stemmer overens.

Virkelighetens objektivitet er nok ingens eiendom.

Første fridag kan jeg nesten ikke huske, men andre dagen reiste jeg til Trondheim.

Vi skulle feire eldstemann, det vart enkelt Egon. Han har møtt noen tidligere i sommer.

Hun ble med.

Hun var veldig trivelig.

Etterpå ble det foreslått minigolf, et sted like ved, med innebaner. Det var streng kontroll på alder, kanskje sammenheng med fadderuka. Så yngste måtte hjem og hente bevis, så vi satt i sola og venta.

Inne var det full rulle, gjenger ute på by’n for å bli kjent.

Det var egentlig morsomt, sønnen tok meg i lære, han syns jeg så ut som et Picassobilde da jeg stilte meg opp for å slå.

Slik og slik, sa han.

Og så smeisa jeg inn en fulltreffer etter den rettleinga.

Det var tolv baner, så vi underholdt oss en god stund.

Jeg hadde avtalt overnatting hos søsteren min, så dro dit etterpå. Alltid koselig å være hos henne på besøk.

Neste dag møtte jeg hele gjengen, tanteunger og barnebarn. Må innrømme at tiden med småbarn helt har forlatt min virkelighet, så da søsteren min og jeg var aleine med det lille, sprellevende nurket, så jeg farer over alt. Virkelig over alt!

Snart fjorten måneder var aktivitetsnivået høyt. 

Mi yngste kom også utover. En stund siden hun var i den alderen.

Vi åt kjempegod vegetarlasagne og kosa oss godt i solveggen.

Jeg hadde vært usikker på hvorvidt jeg skulle dra hjem om kvelden, men valgte likevel turen hjem. Men kanskje jeg kommer tilbake før ferien er over.

Nå har jeg hatt noen dager for å prøve å ajourføre to-do lista mi.

Ett av punkta var at jeg skulle lage et blogginnlegg. Så nå kan jeg krysse ut for det punktet også.

Får se om jeg kan få kryssa ut noe flere punkt, før dagen er over.

En sommer i trav gjennom dagene. Ukene flagrer forbi.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det nærmer seg den andre delen av ferien min. Litt over en uke igjen. Og ingen planer.

Det skal nok noe tid før den blir så bra dette været, som det har vært i det siste.

Slik skikkelig sommer sommer.

Tidlig i sommer, mens regnet rant i strie strømmer, kom jeg over noe på nett. Hengekøyer med myggnett. Jeg fikk fryktelig lyst på, men tida gikk.

Så skulle flere av barna komme hjem, og endelig fikk jeg bestilt. Men det tar fort noe tid. De to eldste reiste tilbake til sitt, men yngste var hjemme da jeg fant en pakke i postkassen.

Trodde først det var den ene hengekøya, men så var det begge to. De tok virkelig liten plass.

Så en kveld, med varme i lufta, labba vi ned til sjøen med en liten oppakning.

Vi fikk hengt de opp mellom og under trærne.

Før vi krabba oppi, kledde vi av oss og tok en dukkert. Dukkerten var deilig, men jeg syns det var litt skummelt å legge seg. Holdt køya, holdt knuten.

Boffen fant ut at det å ligge under køya var greit. Tenk om jeg falt ned.

Mørket omslutta oss.

Det vugga lett.

“Dette er det beste kjøpet du noen gang har gjort” kommer det fra yngste.

Ute på sjøen spratt det fisk, alle lydene.

Det å sovna i dette var fantastisk.

Våkna tidlig, like før sola sto opp. Med den kom det også en vind. Først bare som lyd, men så begynte blada å rasle. Og samtidig kom sola over åskammen.

Det var så vakkert, så fint, bare ligge å duve lett med all natur rundt.

Jeg sovna igjen, men våkna før klokka ringte. For dagen var ikke fri. Men det føltes fritt.

Yngsteberta starta dagen med å gå utover i sjøen. Det så så herlig ut, at jeg måtte etter. Og i solglitteret svømte vi oss en liten tur.

Før vi begynte turen oppover bakkene. Så hadde vi bestemt oss for at vi ville sove ute neste natt også, så vi lot alt ligge igjen.

Det viste seg nok at natta hadde tatt på, om kvelden var vi så slått ut at vi havna i sengene våre.

