Der susa vannkokeren seg ferdig. Dagen er godt i gang og sola skinner, faktisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I tillegg føles dagene litt mer i plan, en liten bedring fra surret mitt i det siste.

Nå sitter jeg her med limevannet, så skal jeg lage meg matcha te og et krus med fettkaffe for å ta med ned. Straks et teamsmøte, men vil drikke opp glasset mitt før jeg går ned.

Jeg våkna en time senere i dag enn i går, var oppe klokka 7 i dag.

Og etter det har jeg gjort noen øvelser, dusja, tatt tre telefoner, to for mor; bestilling av mat og hjemmesykepleien og en for meg sjøl; bestilling av dekkskift.

Nå må jeg tørre å skifte disse dekka -.

Håpa jeg skulle få det til denne uka, men det ble på mandagsmorgenen.

Mandagen ble med det en slik dag jeg ikke ønsker, alt for mye som skal rekkes.

Se her da; dekkskift 7.30, møte i teams 9, som betyr kjøring fram og tilbake, lege 11.30, ennå mer kjøring, befaring klokka 13 som blir på tilbaketuren.

Forresten blir det mye kjøring i helga også, på lørdag. Da blir jeg borte hele dagen med å hjelpe til med toving.

I tillegg kommer sønnen på fredag med sin nye kjæreste, slik at jeg får hilse på henne. En samtale som må foregå på engelsk, og min engelsken er rusten. Hun er veganer, det betyr å finne oppskrifter. Jeg lager mye vegetar, men vegansk måltid er en ny erfaring.

I tillegg hadde han planer om å ta henne med seg opp på skogen for overnatting i hengekøye, om været ikke er alt for dårlig.

Så en tanke spent på den fragmenterte framtida.

Men nå må jeg ned for å jobbe.

Så får jeg skrive litt etterpå.

Skrive i zen-modus.

Altså være i zen…rolig, avslappa og i full harmoni.

Akkurat det er jeg ikke.

Data som svikter og følelse av ikke å bli hørt er ikke den beste veien inn til balanse.

Men mat var godt.

I dag går det i havregryn med blåbær og yoghurt til lunsj.

Jeg har tatt meg ut en times pause i håp om at alt er bedre etter pausen.

I stua er det kaldt, temperaturen skrus ned midt på dagen og jeg har ikke forandra temperaturstyring etter jeg flytta kontoret hjem.

Jeg skal uansett ikke være her, men kan være greit å ta maten oppe i stua.

Tente opp i ovnen etter at jeg fant fyrstikkene, de lå heller ikke på passen sin.

Tror jeg skal sette på en vask også, mens jeg er her.

I trærne utenfor leiker dompaper, både hunner og hanner.

Kanskje jeg må ut med mat til fuglene…

Våren er ikke helt her, sjøl om trærne begynner å få et grønt slør.

En onsdag midt i uka i starten av mai, der jeg er piggete utenfor meg sjøl.

Jeg må nok vatre meg, tror jeg skal legge inn en lang tur i skogen etter hvert.

Men først litt mer arbeide.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skulle jeg skifte til sommerdekk. Det er en ny uke på gang etter helg.

Det er vinterveier fra Aure til Kyrksæterøra sier de på lokalradioen.

Er det det ja, tenker jeg og tar en fort drodling over utsagnet.

Kanskje er det det…

Eller, det er det, når jeg ser ut er det hvitt.

Jeg ringer verkstedet og sier at jeg tror ikke dagen i dag er riktig for å skifte til sommerdekk.

Og får for så vidt medhold i det.

Jeg må bare avvente.

Det er mandag.

Og det har vært helg.

En helg jeg så fram mot med skrekkblanda følelsesregister.

Jeg må ta et prat med dette hodet mitt, det tenker for mye.

Forrige uke var prega av helga, det vil si lørdagen. For det skulle gå en museumsfestival av stabelen og jeg hadde fått ansvar for ull.

Hodet laga det til ull i krull som gikk i tull.

Jeg skulle tove, tenkte jeg.

På fredag flaksa jeg fra et møte, som ble for kort, til neste post.

Jeg kava og kritiserte meg sjøl.

