Det nye året er i gang. Godt nyttår til alle nydelige her inne.
foto:asbjørg
Årets første dag er blitt mørk.
Jeg begynte å skrive da Nyttårskonsertene gikk linjert over landet, men det ble et kort forsøk.
Jeg har en gjeng ungdommer sammen med meg og det er riktig så koselig.
I dag har vi hatt ett stor måltid, en buffe med varmt og kaldt. To varianter med laks, kjøttpålegg, silde og alle brødsortene, sammen med en vegansk gryte og kalkun.
Litt etterpå blir jeg påmint noe vi glemte i går.
Vi glemte sjampanjen, eller mer korrekt, flaska med musserende.
Ikke så rart.
En halv time før året gikk over til et nytt år fant vi ut vi skulle gjøre noe helt annet.
Vi hadde snakka om det, men jeg trodde ikke det ble.
Men plutselig var vi i gang med å kle oss.
Så ut i den våte desemberkvelden som skulle gå over januarnatt.
Og der på toppen av en haug ble bålet tent.
foto:asbjørg
Det var hyggelig. Bare at kroppen min ikke helt syntes det.
Så jeg gikk ned litt før de andre, etter at vi hadde ønsket hverandre godt nytt år og rakettene sprang i det fjerne.
Stua nede var rydda etter middagen.
Her holder vi på å sette oss til.
Noen av oss havnet nede for å tegne å male.
Så til tross for min egen trøtthet, satte jeg meg også ned.
Derfor hadde bare noen timer inn i det nye året fått gjort to ting jeg tenker jeg skal.
Jeg har klarert for utbaking av smultringer, så skal et fruktbrød bakes ut og en deig med havergrynskjeks skal kjevles og stekes.
Alle tre deigene har stått over natta.
Tror natta viste at jeg har større stress i kroppen enn jeg tror.
For i natt hadde jeg riktig plagsomme drømmer. Sønnen min har en sterk vilje, og i natt ville han så mye som gjorde meg redd, mor mi gikk feil vei og jeg mista henne av synet og under en dørstokk krøp det fram fullt av insekt, noen var veldig store. Noen var mindre og kom i mengder. På arbeidsplassen skjedde mye over hodet mitt som jeg ikke hadde kontroll. Jeg skulle gå opp en trapp som hang ut fra en vegg uten å stå på bakken, da jeg tok tak i den reiv jeg den av.
Og enda var det mer, alt var strev og at jeg ikke strakk til.
Da er det godt å våkne og vite at det bare var en drøm.
Likevel, jeg er klar over at drømmene sier noe.
Utenom at jeg gjerne skulle hatt de neste to dagen hjemme, for det er mye som skulle vært gjort – så gruer jeg meg.
To dager skal ut å kjøre med mor og jeg vet ikke om jeg kommer meg opp til henne.
Tror det skal gå bra i kveld, sjøl om det er kommet et lag med sørpe.
Veien er så bratt at mange ganger om vinteren kommer en seg ikke opp uten firehjulstrekk og det har ikke jeg.
Men jeg må bare ta alt etter hvert og hva underbevisstheta mi driver med kan jeg ikke råde over.
Så nå skal jeg gå lystig til verks, kjevle ut deiger i takt med julemusikken.
Fant en julemusikk-kanal på NRK, men kanskje kan det bli mye.
Muligens må jeg finne meg en podkast.
Ha en nydelig dag, i dag er det svartsøndag. Fra gammelt var siste søndag før jul en dag en hadde lov til å arbeide i og den ble kalt svartsøndag.
Det nærmer seg. Jeg må nok til å lage meg en plan, ingen vei utenom.
Helga er nesten helt min.
Det vi si, jula sin.
Hva rekker jeg å bake, hva må ellers ordnes i…
Seks dager igjen.
To av de er brukt opp allerede. En skal alt være ferdig.
Lille julaften ønsker jeg å være ferdig.
Så må jeg nok pynte hos mor. Kanskje jeg skal ta med meg treet inn til henne i morgen, jeg skal overnatte for på mandag skal hun på sykehuset for å sjekke.
Jeg har lesset på med andre gjøremål, blant anna tur til optikker. Regner med at synet mitt har satt seg etter min operasjonen, og jeg kan nok ikke unngå briller.
Kjenner jeg sliter for mye med lesing.
Så da spørs det hvor mye jeg kan utsette mora mi for med denne byturen.
Tenkte å få gjort unna handlinga på vinmonopolet også.
I går, etter jobb, var jeg innom å hadde første julehandel.
Det vil si, jeg har kjøpt inn kveite og lutefisk.
Jeg utfører.
Det har vært for mye denne høsten.
Det er kanskje alltid mye.
For alle.
En kan ikke gjøre noe med det som skjer eller muligheter-.
En står igjen med to løsninger, ene er tankene. Men kan en tenke bort slitenhet, blir spørsmålet…
Og så kommer dette med å ta hensyn til seg sjøl, opp.
Litt av en floke dette.
Men dette skal opp på agendaen neste år.
Nå er det snart jul.
Jentene kommer hjem dagen før lille julaften, sønnen vet jeg ikke når kommer og faren kommer nok på juleaften.
