Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Bussen, bilen og tiden. Om sommeren kan det føre til utfordringer.

Mellomste har vært her noen dager som bikka over helg.

Veldig fint og koselig.

I går hadde vi en skikkelig rolig dag, vil kalle den omtrentlig lat.

Jeg fikk dratt i gang plenklipperen og slått ned noe gress før regnet hølja ned.

Da vi skulle spise middag fant vi ut at vi dro til nabokommunen og kjøpte oss pizza.

Det ble også en softis etterpå.

Hun skulle reise med buss i dag tidlig, men så fikk hun en telefon som det var bra hun brukte tid på og det bikka natt.

Sa jeg kunne kjøre henne til en buss som gikk midt på dagen i dag.

Slik sov vi til vi våkna.

Etter jeg ble syk for en tid tilbake, er jeg ikke kommet i gang med noen form for trening.

Men i dag ble jeg med da hun tok de Tibetanske ritene.

Jeg har gått ned til tre repetisjoner, hun var oppe i 13 i dag.

Var forresten med på lørdag også.

Da vi satte oss i bilen hadde vi greit med tid.

Men det er sommer -.

Og det er helt greit at folk velger å kjøre i 60 i 80 sone. Men når det er svingete bør de som vi kjøre rolig slippe forbi køa som danner seg bak.

Nå var jeg den fjerde bilen bakerst i køa og skulle nå en buss.

Nesten tre mil kjøring i et veldig sedat tempo hadde jeg ikke tatt høyde for.

Jeg kom meg endelig forbi bilen foran meg, så enda en bil og til slutt greidde jeg å passere alle.

Det var ikke tid til å kjøre bort til busstasjonen, men kjørte til en holdeplass lengre fram og slik rakk hun bussen hun skulle ta.

Men jeg har ønska at de som vil kjøre rolig også har vist hensyn med inn i mellom slippe køen som danner seg bak forbi.

Etterpå tok jeg meg en tur innom felleskjøpet, fikk kjøpt netting over bærbuskene og mer jord.

Ellers var jeg lat i dag også.

Skulle egentlig jobbe, men i morgen…

Fikk i kveldinga tatt handletur for mor.

Og i kveld tok jeg på meg raske føtter og gikk!

Det ble noen skritt…

Ett av mine nye mål, få opp pulsen.

Så dette var denne dagen.

Har du hatt en fin dag?

♥

Jeg orker ikke sutre. Jeg virkelig orker det ikke. 

Jeg er oppe til lunsj, må bare si den ble helt nydelig.

Laga meg bananpannekaker, før helga kjøpte jeg noe som het Hawaiskinke, så la på det sammen med majones.

Det smaker enormt godt.

Får håpe energien poper opp etterpå.

Jeg våkna etter fem timer søvn.

La meg med 38 grader i kroppen. Kom hjem fra mor og gikk rett til sengs.

I dag ringte jeg lege, kan ikke gå slik å hangle.

Arrangementet i helga er på gli.

Kanskje det er det som gjør meg syk -.

Skjønner ikke at ting jeg syns er så artig kan bli et så stort fjell av utfordring.

Og hodet mitt som spacer ut.

Tror jeg ønsker ferie fra meg sjøl.

Men må fortelle hva jeg gjorde på lørdagen, noe jeg har lyst til lenge.

Oppdaga jeg hadde melk som holdt på å gå ut.

Jeg slo melka i en kasserolle sammen med litt salt, behøvde ikke ta opp i edikk for å få melka til å skille seg. Silte massen og stappa den i en kopp og satte i kjøleskapet.

Simsalabim; ferskost.

Mysen tok jeg vare på og laga boller.

Har noe igjen som skal bli til brød.

Men takket være denne lite samarbeidsvillige kroppen min, skjer ingen ting i full fart.

Nå har jeg prøvd det og osten smakte godt.

Så dette skal prøves mer.

Dette er et ledd i både å ikke kaste noe, men også lage alt fra bunnen.

Slikt som dette er så artig.

Mat, mat, mat…

Helse og mat.

Akkurat nå skal jeg ikke skryte av helsa mi.

Strak skal jeg skru hodet mitt på plass, prøve å samle det godt og sette på bryteren med fokus i håp om at det må hjelpe. 