Over at jeg skulle ikke gjort dette, men dette…

Men så viser det seg ofte at det valget en tok var helt greit.

Ble så jeg reiste med alt pikk og pakk etter jeg har vært innom dette korte møtet med styreleder, henta ting og tang på museet og tok ferga til byen.

For å rigge.

Men da jeg kom fram viste det seg at bodene ikke var kommet opp.

Fikk likevel henta ut alt av bilen og henta inn det andre jeg hadde bruk for, så alt sto samla til dagen etter.

Fra ferga og hjem er det nesten en time å kjøre, mens til mor litt over en halv time.

Så kjøpte med mat og landa hos henne, det var planlagt og avtalt.

Det ble ikke så sen kveld, for det viste seg at jeg måtte dra tidligere tilbake til byen enn tenkt.

For fergene på lørdag går ikke så ofte.

Så jeg var tilbake i Kristiansund i god tid og rusla bortover i kaia i ro og mak, forbi småbåthavna.

Været var helt greit og dagen lå foran.

Det tok en tid før bodene kom opp og ennå lengre tid før jeg fikk en planke som en hylle i bakkant.

Men da var det bare å få ting utover, og slik så min bod ut. 

Tok meg en runde før festivalen var åpna rundt om på området, her er det tinnstøping. 

Er ikke sikker på hvor mange stands vi hadde… 

De som viste skole fra gamle dager sto inne og hadde det varmt og godt. 

Ute ble temperaturen utfordrende i deler av dagen.

Det begynte og regne og blåste sterk kuling i en periode, så da ville veggene og boden og alt dra sin vei. Prøvde å få alt inn under tak. 

Oppdaga da jeg skulle ha på meg en ullbukse at det var en høyhalsa genser -.

Men hadde med både votter og lue, så holdt varmen.

Og alt i alt gikk det bra.

Artig å snakke med folk.

Barna fikk stempel av en rosa sau hos meg.

Og jeg prøvde også å fortelle litt, noen var til og med interessert i mer en stempel av en rosa sau.

Og plutselig var dagen over, med sol, regn og blåst.

Fikk alt dit det skulle, noe ble lagra i bilen.

Føttene føltes gnaga opp til knærne og ryggen var delt i to.

Da jeg satt på ferga tilbake sa jeg høyt til meg sjøl;

– YEEES!!!!

Endelig hjemme, der var varmt og godt og middag som laga seg sjøl.

Plutselig var søndagen her.

Den ble ganske rolig. Været var fortsatt surt og uvenlig.

Hadde et møte på ettermiddagen, om en vei.

En vei som er for dårlig og som verken vedtekter eller kapasitet er nok for til å få slik den bør være.

Så der var vi som eier grunnen der veien går.

Et arbeide pågår.

Til slutt kom søndagskvelden og jeg, jeg var bare veldig, veldig, veldig… ja, du skjønner.

Var i seng halv ti og det er temmelig tidlig til meg å være.

Slik våkna jeg helt av meg sjøl klokka seks i dag tidlig.

Og da sto en ny dag opp.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen starta slik som en mandag skal, men så ble dagen litt annerledes likevel.

Arbeidsmoralen min spora av.

Jeg jobba noen timer.

Sola skein og lokka.

Gikk opp til lunsj, steikte meg noen kaker av banan, havregryn og egg.

Etterpå bestemte jeg meg for en tur.

Har kjøpt meg stemorsblomst som jeg skal plantes ut, men de fikk bare stå i dag.

Det ligger ennå litt snø i skyggepart, sammen med knuste brøytestikker.

Det må jeg rydde opp i, men ikke i dag.

Det står igjen stikker som ikke er knust også, må få tatt de inn, men i dag glemte jeg det. 

For skogen, sjøen og våren lokka.

Se hvor langt bladene på denne selja på andre siden av veien er kommet i å springe ut. 

Ned over jordet for første gang i år.

Det er tørka ganske bra ut og ikke så vanskelig å gå nedover, som dette jordet kan være å passere over. 

Inn i skogen, så lett å gå når det er så åpent i vegetasjonen, før alt vokser opp. 

I skogsveien ligger det litt snø, men det har vært en voldsom smelting. 

