BforB

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ny dag og nye muligheter. Det leker overskya, men tror det blir sol.

Jeg drikker limevannet mitt og gjør meg klar for dagen.

Oppskrifta er som følgende; riter, dusj og smøre matpakke.

Er i mellomstadiet med frokosten… skal, skal ikke, liksom.

Faste eller tradisjon-.

Syns det er veldig praktisk å vente med maten til klokka 12, uten at jeg overholder fasteprinsippa helt.

Våkna i fire-fem tida med vondt hode, la meg forresten med det også. Og det er slik ennå, venter på at det skal gå over, men må antakelig ta en hodepinetablett.

Er ikke så glad i slikt.

Det er nok derfor jeg har skippa sprøyta for revmatismen i flere uker, men tok sprøyta med på badet i går kveld og fant fram en saks for å klippe av litt plaster.

Kom på det da jeg lå i senga, jeg glemte resten-.

Må nok bare i dag.

Virkninga av sprøytene sitter lenge, men ikke godt når de slutter å virke.

Men morgenstund har gull i munn.

I dag blir noen få timer på kontoret, skrive ut papir og ta med laptoppen, så handling for noe å bite til i det andre møtet. Første møtet begynner klokka 13, så må kjøre fra kontoret i rundt tolv.

Blir en lang dag.

Lovte å stikke innom mor på hjemturen, hun følte seg bedre – men var grov i målet. Var hos henne i går og hun var ikke i form, men tror den beste medisinen var besøk og omsorg.

I morgen skal jeg hente henne for da har hun en avtale igjen.

Denne lilla uka flyger avgårde før den er i gang.

Yngste spurte om jeg vil hente henne i morgenkveld, hun kommer med en buss som ikke går helt fram. Hun skal videre neste dag, får kjøre med noen ned til en festival lengre sør og hun drar på mange skatebrett. Hun er spurt om å kurse brett på festivalen. Blir koselig å se henne noen timer.

Torsdag er det besiktigelse av huset og skader og fredag har jeg foreslått befaring i skogen. Det var om problema med huset jeg skrev om HER.  

Så dette var oppramsinga på uka.

Men rekker jeg det jeg bør, før en uke ferie, blir sannsynlig det store spørsmålet…

Nei, jeg må nok bare starte med denne hodepinetabletten…kjente dette innlegget ikke gjorde det bedre.

Men tror det blir en nydelig dag.

Og det ønsker jeg deg også, en fantastisk nydelig dag, hele dagen.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette tegner seg til å bli en av de mer aktive sommerene på lenge. Mine sommere har vært flate en stund.

Og vi har så klart hatt to år med nedstegning.

Jeg må også jobbe mye av sommeren.

Den siste tingen vil jeg ikke nevne nå, som går akkurat på det, ork.

I år opplever jeg arrangementa som jeg har en del ansvar med, som minimalisert.

Og den første lille ferieuka mi får et helt anna innhold enn jeg først tenkte.

Hovedferien i august var det en plan om å dra nordover med gjengen min, men noen mente en uke var for liten tid.

Det var det vi hadde i felleskap alle.

Men at vi kanskje tar en kortere tur sammen kan hende.

I går dukka det plutselig opp noe helt anna, en konsert.

En artist som jeg satte på på varme sommerdager da barna var små.

Musikken ble satt høyt på og dansa rundt etter.

En artist som formidla varme og glede.

Han kommer til Trondheim i august.

– Jeg har spurt deg tre ganger nå, sa datteren min.

Spørsmålet var om jeg også skulle kjøpe meg billett.

Da først skjønte jeg det.

Og så klart måtte jeg vei.

Så i august skal jeg på konsert med Manu Chao.

Her er cd’en vi hørte på:

Dette blir nok litt av en opplevelse.

Vi blir en liten gjeng som skal i vei…altså som kjenner hverandre.

Her er de to som blant anna skal være med, som små, da vi dansa rundt etter musikken.

Her er hun som måtte spørre meg tre ganger før jeg forsto.

