BforB

 

 

 

En – to – tre dager, igjen. Kanskje fire.

 

 

 

 

Det nærmer seg.

Det er ferien som står utenfor døra.

Den lengste.

Ikke den lengste døra, nei…

Har hatt to uker ferie, nå er det tre uker, hele resten av august.

 

Her er et bilde fra siste ferie. 

 

 

 

I dag jobba jeg som en helt, egentlig kosa jeg meg.

Liker å jobbe med layout og design.

Jeg har fått all teksten inn i plandokumentet jeg tok på meg å mekke.

Men må også skrive noe tekst, og finne flere bilder. Den kan likevel legges fram til presentasjon på neste møtet.

Det møtet skal ikke jeg være med på. Jeg har vel sagt det…det der med ferie…

 

Prøver bare å være morsom.

Er ikke riktig så glemsk.

Bare nesten.

 

Men altså, tre eller fire dager igjen.

I morgen tenkte jeg å bruke nesten hele dagen på jobb, men så er det denne helsen da.

 

Sukk!

Så må vei å for noen blodprøver.

 

Fredag tenker jeg å feire sønnen, siste år som tyve åring, lørdag en tur til Trondheim.

Så siste sommer-arrangementet i museet på søndag.

 

Her er fra journalistbesøket og arrangemanget jeg nevnte her.

 

 

Her er forresten et lite klipp fra konserten nå siste helga på museet.

 

Men tilbake til oppramsinga;

noen korte timer jobb på mandag, før igjen helsegreier. Jeg responderer ikke optimalt på denne guffen jeg sprøyter inn i kroppen….blæææææ…

Røntgen denne gangen. 

 

Men daaaa håper jeg at ferien er i gang. Etter turen til Kristiansund og bilde av indre liv , eller mer korrekt benstruktur, der.

I verste fall kan jeg bruke tirsdag. Om det er noe jeg ikke rakk på jobben, før tre uker friiiiii.

Tenkte meg til Oslo for feiring av en rund dag der. Men har bestemt meg for å droppe den. Så mange ting som har dukka opp i dette livet mitt i det siste, er det best å vente. Kan da reise senere.

 

Håper på sol og masse sommer her jeg bor.

Hele august.  

Og ja, jeg gleder meg.

Kanskje jeg får gjort noe av dette som har vært umulig å gjøre også. Som jeg bare har tenkt jeg vil gjøre-.

Men ennå noen dager til.

Noen få dager…

 

 

 

Er du ferdig med ferien din?

 

♥

 

 

 

 

 

 

En tirsdag, en dag litt slik grå. I starten av august.

 

 

 

 

 

Og litt grå er dagen slik innvendig også.

Noen dager er det. Som et godt bakteppe til dager som blomstrer noe mer.

Men gleder meg til mer varme igjen, i går tente jeg opp i ovnen.

 

 

Her er et bilde fra en av de riktig gode opplevelser i fjor sommer. Våkne til lyden av naturen med sola som så deg rett i øynene en tidlig sommermorgen.

 

Ønsker deg en god dag.

 

♥

 

 

 

 

 

 

Strålende dag. Alt som het skyer, vek til fordel for det store blå. Og dagen ble av de sterkt vakre.

 

 

 

 

 

 

Stå opp til dagen, åpne døra ut mot sommeren og bare kjenne med hele seg at dette var godt!

 

Etter å ha våkna helt, satte jeg meg i bilen. For jeg hadde en plan…

 

Det var 88 år siden mor ble født.

I dag.

Så i sol og vind kjørte jeg innom sentrum og kjøpte med røde roser og en liten romkake. Gave hadde jeg allerede.

 

Derfor ble det kaffe og kake med foreldra mine midt på blanke formiddagen.

Mor strålte.

Hun likte overraskelsen. Få uanmeldt besøk på dagen sin.

 

Det skulle bare mangle -.

 

 

Vi skal feire i morgen, men måtte framom på dagen også.