Og så ligger fjorden der så blank og fin.

I går gikk jeg på andre sida.

En vill tanke spretter opp i tankene, kanskje jeg kan bade… 

Men ser at fjøra er for stor til at tanken er fristende å forfølge. 

Sola skinner litt dovent med et tynt skylag over seg. 

Sjøen lekte med farger og mønster. 

Det ble en kort tur.

Da jeg kom inn på kjøkkenet igjen hadde jeg bare brukt 20 minutter.

Det å gå tilbake til arbeidet var ikke mulig.

Klokka hadde også blitt for mange til det.

Fikk hengt opp noen klær og laget meg middag istedet. Laks som jeg steikte i ovnen, som en pakke, med alt som skulle med, i.

Og så var tida framme ved at jeg pakka med meg langkost og diverse remedier.

Dugnad i samfunnshuset.

Vi var en gjeng damer.

En liten kaffepause, så på igjen.

Jeg fungerte bra til jeg ikke fungerte bra lengre.

Nå er ryggen av og jeg gleder meg veldig til å gå inn for landing.

En ny dag til i minnenes bok.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En søndag med glitter på. Det er et jubelbrus i naturen.

En dag å gå ut i verden.

Se på våren.

Føle på den også.

Litt overskya, men når sola titta fram fra skyene, varmet den.

Kjørte et lite stykke for en gåtur etter en lite trafikkert vei.

En vei på andre siden av fjorden jeg bor ved.

I solhellinga.

Sist jeg gikk her var det hvitt av snø. 

Nå blomstra hvitveisen. 

Isen har sluppet taket på sjøen. 

Selja blomstra.

Det surkla i vann fra bekker og små vannfall. 

Passerte et par som hadde rigga seg til med mange fiskestenger og tent opp i bålpanne.

Så skikkelig koselig ut. Men fiskelykken var heller mager.

Etter en god stund med trasking ble det fristende å spore av og ta av ned til sjøen.

Vi fant et sted det gikk an å komme seg greit ned. 

På en stein voks denne kladasken.

Var det tørka gress eller var det en strandvekst?

Den var så nydelig, nesten slik at en fikk lyst til å kose med den. 

Sola varmet og det var så godt å kjenne varmen, høre lyden, være ett med naturen.

Bare lytte.

Se i rundt seg og dra inn stemninga. 

Måtte ha et nærbilde av denne blide steinen. 

Veien vi hadde gått.

Veien som skulle returneres. 

Det var bare å legge stunda bak seg å gå opp bakken, forbi den store eineren og gjennom tørka fjorårsgress.

Kjenne lukta av kvae og furunåler etter hogst.

Se på glitteret i rundt seg og bare nyte stunden.

En tur på et par timer går fort og gjør godt.

En ekte søndagstur i april.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dager, år og alder forbi. Likevel er alt i en tid, i går, i dag, i morgen. For akkurat nå’et er akkurat nå.

En helg, en helg er i hus.

Med mann og mus.

Musene ble stille samtidig som musefella ble satt ut.

Våren bruser i lys og lyd.

Men kvelden er stille.

Det blå lyset fra tv’n flakker forbi.

En liten stund.

Ny morgen.

Støvdotter etter påska og mange folk, skal bort. Kanskje litt såpvann må fram.

Helga mi.

Funklende og god.

Helga som tar av mot vår og sommer.

Det brummer i motoren.

Vårmotoren.

Nok en vår.

Ennå klikker piggene i asfalten, bil og hjul må skilles over til sommerhabitt.

For veiene er bare.

Temperaturen er behagelig.

Vår og helg.

Kan en ønske mer?

Nåtid, fortid og framtid.

Tankene som ikke trengs tenkes.

Det er nok å bare leve, sveve og nyte at det er akkurat det det er… en helg. 

♥

Før og etter, mørke og lys. Formiddag og ettermiddag. Rett og slett mandag.

Atter en helg over.

Koke vann, ordne limevann, matchate, fettkaffe og en vannflaske for å sette på et brett og tusle ned.

Drikke opp alt, min «frokost».

Mandagsmøte på nett.

Ute er lyset sterkt.

Måtte trekke for en tynn gardin.