Fra først skoledag.

Og her er spilloppmakeren i familien, fra en av disse varme dagene at akkurat denne musikken passa.

Ellers blir det nok mange på konserten utenom oss, det var visst jobba en stund med å få han hit.

I dag skinner sola og jeg spekulerte på hvordan dagen skulle brukes, burde kanskje besøke mor en liten tur, tenkte jeg.

Ringte moren min, egentlig bruker jeg det hver dag for å høre hvordan hun har det.

I går ringte jeg ikke fordi hun hadde besøk.

Hun var tuslete, sår hals og hadde ikke spist frokost.

Så da vet jeg hva jeg har å gjøre nå.

Håper jeg kommer meg hjem igjen før kvelden er her.

I morgen starter dagen tidlig, to møter, heldigvis samme sted.

Spesielt på det siste må jeg ha kontroll, det praktiske med arrangementa på musea skal legges.

Nå får jeg bare flakse ut i dagen til lydene av Manu Chao, sjøl om temperaturen ikke er høy nok til å forsvare musikken.

Det håper jeg den blir i august, riktig sydlandsk.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Midt i sitter jeg her. Lyd snirkler seg inn i øregangene. Utenfor er det solstreif og bladene på trea snur seg etter vinden.

Her sitter jeg, nesten utenfor tid og rom.

Jeg bare er.

På første pinsedag tikker også minuttene i vanlig raskt tempo. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg følger min tid. Den flyter sakte.

For jeg bare er.

Men jeg skal dvele litt ved tiden, den siste uka.

Jeg hadde et mål.

HER skrev jeg om det.

For målet var å gjennomføre de fem Tibetanske ritene.

Jeg hadde tenkt på det i flere måneder og hadde også tenkt at jeg ikke ville få de til.

Det jeg hadde brukt tid på disse måneden var rotering av skuldrene. For de hadde voldt meg mange problem og var nesten ubrukelige. Det fantastiske var at denne øvelsen på sikt fikk bukt med vondter.

Så forrige helg var jeg klar til å prøve. Målet mitt var å gjennomføre tre repetisjoner av hver øvelse hver morgen/dag.

Så hvordan har det gått…

Jeg kan fortelle at jeg har klart det, hver dag fikk jeg gjennomført øvelsene.

Derfor nådde jeg det jeg var spent på om jeg klarte.

I går starta jeg på den andre uka og jeg valgte ikke å ikke øke repetisjonene.

Jeg trodde ikke jeg ville kjenne noen effekt. Men etter en uke vil jeg faktisk påstå en forskjell;

• Etter en tre-fire dager var det akkurat som jeg kjente en større åpning inni meg, en bedre flyt.
• Energien økte et par hakk, lettere å iverksette bevegelse.
• Faktisk også følelse av mer styrke.
• I dag kjente jeg et snev av glede, ikke bare plikt, men glede og lyst før gjennomføringen.

Pusten har jeg hatt stort fokus på. Såpass fokus at da jeg kom over en video om hvordan få senka mengden innåndinger i løpet av et minutt for å få ned stress i kroppen, starta jeg med disse øvelsene som ble presentert.

Derfor er målet mitt for denne uka både ritene og øvelse av pust.

Legger ved videoen fra YouTube med Audun Myskja. 

Ønsker deg god ettermiddag og kveld.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det vil jeg, sier jeg. Og så går tida fra meg. Slik har jeg vært siden jeg var barn.

Men om ikke det bli med en gang, blir mye av det etter hvert.

Om ikke alt.

Her inne har jeg opp til flere slike ‘heng’.

Og tanken er at det skal bli, jeg skal skrive om det jeg har sagt jeg skal.

I dag skal jeg ta for meg noe med kort fartstid.

Det var Kari Engesvik som oppfordra til å skrive om takknemlighet i går.

Takknemlig fredag.

Og jeg kommenterte at det ville jeg skrive et innlegg om det i går kveld.

