Bare blitt historie

 

 

 

En dag er brukt opp. Skikkelig brukt opp. Jeg tror ikke jeg orker å tenke.

 

 

 

Klokka skulle ringe kvart på sju i morges.

Klokka fem gikk øyelokka opp.

Etter en tur på badet, prøvde jeg å sove mer.

 

Halv seks hadde jeg stått opp.

 

Jeg hadde et krevende møte foran.

Det skjer mye i jobbsammenheng og møtet handla om det.

Møtet gikk bra, men jeg var temmelig tappa i etterkant.

 

 

Etter jobb var det også et møte, det var av privat karakter.

Jeg har en gård, altså er jeg grunneier.

Gjennom det var det et møte om fellesbeite, det vil si veien inn til det området. Veien begynner å bli dårlig og spørsmålet var om vi som eier grunn går med på utbedring.

 

 

Så dagen gikk den.

 

Da jeg endelig var på tur hjem oppdaga jeg at jeg hadde glemt et fat som skulle leveres, så snudde for å hente det. Slik at jeg får levert i morgen.

Og i morgen drar jeg sent på jobb, da er det bare bibliotek.

Fredag er det et møte i Kristiansund, så er uka er over.

 

 

I kveld er jeg bare sliten. Men nå er jeg kommet dit jeg gledde meg til da jeg sto opp til dagen.

Og nå er alt blitt historie.

 

Nå skal jeg samle krefter og legge tankene helt bort.

 

 

Har du hatt en fin dag?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rim som ost på prim

 

 

 

Jeg henger i stolen. Bak skyene er solen. Det snør utidig, jeg ha’kke lyst ut frivillig.

 

 

 

 

Eller…kanskje en liten tur, bare for å dra frisk luft gjennom nesens hull og tømme hodet for tull.

Dagen har vært lang, og trang med for store føtter på.

Tirsdagens hverdag ble litt for brå.

Jobb og tanker i kamp, litt som en laban…eller slamp.

 

Nå vil jeg slutte å rime, det blir nesten som en pine.

Ord som tyter ut, over skjermen. Ord uten retning eller mål, rene svermen.

 

 

 

 

 

 

 

Altså, det er tirsdag.

 

Jeg ønsker meg et hode som fungerer, som spinner spenstig avgårde, med nye tanker og ideer.

 

Snart midt i uka skriver jeg et innlegg om ingen ting.

Tror faktisk jeg bare skal klappe sammen mac’en, lage middag. Lande foran tv’n til Lost. Tror nesten jeg er litt mistet sjøl.

Middagen blir spaghetti…eller tagliatelle, med kremet skinke og basilikum.

 

 

Ønsker deg en fin tirsdagskveld. 

 

 

 

 

 

 

Bli med på tur

 

 

 

 

En hjemmedag med sol. Før den gikk ned gikk vi ut, vi gikk både opp og ned.

 

 

 

 

På lørdagskvelden kom jeg hjem fra turen til byen.

Da var sønnen med.

Søndagen sto vakker opp.

Alt grønskes.

 

 

Tror nesten jeg vil påstå at dette er den vakreste og mest forventningsfulle årstida.

 

 

Vi tok en liten tur i nærmiljøet.

Gikk opp i skogen.

Fargene av trærne og sjøen liker jeg så godt.

 

 

Vi gikk nedover og ned til det gamle fjøset.

 

 

Vi ville se på en båt der.

Utenfor sto en bjørk med museører.

 

 

Her er oversikten over hvor vi gikk.

 

 

Det ser ikke så langt ut.

Men det er mye bratt terreng.

Fra huset jeg bor i er det 70 meter ned til sjøen og når vi plusser på at vi gikk over haugen oppom huset, så ble det noen meter stigning opp og ned.

 

Nedover til sjøen er det bratt og nokså tettvokst.

 

 

Det gamle naustet og solnedgangen laga fotomotiv.

Både uten…

 

 

og med sønn.

 

 

Det var en båt vi ville se på der også.

Opp igjen valgte vi en vei jeg aldri har gått.

 

 

Vi gikk oss til slutt fast, tenkte vi kom ned til den stranda jeg bader mest ved. Men det gikk ikke. Så vi måtte til å klatre oppover.

 

 

Turen kjentes, ikke minst i hofter.

Måtte ta tak i trærne inn i mellom og dra seg opp.

Ja, sønnen var der også med hjelpende hånd.

 

Tror vi brukte ca. 1,5 time på ruta.

En god søndagstur å fortelle om på mandag.