Stenge ute.

Samle tankene, prøve å konsentrere.

Fokusere på oppgavene.

Sjøl om verden ute lokka med alt lyset.

Til slutt greidde jeg å ha fokus.

Da ikke alt jeg skulle bruke kom bort, til og med brillene.

Men endelig fant jeg ut at arbeidsdagen var over.

Og det var den også.

Slik tidsmessig.

Og sola hang høyt på himmelen.

På med sko og uuuut!

Mens jeg gikk spekulerte jeg på hvor jeg skulle gå, ned på veie eller rundt området.

Skaren bar.

Oppå skaren var et lag nysnø.

Oppover jordet på den glitrende snøen skjønte jeg at det var ski jeg skulle hatt.

For et føre.

Men skaren bar helt supert.

Veien måtte gå til skogs.

Oppover bratta og inn skogen.

Opp, opp, opp og opp.

Det var helt påske.

Laget med puddersnø over den harde snøen.

Lufta var kald, men sola varmet.

Ennå lengre opp.

Kjente på gleden.

Før jeg snudde og veien gikk ned igjen.

En gang gikk foten igjennom og nedover i snøen.

Bare en gang.

Turen gjorde godt.

Komme inn igjen, lage middag, slappe av.

Og så kom kvelden og mørket og en dag var over.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I kveld blåser det. Og så er det mildt. Skal tru om snøen minker mye nå?

I går var det strålende sol, men litt kaldt.

Jeg satt nedi kjelleren, inne på kontoret mitt og prøvde å samle meg.

Få oversikt.

Over alt som lå foran.

Jeg skulle skrive et referat.

Sendte en melding til ei for å avtale tid til et intervju.

– Kan nå, fikk jeg til svar.

Så uten å tenke strategi, ringte jeg.

Følte jeg var i tung mood. Samtalen var veldig trivelig, men jeg var ikke i mitt mest verbale hjørne.

Etterpå prøvde jeg å få en oversikt.

Intervjuet var til en artikkel som visst skal være  ferdig om litt under to uker.

Om litt under to uker skal jeg også ha ferdig presentasjonen til et foredrag om planer rundt en svalgangsbrygge.

Om en måned skal jeg ha ferdig alt til en stand om toving av ull og helst laget meg en gammeldags habitt.

Så er det sommeren, skaffe ting til en utstilling, foredragsholdere og muligens et tablå.

En ting kan en ikke si om jobben min, at den er kjedelig-.

Mens jeg baler med dette ringer telefonen, om jeg kunne tenke meg ut å gå.

Og om jeg kunne tenke…

Jeg hadde da tenkt å gå meg en tur midt på dagen.

Vi avtalte tid og naboen kom og vi kjørte bort i sola på andre sida av fjorden.

Det var hvitt.

Det var sol.

Sjøen var en hvit flate med hjerter på.

Naturen griner skarpt mot oss to som trasker etter hvite veier.

Snakker om barn, om barnebarn, om slikt vi har i dagene våre.

I to timer går vi.

Da jeg er hjemme sovner jeg i stolen etter en lunsj.

Så det ble ikke mer arbeid.

I dag var det på’n igjen.

Fikk gjort det jeg måtte, før helga fikk slippe til.

Måtte også sjekke noen gamle neglelakker før helga kom, de funka helt greit.

Det vil si at handling sto på programmet, mor hadde skrevet liste.

Lillesøster ønska også et ærend utført, hun kurer om dagen.

Kanskje MS får mer fokus nå etter Vedum sto fram og fortalte han hadde fått denne diagnosen.

I dag greidde jeg å kjøre opp hos mor, veien begynte å bli bare.

Hjemme hos meg derimot var det ‘potetmel’ og jeg kom meg bare halvveis opp.

Må sjekke ut om jeg misforsto beskjeden jeg fikk om brøyting.

Hos mor ble TV’n satt av.

Vi snakka om om det å bli aleine.

Hun synes hun var heldig med ektemake, hadde et godt ekteskap.

Savnet etter far var stort.

Hun hadde vært heldigere enn mange, sa hun.

Nå sitter jeg her hjemme, er fryktelig trøtt.