♥

Slik ramlende etter, i siste liten. Der har du meg.

Med en kraftanstrengelse, kjører jeg på med alt.

Som en zombie har jeg sittet og mest ligget, de siste dagene.

Og jeg blir nok helt sikkert ikke sykere, tenkte jeg…

Så vakla jeg ut på soverommet og tok ned kurva med skjerf.

Det måtte bli slik.

Av og til må skjerfa få gjøre nytte for seg.

Og hvorfor?

Jeg tror santen meg hele blogg.no har ikledd seg farger etter Frodtih’s oppfordring.

Kanskje, tenkte jeg-.

Jeg har det med å tenke.

Før jeg gikk meg vill i mine egne gjøremål.

Mest kanskje i tankene på dem, gjøremåla-.

Og jeg måtte så klart jobbe raskt.

Alle dagene på en dag-.

Men slik er det også, etter å ha tenkt lenge må jeg gjøre alt fort.

Første oppfordring var rosa.

Så kom den gule fargen.

Grønt er skjønt.

Oransje er livgivende.

Turkisblå, kjør nå på.

Havfruer svømte rundt i mitt hode.

Rød som en østeuropeisk bondekone.

Og til slutt lilla, der jeg også space litt over i det blå.

Men det må nesten gå.

Så slik fikk jeg kastet inn en bukett av farger.

Kanskje det var dette som måtte til for at jeg skulle bli friskere.

Ønsker alle en fargerik torsdagskveld.

♥

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Akk og akk, så var det en grunn. Grunn til at kroppen ikke var samarbeidsvillig.

I går lå jeg under dyna i hele dag.

Feber over 39, så det var best å sove.

Nå syns jeg det var veldig kort tid siden sist temperaturen gikk opp.

Det er i alle fall kjedelig.

I dag skulle jeg være med på en generalforsamling for mor, i morgen er det festivitas rundt åpning av et museum.

Men hva kan en gjøre, jeg er i et tomrom.

Et fryktelig kjedelig tomrom.

– Du har bada for mye, det er mor som sier de bevingede ord.

Det var en grunn til stivhet i kroppen, som jeg skrev om på tirsdag.

Ute skinner sola ertende.

Blir nok ikke noen badetur på meg.

Men jeg har stabla meg opp i en stol inne.

Spekulerer på om jeg skal lage meg mat, men har ikke lyst på noe.

I går spiste jeg en halv brødskive.

I motsetning til i går er jeg litt sulten. Så må nok dikte meg noe mat.

Det er alltid kjedelig å bli syk.

Å bli syk mens sommeren er akkurat slik en sommer skal være er neste mer enn kjedelig.

Så er lei, lei, lei.

♥

Sol og fint vær kan være krevende for kroppen. Jeg føler meg litt mørbanka.

I går kveld la jeg meg så tidlig at jeg tenkte jeg også ville stå opp tidlig.

Satte ikke på vekkerklokke, men optimistisk tenkte jeg å være i jobb til åtte.

Klokka var ti over halvåtte da jeg våkna.

Nå har jeg kreka meg bort i en stol med limevannet mitt.

Ingen trening foreløpig.

I går hoppa jeg over både riter og puls.

Det var for varmt.

Men jeg tror det er en annen faktor også -.

Til St.Hans ble det kjøpt inn en del søtt. Spekulere på om det er alt det søte som nesten har forgifta kroppen min.

En skulle tro at sommer og varme gjorde smidige ledd, men jeg er stokkete.

Stiv som en stokk.

Vondt i hodet, greier nesten ikke gå for det er vondt i ledd og tillegg frost.

Slik vil vi ikke ha det.

I går tok jeg med meg en del til mor, slikt som kokte poteter og salat.

Det lå igjen spekemat fra midtsommerfeiringa hos henne.

Synd det må kastes.

Så jeg hørte med søstrene mine om de ville komme.

Men aller først kjørte jeg inn til mellomste, henne med ferieleiligheta.

Hun var nettopp kommet tilbake fra en rotur.

Fikk også snakka med en tremenning som sto der å skulle fylle traktoren sin.

– Jeg skulle snakka med deg, sa jeg og han repliserte med samme kommentaren.

Han brøyta for mor i vinter og jeg hadde ikke fått sendt over pengen, i tillegg er det han jeg har spurt om vil lære meg å slå med ljå.

