Jeg liker det så godt, når noen gjør noe som er helt uventa.
Så klart må opplevelsen være positiv.
Jeg liker når folk gjør noe som jeg ikke forventer. Som går utenfor det en forventer skal skje.
Og jeg er nok ikke alene om det, regner med vi fleste er sammenskrudd slik.
Dagen i dag starta slik den bruker på mandager, med et møte på teams.
Var så vidt jeg rakk meg ned i kjelleren og til hjemmekontret mitt, før det var i gang.
Etter det skulle jeg ut for å kjøre noen mil, da var bryteren slått over på privat.
Slik omtrentlig hver tredje måned må jeg ta blodprøver for å sjekke ut verdier på grunn av sprøyten jeg tar.
Samtidig får jeg også beskjed om å ta blodprøver før jeg skal ha konsultasjon med St. Olav. Det er den reumatiske avdelinga der som har den kontrollen.
I dag var en dag for stikk.
Jeg har med meg arket jeg hadde fått tilsendt fra sjukehuset.
– Jeg kan kanskje ta de andre blodprøvene også, sier sjukepleieren.
– Andre, spør jeg, og skjønner ikke helt hva hun mener.
– Ja, som fastlegen hadde rekvirert, svarer hun.
– Når da, spør jeg.
For fastlegen min hadde jeg ikke vært hos på mange måneder. Hun hadde hatt svangerskapspermisjon og starta på etter nyttår.
Svaret er at det var nå, etter hun kom tilbake.
Jeg tror fastlegen min har slik omtrentlig fulle pasientlister, hun har et bra renommé.
Hvordan kan hun da ha kapasitet til å tenke at hun vil sjekke ut blodprøver når jeg ikke har vært i kontakt med henne.
Har hun gått igjennom alle pasientene sine etter hun kom tilbake?
Skjønner dere?
For jeg skjønner det knapt.
Sitter her med en følelse av å bli ivaretatt.
Det er nesten for utrolig, for jeg tenker at det nesten ikke skal gå an.
Men jeg kjenner at jeg føler jeg er veldig heldig med fastlegen min.
Kanskje er det noe jeg ikke forstår.
Men jeg nyter følelsen av å være svært overraska.
Det er så fint å få bli positivt overraska.
♥