 

Etterpå ble det en snartur innom kontoret. Fikk gjort klart til søndagens arrangement. 

Etter en enda snarere tur på butikken, gikk turen hjem. Med åpne vinduer og lukt av salt sjø i nasen.

 

Hjem, kjære hjem.

 

Gå ut av bilen og syns alt er vakkert. Til og med stålet i rørene på fjøset.

 

 

Ta veien opp og se innover sin egen “hage”.

 

 

Der bringebær-kjerra skjuler inngangen til huset. Og det summer av liv i villbringen.

 

 

Og bringen begynner å modnes. Klar til å plukkes.

 

 

Slippe ut boffen. Som er overlykkelig over at han ikke lenger er alene hjemme.

 

 

Kose meg, rusle rund på bare føtter i det grønne. Nyte synet av den lille blomsterbedet jeg laga i vår. Alle blomstene, sommerblomstene som nikker på lange, tynne stilker.

 

 

Boffen tar runden sammen med meg.

 

 

Er stikkelsbæra snart modne?

Berger jeg ripsbæra?

 

Slik en sommerdag skal brukes. Siste dag i juli.

 

En slik dag det er godt å være menneske. Og verden ligger åpen og fri med alle drømmene.

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg våkna med “hvitt” hode. Prøvde å sove mer, men det sjingla liksom bare. Verst i høyre tinning.

 

 

 

 

Så hva i all verden er dette?

Kommer det av at jeg glemte kaffe i går?

Drikker kaffe jevnlig og nok for mye, noen dager.

 

Eller var det fordi jeg gikk bananas i det søte, følte meg som en støvsuger.

Fant vaffelkjeks i skapet…..svupp.

Banancookies’ene som mellomste laga…..en til og en til…

 

 

Som en desperasjon, pakke inn i den stor åpninga i ansiktet.

 

Heldigvis er hodepine noe jeg veldig sjeldent får. Om det var manko av kaffe eller for mye søtt som gjorde jeg våkna med denne flimringa. Jeg har tatt en hodepinetablett.

Det går seg nok til.

I dag er dagen jeg skal tolke bokstaver loddrett, gjerne på nederste hylle. Greit å være venn med hodet da. Alfabetet må være på plass.

Skulle hatt egenskapen til mellomste, fra hun var lita kunne hun liste opp bokstavene i alfabetet både framlengs og baklengs.

Jeg må ta hele forfra, og så kan jeg begynne midt på, m-n-o osv.

Bibliotek ass-.

 

Livet slik generelt…ass.

 

I går ga jeg meg plass i dagen min. Men dagen gikk i en døs, der funksjonen var elendig.

Situasjonen jeg har satt meg sjøl i, er langt fra optimal. Tror hodepina og alt, kanskje er betaling for det jeg utsatte meg for i forrige uke.

 

Jeg jobber med saken. Men som det er sagt, Rom ble ikke bygget på en dag.

Å manøvere et bortimot helt liv bort fra det oppgåtte sporet er verken enkelt eller lett.

-Den snille piken som så gjerne ville ha de gode bekreftelsene.

 

Styrer på.

 

Avlære seg en “snillhet” som nok tangerer “dumskap”.

 

Men det er en sjøl som må skape rommet til sitt eget liv, ikke som en narsissistisk trutmunn, men som et individ som evner å bruke sine ressurser til det beste, UTEN å sette seg sjøl desperat i sentrum. Men som kan greie å bare VÆRE i samhandling, på et konstruktivt vis. Da tror jeg på god harmoni. 

Fine ord. Men et mål.

 

Avslutter med et stort spørsmål; Har du et livsmål om hvordan du ønsker ditt liv ut fra de forutsetningene du har? Og føler du at du greier det?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Kvelden smøg seg rundt husnovene, myk og god. Det var høgsommer med varme og dufter.

 

 

 

Dette var i går kveld.

Himmelen sto nesten i brann.

 

 

Sola farga skylaget fantastisk.