Ljåen var så ukvass at den tok han med seg for å kvesse for lenge siden.

I går kveld fikk jeg betalt for snøen som falt i vinter.

Å gå utover sjøen på lange flytebrygger gir en så herlig følelse.

Å sitte der i sola, med bølger, varme og lett bris.

Vi hoppa ut ytterst på brygga og svømte inn mot stranda.

Neste gang gikk vi opp stigen.

Det ble med to dykk for meg.

Søsteren hadde vært uti om morgenen etter hun sto opp, da hun var på rotur litt senere og nå sammen med meg.

Det er fantastisk godt når slike dager kommer.

Sitte der å snakke, kjenne steiking av sola og bare være til.

Mor var litt slapp i varmen, men kvikna til da vi kom.

Og maten var så perfekt den bare kunne være på en så varm dag; potetsalat, eggerøre, salat og spekeskinke, skinke og fenalår.

For mange år siden var et søskenbarn på besøk hos meg, tror det var helt tilbake da eldstemann var i magen og jeg var innlagt på sykehuset.

Jeg hadde permisjon og hun ville komme hjem for å lage mat, hun ordna lignende mat som vi hadde i går, men i tillegg hadde hun fersken.

Hermetiserte fersken.

Og kombo’n av den søte ferskenen var helt nydelig.

Så den tok jeg med i går også.

Det smakte fortsatt ganene.

Egentlig var tanken at jeg skulle være hjemme såpass tidlig på kvelden slik at jeg fikk meg en tur ned til sjøen hos meg også. Det var flo i sekstida.

Det var ikke nubbesjans, jeg var virkelig utslått.

Da jeg kom hjem var det bare å komme seg til sengs. Men så hadde jeg våkna i femtida om morgenen også, så ikke så rart.

Så om natta ble lang i natt var den kort i går.

I dag er det overskya og temperaturen er mye lavere.

Det er greit for en arbeidsdag.

Og for en seanse meg puls og riter.

Etter hvert…

♥

I dag skal jeg nesten ha fri. Men litt må jeg. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Sen start på dagen, for i går ble jeg for ivrig og fikk til mindre enn tenkt, så måtte gi meg.

Jeg dro utover til museet og det første som jeg så var graset…

Himmel, det var langt.

Nesten som det rakk opp i himmelen.

Når det er omlegging er det mye som er annerledes enn det var, så dette må ordnes opp i.

Benker og bord som står ute hadde igjen fått noen objekter fra flygende arter.

Derfor måtte utemøbler vaskes.

Sist jeg var her rakk jeg ikke alt, så måtte ta det jeg ikke hadde rukket.

Før jeg kunne begynne å beise.  

Vurderte om jeg skulle kaste meg på sjøen og har det vært flo tror jeg nesten jeg hadde gjort det.

Men gikk inn for pause og helte på med vann.

Slengte føttene nesten på bordet.

Tenkte å kjøre rett hjem da jeg skjønte at nå var det lureste å avslutte.

Det hadde blitt kveld.

Ringte mor for å høre om hennes dag.

Bare hjemmetjenesten innom, så bestemte meg for å dra framom henne – er nesten på veien.

Når jeg var så sliten er det ikke enkelt å komme seg videre igjen.

Tror jeg sovna i stolen.

Klokka var passert halv tolv da jeg kjører hjemover og så sola fortsatt hang der.

På himmelen.

Nesten midnattssol.

Som jeg har så lyst å se, men må vel lengre nord for å få til det.

I dag er en ny dag, sprett og hopp.

Jeg må gjøre øvelsene mine, tenter jeg.

Kjente en viss motstand, etter jeg har tatt på meg en deminshorts.

Så ser jeg det-.

Jeg må da ta på meg treningsklærne og kjenner med en gang det hjelper.

Litt slik himmelsk å få gjort øvelsene…

Men måtte få i meg veske først.

Limeglasset vettu.

Så etterpå ble det både puls og riter.

Ha en nydelig dag.

Blir det bading i dag, tror du?

Tror også det har vært litt slik «du gode himmel» …

♥

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Da jeg sto opp i dag var det slik «YES». Jeg vil og jeg gleder meg… Tida under en sten var over.