 

Takk for at du ville gå turen med oss.

 

 

 

 

 

Algene i Trondheim

 

 

 

 

En tur rundt Solsiden. Med sol og alger i følge. Da er det artig å observere.

 

 

 

 

For det var det jeg skulle.

Observere.

Og intervjue.

Men jeg tok også med meg apparatet. Så fra starten tok jeg masse bilder.

 

 

Her er helt fra starten.

Eller før det begynner.

 

 

Om du ikke helt forstår- eller tenker karneval, så er det ikke det.

Akkurat nå ser du på ‘alger’, havets lunger.

 

 

Det som var morsomt å tenke på da de spratt ut i bybildet var at det var Jordens dag (Earth’s Day).

 

 

Men den kunnskapen hadde ingen da dagen ble bestemt.

For det er en stund siden.

Forresten ble det foretatt et slikt stunt for et par år siden også. Men så kom koronaen.

 

 

Fredagen var det duka for en ny aksjon. Vi var flere som hang med, en som filma, to som intervjua og tre som var alger.

 

 

Turen tok knapt en time og gikk altså rundt Solsiden i Trondheim.

Da var søppelsekken full. Ei hadde skadd seg og minnekortet mitt ble fullt alt for tidlig.

 

 

Jeg sprer utover med bildene jeg tok før kortet ikke hadde plass til mer.

 

 

Det var fryktelig morsom å gå i utkanten av den dansen som foregikk, observere og høre kommentarer.

 

Folk var like uforstående til dette opptrinnet som kanskje du også er etter og ha lest hit…

 

 

Eller en kommentar som falt;

har dem ikke noe annet å finne på.

 

Alle som ble intervjua var positive til det de så. For alle skjønte det handla om å plukke søppel.

Noen sa de fikk flere tanker om forsøpling.

Alle syntes det var et bra tiltak.

 

Men hvorfor så de ut slik, det var litt vanskelig å forstå, syntes noen.

 

 

 

Avslutningsvis i intevjuet forklarte jeg hva dette var.

Mellomste er i gang med bacheloroppgaven sin i drama og teater.

Hun løser en oppgaver med å bruke søppel som rekvisitt.

 

I tillegg er hun opptatt av natur og miljø, måten vi lever på og å berøre eller bevege.

Derfor dette stuntet.

 

 

Plutselig kommer en jente løpende etter, hun vil vite neste gang de skal gjøre noe slikt og om hun kunne får være med.

 

Og plana er vel at de skal prøve igjen, men da som en handling og ikke en del av en oppgave.

 

Det som var både interessant og trist, var at i løpet av denne lille timen ble sekken full.

Full av papir, plast, sneiper og annet etterlatenskap.

I en by med søppelbokser over alt.

Så det er enklere tydeligvis å bare slippe ting rett ned.

 

Om alle hadde tatt ansvar for sitt har det ikke vært noe å plukke.

 

 

Og det å være ‘flua på veggen’, se reaksjonene til menneskene var bare så herlig.

De som ikke , men så når de så seg usett.

De med lukka ansikter, de med åpne.

Guttegjenger som var tøffe i trynet av usikkerhet.

De som gikk med ansiktet i mobilen og absolutt ikke så.

De som ropte over gata og spurte hva det var som skjedde.

 

 

Det var en svært artig opplevelse.

I solskinnet.

En vandring rundt Solsiden en fredagskveld.

 

Og de som utførte stuntet…de var slitne, for dette var en hard treningsøkt, vil jeg påstå.

Men de var så fornøgde og hadde en veldig fin opplevelse av gjennomføringen.

Til og med hun som hadde fått et lite kutt.

 

 

Så det er ikke umulig at de dukker opp igjen med enda flere med seg. Algene i Trondheim.

 

Trykk på bildet får du se film

 

 

 

 

 

 

 

Sol over byen

 


Mens jeg sitter inne stråler sola ute.

 

 

 

Straks skal jeg ut en tur.
Lydene kommer opp til meg. Prat, latter og biler. En og annen måke skriker også til.

Det er godt med et lite bybesøk.

 

 

Skal fortelle om grunnen siden.

Nå er det snakk om å besøke en bruktbutikk. Så blir det lunsj før turen går hjem igjen.

 

Nydelig lørdag til folk i både bygd og by.
Og på båt.

I natt drømte jeg om at jeg var på en båt, det var store bårer og jeg var sammen ned en mann som var mindre enn meg.

Drømmer ass…

 

 

 

 

 

Kontraster og hva man ikke vet

 

 

 

 

I nattens mumlende mørke kan jeg konstantere at nå er det nok natt for en hatti fnatt. 

