BforB

Bare for det jeg fortente det. Bare derfor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Åpna jeg en kartong med vin og stekte meg en entrecôte i gårkveld.

For jeg hadde liksom ikke mye energi da jeg kom hjem.

Dagen i går gikk ikke som tenkt.

En uvane dager kanskje har stort sett…

Ble lengre på jobb enn det tanken hadde vært. For jeg ramla opp i et merkelig problem.

Kanskje er det dumt å legge ut slikt på bakgrunn av min egen alder. For det er så lett å skylde på at folk er for gamle til å forstå…

Men det gir jeg blanke i.

Det starta med at jeg sjekka lønnsslippen min og oppdaga jeg hadde et trekk jeg ikke skjønte.

Vi gikk bort fra fasttelefon for et drøyt halvt år tilbake.

Jeg var trekt en sum for telefonen jeg bruker på jobb.

Dette syntes jeg var veldig rart og sender en mail. Etter mange samtaler både med jobb og telefonselskap har jeg ikke kommet lengre.

Jeg brukte veldig mye tid på å finne nothing.

Det endte med at jeg skulle skrive mail til et annet selskap og de ville svaret etter to til tre dager.

Velkommen til framtiden. 

Når alt skal skiftes, alle system og strukturer forandres, da krever det sitt.

Jeg er glad i mange av systema og det kan hende jeg har trykka på ett eller annet i starten, for jeg var ikke kjent med dette mobiltelefonmerket. 

Men at det skal være så vanskelig å finne ut hva jeg er trukket for…

Av og til tror jeg teknikken går oss over hodet.

Når det fungerer går det snarere.

Er veldig glad i min private mobil. Den har nesten alt jeg behøver i denne verden. Men bare nesten.

Når ting ikke fungerer da blir det problematisk.

I tillegg er den menneskelige ressurs skåret inn til beinet, så når man prøver å få hjelp ser man musklene rundt neseroten strammer seg og en kan observer nervøse rykninger over det ene øyebrynet.

Fortsatt er jeg ikke i mot framskritt og utvikling. Jeg liker mye av det som har skjedd og skjer, det som gjør liva enklere og mer oversiktlig.

Bare en husker alle kodene.

Men det rushes  veldig raskt framover.

Tenker på de eldre menneska, mange av de er avsondra fra å klare seg sjøl. De trenger hjelp der de har hatt evne til å klare seg før, før alt ble forandra.

Egentlig er de umyndiggjort slik samfunnet har blitt.

Faktisk er det også mennesker i min egen aldersgruppe og yngre, som har problemer med å finne fram. Finne ut av alt de bør vite.

Etter hvert vil nok folk bli fortrolig med dette og sikkert også de raske skifta.

Men alt dette sliter nok mer på menneskene enn vi kanskje i dag skjønner. Menneskene biter kjakene sammen, strammer muskulatur og gyver på.

Til de faller ut.

Utslitte.

Tror kanskje ikke jeg vil påsta at vi lever i et veldig modent samfunn, slik sett.

Men tror på framtida. 

♥

En lat fridag resulterte i en overaktiv kveld. Nå er det et par ting som står igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å våkne til en fridag når ferien er over, er ikke mindre enn deilig.

Jeg hadde en avtale som falt bort.

Sola jeg venta på ble aldri slik jeg trodde. Men dagen var fin likevel.

Plutselig var det blitt utpå ettermiddagen.

Ja, jeg hadde klar å rote noe inn i hampen.

Jeg har snakka tidligere om leting…

Nå står det igjen å vaske hyller og sette ting på plass her.

Rommet mitt tør jeg ikke vise, det er direkte bomba. Har kasta utover det som kan kastes utover.

Så om ikke anna fører denne letingen til litt mer omfattende rydding og gjennomgang av ting.

Men plutselig forsto jeg at dagen holdt på å forsvinne, og så var jeg i gang -.

Pussa utemøbler så jeg fikk træler på fingrene.

Jeg har olja.

Olja også et bord til, men må pusse to stoler som også skal oljes.

Vaska flere maskiner med klær og klipt over halve plenen.

Så akkurat nå er jeg klar (som i sliten) og klar for natta.

Likevel, må først bli ferdig med badet og rydde fram senga.

Og så en kopp te.

♥

Å svare på spørsmål kan være morsomt. Konsentrere seg om akkurat disse spørsmåla.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er det min tur til å kopiere noe mange allerede har foretatt seg. Jeg var inne hos Happy som hadde vært inne hos Vestkantfrøken.