Det hjelper nok på at det ser ut som en norsk reklame for melkesjokolade utenfor (jeg sa ingenting om hvem som har laget sjokoladen).

Nede på jordet dorma noen kalver, sjøen og skogen og alt…

Å, som jeg ville.

På badet setter jeg i gang det jeg setter i gang der, armer over hode, vugging på bekkenben og til slutt en kort pulsøkt.

Etter flere dager det ikke har vært mulig å få til noe.

Jeg må få drikke limevannet før fortsettelsen, men jeg kjenner jeg gleder meg, gleder meg skikkelig til det Tibetanske ritene.

Til og med tårnet. Den tyngste øvelsen.

Opp med dører, på med musikk, musikk som passer til riter.

Og kroppen roper «JA, JA», så glad var den for å kunne igjen.

Min mellomste ringer meg etter jeg er ferdig, mens vi snakker kommer jeg på noe jeg tenkte i går.

Så etter en stund må jeg avbryte, for klokka er straks der.

Floa er straks helt oppe.

Finner fram badedrakten og får den på.

Helt troa vet jeg ikke om jeg har da jeg skal inn i skogen for å komme meg ned til sjøen.

Uansett godt å komme seg ned.

Sjøen lå foran og jeg ser at på 15 minutter har sjøen falt mye.

Men likevel er sjøen høy.

Skal jeg uti, mon tro…

Litt kan jeg bevege meg uti…

Det var kaldt, men føltes likevel ikke så kaldt.

Var det den kalde avslutninga på dusjing som virka?

Vannet rakk meg til livet og så skjedde årets første dykk.

Og da greidde jeg noen svømmetak også.

Oppe på land var det ikke kaldt, så etter litt, gjentok jeg prosessen, uti-, senke legemet ned i vannet og rette armene ut for svømmetak.

Jeg har nok veldig stor respekt for å bade aleine, så jeg svømmer bare innover når det ikke er flere med.

Men altså, jeg har bada.

Årets første er unnagjort, før Jonsok.

I motsetning til i fjor.

Da jeg hadde tatt på meg skoa tenkte jeg at jeg hadde klart en gang til…

Men – en skal aldri overdrive – tror jeg…

Etterpå koka jeg rabarbrasuppe som jeg kjørte innover og delte med mor.

Og der, der ble det et durabelt tordenvær, som var en så fin sommerdag verdig.

I morgen starter en ny uke, og all dårlig samvittighet rundt slikt pakkes godt under teppet nå i kveld.

♥

En merkelig uke er over. Hvorfor merkelig? På en måte spora den av, ble ikke helt…

Jeg skrev om denne turen jeg hadde på mandag.

Dagen etter var det mor til lege og mye ordning rundt henne på hjemmebane.

Jeg trodde jeg måtte være lat, hjemme hos meg sjøl var det ingen krefter igjen.

Prøvde på onsdag, uten å få til noe.

Hodepine, musklene låste seg i ett sett.

Måtte droppe det meste av opplegget mitt, trening og arbeid.

Om kvelden tenkte jeg, er jeg frisk…

Nei, det var jeg ikke.

Hadde nesten 39 i feber.

Blir litt oppgitt at jeg ikke skjønner slikt.

Torsdag tok jeg Ibux for å få feberen til å gå ned.

Fikk jobba noen timer om kvelden.

Og i dag var det mor igjen, etter legekontor og handling dro vi opp til lillesøster.

– Skal jeg handle for deg, spurte jeg.

Hun ville ha potetgull.

Hun har noe som heter trigeminus-anfall, ganske smertefullt.

Vi drakk kaffe, mor hadde kjøpt wienerbrød.

Jeg greide et halvt ett, alt for søtt.

For magen min tuller også.

Så drog vi ut den vakre sommerdagen.

Tok med meg mor på en kjøretur slik at hun skulle få se alt, ALT det vakre.

Rogntrea i blomst, det grønne, det blåe og alt det gule og hvite.

Himmel!

Det er så vakker at jeg begynte å synge…det er det lenge siden jeg har gjort.

Hjemme igjen satte jeg meg på terrassen i sola, der sovna jeg.

Nå skal jeg straks legge meg for å sove mer.

♥

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Andre gangen på under to uker jeg fikk tatt turen. Turen inn til Sandvatnet.