Nå var jeg ikke hjemme før midtnatt, så da skar det seg.

Men i dag går jeg på oppfordringa med friskt mot. Jeg syns det var på sin plass å skrive om det etter det litt tunge innlegget jeg hadde i går.

Skriv minst tre ting du er takknemlig for, oppfordra Kari.

Men jeg har så mye mer å være takknemlig for.

Jeg har fullt:

• Når jeg påstår jeg er veldig glad for å være meg sjø hører nok det litt rart ut, jeg skriver masse om ting som kunne tyde på det motsatte. Men jeg er faktisk veldig glad for å være meg sjøl, jeg trives svært godt i mitt eget selskap og kan ha mang en godt diskusjon med meg sjøl, he, he. Det handler nok også om at jeg har en grei balanse i personligheten min, som gjør det meste overkommelig.
• Barna mine, hvor heldig er jeg ikke som har fått lov til å bli kjent med noen så fantastiske skapninger og ha de i flokken min. Og få muligheten til å sende betingelsesløs kjærlighet, en gave i seg sjøl.
• Alle andre jeg har å være glade i.
• Gleden over mennesker jeg får bli kjent med, ikke mist her på blogg.
• Naturen og synsinntrykk og kunne fotografere dette.
• Tegning og farger, sjøl om dette får jeg ikke så mye tid til.
• Bli kjent med liva til nye mennesker.
• MUSIKK, for ikke å forglemme det, at jeg har hørsel og kan nyte.
• Orda, all glede som skriving fører til.
• At kroppen min kan ta meg med rundt, at jeg får til å bevege meg.
• Den lille ferieturen jeg skal på.
• Det skjer mye positivt på jobb.
• At jeg har en langhelg uten plan foran meg.
• Blomster, vekster og dyr (går kanskje under natur).
• Mat gir masse glede, jeg blir lykkelig over god mat og god drikke.
• Lære nytt, forstå mer.
• Det jeg har fått lære og oppleve.

Ennå har lista kunne blitt lengre, mye lengre. Både generelt og mer spesifikt for uka som har gått. Men jeg stopper her.

Jeg vet jeg har så mye å sette pris på og være takknemlig for.

Og takk for det.

Det er pinseaften. Da jeg bodde i Orkdal brukte folk der å tenne pinsebål.

Den tradisjonen har vi ikke her.

Men har tent opp i ovnen, for det er overskya, pjuskregn og kjølig.

Så det å tenne opp i ovnen er også noe å glede seg over.

Jeg vil ønske dere en fantastisk fin kveld, med- eller uten bål. 

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En helt vanlig uvanlig fredag. Den skulle være fri, men slik kan den ikke bli.

Kjenner jeg får stressetendenser.

Fikk nettopp en telefon som fikk opp pulsen-.

Men har bestemt meg for at jeg skal ta alt i mitt tempo.

Da betyr det å ikke legge noen krav på, bare la alt skje i riktig tempo for meg.

Jeg må en tur på apoteket, et ærend.

Tenkte å handle mat når jeg er i den retninga. 

Returen må forbi hjemmet og videre.

Til sentrum andre veien.

Kontoret og gjøremål, nye møter jeg må få ut papir til.

Når jeg har planlagt har jeg glemt at det er fri på mandag.

Hadde mye jeg hadde lagt på meg sjøl å bli ferdig med til møtet.

For jeg har bare neste uke før jeg skal ha en uke ferie.

Når ferieuka er over er det nesten rett opp i arrangement på museet.

Gleder meg til å fortelle om min lille ferie.

Det blir, men ikke ennå.

Tilbake til telefonen.

Husa her fikk ganske mye skader etter stormen i vinter.

Fjøset tar forsikringa, men ikke huset. De mente konstruksjonen hadde et for dårlig utgangspunkt. Og det har vært en lekkasje, så det står ikke bra til.

Det er tung å bale med slikt som det her, for jeg vet ikke om jeg evner å få det utbedra.

Jeg har tenkt å lage et innlegg om at jeg har “malt meg fast i en krå i livet”. 