 

 

Tidligere på kvelden hadde plenen fått seg en ny omgang og jeg ble ferdig. Slik med god følelse kunne jeg rusle rundt og innta himmelen over meg.

 

 

Naboens katt kom og hilste på.

 

 

Og jeg måtte knipse mer bilder. I dag ser jeg facebook er full av bilder med røde himler.

 

 

Det er ny dag og dørene står åpne. Jeg tok meg fri i dag, bytta dag.

Ellers magasinerer jeg mye overtid om sommeren.

Så meldingene var gode, mens det er meldt regn i morgen.

Jeg er heldig som har denne muligheten til å sjonglere arbeidstiden.

 

Dagen skal bruke til å gi meg plass. Har også planer om å kjøre gjennom en runde med solhilsen. Den er det nå lenge siden jeg fikk til.

Men ennå er jeg ikke på plass i meg sjøl, så drikker vann, lime-vann og ennå mer vann. Min prosedyre for tida, for å være i gang.

 

Ønsker deg en fin dag.

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er tamperuka over. Den ligger faktisk bakom, den er passert.

 

 

 

 

Sitter her i stolen min, nesten ør.

Det er mandag. Mandagen jeg så fram til. Den er regntung, men pytt, hva har det å si.

Tror faktisk været også blir bedre.

I går kveld kom jeg tilbake til tomt hus.

Rydda hus.

De hadde rydda det fint de som for. Til og med redd opp senga mi. Og alle de andre sengene. Kjøkkenbenkene var blåst.

Godt å komme hjem til slikt.

Etter alt.

Uka med huset fullt av folk var over. Der gjøremåla kom som perler på en snor…eller, der det var mye som skulle skje, skjedde mer. Der det skulle komme mange folk, kom fler.

 

 

Jeg sitter her med viten om et vellykka arrangement i går, i sol og varme. Masse mennesker og god stemning.

 

 

Der jeg på slutten var så sliten at jeg greidde å rote bort brillene jeg har plassert slik omtrentlig midt i ansiktet, der de bruker å være. Måtte til slutt be en av sommerungdommene om å se om han kunne se. Og han fant de.

På golvet.

Jeg skrev kjøreplan, fikk alt på plass, fikk haka av. Til og med en journalist hadde funnet veien, uten noen invitasjon. Og alle gjorde det de skulle.

 

 

 

 

På torsdag og fredag fikk vi feira, feira at man blir eldre. Folk skrytte av fiskesuppa, jeg kjente ikke smaken av den. Men bra gjestene likte den. Vi var ikke store gjengen. Men vi fikk henta foreldra mine. Søsteren min nedunder og en kamerat. Far ble bært opp til huset i rullestolen og mor støtta. Da gikk det.

 

 

Torsdag, da jeg hadde dagen, kom jeg hjem til koselig oppdekt bord og kyllingfajitas. Barna og samboeren til mellomste, hadde stått for dette.

 

 

Jeg fikk gavekort til å kjøpe et plommetre. Så nå skal det plantes ett etter hvert.

 

 

Ellers har jeg en seter å vaske.

Vi for bare fra den, etter endt arrangement der.

I regn og blåst kom nesten 300 mennesker for å kjøpe seg vafler og grøt på setervollen.

Jeg slapp lett unna dette. Eldste og yngste stilte, jeg kom bare mot slutten og lefla liksom litt, en hjelpende hånd. Men her er det mange hender i aksjon og jeg har ikke stort større ansvar enn å ha en seter.

Så seterbua vår må jeg greie å vaske.

 

Og uka starta med henting av barn, mellomste kom på mandag i redusert tilstand, etter visdomstann-inngrep. De to andre kom tirsdag og ble kjørt nesten direkte opp på setra der de overnatta.

 

 

Så slik har uka passert, med folk som kom og dro, arrangement og mat og prat. Jeg har en fridag, men måtte ta noen telefoner etter gårsdagen. Blant anna om et tett toalett. Det må bli ordna til neste helg. Da er det konsert. Og så en søndag igjen med foredrag.