OK, tenkte jeg – skal jeg prøve da. Jeg er ikke så flink til å kaste meg ut i fellesskapet slik.

Men syns det kan være morsom å lese at andre deler. Så hvorfor skal ikke jeg liksom…

So here we goes.

Hvor var du for 3 timer siden?

Tror jeg satt på do, ha, ha…

Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?

Ble arrestert her om dagen av ene datteren, “skal du bruke det ordet der”, sa hun. Og hun sa det ganske mange ganger over en kort tid, slik at jeg sjøl begynte å lytte og fant ut at det var nok ofte i bruk. Og til overmål brukt feil i mye av bruken. Ordet, eller ordene, var “i forhold til“. Liker å bli luka ugress i, slik. Så prøver å skjerpe meg.

Hva er din favorittby?

Tror jeg må si Oslo, der jeg fikk leke meg i som ung. Men faktisk er Trondheim på tur oppover skalaen. Liker generelt byer, store byer, større enn hva en finner innom våre grenser. 

Hva klarer du ikke å la være?

Sjekke mobilen, ett eller annet. Spørs om jeg må gjennomgå noe avvenning.

Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person? 

Utstråling, altså vesenet, og øynene. Da man kunne hilse, håndtrykket. 

Hva hører du på akkurat nå?

Radioen, det vil si “hobben” som er bluetoohta til mobilen.

Siste sangen du hørte på?

Og det er en sang som sendes nå….må prøve å få tak i tittelen…Kim Rysstad – Der var du.

Har jeg valgt musikken sjøl, har jeg nok valgt andre.

Hva irriterer deg mest?

Ting som gnager om det er seg mennesker, tøy, sko, lyder… og i gnagebegrepet kan det ligge utvida mye.

Har du noen rare vaner?

Jeg kan bli helt tullete om jeg snakker med mennesker som er veldig begrensa i måten de er på. Så jeg kan ta helt av og bli helt rar, helt tullete, helt idiot. Tror det er en type ventilering, og så klart går det ikke ut over de det gjelder. De syns nok bare at det er  jeg som er rar.

Har du på deg sokker akkurat nå?

Nei, sommeren er nesten sokke-fri. 

Føler du deg ung eller gammel for alderen?

Inni meg er jeg den jeg alltid har vært, uansett alder. Tror det er slik det er for de fleste. Og i og med at dem som begynner bli mer voksen fortsatt har den følelsen er det den følelsen man har, altså ung. Tror jeg. Jeg kan være både veldig seriøs og veldig burlesk. Og alt i mellom. Prøver ikke å begrense meg ut i fra åra jeg har levd. Nyt nå’et, plant et tre og glede seg over handlinga, ikke tenke på resultatet.

Det var det.

Morsomt, men tok mer tid enn jeg trodde.

Så nå må jeg klappe sammen, både data og meg-sjøl-tanken, brette meg ut og gå fort ut i dagen…

♥

Mandager har egentlig vært fridager. Men så begynte mandagsmøter på teams, så valgte å være med på de.

Men hva har jeg å fortelle etter tre uker fri…så fant ut at i dag droppa jeg mandagsmøtet. Det er frivillig, så det er sagt.

Og da har jeg kunna tatt dagen fri i dag, men i og med jeg la inn at jeg starta i dag får jeg dra innom jobben.

Sjekke mail og få unna noen regninger.

Jeg må passe på at jeg ikke arbeider mer enn jeg skal, har lagra opp for mye overtid som må avspaseres.

Og til helga vil det ryke bort i 7 timer på et arrangement. Med biblioteket på tirsdag er 10 timer brukt opp. Så da har jeg igjen 8 timer og 45 minutter til arbeidsuka.

Så tenker jeg tar en par timer i dag og resten på onsdag.

Dagens regnestykke.

Men jeg må.

Sjøl om det er ubehagelig, for det er så lett for å arbeide for mye.

I dag er det atter en nydelig dag, har lovt mor å komme for å hjelpe henne med gardiner.

I tillegg er det på tide å slå plenen hjemme hos meg.

Jeg stuper med andre ord ut i dagen med alt dette og hvor gjorde jeg egentlig av det telefonnummeret jeg nå må ha…

Nummeret fant jeg.

Skal ta fram en lime for å presse, HVA…?

INGEN lime.

Jeg kjøpte da vitterligen flere pakke lime nettopp.

Tråler kjøleskapet.