Skal bli godt å sove til jeg våkner.

Til en lørdag hjemme, skal ikke ut å kjøre…kanskje se om jeg får kjørt opp bilen bare.

Kanskje jeg skal bake, støvsuge på soverommet og skifte sengetøy, rydde på vaskerommet.

Bare nyte at det er lørdag.

Kose meg med dagen.

Både med slikt en bør og slikt en ønsker.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En uke har gått. Og hvordan har det gått… En uke i «nytt» kontor.

Det ble noen innlegg om overgangen min.

Jeg skulle skifte arbeidsgiver og det viste seg ikke å gå helt “smertefritt».

Innrømmer glatt at denne prosessen kostet meg ganske mye.

Det er flere faktorer som førte til dette.

Jeg har jobbet i overkant 15 år ved en arbeidsplass som har lært meg mye, men du verden det var krevende år.

Nå var det ikke bare arbeidsplassen som var grunnen.

Så begynte denne prosessen som gjorde meg usikker på hvordan dette ville gå for meg.

Ville jeg stå uten jobb.

Etter man har fylt 50 år er man ikke like attraktiv i arbeidslivet.

Og eldre ble jeg, pensjonisttilværelsen nærmer seg.

Nå viste det seg at jeg fortsatte etter alt var ferdig og etter alle disse åra har jeg fått ett arbeidsområde.

Ett arbeidsområde og ny arbeidsgiver.

Administrasjonen ligger i byen.

Først trodde jeg at kontoret mitt fortsatt ville være der det hadde vært, at fasilitetene ville bli leid.

Den gamle arbeidsplassen sa på en måte både «ja» og «nei».

Slikt blir en usikker av, så etter klarering med min nye arbeidsgiver ble vi enig om en hjemmekontorløsning, i hvert fall enn så enge.

Etter jeg hadde sagt i fra om at jeg kom til å flytte fikk jeg også en oppsigelse fra kontoret jeg hadde sagt jeg ville flytte ut i fra.

Og litt press er alltid greit, med skikkelig kav fikk jeg meg ut.

Med masser av ting i kasser ble leligheta i underetasjen fylt opp.

Da hadde jeg fått nytt datautstyr i hus.

Dette grudde jeg meg til.

Var det noe jeg visste jeg ville savne var det IKT-avdelinga. Jeg skulle over på en ny plattform som var annerledes enn den jeg hadde vært vant til.

Nå fikk jeg problemer med det området jeg arbeidet på til jeg flytta ut, to uker utestengt fra data i løpet av seks uker er mye.

Sist mandag starta min nye arbeidshverdag.

Klokka ringte og jeg tusla ned til rotet mitt.

Det viste seg at det var verre enn frykta å få kobla skjermer og utstyr sammen.

Mandagen gikk til å få dette til å virke, uten å få det til.

Det viste seg at jeg ikke hadde et program og fikk lasta opp det, uten at det hjalp.

Kort fortalt, jeg fortsatte strevde.

Hadde også en frist med en innlevering på mandag. Jeg fikk det til, med et nødskrik og ad omveier.

Så etter den første arbeidsdagen min var jeg frista til å frøse ut min frustrasjon på blogg, men nå er det nesten glemt.

Tok en dag fri, kura også noen dager så tok korte økter.

Men midt i strev kjente jeg på noe anna.

Det handla om pust og muskler som slappa av.

Dager uten stress.

Dager jeg tusla ned trappa, bevepna med limevann, matchate og fettkaffe.

Ingen sak å vente med mat til lunsj med slikt innabords.

På fredag tok jeg opp tråden eller koblingene.

Fant ut at skjermene ikke sto innstilt riktig, med hjelp fra byen fant vi ut både det ene og det andre.

Og så…plutselig var det liv i ene skjermen og litt etter den andre.

Fikk satt skjermene så de sto riktig i forhold til hverandre.

Ja, jeg   j u b l a  Ü.

Etterpå fikk jeg kobla på både høretelefoner og kamera.

Da var det godt å gå inn i helga.

Og i dag var det med en god følelse jeg gikk ned, til mandagsmøtet.

Trøbla litt med kameraet, men fikk det til etter en liten stund.