Neste dag gikk vi ned å fikk montert de ned. Samtidig hadde vi en liten steinøkt der på stranda, vi er en anelse steingale begge. Så noen vakre steinskatter fikk vi med oss opp.

Jeg kjenner jeg gleder meg til neste gang natten skal tilbringes hengende mellom to trær. En fantastisk fin opplevelse.

Så var ferien over. Eller, tror jeg kan si den regna bort. Men det ble et par dager der skolen skein.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

-Med lukt av kumøkk. Måtte nesten smile, det skulle liksom bare mangle…så klart måtte det skje når sola var framme. Men har det så mye å si.

Og jeg har faktisk tre uker igjen senere i sommer, så noe sol må det bli.

Også denne sommeren.

Jeg har hatt et par jobbedager.

Etter denne korte ferien.

Gikk helt greit.

Men var ikke glad for slitenheten i etterkant.

Den er så ubrukelig.

Og så fører den til at jeg miste kontroll, motoren til å gjøre de kloke valga stopper å virke.

Derfor må jeg finne ut av dette.

“Du må ikke klandre deg sjøl”, sa moren min da jeg fortalte det.

Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg vil bare finne ut hvordan jeg kan bruke energinivået mitt best mulig for å greie å ta de gode valg.

Men jeg fikk pakka sammen alle tinga som lå igjen. Etter han som tenkte å bli.

Jeg har gruet meg, har aldri prøvd å sende noe ut av landet. Og det var virkelig mye prakk med det. Fylle ut papir på vekt, pris og innhold. Men fikk god hjelp fra de to unge guttene, som heller ikke så vant til slikt. Ikke så mange som sender pakker til utlandet. Om de bare skal sendes i Skandinavia, er det de samme prosedyrene.

Forholdet slokna mellom besøka. Det var godt å få kassene avgårde.

Jeg er i bakevjen etter et brudd. Det har en pris, sjøl om jeg ville ha slutten. Men det er trist at drømmen sprakk. Det må en arbeide seg ut av. Og det er det jeg holder på om dagen. 

Mellomste var hjemme noen korte timer. Reunion, ti år siden ungdomsskolen. Søndagen gjorde vi det enkelt.

Kjørte hit for mat.

Se den vesle fargeklatten av en kiosk i et grått landskap. Og så den rosa mopeden!

Jeg har mange gang tenkt at dette måtte jeg ta bilde av.

Og maten smakte greit.

Nå har jeg drukket god-natt-te. Leggetiden er kommet, i morgen er det jobb.

Litt irriterende, må jeg si….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når du poster et innlegg, det står det er publisert, men det syns ikke.

Innlegget vises ikke!

Er det noe jeg ikke har fått med meg?

Skal det være slik, litt tombola?

Jeg prøvede å gå inn å redigere, men like usynlig var det.

Så nå lager jeg en link til akkurat det innlegget her. Det er vel ikke så interessant, men like fullt….

Og hva betyr at et innlegg er “klebrig på forsiden”?

Håper noen kan forklare dette, er det ikke slik at alle innlegg syns…..

Fortell meg den som vet.

Jeg fikk akkurat berget sengeklærne inn, før nytt regnskyll. Litt våte ble de nok.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Inne i huset durer både vaskemaskin og oppvaskmaskin. I tillegg står en brøddeig til heving. Sjøl om det er bare noen få dager siden siste deig ble omdanna til brød.

Masse fornuftig næring; frø og grovt, både hamp og chiafrø.

Når sønnen opplyser om tur til Galdhøpiggen, når været er beint ut ufyselig, da blir mor redd.

En mors oppgave.

Og når evnen ikke er til stede for å stoppe voksen sønn, da sender hun med han det ene brødet. For det ligg overleving i det brødet, tenker hun.

Det andre, som allerede var godt på vei til å forsvinne, ble med til Trondheim.

Hvor det forsvant.

Vi kom fram sent den ene kvelden, yngste og jeg. Mellomste kom også oppover etter jobb.

Så vi prata og la planer, for mellomste hadde fri dagen etter.

Og ble det svømmebassen eller kino eller utstilling?

Nei!

Det ble ingen ting.