Ikke en lime å oppdrive. (Etterpå viste seg at jeg ikke hadde tråla kjøleskapet godt nok, det lå to pakker økologisk lime i skuffa, fant det da jeg skulle ta opp gulrot til juice).

Har tiden gått for fort igjen.

Glemte også den hersen sprøyten i gårkveld, kom på det da jeg la meg. Da var det for sent, den må ligge minst en halv time i romtemperatur.

Den oppbevares i kjøleskap. 

Jeg går ut på terrassen, setter på slangen og vanner plantene.

Ser meg glad på de brukte møblene jeg nettopp har kjøpt og vurderer om jeg må beise eller olje solsenga.

Går inn igjen, der vannet har kokt opp.

Til limen.

Kommer på at jeg kan bruke sitron.

Tapper i vann for å vaske av noen kopper før jeg drar.

Sitronvann er også godt.

Et glass lunka sitronvann.

Skal gjøre en gjennomgang av oppvarmingen til Tai Chi og en av stillingene, hestestillingen.

Så dusj.

Huske på å ta med en kopp og telefonnummeret før jeg drar inn mot sentrum.

Her om dagen begynte jeg å tenke på hvordan jeg vil han ønske dagene mine var.

Hva jeg ser på som et god måte å leve på.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil lage et innlegg om det. Samtidig vil jeg spørre deg som leser om det samme.

Men det blir ikke nå.

Nå skal jeg drikke opp sitronvannet mitt og gjøre det jeg alt har skrevet.

Juhuu, det er mandag!

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er det tiden og veien tilbake. Til hverdagen. Det siste drøye døgnet har ramla av gårde. 

I natt drømte jeg om båter som rulla rundt på sjøen. Det var militærøving og jeg likte det ikke.

Rart hva en plutselig kan komme til å drømme.

Fredagskvelden skulle jeg ha en liten vinkveld, men måtte avlyse for tror tordenværet satte seg i hodet mitt og resten av kroppen.

Jeg var i en elendig form, bruker ikke reagere slik. Men hodet var ille.

Det hjelpte ikke på at vannet forsvant fra kranene.

Så i går var det å labbe seg oppover til brønnen.

Gjennom høyt gress, lyng og bladverk.

Opp bak de to jordene på bildet i bakkant ligger brønnen.

Jeg tenkte på flått.

Heldigvis er den ikke så glad i meg, så for det liker jeg den litt bedre.

Turen gikk bra. Ingen flått hadde bitt seg fast.

Fikk også vannet til å renne igjen. Det var rusk foran sikta.

Jeg var bedt i en fødselsdag, sa at jeg kanskje måtte få låne dusjen der.

Men før jeg dro begynte det å dryppe, så under tre dråper fikk jeg dusja og kunne sette meg i bilen.

Da jeg kom fram regnet det. Så da fikk jeg svar på gårsdagens innlegg om det ble regn etter tåke.

Det ble en trivelig kveld.

Møtte alle mine tre. 

Møtte folk det var lenge siden jeg har møtt, og folk jeg ikke har møtt.

Kvelden gikk og det ble snakka og diskutert.

Vi er ingen taus gjeng.  

Så da jeg endelig tok turen tilbake over fjella var det sent og jeg var trøtt.

Det var skikkelig godt bare å krype under dyna.

I dag er det en stille søndag. Jeg nyter den i lange drag.

Uten en eneste avtale.

Bare kjenne på å være til.  

♥

For å fjerne oss fra hele sulamitten oppretter vi i dag en reporter. En dame, hun har rota seg bor i tåka – for dette er et tåkete innlegg. Så kan være greit og ha noen andre til å føre det i pennen.

Tåka hadde lagt seg ned som en tett grøt i hver krinkel og krok. Og hun visste ikke hvor hun var. Ikke var det folk å se heller. Ikke så rart, det var nesten ikke hus. Men plutselig dukker det likevel opp en bygning, et hus, kan vel kalles det. Fryktelig slitt. Hun ser et menneske på terrassen, det ser ut som det fotograferes.

Hun blinker seg av veien og kjører opp den humpete gårdsveien. Tenker at hun kan gjøre et intervju med et menneske som bor i et tåkehav.

Etter litt betenkning blir det akseptert. Kvinnen, ja for det er en kvinne, ser litt oppgitt ut – men kanskje ikke så rart. Bo her hvor alt er viska ut.

– Hvordan er det å bo her?

