I dag vil jeg lag meg en ny kategori i innlegga mine. Den heter Helse. Og dette fører til et langt innlegg i dag.
Helse har man uansett, alltid.
Om den er god eller dårlig.
Vi har kanskje en tendens til å omtale den når den ikke er bra, men helsa er der uansett. Og den er så inngripende på dagene.
Helsa mi var fungerende grei til jeg passerte de først trettiåra. Men da skjedde mye som påvirka meg både fysisk og psykisk. Det som kosta mest var at jeg mista to for små mennesker og til slutt fikk et lite menneske på svært kort tid.
Psykisk var dette temmelig tøft.
Fysisk også, da jeg la på meg mange kilo gjennom denne perioden. Vekt jeg har greidd å ta av delvis, men som også har kommet tilbake.
Ellers har det nok betydning at jeg pressa meg sjøl mye i ungdommen, ikke minst med å ta lett på søvnen. Når noe skulle bli ferdig brukte jeg også natta.
Da barna var små syntes jeg det var rart at det var vondt når de klatra på meg under lek.
Jeg husker jeg gråt da jeg kjørte hjem fra et besøk hos legen, over en diagnose og over å bli trodd.
Diagnosen var fibromyalgi, jeg sa den opp etter noen år. Grunnen var at en kiropraktor sa sa at huden min ikke så ut som jeg hadde det. Jeg gikk mange år til behandling for rygg, fikk en prolaps i ungdommen som ble i flertall etter en trafikkulykke.
Da jeg flytta hit for snart 15 år siden mistenkte jeg utbrenhet og psykiske reaksjoner etter mange utfordringer. Etter et par år oppsøkte jeg lege igjen fordi det var så mange vondter i kroppen.
Etter ti år ble jeg diagnostisert med polyartritt, betennelser i flere ledd, en uspesifisert revmatisme. Etter dette ble det en hel serie med forskjellige sprøyter, som kroppen ikke hadde direkte positive reaksjoner på. Verdiene ved blodprøver var ujevne. Øynene mine fikk reaksjon, der det ble operasjon i fjor høst. Nå er det jeg som peker på dette som en årsak-.
Levra fikk feil verdier, det er visst nok ganske vanlig blant befolkning uansett. Beinsubstansen mine ble skjørere av medisinbruk, det ble målt for høyt nivå av urinsyre og det siste var at jeg fikk Sjøgren, det blir kalt sekunder Sjøgren fordi det kommer av andre sykdommer.
Nå tror jeg dessverre at jeg nok er i ferd med å utvikle enda en greie.
Det som er kjedeligst med dette er problemene med energi. Jeg er så utmatta i perioder at jeg ikke virker.
Nå har jeg vært “flink” til å presse.
For jeg vil så enormt fungere.
Og jeg tror jeg kan fungere.
Men så er jobbesituasjonen min av en slik art at jeg må stå i en del ting, det som er positivt er at jeg kan bestemme mye av når jeg jobber, når det ikke er møter og andre avtaler.
Nå er denne lista mi ikke så særlig unik, jeg tror vi er mange som har en slik liste eller tilsvarende.
Kanskje spesielt damer. Vet ikke om det er forska på hvorfor damer hyppigere får denne type diagnostisering.
Det jeg vet for min egen del er at jeg bør greie å få opp aktiviteten min. Akkurat det er så vanskelig når startsmotorene ikke virker.
Jeg skal innrømme at jeg blir sliten av å skrive dette innlegget, føler meg nesten svimmel. Hovedgrunnen til at jeg skriver er for å skrive det ut, prosessen i det, samtidig som jeg vet noen kanskje leser som har en misjon i seg sjøl. Og ikke minst, greit å dele både med henhold til råd og tanker på tvers.
Men tilbake til fysisk aktivitet; for en tid siden laga jeg meg noen tabeller, blant anna denne:
Aktivitet og trening 2022
| Dato | Rotasjon med armer | Kinesiske mageøvelser | Tibetanske riter | Sol-hilsen | Thai Chi | 8-tall | Tur l skog | Tur langs vei | Runden om Øverbakk | Bal-anse | Styrke | Puls | Komment. |
| 28.5 | 12 hv. arm | 3×5 | |||||||||||
For det er mye jeg har lyst til. Det eneste som jeg har klart å få til etter denne tabellen ble “glemt”, er rotasjon av armene. Jeg har hatt mye problemer med skuldrer og armer, så i perioder har det vært vanskelig å få på seg klær.
Rotasjonen utføres i senga der jeg legger begge armene foran meg, tar den ene opp og tilbake mens jeg bruker pusten til å trekke inn når jeg åpner opp og puster ut når jeg lukker armene. Utføres med begge armene.
Dette har ført til mye mindre problemer i området rundt skuldrene.
Det er også flere fysiske aktiviteter med Østens tankegang som jeg har tro på. Solhilsen har jeg holdt på med i flere år, men når skuldrene ikke fungerte måtte jeg slutte.
Tai Chi fasineres jeg av, de rolige bevegelsene og jeg fant en veldig fin opplæringsserie på YouTube. Men repitisjonene om og om igjen ble utfordrende, så dette er på pause.
Men så har jeg dette jeg skrev om i går, de Tibetanske ritene, de virker ut i fra omtale, veldig bra.
I dag her jeg gjennomført, det vil si starta, med dem. Bare tre repetisjoner på hver øvelse. Tror jeg skal holde meg til dette nå, gjennomføre øvelsene i en uke før jeg skriver mer om dette temaet.
Ikke det at jeg tror jeg vil kjenne noen effekt, mer det at jeg har gjort det hver dag er et mål.
Så etter et langt innlegg om en del historie, som faktisk ikke er det viktige – men en målsetting om å greie mer er essensen her.
Det ligger mye håp i det jeg skriver, håp om å takle bedre. Komme dit at vekta kan reduseres og ikke minst greie å være mer fysisk aktiv.
Plana er også å ta opp igjen tabellene mine, som jeg la fram i DETTE innlegget.
Men nå skal hovedfokuset være ritene.
Se om dette kan bli en vei til en høyere livskvalitet.
♥