Men vet ikke om det innlegget blir laga.

Dette innlegget ble laga like etter vinden hadde røska tak i tak.

Dette innlegget ble skrevet først.

Var temmelig matt av situasjonen. 

I og med jeg sliter såpass med energien er dette utfordrende.

Fikk telefon fra firmaet som skal ta fjøset, endelig kommer de. Og han som ringte sa ja til å se på hva kostnadene kan bli på huset.

Da vil jeg være kommet litt lengre.

Avbestilte en time i banken for noen uker side, hadde ikke nok informasjon til å gjennomføre timen. Vet at det jeg kan få lånt er begrensa.

Ikke lukrativt å være halvt arbeidsufør.

Jeg har også avtalt å se om det finnes verdier i skogen jeg har.

Kjenner pulsen øke, men jeg må igjennom dette.

Denne situasjonen har vært så mørk i hodet mitt at jeg måtte bare sette den på vent. I slike saker er tida faktisk en god venn.

En trenger tida for modning, tenke og finne ut.

Svaret har jeg ikke ennå, hvordan dette går-.

En ting er sikkert, jeg dør ikke av dette. Det er bare å finne ut hvordan det skal løses. Og det finner jeg ut.

Men først er det andre ting jeg må utføre.

Så det er bare å komme seg i gang.

Ha en super fredag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette måtte jeg prøve jeg også. Her er mine svar.

Her utfordret Bunny oss. 

 
 
💐Ekteskap: 1
 
💔 Skilsmisser: 1
 
💍 Forlovelser: 0…gikk bare rett inn i ekteskapet, ha, ha :).
 
🍼 Barn: 3 levende.
 
👵 Barnebarn: 0
 
🐩 Husdyr: Har hatt, ingen nå.
 
🚑 Operasjoner: Først tenkte jeg ingen, men så kom jeg på jeg har vært i narkose flere ganger…så det får en ikke uten at det er inngrep. Men hvor mange orker jeg ikke gå inn i.
 
✒ Tatoveringer: 0
 
💎 Piercinger: Har hatt.
 
🔫 Skutt med pistol: Ja, luftpistol, altså jeg skjøt, jeg ble ikke skutt.
 
✋ Sluttet i en jobb: Ja, i mange jobber, egentlig. 
 
📺 Noen gang vært på tv: Ja, på 70-tallet….

🌅 Vært på en øy: Voks opp på en øy.
 
🦌 Kjørt på ett rådyr: Nei.
 
😥 Grått over noen: Det har nok skjedd noen ganger.
 
❤ Blitt forelsket: Å ja 🙂 <3.
 
😪 Sett noen dø: Var hos far til han ikke var mer.
 
🇺🇸 Vært i USA: Jepp, LA.
 
🚑 Kjørt i ambulanse: Ja, både som pasient og som følge.
 
🎤 Sunget karaoke: Nei :).
 
🏂 Kjørt utfor/slalom: Ja, likte det kjempegodt.
 
🎿 Kjørt på vannski: Syns jeg har, men har nok ikke. Antakelig drømt det :D.

❄ Gått på skøyter: Ja da, men ikke så mye. Dårlig stil.
 
🏄 Har surfet: Det har jeg ikke.
 
🚲 Kjørt mc: Bare moped.
 
🐴 Ridd på en hest: Nei, men håper jeg rekker det.

😵 Nesten dødd: Faktisk flere ganger.
 
💪 Trent på treningssenter: Det har jeg.
 
🚔 Kjørt i baksetet av en politibil:Det har jeg aldri opplevd.

Dette var mine svar, en morsom utfordring.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går måtte jeg. Da jeg hadde gjort det var jeg skikkelig oppbrukt.

Det var så vidt jeg krekte meg ut av bilen hjemme.

Lenge siden jeg har lagt meg så tidlig, og dagen i dag blir nok ikke jeg noen racer.

Men må på jobb etter hvert.