Etter en jobbedag som fungerte rimelig bra, det vil si; jeg skrev opp smitt og smule for å holde fast på både det jeg skulle og det jeg hadde gjort.

Ute skein sola, så dører og vinduer sto oppe.

Etter endt arbeidsdag tenkte jeg at jeg måtte ut.

Skjønte plutselig dette var dagen…

Jeg hadde en bok som skulle legges i StikkUt kassa, en slik som folk kan skrive navnet sitt i.

Vannflaske ble pakka ned, fotoapparatet ble sjekka om minnebrikke sto i og blyanter ble spissa.

På tur opp ringte jeg mellomste, det er ingen mobildekning dit jeg skulle, så det kunne sikkert være lurt at noen visste hvor jeg hadde tatt veien.

Det holdt på å skye over, men når sola leiker med vannet er det så vakkert.

Så at berga var blanke, det skal bety at det blir regn.

Turen ned til vannet gikk fint, det var friskere her oppe i fjellet og det begynte å blåse.

Vannet hadde falt mye siden siste jeg var her.

Det er ikke så rart at vannet heter Sandvatnet, for sand er det mye av. 

Litt bølger, men mye mindre enn sist.

Etter bok og blyanter var lagt i kassa, begynte returen.

Et grøntområde mellom trærne. 

Det ble mange stopp, for i dag var jeg ikke i helt god form.

Både svimmel og snublete.

Så da fikk jeg tatt enda flere bilder.

Her ser jeg over til der jeg hadde vært, der kassa henger. 

Det ble mange pauser oppover, måtte prøve meg på en selfie også.

Men jeg greidde å balansere over slike stokker som er lagt ut.

Oppå toppen ser jeg ned på sandstranda jeg bruker å dra opp til på fine sommerdager, for å bade. 

Og over ruver Storklakken, et fjell jeg har vært oppe på en gang like før jeg flytta hit.

To timer brukte jeg på 3 kilometer. Og det begynte å falle noen små dråper, så de blanke berga «snakka» sant.

Hjemme og på tur inn i dusjen ringer telefonen, jeg tar på meg morgenkåpe.

Mellomste søster har prata med mor og mor hadde vært opptatt av at hun var så aleine.

Fikk ringt henne etterpå og sagt jeg kommer tidlig i morgen.

Hun skal flere ærend i morgen og det uroer henne.

Da jeg sitter slik i telefonen, kjenner jeg noe bak på låret som jeg krafser på.

Jeg oppdager jeg får blod på fingrene.

Det er så midt bak og langt opp at jeg får ikke sett hva det er, om jeg prøver.  Men stygt redd for at det kan være en flott som har bitt seg fast.

Og jeg som ikke bruker å få slikt.

Men jeg har i så fall krafset den i stykker, så får jeg bare følge med om det blir reaksjon av noe slag.

Så sjøl om jeg besøkte mitt Paradis, så var ikke forholda helt paradisiske i dag.

Men boka fikk jeg lagt ut.

♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Og her sitter jeg, bare så alt for mett. Sannsynlig kunne jeg delt porsjonen og det har vært nok.

Ikke en dag med de store overskriftene.

Bare en vanlig dag.

Tror det er best.

De vanlige dagene.

Jeg sto opp, slik vanligvis starter dagene stor sett slik.

Det vil si jeg starter dagen før det, mens jeg ennå er i senga.

Håper denne treningsiveren holder.

Nå har treninga før jeg står opp blitt et rituale.

Over året har jeg holdt på, øker bare antallet øvelser.

På badet fortsetter jeg.

Har tre forskjellige typer øvelser, øker bare repetisjonene.

Men aller best er det å ha starta opp igjen med ritene, de Tibetanske.

Når jeg ligger med hodet og beina opp, beina i 90 grader, og skal senke beina sakte ned til golvet igjen så kjennes det godt.

Godt å kjenne det styrker magemusklene, at ikke beina raser ned i golvet.

Håper dette også blir et rituale.

Kan tenke meg å ta solhilsen inn, yoga, men det er klart, det kan ta for mye av denne morgentida.

Men kom meg ikke ut på gåtur i dag heller. Ellers har jeg hatt en kort jobbeøkt, vært på besøk.

Og spist.

Så slik var denne dagen.

Spennende?

Nei.

Men helt grei.

♥