Sommeren går mot slutten, men august er også sommer.

Og jeg har ferie.

Etter hvert.

 

Nå skal jeg nyte en fridag. 

 

 

♥

 

 

Radioen min snakker og synger. Egentlig er det bare en mobil som har kontakt med en høgtaler. 

 

 

 

Søndagen er tungrodd.

Det som er godt er at dagen er min, uten noe som skal skje. En annen sak er at det er mye som jeg bør få gjort.

For jeg står foran sommerens travleste uke.

Det skjer noe på nesten alle plan. Og nesten program hver dag.

Eneste lørdagen, det kan hende den er fri.

 

En bør kose seg med slikt som skal skje, og jeg må prøve på det.

Men det blir kanskje for mye må og bør.

 

Ute skinner en bleik sol.

Jeg tenker på plenklipping og sanking av mjødurt.

 

 

Laga meg te her om dagen. Plukka inn noen blomsterkvaster.

 

 

Slo over vann. 

 

 

Det fikk trekke over ti minutter, som var for lang tid.

 

 

Teen ble i skarpeste laget.

 

 

Har lyst til å tørke mjødurt til te, den skal ha en del gode virkninger denne planta. Den skal blant anna være betennelseshemmende.

 

Det er så mye i naturen, som vi kan bruke.

 

Nå må jeg prøve å bruke denne dagen, for det må jeg. Om ikke jeg gjør det, blir dette en underlig uke.

 

 

 

 

 

Himmelen var blå, skyene var rosa. Og det var natt.

 

 

 

 

Jeg hadde lagt meg uten å dra for gardinene.

Sjøl om klokka nærma seg midnatt hadde himmelen en sterk blå farge.

Og skyene VAR helt rosa.

 

Vurderte om jeg skulle stå opp for å prøve å ta bilde av dette synet. Men jeg hadde lagt meg. Og jeg skulle på jobb neste dag, helst tidlig. For været hadde så gode meldinger.

Det var da det slo meg, med alle timene av overtid, ingen avtaler og regn senere ut i uka, at jeg kunne ta denne arbeidsdagen når regnet kom.

 

Så jeg sovna med den tanken.

Og jeg sov.

Jeg sov uten vekkerklokke.

Jeg sov og jeg drømte.

Om vann og bølger. Til og med båten jeg var på, en stor båt, holdt på å kantre. Men jeg var ikke redd.

 

Da jeg våkna etter åtte og en halv times søvn, var jeg helt omtumla. Slik at en tror en ikke vil greie å bli ordentlig våken mer.

 

Men en blir alltid det.

 

 

Dagen har hittil gått stille i dørene. Skyene har trukket over den blå himmelen.

Jeg tenker.

På ene sida bør jeg bli mer sosial, på andre sida vil jeg trekke meg unna.

Motsetninger.

Jeg tenker jeg må tenke de tankene jeg ikke har tenkt.

Er lei av repriser.

Det er vel ikke slik at en skal sitte fast om en er blitt godt voksen?

Men det er det å finne ut av det, finne de tankene som forklarer for en-.

Nå føler jeg at jeg skrive en slags reprise.

 

Og – jeg har det helt greit.

Dette er ingen dystre tankeøvelser.

Jeg må bare finne nøkkelen til der de tankene jeg vil tenke, ligger.

 

Nå skal jeg gå ut å ta et bilde til å illustrere dette innlegget.

Det blir sikkert en blomster.

 

 

Og det ble det. Pluss litt til.

 

 

♥

 

 

 

 

 

Hører du til de som liker fisk? Det gjør jeg.

 

 

 

Og fersk fisk er desidert best.

Så da jeg får en melding på mobilen om jeg ville ha nydratt fisk, er svaret et klart JA!

 

Det var en nabo som hadde vært ute på bølgene.

 

 

Jeg får overlevert, rensa, oppdelte stykker av sei.

Hun begynner å si noe-, uten å si det ferdig.

 

Jeg skjønner hun nok tenkte å si at det sikkert var nok til flere.