I går var siste frist for å få opp koden til StikkUt-kassen.

Det står at den åpner i dag.

Heldigvis pakka jeg med meg vann.

Jeg hadde bestemt meg for å ta det med ro og ta masse bilder, og det gjorde jeg.

Poster mange bilder som likevel er et lite utvalg.

Det er mye gammel furuskog som har voks sakte og vridd seg etter sola.

Syns dette tørka eksemplet er flott.

Vridd materiale var brukt før, det hadde en større styrke enn rette stokker.

Syns de kantete formene på gammel furu er så fine.

Så det ble mange bilder av trær.

Syns også variasjonen mellom ny løvskog og furu er så fint på våren. Det går en bratt fjellrekke over.

Det er også lagt en annen tur opp og bak disse fjella.

Da jeg ble ringt opp for å høre om det var greit å legge ruten over min grunn fikk jeg veldig lyst til å ta denne turen sjøl. Men det spørs, etter gårsdagens opplevelse tror jeg denne turen ligger utenfor min kapasitet.

Turen jeg gikk er egentlig bare en spasertur.

En del av veien er slik, glatte berget.

Jeg skal inn til innerste enden av vannet du ser på bildet.

Trær og formasjoner.

Trær i mange fasonger. 

Langs vannet er det ujevn og det var her det skjedde slikt jeg har blitt redd for.

Jeg tryna.

For det viser seg jeg har blitt mye mer snublete, føttene vil liksom ikke helt være med på det jeg vil.

Så lå jeg der da, konstaterte først at fotoapparatet hadde berga. Brillene som var skubba opp på hodet på grunn av kondens, var berga og lå i gresset.

Og jeg var hel.

Men ene skuldra var ikke akkurat blid, viste det seg.

Tror likevel ikke det ødela for slikt jeg er i gang med.

Ble bare forslått.

Jeg måtte konsentrere meg kraftig for at føttene ble satt riktig ned.

Endelig var jeg kommet til enden av vannet.

Det er så fint.

Nærheta til vannet, sanden og sola som skinte.

Jeg skulle inn til den solfylte tangen.

Der er kassen koden skulle settes opp på.

Jeg satt lenge ved vannet.

Spekulerte nok på hvordan jeg skulle komme meg tilbake, for jeg var fryktleig sliten.

Skulle jeg ta veien over elva?

Tok turen bort til den.

Det er ikke det at den er så dyp, men den er bred.

Gikk oppover et stykke, der ble den smalere, men det ligge små øyer jeg må over og jeg så ikke hvordan elven gikk bak øyene.

Så gikk tilbake til stranda, hadde egentlig ikke bestemt meg. Elva bruker ikke være mer enn meteren dyp.

Satt lenge og var usikker, tenk om jeg falt mens jeg gikk over elva. 

Det ville ikke fotoapparatet tåle.

En båt ble lagt ut på den andre bredden.

Vurderte om jeg skulle vente for å se om båten rodde i min retning slik at jeg kunne spørre om å bli rodd forbi elveløpet.

Til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte ta samme veien tilbake og begynte på returen.

Enda flere trær med greiner som strakk seg utover.

I dette området er det et kulturminne, en fangstgrop.

Sola hadde bevega seg over himmelen og dette motsolsbildet var ett av de siste jeg tok.

Nå måtte jeg konsentrere meg om å klatre oppover igjen.

Se om jeg fant stener å hvile på, stener uten maur.

For det var et yrende liv.

Og jeg kom meg opp og ned til veien igjen, uten å snuble slik at jeg datt mer.

Bilen sto på parkeringsplassen og venta på meg.

Fikk krekt meg inn i den.

Det er ingen overdrivelse.

Hjemme igjen sto en ting igjen å gjøre og det var å legge seg.

Noe så ille.

At det har blitt slik som dette med meg!

Turen var uansett veldig fin.

Jeg mestra den.

Og jeg vil ha flere slike turer, men må nok få sjekka opp noe jeg er redd for.

Ha en superfin onsdag.