 

 

 

 

 

Men jeg er ingen.

Jeg tar i stedet helg.

I morgen skal jeg bare kjøre meg en tur. En nokså lang tur.

 

 

I dag var det stille på biblioteket.

Da jeg skulle stenge kom en liten gjeng inn.

De fikk låne seg noen bøker.

Sjøl hadde jeg funnet fram bøker å kikke i.

Den ene var om mote, den andre var om gamle trebåter i Norge.

 

 

Litt kontrast i lektyre.

Men det er nok meg.

Jeg kan være motsatt av meg sjøl i mye.

Men det kan vel de fleste.

 

 

Etter jobb gikk turen innom butikken og handling for mor.

Ble lenge hos henne.

Vi slo av tv’n og snakka.

Om det å ikke vite om hvordan andre har det, ikke gå å tro man vet.

Man gjør aldri det.

Konsentrer seg om seg sjøl, hvordan en sjøl har det og gjør det. For der er det så viktig å være ærlig.

At det burde vært skolering og mulighet for mye mer oppdatering av kunnskap i jobben med å være  foreldre. Og absolutt en telefon foreldre kunne ringe til for råd.

Ikke klandre seg sjøl, men lære kan man.

At sex er viktig for god helse.

 

Samtalen var vid og bred med andre ord. Og mor var med.

Jeg spurte henne hva hun tenkte og hvorfor.

Hun får ikke sitte der å være gammel dame når jeg kommer på besøk, og jeg tror hun liker det.

Vi har levende samtaler.

 

 

Så gikk turen hjem, forbi jorder med horder av hjortedyr.

Man ante dem som skygger.

Må være på vakt, for plutselig kan en eller to ta spranget over veien.

Mange nok som har hatt ubehagelige opplevelser.

I vinter kjørte jeg forbi et område med rød snø. På returen var det røde borte.

Det var rart.

Men kanskje det blir spylt bort for å ikke lage ubehag, hva vet jeg.

Noe vet jeg, men det meste vet jeg ikke.

 

 

Nå banker natta på.

“Skal du ikke legge deg”, sier den.

Jeg nikke på hodet og drøyer litt til. 

 

 

 

 

 

Uten klær

 

 

 

Så definitivt ikke. Ikke uten. Og noen har mer enn hva de har plass til.

 

 

 

Da jeg var lita lekte jeg meg med papirdukker.

Sammen med den ene søsteren min.

Vi tegna både papirdukkene og klærne.

Skikkelige hauger av klær.

 

Jeg husker min gule drøm.

Så den i et ukeblad.

En slags body-suit-shorts med hette.

Så meg sjøl i den med gule briller.

 

 

Drømmer er fine å ha.

Moren min trodde ikke jeg var interreseret i klær. Men det var jeg, såpass at utdannelsen min hadde klær som et mål.

Og jeg lagde masse klær.

 

I helga fikk flere antrekk kropper inni seg.

Artig å se.

At andre svinser rundt med mitt.

 

På instagram har mellomste nok en gang lagt ut en snutt av en truddelutt.

Som handler om klær.

Og den vil jeg i kveld dele med dere.

 

Trykk på bildet, så skal dere komme inn:

 

 

 

 

 

 

Ny dag og alt blir

 

 

 

Og hvilken dag … Det er en ny dag full av sol. Jeg har allerede vært ute uten grunn.

 

 

 

For i motsetning til i går, har jeg en fridag i dag.

Nå ble dagen i går slik “oj jeg er ikke sliten”… så gjett om jeg ble. Etter nesten åtte timer intens konsentrasjon kom jeg hjem.

Da klarte jeg ingenting.

 

Men i dag er en ny dag.

Knoppene på syrinen strutter, med en liten brun kant ytterst.

 

 

Kanskje det kommer av  snøen og kuldeperioden vi fikk etter noen gode dager tidligere.

Snøklokkene fikk også en forlengelse i blomstringa på grunn av den perioden.

 

 

Men å ha en slik dag foran seg er fantastisk.

Første maskin med klær er satt på, for det skal klær ut på snorene.

 

Får lyst å løpe bortover jordene og slå hjul.

 

 

Får bare styre meg, for jeg har aldri kunna den kunsten.

Trodde det kom av at jeg var for lang.

Nå er døtrene mine omtrentlig på min lengde og de slår hjul. Så den unnskyldninga var nok ikke brukbar. Er likevel redd for at det er for sent nå. 