– Det er stille og fredelig, utenom trafikken da, det bråker veldig når den er stor.

– Er du født her?

– Nei.

– Det er en gård, er den i drift?

– Nei.

(Det var da som søren, må spørre annerledes).

– Hva gjør du her i tåkehavet?

– Det er ikke alltid tåke.

– Ja, men hva gjør du slik generelt?  

– Jeg gjør noen gang mye og noen gang lite.

(Hva i alle himmelretninger, damen her var bare krokete).

– Hva skal du i dag da?

– Først skal jeg skrive et blogginnlegg om at jeg er helt i tåka. Når den forhåpentligvis     er letta, skal jeg opp i skogen for å finne ut hvorfor det ikke kommer vann i kranene, forhåpentlig finner jeg det ut og rekker å få vannet tilbake slik at jeg får dusja. Så skal jeg ut å hente noen brukte hagemøbler.

– Har du ikke vann?

– Nei.

– Det var da ille, er det er vanlig problem?

– Ikke vanlig, men det skjer.

– Er dere mange som bor her?  

– Her i huset mener du, nei, ikke nå.

– Hva gjør du på ellers her, jobber du?

– Jeg hadde siste feriedagen min i går, så på mandag er det jobb. Jobber forresten bare halv tid.

– Åja, kan jeg spørre hvorfor?

– Ja.

– Hvorfor?

– Helsen.

– Så helsen din er ikke god?

– Håper den skal ta seg sammen å bli bedre.

– Kan jeg spørre om det er fysisk eller psykisk?

– Ja, du har vel indirekte spurt og egentlig er slikt det samme og henger sammen for så vidt. Men det er slik mange av oss sliter med, leddplager med påfølgende tilleggs diagnoser. Psyken er heldigvis grei den. Men kroppen…og den forbaska fatiguen.

– Du blogger sa du, om hva da?

– Om meg sjøl.

– Å, er det interessant da?

(Shit, et spørsmål prega for mye av hva jeg tenker nå).

– Ja, jeg syns det er det. Men regner kanskje ikke med at så mange andre nødvendigvis syns det. Liker vel å skrive. Og så blir jeg “kjent” med mange hyggelige mennesker.

– Åja, det høres fint ut, da blir det kanskje ikke så ensomt å bo her, for det ser unektelig litt avsides ut?

– Det er klart at noe “sosial omgang” får en gjennom bloggen, men meg passer det fint å bo slik og folk treffer jeg da.

– Så du trives?

– Ja, gjør det, men akkurat i dag er det for tåkete. Er det for tørt. Er det for lite ferie, i og med den er oppbrukt. Er det for mye jeg ikke vet hvordan jeg skal få løse.

– Så du vil ha hatt mer ferie?

– Kanskje, men jeg har også mer ferie mot slutten av sommeren. Og det blir sikkert greit å være i gang. Når jeg først er i gang.

– Har du hatt en fin ferie?

– Jeg håper det, men har ikke gjort mye, bare vært sliten – egentlig.

– Uff, det hørtes ikke så bra ut, men har det vært noe bra?

– Joo, faktisk er det en ting som har vært bra. Tror faktisk jeg er litt forelska.

– Oj, det høres spennende ut, vil du si noe mer?

– Ja, for jeg har kommet over noe fra tidligere som er veldig spennende.

– En gammel flamme altså og glørne har blaffa opp?

– For så vidt, men uvant med bevegelsene.

– Ehee, nå ramlet jeg litt ut her, bevegelser?

– Ja, det å stokke hender og føtter riktig.

– Nå må jeg innrømme at jeg får opp bilder jeg ikke vet om jeg vil få opp her…det kan   vel ikke være så vanskelig?

– Blir nok enklere når jeg har øvd mer.

– Er det lenge siden du har hatt kjæreste?

– Kjæreste…nei, jeg snakker om å øve på Tai Chi.

– Åååå, var det slik, er det kurs eller noe slikt du er med på?

– Nei. Vi har internett.

Og her forlater vi både reporter og intervjuingsobjekt. Får håpe reporteren kom seg videre.

Og så får vi også håpe at den småtverre damen får vann i kranene, for det siste angår meg ganske så personlig.

Riktig fin lørdag, og beklager for et noe tåkete innlegg.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag fikk jeg en liten forsmak på jobb. Jeg har rota bort et gavekort og tatt årets første bad.

Så en dag med sprik.

Jeg er trøtt.

Og så er jeg drittlei av å være sliten.