Ellers har jeg fått rydda i kasser, tømt noen og satt bort andre.

Jeg tok omtrentlig full dag i dag, ser at jeg har brukt for mye tid.

Jeg liker å ha hjemmekontor, men kontorstolen og sittestillingen er ikke bra.

I dag tok jeg med meg brettet bort i sofaen og skreiv derifra.

Jeg er mer bevegelig, blir ikke så statisk.

I morgen skal jeg møte kollegaer, skal bortover til anlegget og tenker å starte tidlig for å ha alt på plass til de andre kommer.

Jeg er fornøyd med min nye arbeidssituasjon og nå håper jeg alle disse ukene med å få dette på plass, til at utstyr ikke virket skal kunne føre til full fokus på det jeg skal.

Jeg trenger det.

Er dagene din greie i hverdagen?

♥

En dag, en gave, av en bit tid. En tid som minte meg om en dag i høst.

En dag med sol som i dag. En dag som stråla.

Og meg som sprang ut i dagen og ville fange alle strålene, ville danse med sola.

I dag hadde jeg noe av den samme ville jubelen i meg.

Og så var det også første dagen jeg fikk møte sola hjemme i år.

Det var en dag tidligere jeg ante den sterkt bak skylaget.

Men i dag var det ikke bare nede i skaret den var, den trilla over fjellranda.

Da jeg kom meg ut tenkte jeg den straks ville forsvinne bak fjellet, men den var med meg på hele turen.

Skein meg midt i ansiktet.

Etter noen timer jobb, baking av boller og vasking av klær hoppa jeg i turbuksa og treiv med meg fotoapparatet.

Var akkurat passe føre til å gå i.

Litt spekt, spor i snøen både etter mennesker, dyr og vår i emning.

Skyggene strødd utover den hvite snøen.

Skjønner ikke hvorfor jeg kjenner slik lykke av skygger av trær som striper opp bakken.

Jeg måtte lengre opp i haugen i dag.

Sola ga meg krefter.

Einen nesten glitra der den sto å strakk seg i strålene.

Kaoset av kvist på kryss og tvers.

Plutselig steig en kvist fram for meg, som i relieff.

Jeg falt helt i staver…

Mose og lav.

Noe så vakkert.

Enda mer lykke.

Før jeg for ut, mens sola skein i kaskader inn i stua, hørte jeg meg sjøl plutselig bryte ut i sang…jeg sang om sola som var kommet.

Muligens er jeg litt slik sprø og rar, men det har ingenting å si for for meg er det bare helt vilt herlig.

Da jeg var nede satte jeg meg litt ute og bare så på sola som fortsatt trilla fjellet.

Og om noen dager er denne vinteren over, på denne turen kjente jeg våren strekte armene mot meg med alle fine lovnader våren har.

Men jeg måtte fortsette med resten av dage, spise middag før jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før;

Jeg farga håret mitt og det gikk bra.

Var etterveksten som hadde blitt for markant og jeg vil vente litt til med å dra til frisøren for å klippe meg.

Så pakka jeg med meg noen av bollene jeg stekte, skulle besøke mor.

Nå er kvelden grundig inntatt tilværelsen og jeg må avslutte en veldig god og fin dag med masse gode ønsker til deg som leser.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For en snublende dag å juble over. Nå senker mørket seg for nok en dag som går inn i minnene.

Nå vet jeg ikke om jeg har så lyst til å huske verken gårsdagen eller dagen i dag.

Det går virkelig snublende.

I natt drømte jeg at noe fryktelig stygt var etter meg. Jeg våkna og måtte en tur opp. Tok med meg redselen inn i den våkne tilstanden, men var likevel klar over med fornuften at det var drømmen.

Og drømmen var fargelagt av dagen.

For jeg sliter mer enn hva jeg liker.

I går kveld snipla jeg til nesten alt på Dagsrevyen, tåren rann i strie strømmer gang på gang, og det er ikke det, det er nok å gråte av.

Men jeg behøver ikke gråte av været, liksom…

Tror det er for mye nå.

Alt for mye.

Da jeg kom på kontoret i går, jeg fortalte vel om kassene jeg ikke fikk inn i bilen før helga, for bakluka var frosset.