Det blir bare oss julekvelden.
Første juledag har jeg bedt mor og lillesøster både til julefrokost og middag.
Ingenting er så koselig som en lang julefrokost.
Den er viktig.
Men da kan jeg ikke sitte lengre her, gjøremåla kaller.
Dager som går og dager å feire. Videre, videre, hele tida.
En kan vel ikke si at alternativet ville vært så mye bedre.
Kom hjem i går, da hadde det blitt natt.
Kulda hadde inntatt huset.
Vi kom fra Trondheim og eldstemann var med heim.
Vi hadde feira mellomste, hele 28 år er hun blitt.
Husker så godt da hun var liten, buttete og bløt.
En liten rose, men helt uten torner.
Snill og i en periode veldig sjenert, men likevel hadde hun også vilje og en stahet.
Det var etter yngste ble født at mellomste slutta i familiebarnehagen. Den hadde en grense på tre år.
Så hun begynte på dans for å motvirke sjenansen, og ellers var det en åpen lørdagsbarnehage som hun deltok på.
Dansen likte hun, men hun har fortalt etter hun ble stor at hun syntes det var urettferdig at hun skulle ut av huset på lørdagsmorgenen, mens broren kunne få være hjemme.
I dag er hun fortsatt snill og vet hva hun vil, men sjenansen har gått over for mange, mange år siden.
Vi hadde en hyggelig kveld, sjøl om lokalet også var kaldt.
Her er gjengen min, vi var seks stykker til sammen.
Det ble kinesisk, mye innbakt, jeg hadde vårrull til forrett, innbakt kylling til hovedrett og friterte bananer med is til dessert.
Etterpå dro vi innom et sted for å spille biljard, men det var fredagskveld og mye folk.
Så vi dro i stedet hjem til midterste og kjæresten, der han laga sjokolade med krem på til oss.
Det ble sent nok da veien gikk tilbake.
Det har vært noen dager med vær og føre.
Bilen, som jeg skrev om sist, sto pal fast i snøen.
Torsdags formiddag var det bare til å grave. Jeg fikk den løs, bare for å kjøre den fast på nytt.
Da hadde jeg kjørt sammen en stor haug med snø bak bilen.
Så oppgitt vil jeg si jeg var, men fikk den løs enda en gang.
Litt trist å kjenne at håndledda mine ikke tåler så særlig slikt arbeid, det går feil vei dette.
Da jeg var opp etter utført arbeid, kom traktoren for å brøyte. Bilen sto der midt i veien, men traktoren kom seg forbi, så veien ble brøyta opp, utenom der bilen sto.
Etterpå var det å dra på jobb, så til mor etter jeg hadde handla til henne. Ja, lillesøster ringte også, hun hadde fått rullestolen på skeive inni bilen da hun skulle ned til meg på biblioteket. Var ute for å hjelpe henne, og fikk det til.
Kom meg ikke opp med bilen til mor, måtte derfor parkere nedenfor det siste bratte stykket og dra med meg veskene opp.
Fikk laga gulrotsuppe til oss som siste post på torsdagen.
Neste dag skulle vi til frisør, heldigvis sa en nabo ja til å kjøre oss det lille stykket til salongen. Kunne ikke ta med meg mor ned bakkene til bilen min, den kunna fort endt med knall og fall.
Vi fikk klipt og oppgradert oss, før naboen kom for å hente oss tilbake.
Før jeg reiste, henta jeg flere poser ved til mor, hun fikk besøk på lørdag – men hun måtte ha ved til da.
I dag var det ikke så kaldt i huset da jeg sto opp, sov lenge og tenkte jeg fortjente det.
Etter og ha fyrt store deler av natta var det ikke så rart.
Men vannet, som så vidt rann ut av kranene da vi kom hjem i natt, rant fortsatt, men strålen kan kalles sildrende.
Var ganske redd for at det var borte da jeg sto opp.
Men det sildrer fortsatt.
Så det kan nesten ikke komme av at brønnen er tom, er den det vil det være krise. Regner med at elva er frosset til, slik at uttaket ikke er mulig å sjekke.
Men den andre muligheta er heller ikke bra, tenk om vannet inn til huset er i ferd med å fryse…
Huset har vært mye kaldt i det sist.
Jeg har vært nede for å sette på varme i leiligheta, jeg satte av all strøm da strømprisene føk i været.
Denne kampen mot ett eller annet hele tida er jeg bare så lei av.
Og for å komplettere dette, var også nettet nede da jeg sto opp i dag. Ikke fikk jeg satt på radio eller blogga, som tanken var.
Men ellers har jeg det bra…ha, ha.
Den dagen jeg skriver om at alt går på skinner og jeg har det supert, da gir jeg nok dere som leser, sjokk.
Føler likevel behov for å si noe om at jeg har det bra, på mange måter bedre enn mange.
Jeg har nok en balanse som gjør at jeg har det bra, men det er for mye av mangt som er krevende…og det er det jeg må finne ut hvordan jeg skal løse.
Men det er overhodet ikke synd i meg, jeg ønsker vel bare aksept og forståelse.
Ellers vet jeg ganske mye om sammenhenger.
Ønsker deg en riktig fin lørdagskveld og god søndag.