Men jeg fikk hengt opp noen plakater og henta ut et lydanlegg tidlig i dag. Var også en snartur innom kontoret.

Vel hjemme fikk jeg faktisk solt meg og lest i en bok.

Inni mellom leter jeg.

I fjor fikk jeg et gavekort til fødselsdagsgave.

Skulle kjøpe et plommetre.

Det nærmer seg datoen for at det ikke er gyldig.

Så fant jeg det, trodde jeg.

Men sannsynlig skal det være et kort inni denne papirfolderen, og her er ikke noe kort.

Jeg må bare finne det, men hvor…

Fikk det av barna, og fryktelig sørgelig om jeg ikke får benytta det.

I kveld sendte en nabo melding om jeg ville være med å gå tur og ta et bad. Så nå har jeg tatt årets første bad.

Det var på tide.

Vi bada i kulpen på sætra.

Men jeg har blitt så passiv, tiltaket har stukket helt av.

Etterpå, nå, så er jeg helt ferdig.

Mens jeg venter på at to brød skal bli ferdig. De står og heves, skal stekes.

Har hatt en ny leteraid.

Slik er det med leting, det gir deg ikke fred.

Er noen av dere synske og kan fortelle hvor gavekortet ligger?

♥

Noen ganger må en gi bort dagen sin. I dag var en slik gi-bort-dag.

Og det er også koselig, så jeg har nok også noe igjen.

Det tror jeg.

Men skal innrømmes jeg er grådig på disse siste feriedagene mine.

Nesten som jeg bruker dem opp på forskudd i min egen grådighet.

Da vi feira i helga, forteller mor på tur hjem at det hadde gått gale med en tann.

På mandag glemte jeg hele greia, for det er jeg som må ta ansvar for slikt.

I går kom jeg på det og ringte tannlegen hun bruker.

Der var det ferie. Så da ringte jeg tannlegen i nabokommunen.

Hun fikk time tidlig i dag. Jeg pakka med meg en liten bag for overnatting hos mor, for om ikke måtte jeg såpass tidlig opp i dag.

Så her har det vært tannlege, optiker og handling av garn, ja, og så mat. Innom apoteket ble det også.

– Jeg er blitt barnet ditt, sier mor.

På tur tilbake var vi innom her hos meg, da skein sola slik at ny, brukt solseng rooopa på meg.

Har ikke prøvd den ennå.

Men jeg måtte videre.

Måtte kjøre mor hjem.

Da jeg var tilbake hos meg sjøl hadde skyene senka seg ned over fjella og jeg satte meg i en stol.

Der sovna jeg.

Etterpå har jeg sett ferdig “Famiilien Durrells greske eventyr”.

Jeg har grått mine modige tårer over de elskede som ikke får hverandre.

Jeg ser ut på skyene, gjennom blomstrende orkideer, og snufser…

Faktisk er serien basert på en sann historie.

Og så tenker jeg på en gledelig nyhet jeg fikk vite i kveld, som jeg ikke kan fortelle, men som jeg spekulerer på hva fører med seg -.

Spennende, skummelt og forhåpentlig positiv ringvirkning.

Og en gang, en gang kan jeg nok fortelle mer om dette.

♥

Når dagen har vært en varm glede fra morgen til kveld, der dagen bare får gå. Gå uten å skulle en ting.

I kveld har jeg sittet ute, rusla i graset, bare sett ut i lufta på farger og nyanser.

Jeg vil nesten påstå at jeg har latt dagen gå uten å løfte en finger.

Men litt har jeg nok bevega fingrene, jeg har vanna planter, vaska klær som fikk tørke ute før jeg tok de inn. Vaska kopper har jeg også.

Til og med spist.

Faktisk har jeg fått flere telefoner, til og med fra folk jeg ikke har snakka med på lang tid.

Jeg tenkte å sole meg, men sola gadd ikke vente på meg. For det skya over før jeg kom meg ut.

Det mest spennende jeg har gjort i dag er at jeg kom på noe.

Noe jeg hadde veldig lyst til for mange, mange år siden.

Plutselig kom jeg på at jeg kunne se om jeg fant noe om det på nettet.

Og der fant jeg mange instruksjonsvideoer for nybegynnere.

Så jeg så på mange.

Kvelden ble natt.

Og jeg kjenner fortsatt på lysten.

Det jeg har lyst til er å lære meg er Tai Chi…eller hadde lyst til.

Men føler fortsatt på at det er interessant.

Kanskje det er det som må til.