Litt forsinka får jeg pressa meg forbi kassene som står plassert utenfor døra mi, for å slå på nettet for et møte i teams.

Det viser seg at jeg ikke kommer meg inn.

Inn på data’n, altså, døra kom jeg meg i gjennom.

Nok en gang er jeg utestengt.

Har jeg hatt både utstyr og kontor har dette ikke vært noe problem.

For jeg er ferdig på arbeidsplassen jeg har hatt, jeg har blitt omorganisert og har en ny arbeidsplass. Inn til videre skulle jeg jobbe på mitt gamle kontor, til et nytt var dukka opp.

I går var jeg igjen utestengt fra nettet. Skulle bare ut med møteinnkalling og ta siste finpuss på teksten…

Jeg fikk sendt mail fra telefonen min mens jeg satt i teamsmøte, også det på mobilen.

Og her avslutt jeg min sørgelige beretning om mitt liv…

Tulla-.

Livet mitt er ikke sørgelig, men utfordrende kan jeg kalle det noen ganger.

Men altså, i dag er vi ved onsdagen og jeg har tatt mer kontroll.

Og da føles det bedre.

Ennå har jeg ikke mulighet til å komme meg på nett, jeg får ikke gjort det jeg skal når jeg ikke har verktøy.

Og enda flere skjær har det vært, det er en litt vill seilas nå.

Men det er i hvert fall kommet datautstyr, jeg må bare til byen for å hente det – så det får vente til jeg skal dit i neste uke.

Tenker jeg.

Jeg må likevel tilbake til dagen i går.

Da jeg sitter slik passe fortvila over å registrere at jeg ikke kommer meg på nett, ringer telefonen. Jeg er altså hjemme enda, litt i villrede hva jeg skal gjøre.

Det er montøren som skal montere fiber.

Jeg har i lengre tid venta på melding om å få beskjed om når han skulle komme.

Han står utenfor huset når han ringer.

Det viser seg at de har sendt beskjed til feil telefon.

Så det vart heldigvis en positiv hendelse til tross for rot fra monteringsfirmaet, at på grunn av rotete forhold med jobbeforholdet mitt er jeg fortsatt hjemme.

Heter det ikke at minus og minus blir pluss….

Da jeg skulle avbestille nettet jeg hadde hatt, får jeg ikke til å ringe, må chatte.

Får beskjed om at jeg må betale i to måneder til, når jeg tidligere har fått beskjed om at dette skulle gå “kant-i-kant».

Plutselig blir det stort behov for å ringe både hit og dit, akkurat da har mobilselskapet mitt fått problemer, så det sier bare dut-dut-dut i telefonen. Og kommunisere med robot i en slik setting fungerer elendig.

Men skal man slite med nett og slikt, hvorfor ikke slite med alt på en gang…

Men jeg har fiber og hastigheten på nettet har gått fra ca. 8 Mbps (megabytes per sekund) til 100 Mbps.

Nesten som en blir svimmel.

– Gjett hva jeg skal ta med hjem, sa sønnen da han hørte det.

Men vet ikke om jeg tør å låne de mer, for sist sovna jeg bak brillene og en stund virka det som jeg hadde sletta nedlastinger på VR-brillene hans. Heldigvis hadde jeg ikke det da.

Jeg humper og dumper på denne livsreisa mi.

Og om en uke vil et kapitel være over.

Da skal jeg være på plass med nytt utstyr og kontoret blir i etasjen under. Kort reisevei får jeg i hvert fall de fleste av dagene.

Sjøl om utfordringene mine denne gangen har vært tett på «at dette orker jeg ikke mer», så er tankene mine igjen framtidsretta.

At jeg likevel har trua.

Trua på at dette skal bli bra.

Men du verden som dette tar på, at jeg faller imellom og ingen tar tak.

Å bli ivaretatt og føle seg respektert, er virkelig fraværende.

Men det er en bra øvelse å ta vare på seg sjøl og si i fra.

Sjøl om jeg ikke er født med noe stort masegen.

Det viste seg at jeg faktisk skulle hatt lønn i forrige måned også…men alt blir.

Alt blir.

♥