Energien, eller manko på energi, var til å kjenne og ta på. Vi var beint ut botenløs late. I kveldinga hadde jeg såpass energi nok til å reise meg. Da måtte det skje fort. Få ting ut i bilen å komme seg på hjemvei.

Hjemme ble jeg sittende fast i bilen, hørte lydbok. Kommet halvveies i cd-bunken.

Er dette en krim, har jeg tenkt.

Og der og da fant jeg det ut, på eska sto det “krim”.

Altså, nå hører jeg på en krim – ufrivillig. Men den er spennende. Den skal ha det.

Innenfor dørene fikk jeg laget meg mat, stek en kokebanan jeg hadde liggende. Den var faktisk god, sammen med egg og spekeskinke.

Og så fulgte jeg med på snappen, den er kjekk.

Tidligere på dagen så det slik ut.

Nå var det bevegelse over Dovre-flya. De to guttene var på tur hjem. Etter en strevsom tur opp, der folk hadde snudd pga. været. Jeg så at det var flere som gikk turen opp, på snappene som ble sendt. Det ga litt ro. Til tross for at jeg visste det hadde både vært fall og feil retning en stund, på tur ned.

Til slutt fikk jeg meldingen om at bilen var hjemme. Og da jeg visste det, da kunne også jeg gå i seng. Etter noen spennende dager der det ikke skjedde noe. En ferie som bare har inneholdt en våt tur på setra, der vannet lagde nye bilder.

Og en tam tur til Trondheim. Ikke en gang en butikk for grønne vekster. Men fint å møte døtrene, og litt trist…….for det er avskjed, avstand med reiser gjennom livet og tanker om hva dette handler om. Dette livet.

I dag er jeg altså tilbake til slikt som må gjøres, og så skal jeg se hva jeg har til det jeg har tenkt. Pusse opp litt. Det er ferien sin det!

Og – det er faktisk godt å være hjemme, for det banker en slags energi i at veien er ukjent i alt det kjente.

Første dagen i juli, første feriedagen og første dagen i resten av mitt liv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og det regner og regner.

Bilene som kjører nede på veien sender lyden av våte hjul opp til meg. Her jeg sitter tørt og varmt. Skodda henger sidt ned over fjellene på andre siden av fjorden.

For meg er det likevel godt å tenke på at jeg har fri.

Riktignok må jeg lage en plakat og annonsere litt, men det er ikke noe vilt renn. Kjenner halsen er en tanke sår. Kroppen er ikke i samarbeids modus. Men det er nok det våte og kalde været som spiller inn.

Både været og kroppen er overgangsfenomen.

Planen for dagen er i hovedsak rydding.

Har heller ikke tatt solhilsen på noen dager, så det er nok lurt å gjøre.

Jeg tenker å bruke ferien min til å være flink. Til å organisere både inni meg og rundt meg. For i det siste har jeg latt humla suse.

-Sukker og hvitt mel, så det er nok ikke bare været som kan for kroppen. Men i dag skal jeg lande litt mer. Ta inn over meg at jeg har fri.

I morgen er det Trondheim med en overnatting. Planlagt et bassengbesøk, om det er åpent. Bassenget vi dro til da barna var små, da vi bodde i byen. Kanskje har alle tre barna anledning til å bli med. Bare mellomste jeg ikke har hørt med.

Vurderer også å dra innom et plantesenter for å se om de har løpestikke og kvann. På lørdag fikk jeg kjøpt ikke mindre enn seks krydderplanter. Men ikke tida for hagearbeid nå. Vått, vått, vått…

Derfor skal jeg få kjøpt maling. Tenker å male med kalkmaling. Soveromsgangen og den ene veggen på stua. Og sparkel, må også kjøpe det. Får finne ut i dag om jeg må kjøpe alt, eller om jeg har noe jeg kan bruke.

Så dette blir nok en planleggingsdag og lande-dag. Å legge planer en dag i regnet, passer fint. Akkurat innenfor den midterste sommermåneden. Første dagen i juli.

Ønsker deg en fin dag, om den er sommerlig og varm eller våt og grå.

Deler en liten novelle.

Her er linken til den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eg vil berre sova. Midt på dagen. Orkar mest ikkje tenka.

I dag er eg botnlaust lat. Så lat at eg veit eigentleg ikkje kva…….