Her kom regnet igjen i dag.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da var denne dagen historie. Og i dag vil jeg dele bilder fra historien.

Dagen har trilla greit avgårde.

Været og temperaturen hadde en smak av sommer.

Møtene gikk greit.

Jeg fikk litt tid før møtet starta på museet.

Møtet var et så hyggelig, fint og positivt møte at jeg ble helt glad.

I den tida før spratt jeg rundt og tok bilder som jeg deler med dere.

Jeg har en bitte liten stilling på under to dager i uka, på et sjøbruksmuseum.

Legger ved link til nettsida.

Det er ikke så mange hus på området, men det starta med et notnaust som ble bygd i 1844.

Senere kom det til en fiskerheim og et naust til.

I det naustet er det et lokale og kjøkken, der har vi kaffe om sommeren, styremøter og andre møter og arrangement gjennom året.

Museet ligger helt nede ved sjøen, og jeg vil påstå det er vakkert.

Historia syns jeg er viktig, for folk kunne bo her takket være ressursene i sjøen.

I sommer skal det være noen foredrag og en konsert blant anna, kan dele det etter hvert, om noen skulle være på disse kanter.

Sommerens hovedarrangement blir ikke jeg med på i år, for første gangen på de 12 åra jeg har jobba i museet. For i år fyller mor rund dag på akkurat denne dagen.

Slik vanligvis holder jeg detaljer om jobben(e) mine rimelig bra utenfor, men i dag fikk jeg lyst til å dele bilder fra et sted jeg syns er vakkert.

Liker du å gå på museum?

♥

En ny uke banker på døra. “Kom inn, kom inn nye Uke, hva har du i sekken din?”

Uka kikker forsiktig opp på meg, veiver lett med venstre hånd.

– Vet du om bakeriet er åpent i morgen, sier den forsiktig.

Jeg rister på hodet og går inn på Facebook, hva står det for morgendagen…

Der står det ingen ting, så sender en melding.

Får raskt svar. Det er i boks.

Dagen starter med møte i Teams, etter det må jeg starte bilen for å dra ut til museet. Kommunesenteret ligger omtrentlig midt mellom der jeg bor og der museet ligger.

Turen fra meg tar nesten en time, for jeg og museet er i utkanten av kommunen på hver vår kant. Det blir nok kjøring.

Dette er grunnen til at jeg skal innom bakeriet, for å kjøpe med bagetteer og noe søtt å bite i.

Første mai ble det ansatt ny direktør på hovedmuseet, det er hun som kommer for å besøke “mitt” museum. hun virker veldig trivelig, så tror det blir et bra besøk.

Håper det det er presentabelt etter bryllupet i går. Stakkars folk, det regna kaldt hele dagen. Det er sagt at det betyr lykke meg litt regn i sløret, men måte på…

Så det er dagen i morgen.

– Husk du har gode bremser på bilen nå, sier Uka.

– Det er når den står i ro det, sier jeg. Det var brekket.

Lovte mor et besøk på returen.

Ellers nærmer 1. juni seg og jeg har ikke fått opp koden til turen jeg har ansvaret for og som åpner da. Jeg har to dager igjen å få det opp på.

– Ok, sier Uka.

Den ser litt bekymra på meg.

– Hva med tirsdag da?

– Joo, da skal jeg ta med mor først til en avtale. Etterpå skal jeg skvise pupper….blæ, men har funnet ut at jeg bare må ta såpass ansvar for meg sjøl.

– Skvise pupper, spør Uka, og ser småligen forvirra ut.

Men så går det opp et lys.

Og da er det jeg også lyser opp.

– Da har jeg ikke anna på plana enn biblioteket på torsdag, sier jeg.

Så da kan jeg jobbe med referat, plakater, utlegging på nettet, finne ut om jeg har ungdommer på plass, planlegge møte, skrive mer på guide manualen jeg starta opp med, registrering…

Blir ikke tom for arbeid med det første.