 

 

Fikk spørsmål fra de som reiste først tilbake til liva sine etter påskeferien;

Har dere tent opp?

 

Det ble ikke.

Alle kvistene ligger fortsatt i kø fram mot bålpanna.

 

 

Vi skulle grille. Men det ble for liten tid.

Det må likevel bli.

 

 

Dagen ligger klar.

 

 

Og det er mye jeg gjerne vil fylle den med.

Noe rekker jeg og andre ting rekker jeg ikke.

 

Må også være inne for både rydding etter påska og at det skal jeg bakes.

Skal ha mitt lille tegnetreff i kveld, så det må forberedes.

 

Skulle også tatt med mor på en kjøretur, vet hun ønsker det – men tror det blir vanskelig å få til i dag … eller resten av uka, for den del.

Disse dagene som blir så lett oppbrukt før de er i gang.

I morgen er det jobb.

Fredag er også planlagt.

 

Men det blir.

 

 

Etter den lille morgenturen ute måtte jeg ta bilde av de første planta blomstene i krukke for i år.

 

 

Vi står foran det vakreste et år har å tilby.

Sjøl om alle årstider har sitt å tilby.

Bare det at vi har lyset. Lyset med alt sitt, fargene, intensiteten.

 

Nå vil alt gro, spire og blomstre.

Nyt dagen din det beste du kan, den kommer ikke igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke helt klar

 

 

 

 

Solstrålene skinner i dag også. Men i dag er det en helt annen dag.

 

 

 

 

Virker som vi har nye, vakre dager i vente.

Vi er framme ved siste halvdel av april.

Det betyr bare én ting, vi er straks over i mai…og da er vi i gang.

 

Men enda er det april.

 

 

I går for de siste.

Etter besøk hos mormora reiste yngste med en hatt fra barndommen.

De er så fine sammen de to, som dro.

 

 

Og min dag ligger foran meg.

Vet ikke om jeg er psykisk klar for hverdagen, men det er det nok ingen som spør om.

Sannsynlig er det flere som har kunna tenkt seg flere fridager.

Den uka her er heldigvis litt rolig, bare en avtale i dag.

 

Neste uke blir mer vill.

Setter pris på denne rolige starten.

 

 

Riktig fin tirsdag.

Er du klar for hverdagen?

 

 

 

 

 

Egg og lår

 

 

 

Så nærmer en påske med stor P seg slutten. Da er det en dag igjen. Tror også den blir bra.

 

 

 

 

Sol og blå himmel og hvit snø som forsvinner.

I dag forsvant to av besøkene.

 

Dagene har vært nydelige og avslappende.

 

Tradisjon tro var gårsdagen påske-egg dagen.

Jeg hadde gjort klart fire egg, så da alle var i hus gikk jeg ut for å gjemme dem.

 

 

 

I år kunne påske-eggene gjemmes ute, i fjor ble de gjemt inne.

Gjengen var ikke tung og be om å komme ut.

En blir aldri for stor til å leite etter egg.

 

En etter en fikk de på seg skoa og venta på klarsignal.

De var klare for leiteaksjonen.

 

 

Så var løpet i gang.

Her har mellomste funnet egget sitt.

 

 

De andre sprang rundt og lette.

Artig med innsatsen.

 

 

Så var alle egga samla inn og en søt lørdag kunne starte. Jeg hadde også fått ett.

 

 

Mens venta vi på at lammelåret ble stekt.

 

Yngste hadde med seg filmkamera og filma.

 

 

Slikt tåler ikke en rund og trinn mamma.

Så hun fikk rett og slett ett av sine tullinnfall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men det er høyt under himmelen, så slik tåles heldigvis.

 

 

Dagen var vakker og ven.

Lyset på denne tida er fantastisk.

 

Dagen har inneholdt mat, prat, musikk og spil.

Tid ute i sola.

Små turer rundt i naturen.

 

 

Mellomste og kjæresten dro tilbake i dag.

For å ha en dag hjemme før hverdagen.

Yngste og kjæresten finner stadig på ting. Tidligere i dag lagde de bane for fingerboard. 

 

Yngste leita også gjennom kasser på mørkloftet og fant gamle klær.

Klær jeg har hatt.

Lagd, både til meg og for salg. Og noen klær fra de var små.

Ene av jentene fant til og med nytte i den gamle trikkeuniformbuksa fra Oslos sporveier.

 

 

Nå er det stille, de to som er igjen gikk seg en tur.

Inne brenne noen talglys og klokka på kjøkkenet tikker.

For tida, den går den.