 

Tenkte hun på foreldra mine?

Tenkte hun på søsteren min i etasjen under?

 

 

Jeg ser på fisken og ser at det er mange stykker, mye mer enn hva jeg har bruk for. Så jeg går inn og slår opp på nettet, leser oppskrifter. De fleste handler om å steke file.

 

Jeg koker.

 

Finner en oppskrift der det er brukt hvitvinsedikk i stedet for vanlig edikk, og pepperkorn, salt og laurbærblad. Koker opp og lar den trekke noen minutter.

Finner ett sted at det står at det er godt med majones med kapers i, finner en annen oppskrift  med smør og sitronskall, sitronsaft og dill.

Jeg lager aioli med kapers.

 

Ringer foreldre mine.

Sender melding til henne i leiligheten under.

 

Alle tre vil gjerne spise sammen med meg.

 

Vi som bor her i huset kjøre innover til foreldra mine med den kokte seien og aiolien.

 

 

Lager smøret, men finner ikke dill, så tar i kruspersille i stedet.

Med nypoteter og gulrot al dente, funker det som en fele.

 

Vi spiser, vi nyter og skryter.

Smak er en glede, og vi tar gleden helt ut der rundt middagsbordet.

 

Jeg sender melding tilbake til fiskeren.

Etterpå.

Får tilbake medling om at hun fikk nesten tårer i øynene.

Hun som gledet oss.

En helt vanlig dag i en vanlig uke.

Slik kan det gå med fisk i fri dressur.

 

 

 

Hvordan liker du best å tilberede fisken, om du hører til dem som er liker i fisk?

 

 

♥

 

 

Det var en gang en gang som var lang. Men heldigvis kunne man ta en sang…

 

 

 

Fått en trend med småteite ingresser. Og det er helt greit, i hvert fall for meg.

Det er morgen, til og med sola har fått nesten fritt leide. Ikke slik super varme.

 

 

Har vært nede ved veien med papiravfall, tømmedag i dag.

Ferien over, den første og minste.

Hadde noen timer i går.

Med arbeid.

Opplevde meg sjøl bablende til høyre og venstre. Så hadde nok samlet noe energi.

Men kjenner at skuldrene har en tendens til å krype oppover…, skjønner ikke dette.

 

Før dagen var i gang, hadde jeg en telefonsamtale med St. Olav. De syntes jeg burde komme dit, kroppen min reagerer ikke etter intensjonene.

 

Skal på jobb i dag også, noen få timer forhåpentligvis. Fredager er egentlig ikke jobbedag. Men jeg må rote med meg prosjektor, pc, lydanlegg, brus, plakater og andre papirer.

Søndagen går et nytt arrangement av stabelen.

Da skal vi slippe folk inn i et lokale, det må vi ha en kontroll på.

 

Nå er det arrangementa sin tid framover, det vil si at neste søndag har vi ingenting, men skal bidra på lørdag.

Uka etter er det årlige arrangementet på setra, som ikke har med jobben å gjøre. Slik som det nå ser ut kommer alle tre barna hjem og blir med på overnatting før seterdagen. Det bruker å være en trivelig sekvens. 

 

 

Dagen etter det arrangementet runder jeg en ny sving av livets regnestykke, det må muligens utsettes…

Tenk om en har kunnet gjort det på ordentlig, utsatt år-.

I den følgende helga er det i hverfall hovedarrangementet på museet, så dette blir sommerens hektiske uke.

Etter det har jeg bare to søndager igjen.

 

Men samtidig må eg snekre sammen en layout.

Og det jeg skal fram til er at der framme vinker en ny ferie.

 

Så her poster jeg et nytt temmelig intetsigende innlegg.

Har tenkt å skrive om kantklipp, kanskje en novelle og så fisk… Ikke helt sikker på om produksjon av de orda vil rive stjernene av himmelen, men det er nok like bra. Stjernene vil vi ha :).

 

Ha en nydelig dag.

 

 

♥