Ute flyg fuglane i skytteltrafikk til mataren som heng utanføre vindauga. Skal tru om det held på å bli tomt? Dei syng åt meg, kvitrar og trallar.

Temperaturen viser ned mot null. Men snøen er borte frå låglandet.

Eg drikk kaffe for å sjå om det hjelper. Om eg orker å ta meg ein tur ut.

For å henta ved.

For kanskje jødsla meire av plenen.

I går kombinerte eg ørlite luking hos foreldra mine med å hausta med meg skvalderkål. Tanken er pesto.

Hadde også ein tanke om å baka brød.

I dag.

Og eg skulle laga meg ei kostplan, for akkurat no er eg på ville vegar.

Mat, mat, mat.

Tiltaket er berre så alt for sørgeleg borte. Alt eg startar med vert halvveges. Så eg må nok ta meg ein grundig prat med meg sjølv. For slik kan vi ikkje ha det.

Temperaturen skal heldigvis stiga litt utover veka. Det er ei trøst.

Og eg må nok laga meg ei plan til å følge.

Utan sukker. Eg trur eg har fått for mykje av det i det siste. Påska og etterpå.

Må nok sala opp fornufta, trur det kan hjelpa.

For eg vil for mykje til å berre ikkje orka noko.

Kva gjer du når latskapen får overtaket?

Grøn snø er vakkert. Det er også kaldt. Og eg er stille midt i alt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fjella skin som refleks, det kom snø i natt.

Sommer i april.

Vinter i mai.

Og eg er her. I ein virvel i livet.

Eller kanskje ikkje i ein virvel.

Men eg er.

Eg tenkjer på det eg har. På det eg har i meg. Det som eg kan klara.

Om eg vil.

Vil nok.

Eg har det ikkje udelt supert om dagen, og det er så bra. Høyrest kanskje rart ut å seia, men i slike periodar kan det skje ting.

Alt er med som det har vore. Men nokre utfordringar har eg, som eg mest ikkje orkar å nemne.

-Men det er blandt anna slikt som at vaskemaskina mi står tilstoppa med fjør og dun, eller at smørbrødlista etter EU-kontrollen på bilen vart vel lang. 

Det er slikt som skjer.

Slikt som berre må ordnast.

Slikt som kostar pæ`æng.

Men pytt! Det er berre pengar. Mykje som er verre enn det.

Og bedtre.

Eg fekk så lyst til å laga meg ein sti. Fann fram saga og saga meg veg. Da kom eg over dette.

Eg vart berre ståande å sjå. Noko så vakkert. Og eg visste ikkje om dei. Fiolane.

Stien er ikkje ferdig. Og når den er framme er det rydding i eit område. Der det gamle epletreet sto. Det skreiv eg om og du kan finne det her.

No er eg komen dit at eg tenkjer å plante nytt, og så vil eg at vegen skal væra enkel fram dit. Så eg må saga ned fleire tre.

Eg har starta med solhelsinga igjen. Kroppen er meir på parti, men auga er fortsatt raudt.

Det er mykje eg har lyst til. Lyst til at det skal veksa.

Vekse i rundt meg.

Så eg har jobba litt i hagen.

Men det blir fort mykje farting.

I går var eg på ein fantastisk fart. Eg var på konsert. På orgelkonsert. Ikkje mindre enn seks trøorgel dansa i rundt. Og da meiner eg dansa.

Lydbilete bevega seg rundt om i rommet. Det var ei spesiell musikkoppleving.

Marja-Liisa Orgelsuite.

I kveld kan den høyrast i Oslo og i morgen i Hamar.

Legg ved en link her. Det er absolutt ei oppleving å få det med seg.

Så slik er det for tida, fullt av små og store opplevingar.

Gleda over våren er stor, sjølv om den er kald, grøn og kvit akkurat no. 

Eg er i ein prosess, det skal ein ikkje kimse av. Og eg har større behov enn på lenge og mange år, til å eiga meg sjølv.

Til å eiga tida mi.

Og eg har meir energi til å sette føtene solid i bakken og tenke over- og gje uttrykk for meir.

Enn korleis det har vore.

I ei grå eve attover i tid.   

Slikt er berre bra, så summen er bra.