Nå må jeg tenke over hvordan jeg skal legge opp morgenens besøk og så finne fram nattskjorta. 

Har du noe du gleder deg skikkelig til i uka som kommer?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen kan syns jeg skriver mye om barna. Det er ikke det at jeg har hørt noe om det, men jeg ser muligheten.

Nå håper jeg ikke det er slik at folk tenker det.

Barna er voksne og jeg er engasjert i det de er i gang med, slik vi som foreldre er.

Og det er i samråd og i samspill med dem det jeg legger ut.

Bare så det er klart.

Ingen av de tre barna mine er mainstream, de velger annerledes enn massen. Noe som så klart kan være en større utfordring.

Mellomste leverte inn bacheloren for Drama og teater ved NTNU i Trondheim for en uke siden. Noe både hun og vi i rundt henne var glade for.

Jeg har lært meg ordet prokrastinere, utsettelse, fordi hun har brukt det ordet jevnlig i ‘snuttene’ sine.

Noen av snuttene har jeg delt her også.

Hun har jevnlig over et år posta små musikalske tekster der hun har stått for alt fra teksten, lydsetting, filming og klippinga til et ferdig lite produkt.

En dag fikk hun telefon fra en nettavis Trd.by, de hadde blitt tipsa om henne.

Det resulterte i en reportasje, som du kan se HER.

Der ble det større fokus på bacheloren hun holdt på med enn de små ‘snuttene’. Og det stuntet de hadde i Trondheim rundt Solsiden på slutten av april og som jeg lagde et innlegg av HER.

Vi syntes vel at artikkelen gjentok at dette var “rart” for ofte og budskapet kom for lite fram, men slikt har en ikke kontroll på – da journalistens ståsted vil være toneangivende.

Men det er godt hun er ferdig med innlevering, men den satt visst fortsatt i utover uka.

Så da laga hun en ‘snutt’ på det som jeg gjerne deler her. 

Her kommer en til om utsetting:

Jeg syns det er spennende å følge med gjengen min.

Samtidig vet jeg at med det at de ikke velger “trygge” yrkesveier kan den være lite strødd med sølv og gull…

Og når vi først er innom det temaet, jeg skrev i et innlegg om at jeg hadde problemer med feiringa av 17. mai i år, og dette var grunnen;

I høst flytta mellomste og samboeren til en ny leilighet, de var flinke og sto på med flyttinga. De lånte bil og frakta fram og tilbake mellom der de hadde bodd, som var på Lademoen og ned til Solsiden.

Ikke den store avstanden.

Sjøl om de passa på og gjorde så godt de kunne oppdaga de at en veske var kommet bort. Ikke visste de om det hadde skjedd her eller der.

I den veska befant det seg det som var verdifullt, blant anna pass og sølvet til bunaden hennes.

Hun fikk bunad til konfirmasjonen. Sølvet, slikt som stølene til beltet, var gitt til fødselsdager og julegaver over flere år. Sølje, mansjettknapper og offerdåse fikk hun også i gave.

I veska som kom bort lå alt, sølvbeltet og bunadsveska.

Borte, borte.

Og det verste, dette tok ikke forsikringa-.

Dette er en stor sum å miste og ikke bare å ordne opp i.

Derfor gjorde det vondt å tenke på bunad.

Jeg var så glad for at jeg klarte å skaffe bunader til jentene mine, når de ønska seg det.

Men slik er livet og en venner seg til alt og mye får en ordna opp i. Mye må en bruke tida på, for tid hjelper på mye.

Så dette ble et innlegg om mellomste, som tenker sjøl og har mye å lære bort, ikke minst til mora si.

Hun fortalte at da hun gikk på grunnskolen skjønte at når unger kunne være ekle, handla det ikke om henne, men om dem.

Jeg måtte bli godt voksen før jeg skjønte det og kan fortsatt ha problem med å forså.

Nyt søndagen din, og klapp deg på skuldra over at du har kommet i gjennom nok et langt innlegg fra meg.

Riktig fin dag :).

♥