For å få opp livsenergien…altså energien.

For når det er så fryktelig greit å ikke gjøre noen, da må jeg gjøre noe for at det ikke er fullt så greit.

Av alle ting jeg hadde planer om å gjøre i disse ferieukene mine er det å slappe av og gjøre ingenting, jeg har greidd best.

Har du kunnskap om Tai Chi?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En helg er straks over. Det har vært både fantastisk feiring og politi på hjul.

Akkurat nå sitter jeg her og føler meg slik bort i mot oppbrukt av helga.

Heldigvis har jeg ferie enda en uke. Så det skal gå bra.

I går gikk hjula mot Trondheim.

Søster mi fylte rundt år og var nokså forskrekka over sin egen alder.

Jeg vet-.

Man trodde en var lovet evig ungdom.

Været serverte en så nydelig dag det gikk an å ønske seg.

Jeg tok med med mor,  overatta hos henne først, så jeg slapp en ekstra times kjøring på bare kjøre fram og tilbake for å hente henne.

Utenom litt kø, gikk turen greit.

Mor gledde seg både til å møte alle barnebarna sine og det ene oldebarnet.

Vi kjørte på med kjøling i bilen.

Vel framme ble vi møtt med velkomstdrink og hyggelige mennesker.

Det ble en veldig fin feiring, trivsel, god mat og altså årets varmeste dag.

Heldigvis var det godt å sitte i skyggen.

Etter maten og før kaffen, gikk ungdommene ned til stranda.

Flere ville bade.

Vi fikk vite at sjøen var riktig varm.

To av tantebarna padla ut med brett.

Kan godt forstå det må være artig.

Hun som hadde kjøpt seg brett, fortalte hun ble hekta etter bare to turer.

Hun som fylte år strålte og var helt strålende.

Eldstemann hadde vært ute i kajakk og hadde stuka tommelen. Så da måtte mora tre til med å “heale” tommelen.

Denne mora ser faktisk ikke ut som hun har det bra, for hun ser skikkelig morsk ut. Men kanskje visste hun mer enn hva hun visste, om hva dagen/natten ville bringe…

Men innom dette småsinte uttrykket befinner det seg, tro det eller ei, en svært blid dame.

Ute var folk i aktivitet med spill.

Og den aller yngste i gjengen sprang rundt og hadde all mulige aktiviteter for seg. En stund satt hun på golvet og mata en stor, fargerik drage med en serviett.

Folk snakka over alt.

Inne og ute.  

Mellomste tok seg også en svømmetur.

Det gjorde disse to også.

Tror dette er ett av de mest perfekte fødselsdagene jeg har vært i.

Alt var virkelig perfekt…

Temperaturen og ja… alt.

Mor og jeg hadde tilbud om å overnatte. Men jeg hadde lyst til å komme meg hjem. Ville nyte søndagen hjemme, sola som var meldt neste dag, siste uka mi av ferien.

Da vi nærmet oss vår kommune, forandra lufta seg.

Over fjellet seig råskodde inn fra havet.

Da vi kjørte mot sentrum, etter en liten pause og en kopp te hos meg, var skodda virkelig tykk.

Ser knapt bilen som står i en oppkjørsel.

Men ser det er en politibil.

Var litt usikker på om jeg hadde for godt fart, men tenkte politiet måtte være i det huset de sto parkert utenfor.

Ser jeg får en bil bak meg, men ikke hvilken bil det er på grunn av tåka.

Bilen kjører bak meg et godt stykke.

Da vi nærmer oss en rundkjøring skjønner jeg det er politibilen.

Den setter på hysteriske lys.

Og jeg har sett amerikanske filmer…så kjører inn til veikanten.

Klokka ett om natta blir jeg altså stoppa av politet, syk av trøtthet får jeg stukket en alkotest inn gjennom vinduet.

Jeg greier nesten ikke blåse, så sliten er jeg.

Men på tredje forsøket  blir det resultat.

Det viste 0,00, så vi ble ønska god natt og fin kjøring videre.

– Dette var virkelig uvirkelig, sa mor.

En uvirkelig opplevelse i tykk tåke.

Jeg orka i hvert fall ikke kjøre hjem igjen. Jeg vrengte av meg klærne og hoppa igjen til køys hjemme hos mor. Og jeg som ikke har problemer med å få sove, fikk ikke sove.

Men om slutten ble en smule dramatisk, så var det en fantastisk nydelig dag.

Har du hatt en god helg?

♥